Kjæresten kjøpte Wii til sønnen for å få mer egentid

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hvorfor er det urealistisk at skjerm blir brukt 2-3 timer i uka frem til man er 7-8 år?

ts

Anonymkode: 2576a...db6

Jeg tenker at du ikke aner hvordan det er å være forelder, og jeg synes det er litt rart at du har så sterke meninger om skjermtid til et barn som ikke eksisterer ennå. Du vet heller ikke hvordan det er å være 100% alene med et barn. Kanskje du bør være litt mindre dømmende? Eller kanskje du bør finne deg en partner som har samme meninger som deg? Det er klart han sier «ja» når du begynner å mase om skjermtid 10+ år fram i tid som ikke engang eksisterer ennå, klart han bare jatter med da. 

Anonymkode: fedd9...0db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tenker at du ikke aner hvordan det er å være forelder, og jeg synes det er litt rart at du har så sterke meninger om skjermtid til et barn som ikke eksisterer ennå. Du vet heller ikke hvordan det er å være 100% alene med et barn. Kanskje du bør være litt mindre dømmende? Eller kanskje du bør finne deg en partner som har samme meninger som deg? Det er klart han sier «ja» når du begynner å mase om skjermtid 10+ år fram i tid som ikke engang eksisterer ennå, klart han bare jatter med da. 

Anonymkode: fedd9...0db

Jeg tenker det er viktig å planlegge litt og snakke om hvordan man tenker å oppdra barna før man begynner å sette barn til verden. Man kan jo vær super-kompatibel som par, men samtidig vær på heeelt forskjellig bølgelengde når det kommer til oppdragelse. Da er det viktig å finne ut av det før det er for sent.

Hadde ei kusine som ble gravid med sin store kjærelighet. De snakket ikke om oppdragelse og hvordan de skulle gjør ting før ungen var noen mnd. Da fant hun ut at typen var for fri oppdragelse og mente at ungen skulle få ta alle valg selv, alt fra når hun ville legge seg til om hun ville spise godteri til frokost. Hun derimot mente barnet trenger klare regler og rammer. De var sammen i 10 år før de fikk barn, men holdt ikke mer enn et halv år etter…

ts

Anonymkode: 2576a...db6

[AnonymBruker]

Det gjelder ikke alle, men jeg holder fremdeles på prinsippene jeg hadde som barnløs nå tre barn senere. Synes det er nedlatende å si «vent til du får barn selv». Hvis ts mener det er viktig for henne å tilbringe mer tid med barnet enn barnet tilbringer foran skjermen, så klarer hun det. Vi er ikke supermennesker vi som ikke bruker skjerm altså…

Anonymkode: c921e...170

[Katrin94]

Jeg tror det er vanskelig for deg å se for deg hvordan det er å ha 100% ansvar for et barn alene hele tiden.  Det er IKKE det samme som å passe av og til. Det kan jo virke som dere har de samme ønskene for familie og fremtiden, men at det er vanskelig for han å gjennomføre alene i hverdagen. Når man er to om oppdragelsen er det nok mye lettere å unngå for mye skjerm

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker det er viktig å planlegge litt og snakke om hvordan man tenker å oppdra barna før man begynner å sette barn til verden. Man kan jo vær super-kompatibel som par, men samtidig vær på heeelt forskjellig bølgelengde når det kommer til oppdragelse. Da er det viktig å finne ut av det før det er for sent.

