Gå til innhold

Hva er det mest kritikkverdige du har opplevd i psykiatrien?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Rapportert ja, men hvem tror du de hører på? En psykisk syk pasient eller en ansatt som gjerne har en eller flere kolleger i ryggen? Det har også blitt rapportert saker hvor jeg i skjul har hatt mamma på telefonen slik at hun også kan bekrefte mine påstander, men det blir uansett som David mot Goliat

 

Anonymkode: 14495...b2b

Det er helt utrolig at systemet har så alvorlig svikt. Så leit å høre at du/dere har måttet oppleve overgrep i helsevesenet. Skriv den boka, få den utgitt!

Anonymkode: 8d265...bf0

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Jeg hadde en anorektisk venninne som var så dårlig at hun var sengeliggende (170 høy, ca 30 kilo). Hun spise én kiwi og en halv klementin i uka. Hun hadde nesten ikke hår igjen på hodet, neglene var forsteinet, hun var ikke i stand til å stå oppreist og besvimte også et par ganger når hun forsøkte å sitte. Hun pratet usammenhengende og var hallusinerte. 
 

hun fikk ikke hjelp fordi hun motsatte seg behandling. Dette er 20 år siden.

Anonymkode: 74f9a...939

  • Hjerte 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

10 år i psykriatrien og har ingen negative opplevelser. Verken poliklinisk eller ved innleggelse. Har blitt møtt med omsorg, forståelse og respekt. Og jeg hadde borderline.

Min personlige erfaring ut i fra det jeg har observert, er at ens egen adferd og handlinger har veldig mye å si om hvordan du blir møtt. Jeg tror de aller fleste som klager har ikke selvinnsikt og evner ikke å se sin egen rolle i hvordan de har blitt møtt. Ei eller evner å se hvorfor de har blitt møtt slik de har blitt møtt og nødvendigheten av det. Det finnes dårlige folk og feil skjer, men jeg tror ikke et fnugg på at det skjer så ofte og på den måten slik noen påstår. Ens subjektive mening og opplevelse er ikke nødvendigvis den riktige eller hele sannheten. 

Anonymkode: 9c998...b98

Nei, og kanskje derfor skal du være åpen for at det faktisk er folk som faktisk opplever det de sier? Veldig fint at du har blitt møtt med omsorg og respekt, mange gjør nok det. Men jeg syns det er lite empatisk og ufint å automatisk anta at alle som har dårlig erfaring faktisk skal ha skyld i dette selv. 

Anonymkode: 8d265...bf0

  • Liker 3
  • Nyttig 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

10 år i psykriatrien og har ingen negative opplevelser. Verken poliklinisk eller ved innleggelse. Har blitt møtt med omsorg, forståelse og respekt. Og jeg hadde borderline.

Min personlige erfaring ut i fra det jeg har observert, er at ens egen adferd og handlinger har veldig mye å si om hvordan du blir møtt. Jeg tror de aller fleste som klager har ikke selvinnsikt og evner ikke å se sin egen rolle i hvordan de har blitt møtt. Ei eller evner å se hvorfor de har blitt møtt slik de har blitt møtt og nødvendigheten av det. Det finnes dårlige folk og feil skjer, men jeg tror ikke et fnugg på at det skjer så ofte og på den måten slik noen påstår. Ens subjektive mening og opplevelse er ikke nødvendigvis den riktige eller hele sannheten. 

Anonymkode: 9c998...b98

Tror du i fullt alvor på at dårlig/feilbehandling og lovbrudd tilhører sjeldenhetene? Her jeg bor er det en avdeling som har et så dårlig rykte at ansatte ved andre avdelinger snakker om hvor mye maktmisbruk det er på den avdelingen. Den er så jævlig at familien min kommer og bor hos meg for å passe på at jeg ikke tar livet mitt så jeg slipper å dra på den avdelingen.

