Interesse for BDSM i parforhold, som gradvis har blitt borte

[AnonymBruker]

Andre som har vært interessert i BDSM, prøvd ut litt greier gjennom årene og så kjent at nei, ikke så interessant lenger?

Det rare er at for få år siden, tenkte jeg at det var spennende at kjæresten gav meg ris f.eks. Likte å få blåmerker dagen etter. Syntes det var intenst å bli slått med spanskrør og bundet fast i ulike stillinger.

De siste to årene har jeg følt at jeg ikke skjønner hvordan jeg kunne likte BDSM i det hele tatt. Tenker at det er "sykt" å like å bli slått, å kaste bort tid på diverse BDSM-aktiviteter.

Ser andre par som virkelig nyter disse tingene, og leser om hvor mye tid og energi noen bruker på å skaffe seg utstyr, dra på turer og slikt. 

Har tenkt på om det er fordi de fleste av årene hvor jeg var interessert i BDSM, var jeg stort sett singel. Nå har jeg vært i et forhold med mannen i mitt liv i litt over 5 år. Er så glad i ham, og føler kanskje det er derfor? Har ikke behov for BDSM lenger. At jeg kanskje tidligere brukte BDSM for å få bekreftelser fra menn, virke interessant. Men at nå, i et stabilt forhold med gjensidige følelser, har jeg ikke det behovet lenger?

Vi møttes via den felles interessen for enkelte ting innen BDSM, så jeg var litt bekymret for om han ville bli skuffet om jeg fortalte at jeg ikke lenger anser meg selv om en som liker BDSM. Det gikk bra, og de siste to årene har ingen av oss uttrykt noen interesse for å ta opp igjen noen slike aktiviteter.

Det er og rart fordi når jeg leser på BDSM-.sider, så er det mange som hevder at BDSM er en slags legning, en del av identiteten. Sånn føler jeg det ikke overhodet. 

Flere som har følt på noe lignende?

Anonymkode: e8978...d82

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt. 

Jeg har innom bdsm-miljøer som ung voksen. Jeg strevde nok med selvbilde og var litt desperat etter positive tilbakemeldinger. Ble mobbet for utseendet i barneskole, men vokste meg mye penere. 

Når jeg ser tilbake på den tiden tenker jeg ikke bdsm var sunt for meg. Men noe jeg gjorde fordi jeg var litt skadet.

Nå er jeg trygg i meg selv og kan virkelig ikke forstå lysten til å underkaste meg, seksuelt eller på andre måter 

Anonymkode: c7251...6c1

[AnonymBruker]

Tror det er få psykisk stabile mennesker som liker BDSM. De fleste gjør det nok for bekreftelser av noe slag, pga. traumer e.l.

Anonymkode: a5097...e1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vet ikke helt. 

Jeg har innom bdsm-miljøer som ung voksen. Jeg strevde nok med selvbilde og var litt desperat etter positive tilbakemeldinger. Ble mobbet for utseendet i barneskole, men vokste meg mye penere. 

Når jeg ser tilbake på den tiden tenker jeg ikke bdsm var sunt for meg. Men noe jeg gjorde fordi jeg var litt skadet.

Nå er jeg trygg i meg selv og kan virkelig ikke forstå lysten til å underkaste meg, seksuelt eller på andre måter 

Anonymkode: c7251...6c1

Ts her; du beskriver noe av det samme jeg føler her. Har det også mye bedre med meg selv etter at jeg la BDSM bak meg. Vil bruke tid på sunn kjærlighet og da trengs ikke BDSM i livet mitt.

Anonymkode: e8978...d82

[AnonymBruker]

Jeg ble introdusert for dette av min nåværende kjæreste. Jeg syntes det var spennende, og det er ikke av det mest brutale egentlig. Selv om det er han som dominerer så er det likevel jeg som bestemmer hardheten iform av at jeg kan bruke stoppordet og det hører han jo på. Han sier også at han ikke er ute etter å skade meg. Likevel har det gått litt for langt noen ganger der jeg er for treg til å si ordet, slik at jeg begynner å gråte. 