Hadde ei kusine som ble gravid med sin store kjærelighet. De snakket ikke om oppdragelse og hvordan de skulle gjør ting før ungen var noen mnd. Da fant hun ut at typen var for fri oppdragelse og mente at ungen skulle få ta alle valg selv, alt fra når hun ville legge seg til om hun ville spise godteri til frokost. Hun derimot mente barnet trenger klare regler og rammer. De var sammen i 10 år før de fikk barn, men holdt ikke mer enn et halv år etter…

ts

Anonymkode: 2576a...db6

Til en viss grad enig med deg her, men samtidig synes jeg det virker som du har et ganske høyt kontrollbehov. Det er også grenser for hva man kan planlegge. Jeg har lært den harde måten av livet som forleder kan bli helt annerledes enn man hadde sett for seg på forhånd, og det er mange ting jeg var veldig bestemt på før jeg fikk barn som faktisk ikke ble som jeg hadde trodd. For jeg hadde ikke peiling. Og barn er forskjellige. Men lykke til. 

Anonymkode: fedd9...0db

[AnonymBruker]

Katrin94 skrev (1 time siden):

Jeg tror det er vanskelig for deg å se for deg hvordan det er å ha 100% ansvar for et barn alene hele tiden.  

Hadde han ikke brukt 40 timer i uken på digital underholdning selv, så ville han hatt tid til sin egen sønn. Problemet her er ikke at han er aleneforelder, men at han er avhengig av skjerm selv og gir barnet skjerm sånn at han ikke blir forstyrret.

Barn på 6 år bør lese hver dag, de bør gjøre aktiviteter ute og de må spise middag og legge seg tidlig. Det er derfor ikke mye tid til skjerm på hverdager og i helgene drar man ofte ut og gjør aktiviteter. Det betyr at hvis barnet sitter med skjerm hele dagen, så har man ikke tid til dette og det går ut over oppdragelsen.

Anonymkode: 73c20...448

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det gjelder ikke alle, men jeg holder fremdeles på prinsippene jeg hadde som barnløs nå tre barn senere. Synes det er nedlatende å si «vent til du får barn selv». Hvis ts mener det er viktig for henne å tilbringe mer tid med barnet enn barnet tilbringer foran skjermen, så klarer hun det. Vi er ikke supermennesker vi som ikke bruker skjerm altså…

Anonymkode: c921e...170

Å kjære vene for en setning… for selvsagt velger man å la barn se litt på tv så vil man ikke tilbringe tid med barnet 🙄

 

Anonymkode: 9c763...02c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hadde han ikke brukt 40 timer i uken på digital underholdning selv, så ville han hatt tid til sin egen sønn. Problemet her er ikke at han er aleneforelder, men at han er avhengig av skjerm selv og gir barnet skjerm sånn at han ikke blir forstyrret.

Barn på 6 år bør lese hver dag, de bør gjøre aktiviteter ute og de må spise middag og legge seg tidlig. Det er derfor ikke mye tid til skjerm på hverdager og i helgene drar man ofte ut og gjør aktiviteter. Det betyr at hvis barnet sitter med skjerm hele dagen, så har man ikke tid til dette og det går ut over oppdragelsen.

Anonymkode: 73c20...448

For en merkelig konklusjon 

Anonymkode: 9c763...02c

[AnonymBruker]

Ikke lest alt, men noe. Jeg kan forstå ønske om å begrense skjerm mest mulig og fylle tiden med andre aktiviteter. Og du ser jo i praksis at det bare er «fine ord» for kjæresten din og at han ikke er enig i verdien. Så enten tror jeg du må akseptere mer skjerm, eller finne en mann med likt syn. Høres ut som han bruker mye tid på spill. Samtidig, så er det tydelig at du ikke har barn selv og kanskje ikke et helt realistisk bilde på virkeligheten. Mengden aktiviteter du skisserer, inkludert organisert idrett, høres stressende og mye ut. Og særlig organisert idrett tar bort tid fra fri lek. Jeg er også enig i at det er fint med familietid, lørdagsfilm, spill, og at barna bidrar med husarbeid. Man kan nok få til mye av dette, men høres ut som drømmen kanskje ikke er slik som de flestes virkelighet. Livet skjer og det er ikke alltid det funker at hele kjernefamilien sitter samlet rundt en film eller med et spill, dype samtaler og voksne og barn som traller og synger sammen mens de gjør husarbeid. Når man legger til livet / hamsterhjulet, sykdom, barn med utfordringer, søvnvansker, dugnad, overtid, utfordringer i ekteskap, så kanskje man ikke klarer å leve etter idealene. Jeg tror det er mye godt i dine tanker rundt skjerm, men tror det er lurt å være forberedt på at ikke livet og hverdagen nødvendigvis blir like rolig og rosenrødt som du har sett for deg. Vi prøver også å redusere skjermbruk, og barna bruker nok mindre enn andre barn, men klarer ikke leve opp til dine beskrivelser. Vi leser daglig, hører lydbok, prøver å samles om spill, men det er mye tid som går med til andre ting. Tanken om film kveld lørdag er også god, men om dere skal ha fire barn og eldste er minst 6 år eldre enn de andre, så kan det bli en utfordring å finne en film alle liker. Ikke sikkert 13 åringen i fremtiden synes det er så kult å se en Disney film beregnet på barnehage barn i sofaen mens resten av vennene spiller eller kommunisere på telefon 