Husker en sak fra Sverige hvor en lå i belter så lenge at han døde av det, men det var kanskje hans egen skyld? 
Eller brukeren her som skriver at hun måtte ligge i belter i 12 timer og tisse på seg, selv om hun var rolig etter 1 time. Hun lyver hun da eller?

Anonymkode: 1cf88...616

  • Nyttig 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

10 år i psykriatrien og har ingen negative opplevelser. Verken poliklinisk eller ved innleggelse. Har blitt møtt med omsorg, forståelse og respekt. Og jeg hadde borderline.

Min personlige erfaring ut i fra det jeg har observert, er at ens egen adferd og handlinger har veldig mye å si om hvordan du blir møtt. Jeg tror de aller fleste som klager har ikke selvinnsikt og evner ikke å se sin egen rolle i hvordan de har blitt møtt. Ei eller evner å se hvorfor de har blitt møtt slik de har blitt møtt og nødvendigheten av det. Det finnes dårlige folk og feil skjer, men jeg tror ikke et fnugg på at det skjer så ofte og på den måten slik noen påstår. Ens subjektive mening og opplevelse er ikke nødvendigvis den riktige eller hele sannheten. 

Anonymkode: 9c998...b98

Dette tenker jeg er veldig riktig.

Anonymkode: 316e0...90f

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg hadde en anorektisk venninne som var så dårlig at hun var sengeliggende (170 høy, ca 30 kilo). Hun spise én kiwi og en halv klementin i uka. Hun hadde nesten ikke hår igjen på hodet, neglene var forsteinet, hun var ikke i stand til å stå oppreist og besvimte også et par ganger når hun forsøkte å sitte. Hun pratet usammenhengende og var hallusinerte. 
 

hun fikk ikke hjelp fordi hun motsatte seg behandling. Dette er 20 år siden.

Anonymkode: 74f9a...939

Hva skjedde med henne da? Døde hun? 

Anonymkode: b1ea3...cba

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

10 år i psykriatrien og har ingen negative opplevelser. Verken poliklinisk eller ved innleggelse. Har blitt møtt med omsorg, forståelse og respekt. Og jeg hadde borderline.

Min personlige erfaring ut i fra det jeg har observert, er at ens egen adferd og handlinger har veldig mye å si om hvordan du blir møtt. Jeg tror de aller fleste som klager har ikke selvinnsikt og evner ikke å se sin egen rolle i hvordan de har blitt møtt. Ei eller evner å se hvorfor de har blitt møtt slik de har blitt møtt og nødvendigheten av det. Det finnes dårlige folk og feil skjer, men jeg tror ikke et fnugg på at det skjer så ofte og på den måten slik noen påstår. Ens subjektive mening og opplevelse er ikke nødvendigvis den riktige eller hele sannheten. 

Anonymkode: 9c998...b98

Og her har du grunnen til at en del ikke tør å fortelle om det de har blitt utsatt for. 
men det føles vel godt å sitte på sin høye hest og sparke nedover.

Anonymkode: 14495...b2b

  • Liker 5
  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Dette tenker jeg er veldig riktig.

Anonymkode: 316e0...90f

Du kan tenke hva du vil, men men det betyr ikke at det stemmer.

Anonymkode: 14495...b2b

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Da jeg  som FRIVILLIG innlagt på dps (depressiv episode + forverring av ptsd-symptomer) ville dra hjem og ble nektet. Ikke bare fikk jeg ikke lov til å skrive meg selv ut; som resultat av at jeg ba om å få dra hjem ble det fattet tvangsvedtak og jeg fikk ikke lov til å forlate avdelingen. De tok også fra meg alle eiendeler (skolisser, ladere, telefon osv). Grunnen til at jeg ville hjem var at jeg opplevde å føle meg verre av å være der. Første uka hadde jeg EN samtale med psykolog og ellers satt jeg bare der uten noe som helst nyttig. Pga covid fikk jeg heller ikke gå tur, trene osv. Sov enda dårligere pga nattevakter som kikket inn hver time. Fikk mer og mer medisiner. Og ja, det var rett og slett ikke hjelpsomt så jeg ville hjem. Skikkelig elkkel opplevelse å miste friheten på en slik måte. Da jeg ba om å dra hjem visste jeg ikke en gang at det var mulig å bli møtt med tvangsvedtak. 