Meeeeeen innrømmer at jeg er blitt litt lei. Nå føler jeg at jeg gjør det mest for hans del og for at han ikke skal synes jeg er kjedelig. Når jeg sier til han at jeg ikke trenger dette så protesterer han med at "ja men du blir jo så våt når jeg pisker deg" osv. Ja altså, men egentlig så blir jeg våt av å se på han, som er min sexy deilige kjæreste. Jeg synes ikke jeg er mindre våt uten de kinky tingene. 

Jaja, det blir heldigvis ikke hver gang. 

Anonymkode: c4b51...eed

[AnonymBruker]

Sånn er det vel med mange ting; man kan like noe litt, eller en periode, eller mye eller lenge. Jeg kan få lei av noen hobbier feks, mens andre er "livslang kjærlighet".

Jeg ser mer og mer på min interesse for kink og BDSM som ei legning. Mye av grunnen til det, er at jeg får mye mer ut av det enn kun det sensuelle. Og selv og kjæresten og jeg også nyter "vaniljesex", har det alltid overtoner av bdsm. Jeg merker også at jo større plass BDSM og fetisj har i vært liv, jo bedre har vi det både hver for oss og sammen. Vi har stadig prosjekter angrep hva vi skal prøve, og evt utstyr (vi kan også leke helt uten utstyr). For eksempel at vi ønsker å bygge eller kjøpe møblering vi kan bruke. Dette synes vi begge er spennende, og når livet er grått er BDSM vårt "friminutt". 

Jeg har gått fra å være ganske underkastende i mitt forrige forhold, til å tenne mer og mer på å være i den dominante rollen med nåværende kjæreste. Min kjære er underkastende av natur, noe som får fram det dominante i meg. Jeg har nok vært redd for å være aggressiv, og det kjennes veldig forløsende å ta ut aggresjon på ham. Vi er begge enige om at BDSM skal vi aldri slutte med noensinne, det er en av grunnsteinene i vårt felles liv. 

Anonymkode: 952f3...761

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg ble introdusert for dette av min nåværende kjæreste. Jeg syntes det var spennende, og det er ikke av det mest brutale egentlig. Selv om det er han som dominerer så er det likevel jeg som bestemmer hardheten iform av at jeg kan bruke stoppordet og det hører han jo på. Han sier også at han ikke er ute etter å skade meg. Likevel har det gått litt for langt noen ganger der jeg er for treg til å si ordet, slik at jeg begynner å gråte. 

Meeeeeen innrømmer at jeg er blitt litt lei. Nå føler jeg at jeg gjør det mest for hans del og for at han ikke skal synes jeg er kjedelig. Når jeg sier til han at jeg ikke trenger dette så protesterer han med at "ja men du blir jo så våt når jeg pisker deg" osv. Ja altså, men egentlig så blir jeg våt av å se på han, som er min sexy deilige kjæreste. Jeg synes ikke jeg er mindre våt uten de kinky tingene. 

Jaja, det blir heldigvis ikke hver gang. 

Anonymkode: c4b51...eed

Ja, akkurat sånn følte jeg det også! Kjæresten er en veldig flott mann, og han tenner meg, ikke BDSM. Trenger ikke noe annet enn han. 

Anonymkode: e8978...d82

[AnonymBruker]

Hva definerer dere som BDSM, egentlig? Jeg liker å bli klasket litt på rumpa når jeg tas bakfra, er ikke det ganske vanlig og ikke BDSM? Syns svært mange menn gjør det nesten av seg selv. Og jeg liker å bli tatt hardt, bli tatt analt. Alt dette syns jeg er rimelig vanlig sex og ikke noe tegn på at jeg er underdanig eller sliter psykisk?

Anonymkode: 7bf51...a6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Sånn er det vel med mange ting; man kan like noe litt, eller en periode, eller mye eller lenge. Jeg kan få lei av noen hobbier feks, mens andre er "livslang kjærlighet".

Jeg ser mer og mer på min interesse for kink og BDSM som ei legning. Mye av grunnen til det, er at jeg får mye mer ut av det enn kun det sensuelle. Og selv og kjæresten og jeg også nyter "vaniljesex", har det alltid overtoner av bdsm. Jeg merker også at jo større plass BDSM og fetisj har i vært liv, jo bedre har vi det både hver for oss og sammen. Vi har stadig prosjekter angrep hva vi skal prøve, og evt utstyr (vi kan også leke helt uten utstyr). For eksempel at vi ønsker å bygge eller kjøpe møblering vi kan bruke. Dette synes vi begge er spennende, og når livet er grått er BDSM vårt "friminutt". 