Anonymkode: 0fd60...f97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det gjelder ikke alle, men jeg holder fremdeles på prinsippene jeg hadde som barnløs nå tre barn senere. Synes det er nedlatende å si «vent til du får barn selv». Hvis ts mener det er viktig for henne å tilbringe mer tid med barnet enn barnet tilbringer foran skjermen, så klarer hun det. Vi er ikke supermennesker vi som ikke bruker skjerm altså…

Anonymkode: c921e...170

Er forsåvidt enig med deg, men livet skjer og ting blir likevel ikke alltid som man har sett for seg. Og man kan ha hatt gode planer, men som man ikke nødvendigvis fikk til likevel. Her hadde jeg en tanke om å lage mest mulig hjemmelaget mat og med gode råvarer. Brukte mye tid på det, god ernæring er viktig. Lite visste jeg at barnet vårt kom til å ende med knapp på magen for å spise etterhvert.

Anonymkode: 0fd60...f97

[dame8]

AnonymBruker skrev (På 22.2.2025 den 17.26):

Jeg sier da ikke at jeg skal bestemme hvordan han skal gjør ting med sin sønn, men at disse tingene jeg skriver får meg til å tenke på om dette er noen jeg har lyst til å få barn med i det hele tatt med tanke på hvor ulik vi er når det kommer til oppdragelse.

ts

Anonymkode: 2576a...db6

Ja, det vil fungere dårlig når dere skal ha så ulike regler for barna. Det går jo faktisk ikke. Jeg forstår hvordan du har tenkt, ang å være mere sammen ute eller inne med andre aktiviteter. Og da passer dere jo dårlig sammen ser det ut som. 

Anbefalingene er foresten:

Der anbefaler de ingen skjermbruk i det hele tatt for barn under 2 år, mens barn mellom 2 og 5 år bør ha maksimalt én time om dagen. For barn mellom 6 og 12 år er grensen én til to timer per dag. Det er et greit sted å ligge. Poenget er at vi må sørge for at barna våre også har plass til andre viktige ting i hverdagen.

[AnonymBruker]

Tenker du plutselig begynner å se ting på en annen måte når ungen er her. Plutselig er Minecraft eller Pokemon tingen, fordi alle andre i barnehagen har det. Du ser at to av de andre guttene han leker med finner hverandre oftere fordi de spiller Minecraft. Og din får ikke. De leker det ute, og foreldrene planlegger Minecraft-bursdag. Barnet ditt sier at han også har lyst til å spille, fordi det ser så gøy ut. Kanskje har de ansatte i bhg sagt at barnet ditt sliter litt sosialt. Kanskje er han litt umoden eller strever med språk. Så du vil gjøre det du kan for at han skal bli inkludert. Da møter du deg selv i døra. 