For meg var dette en opplevelse som gjør at jeg sannsynlig ikke vil be om hjelp igjen om nødvendig i frykt for å miste friheten som resultat.

De trodde vel jeg var suicidal, og at de reddet meg ved å sperre meg inne. Dette stemte jo ikke, men jeg ble ikke trodd på. Opplevdes som nifst å ikke bli sett på som den en er, å tenke helt klart, men likevel å bli så misforstått 

Anonymkode: bcc31...5ec

  • Hjerte 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det lov å skrive ingenting? Har ikke opplevd noe kritikkverdig, fikk god hjelp av flinke behandlere og er veldig fornøyd i ettertid.

Anonymkode: 2a016...149

Har samme erfaring. Vært i systemet siden 2014, og har aldri opplevd noe negativt eller kritikkverdig. Derimot behandlere som geniut ønsker å hjelpe meg.

Anonymkode: 0e8a9...94c

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Å jada. Det var såpass drøyt at jeg valgte å klage på det mest graverende og fikk sjokkerende nok også medhold i klage i pasientskadenemnda eller hva det nå heter. «Gjorde du virkelig det?!», sitat fra fastlegen mi da jeg sa jeg fikk medhold. Det sier litt om hvor uvanlig det er. 

Det er en del bra, men for mye dårlig og skadelig behandling og feilbehandling som skjer. 

Anonymkode: 44458...4f4

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Er det lov å skrive ingenting? Har ikke opplevd noe kritikkverdig, fikk god hjelp av flinke behandlere og er veldig fornøyd i ettertid.

Anonymkode: 2a016...149

Jeg og. 

Anonymkode: ae108...548

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Med unntak av en behandler ved en Dps som rett og slett var en lite empatisk jerk med et stort ego, har mine behandlere vært flinke og profesjonelle. Helt vært sykepleiere som har følt på et behov for å være kjip og ekkel med pasienter ellers, men noen idioter fins vel på alle arbeidsplasser. Men mitt eneste møte med ruspsykiatri er en helt annen historie. Mer uprofesjonelle og maktsyke folk skal man lete lenge etter. De fjerndiagnostiserer pasienter med alvorlige diagnoser, fratar folk førerett uten grunn, og selv med måneder og år med rene rusprøver er du for alltid misbruker for dem. Aldri sett lignende maktmisbruk i helsevesenet. Man virker å ha null rettsvern som pasient i ruspsykiatrien. 

Anonymkode: d4063...52e

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Med unntak av en behandler ved en Dps som rett og slett var en lite empatisk jerk med et stort ego, har mine behandlere vært flinke og profesjonelle. Helt vært sykepleiere som har følt på et behov for å være kjip og ekkel med pasienter ellers, men noen idioter fins vel på alle arbeidsplasser. Men mitt eneste møte med ruspsykiatri er en helt annen historie. Mer uprofesjonelle og maktsyke folk skal man lete lenge etter. De fjerndiagnostiserer pasienter med alvorlige diagnoser, fratar folk førerett uten grunn, og selv med måneder og år med rene rusprøver er du for alltid misbruker for dem. Aldri sett lignende maktmisbruk i helsevesenet. Man virker å ha null rettsvern som pasient i ruspsykiatrien. 

Anonymkode: d4063...52e

Den erfaringen er vi flere med! Den eneste rusdiagnosen de ikke bryr seg om, som også er mitt hovedrusmiddel og mitt mest alvorlige rusproblem, er alkohol. Rusdiagnoser settes uten utredning. Har til og med opplevd å få en diagnose på avhengighet uten å få spørsmål om forbruk! De lyver til deg og sier at diagnosene blir fjernet etterhvert, men de blir aldri borte og er for alltid tilgjengelig for enhver person som åpner journalen din. Har 2 rusdiagnoser jeg ikke har peiling på hvilke kriterier jeg oppfyller. Det hadde vært fint å vite, men de vet det vel ikke selv siden de ikke har utredet meg.