Jeg har gått fra å være ganske underkastende i mitt forrige forhold, til å tenne mer og mer på å være i den dominante rollen med nåværende kjæreste. Min kjære er underkastende av natur, noe som får fram det dominante i meg. Jeg har nok vært redd for å være aggressiv, og det kjennes veldig forløsende å ta ut aggresjon på ham. Vi er begge enige om at BDSM skal vi aldri slutte med noensinne, det er en av grunnsteinene i vårt felles liv. 

Anonymkode: 952f3...761

Så bra at dere får utbytte av det og trives med BDSM. Supert at dere to fant hverandre og har matchende preferanser. 

Anonymkode: e8978...d82

[AnonymBruker]

Jeg har det litt sånn med sex generelt.

Igjennom mine ca 30 år som seksuelt aktiv, så er alt som ville prøves blitt prøvd og det er grenser for hvor spennende sex kan være liksom.

Ikke at jeg er direkte lei sex, men det er ikke lenger noe spenning eller nysgjerrighet knyttet til sex og da forsvinner veldig mye av gleden rundt det. Sex er liksom bare en hverdagslig greie på lik linje med det meste annet I livet.

Nå har jeg aldri vært en person hvor sex har hatt noen viktig funksjon eller rolle. Sex for meg har utelukkende handlet om at det er godt, spennende og artig. Det morsomme og spennende er ikke der lenger, så da forsvinner det meste av motivasjonen for å ha sex for min del.

 

Anonymkode: 8002b...22a

[AnonymBruker]

Jeg var BDSM'er fra jeg var 16 til jeg var 36, altså i 20 år. Hadde kun sex med andre BDSM'ere. Begynte i terapi pga en til tider vond psyke, og i løpet av terapien fikk jeg nok av BDSM. Snakket aldri med psykologen om sexlivet mitt, så vi gikk ikke inn for å endre noe på BDSM-trangen, men trangen forsvant da jeg ble helet i psyken. Er et par år siden nå, og har ikke fått lysten til å bli dominert tilbake. Det er rart, for i 20 år var det ALT jeg tenkte på.

Anonymkode: b25a9...06b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg var BDSM'er fra jeg var 16 til jeg var 36, altså i 20 år. Hadde kun sex med andre BDSM'ere. Begynte i terapi pga en til tider vond psyke, og i løpet av terapien fikk jeg nok av BDSM. Snakket aldri med psykologen om sexlivet mitt, så vi gikk ikke inn for å endre noe på BDSM-trangen, men trangen forsvant da jeg ble helet i psyken. Er et par år siden nå, og har ikke fått lysten til å bli dominert tilbake. Det er rart, for i 20 år var det ALT jeg tenkte på.

Anonymkode: b25a9...06b

Flere her i tråden nå som har knyttet BDSM-interesse og behov med psykiske problemer. Har aldri vært noe del av et BDSM-miljø, men har vært på noen fester og arrangementer, og lest på fetlife, og det er dessverre en del som sliter psykisk. Blir feil for meg at BDSM skal brukes som terapi for noen, tror det kan være skadelig.

Flott at du kom deg gjennom vonde psykiske problemer. Jeg har aldri vært i terapi eller noe sånt, men slitt med dårlig selvtillit og trengt bekreftelser, men nå i forholdet kjenner jeg meg trygg og elsket og da forsvant behovet for BDSM som nevnt. 

Er selvsagt mange som ikke har noen psykiske problemer, selvtillitsproblemer eller andre ting, og likevel trives helt fint med BDSM. 

Anonymkode: e8978...d82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva definerer dere som BDSM, egentlig? Jeg liker å bli klasket litt på rumpa når jeg tas bakfra, er ikke det ganske vanlig og ikke BDSM? Syns svært mange menn gjør det nesten av seg selv. Og jeg liker å bli tatt hardt, bli tatt analt. Alt dette syns jeg er rimelig vanlig sex og ikke noe tegn på at jeg er underdanig eller sliter psykisk?

Anonymkode: 7bf51...a6e

Ja, du har rett. det  du skriver er vanlig og ikke noe med bondage eller sadomasocisme å gjøre, så ikke så relevant for spørsmålet. 

Anonymkode: bdc56...04b