Kanskje sliter barnet med å lese. Dere prøver alt mulig, men hun er bare ikke interessert. Du forsøker å lese høyt, men hun bare vrir seg og løper. Borte er alle gode intensjoner om gode lesevaner. På skolen går det trått, selv om læreren forteller hvor viktig lesing er. Hun faller bakpå faglig. Men når du laster ned leseappen Poio, så ser du at hun plutselig fatter interesse. Plutselig blir bokstaver og lesing gøy. Da blir det mer aktuelt med skjermtid. 

Du kan få et barn som er introvert. Som ikke har energi til å være med på alt mulig etter skolen. Og som liksom ikke finner noen hobbyer eller et miljø. Du ser han er mye alene. Men gjennom onlinegaming blir han en populær lekekamerat. De andre i klassen ringer, og spør om han vil spille. Han ler og blomstrer opp når han får være med de andre. Der du ser en som stirrer inn i en skjerm, er han på eventyr i en digital verden med vennegjengen. Du kan velge å være hun mora som ikke skjønner greia, og som ikke skjønner innstillingene for sikrere spilling. Eller du kan spille med han, og ta del i den verdenen. Som du ville gjort ved andre hobbyer og idretter.

Det er utrolig mange slike problemstillinger du kan komme til å møte. Og det høres per nå ut som det potensielle faren er den av dere to som kommer til å ha best forutsetning for å hjelpe barnet i den digitale verdenen. Og legge til rette for trygg spilling. 

Anonymkode: 58750...6f4

[AnonymBruker]

Du har fått så mange tilbakemeldinger her. Da tenkte jeg det kunne være interressant med en vurdering av kunstig intelligens. 

----

Det høres ut som hun har en del berettigede bekymringer, men også at hun kanskje har en litt rigid tilnærming til skjermtid og familieaktiviteter.

På den ene siden:

• Kjæresten hennes har allerede vist at han ikke praktiserer det han har sagt han er enig i. Hvis han lar sønnen bruke mye skjermtid nå og prioriterer gaming selv, er det en reell risiko for at han ikke vil endre seg like mye som han sier når de får felles barn.
• Han virker sliten og prioriterer alenetid over å være aktiv med sønnen, noe som kan være forståelig, men også en viktig rød flagg hvis hun ønsker en partner som er veldig involvert i familielivet.
• Han unngår å ta bekymringen hennes helt seriøst ved å si at "det blir annerledes når vi blir to." Det kan være sant, men også en unnskyldning for å ikke ta ansvar for egen oppdragelse nå.

På den andre siden:

• Hun har en veldig streng idé om skjermtid (2-3 timer i uka frem til 7-8 år er ekstremt lite i dagens samfunn). Det kan være vanskelig å gjennomføre, spesielt når de allerede har en unge i huset med helt andre vaner.
• Hun kan undervurdere hvor tøft det er å være aleneforelder 100 % av tiden. Det er ikke så rart at han bruker skjerm for å få pusterom.
• Han har faktisk et mål om å finne på noe med sønnen hver helg, selv om det ikke er mye. Noen fedre gjør ikke engang det.

Så spørsmålet er:

• Er han typen som faktisk vil endre seg når de får barn sammen, eller lover han bare det for å unngå konflikt?
• Er hun villig til å justere sine egne forventninger, eller kommer hun til å prøve å "fikse" ham?
• Har de egentlig kompatible verdier når det gjelder foreldreskap?

Anonymkode: 01fe3...3bf

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (På 22.2.2025 den 18.26):

Vel lykke til. Flytt sammen, begynn å bestemme over ikke ditt barn... vent noen mnd så skal du se at dette romantisk bildet blir borte.  Og ikke bli overrasket om dette barnet ikke liker det så godt.

Selfølgelig skal ikke er barn sitte hele dagen foran en skjerm...men du kan ha fine tanker..men ikke flytt sammen og være 100 prosent på hvordan du mener ting skal være...skal det bli. 