Anonymkode: 1cf88...616

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg vil ikke si jeg har opplevd  noe ekstremt ille.  Men jeg følte det var mye som fungerte dårlig. 

Det ene var at jeg ble feildiagnostisert. DPS hadde bestemt seg på forhånd hvilken diagnose jeg skulle ha og det var  kun den jeg fikk. Hadde de gjort en ordentlig utredning så hadde jeg fått de andre diagnosene mine også og vi hadde sikkert vært ferdig hos DPS i løpet av ett år i stedet for å bruke 3 år. 

Det andre som var problemet var at jeg følte DPS ikke spilte med åpne kort. Det var en paternalisme hvor de tenkte at det var til "mitt eget beste" at de ikke snakket helt sant. Men det ødela kun tilliten mellom meg og DPS. Jeg følte jeg ikke kunne stole på dem og det går utover behandlingen.  Det var ikke noe veldig drøyt du løy om, med det ødela fortsatt tilliten. For jeg følte jeg ikke visste hva jeg kunne og ikke kunne stole på. 

 

Anonymkode: 6a868...d0b

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker

For uten om at jeg sikkert skulle hatt mer hjelp enn jeg har fått er jeg fornøyd med den hjelpen jeg har fått. Selvsagt er noen behandlere mye bedre enn andre, men ingen har vært urimelige eller kjipe. Vil berømme de som står i dette hver dag, og jobber på. Psykisk syke (inkludert meg selv) er veldig selvsentrerte og mesr opptatt av seg selv. 

Anonymkode: 8d72a...aee

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Min verste opplevelse var da jeg var 14 år og hadde time på BUP.

Jeg hadde en del symptomer, f.eks høyt skolefravær og panikkanfall på skolen. Årsaken var en far som misbrukte piller og alkohol, overgrep, vold både fysisk og psykisk m.m. Både mot meg og mor. Jeg turte ikke å si i fra til noen utenfor hjemmet, og var også redd for å åpne meg for de på BUP. Faren min var alltid med. En dag åpnet jeg meg litt til psykologene da vi snakket alene, og de ble bekymret. Så snakket de med faren min alene, etter at de hadde snakket med meg. Og sendte meg hjem igjen sammen med han. Han var SÅ RASENDE. Jeg fikk virkelig gjennomgå. Neste time på BUP tok jeg en helomvending, og sa at jeg ikke hadde noen problemer lenger, og at det jeg hadde delt "ikke var noe". Psykologen konkluderte med at "sånn er tenåringer noen ganger", og jeg hadde ikke flere avtaler, og fikk ingen hjelp. "Sjefs-psykologen" lot seg sjarmere av faren min, og de hadde en spøkete og lystig tone. De lo det bort sammen. Jeg var for redd til å stå opp for meg selv, for jeg var vant til overgrep og misbruk siden jeg var et lite barn.

Det endre med at jeg fikk kompleks PTSD og mange ekstra år med lidelse. Jeg synes det er rart at de kan love at du er trygg og at du skal bli tatt vare på hvis du deler noe alvorlig, men velger å tro på en manipulerende forelder og sende barnet hjem med dem. Det var mye verre enn om jeg aldri hadde havnet hos BUP i det hele tatt, for da hadde jeg sluppet å få det brukt mot meg i en evighet ettepå. 

Anonymkode: 9367e...b25

  • Hjerte 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd tvangsbruk som beltelegging og langvarig tvangsinnleggelse. Hadde borderline, nå har jeg shizoaffektiv og ruslidelse. Opplever likevel at jeg har blitt møtt ordentlig av psykiatrien. Så det er jeg glad for. En og annen liten ting har det jo vært, men all over bra. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...