Flytt inn.. og etter 6 mnd kan du begynne å se hvordan et liv med familien og barn er

Far måtte jo selvfølgelig ha innført dette først og presentert det som hans regel før ts flyttet inn. Så får ikke ts skylden. Men jeg ville ikke hatt barn med han. Jeg er sikker på at ts må stå opp alene med barna hver helg og muligens gå på disse aktivitetene med barna alene. For han enten sover eller er for sliten. Når hun kommer hjem fra aktiviteter med barna å sitter han og gamer.

Ts, hvis han likevel skal slutte å game når dere får barn, så kan han jo slutte nå for å vise at han mener alvor. Men jeg må advare om en mann som sluttet med noe i 9 mnd kun så konen skulle få barn med han, og så startet han bare opp igjen der han slapp. Og du vet ikke hva han gjør fra der du bor. 

Anonymkode: 6506a...c54

[katties]

AnonymBruker skrev (På 22.2.2025 den 16.39):

Jeg tenker du har litt urealistiske tanker ang skolebarn og skjerm

Anonymkode: 9c763...02c

Jeg kjente flere som hadde der ca slik TS beskriver når seg selv var barn. Nei, det er ikke urealistisk, men man må faktisk ha en partner som er med på det. Denne nåværende kjæresten er IKKE dét.

[katties]

Jeg har kjent fler ebarn gjennom livet som har sitti lite foran TV, og kjenner også til foreldre i dag (bl.a. meg og mannen) som ALDRI setter barna foran TV-en og bare lar de se i veg. 

Den kjæresten du har når ikke en som kommer til å gjøre ting slik. Det høres ut som kommer til å la dette være helt opp til deg å fikse og krangle med deg om at du er for streng. Døm han ut ifra hva han GJØR, ikke hva han sier.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.2.2025 den 18.52):

Skjønner at barn også blir sliten og jeg mener ikke at det må vær organisert aktivitet hele dagen. Derfor nevner jeg også brettspill, lese bok, puzzlespill, rolig lek osv. Barn har ikke noe vondt av å holde på med slike ting fremfor å se tv og spille på iPad tenker jeg. 

Og er så klart forskjell på et lese spill og å se tv, her tenker jeg man kan se det an å bruke skjønn. Er ikke slik at jeg skal stå med stoppeklokke og si nå er det gått 3 timer mens barnet er midt i et lesespill, det viktigste for meg er at de utvikler gode vaner, ikke blir avhengig og foretrekker å gjør andre ting enn å skulle se tv og spille hele tiden.

ts

Anonymkode: 2576a...db6

Noen barn har visst blitt veldig flink i matte av apper som lærer barn matte på en morsom måte.

Noen barn har venner online som de gamer med. Dette er en måte å henge med venner på som bare ikke er så annerkjent men veldig relevant og ekte for de som gjør det. Men jeg har hørt om mye stygt språk der. Håper ikke det gjelder alle plasser.

Anonymkode: 6506a...c54

[AnonymBruker]

Han kjøpte en Wii i 2025? Og barna er faktisk interessert i det? Høres jo helt sprøtt ut, vi snakker om en maskin fra 2006 her.

Anonymkode: e3a85...42b

[AnonymBruker]

Nå kan ikke jeg mye om spillemaskiner, men broren min kjøpte en nintendo 64 i fjor. 

Brukt. 

På finn. 

Det gikk an gitt. 🙄

Anonymkode: 967fd...ac2

[AnonymBruker]

Da vet du hvilke prioriteringer han vil gjøre, også fremover. Regner med han sitter mye på skjerm selv og det er denne "egentiden" han vil beskytte.

For øvrig ikke så vanskelig å droppe skjerm for små unger. Her droppet vi nettbrett, så kan de se barnetv på tv. Det begrenser seg da helt selv. Har en femteklassingen uten mobil, der ingen av vennene har heller. Det er så befriende. Opplever at fokuset på skjerm har skiftet heldigvis, både i skolen og på fritiden. 

Anonymkode: f0a03...021