Kjæresten kjøpte Wii til sønnen for å få mer egentid

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tenker du har litt urealistiske tanker ang skolebarn og skjerm

Anonymkode: 9c763...02c

Hvorfor er det urealistisk? Vi har to barn på 11 og 13 år, og de har rundt 4-5 timer skjerm i uka. Vi ser gjerne en film sammen, og så får de spille litt dataspill en time eller to i helga. 

De har smarttelefon, men med ekstrem begrensning (Family Link), de har ikke spill eller sosiale medier, kun Spotify og Storytel. De får ikke bruke telefonskjermene som underholdningsarena, og kommer ikke til å få SoMe på mange år enda. 

Vi lever omtrent det livet TS ønsker, og jeg har mange venner med samme livsstil og barn i ulike aldre. Vi er mye sammen både ute og inne, og ungene er godt informert om hvorfor vi velger slik vi gjør. De går på Montessoriskole, og har bøker istedet for iPad. Er ikke noe klaging her. 

TS, du må se på hva han sier, ikke hva han gjør. Han er en elendig far, og det kommer ikke til å bli bedre hvis du får barn med ham. Dere ønsker helt ulike ting, og du må desverre heller finne en bedre kandidat. Ikke kast bort mer tid. ❤️

Anonymkode: 967fd...ac2

[AnonymBruker]

Han bare sier det du vil høre. Actions speak louder than words husk. Dere er for forskjellige. Når dere flytter sammen og får barn vil dere gå på en smell.

Når det er sagt så er under 3 timer skjermbruk på en uke urealistisk i dagens samfunn. Absolutt alt er digitalt nå. Det som er viktigst er HVA de gjør på den skjermen. Mine har skjerm men sosiale medier er helt uaktuelt. 

Anonymkode: 0a366...646

[AnonymBruker]

Wii er ikke i salg nå, og har ikke vært det på flere år. Akkurat det sier meg at du er svært lite oppdatert på disse «spillmaskinene» som du kaller det. 
 

Å begrense skjermtid er sunt. Støtter deg der. Å bestemme slike ting før man får barn er hull i hodet. Du aner ikke hvordan hverdagen med barn er før du står der. Du vet ikke hvordan dine barn blir, hva slags vennegrupper de har, hva slags fritidsaktiviteter de ønsker å delta i og så videre. Alt dette har innvirkning på skjermtid og skjermbruk. Du og faren til dine fremtidige barn må finne ut av hvordan dette passer for deres barn. Etter deres barn er født, såklart. 
 

Et lite eksempel fra mitt barn: Han er livredd ball. Vi har forsøkt alt, men han finner seg ikke til rette i fritidsaktiviteter. Han er nå i kulturskolen, og trives veldig godt, men det er alene. Ingen venner spiller musikkinstrumenter, så han må dyrke vennskap på andre måter. Han har flere gode venner, og de spiller en del Fortnite. For mye, slik jeg ser det, men jeg ser jo at når jeg begrenser det blir han gående mer alene enn jeg ønsker. Jeg har løst det med å først fire på mine begrensninger, jeg lar han spille mer enn jeg egentlig liker såfremt at han spiller med venner. Så finner jeg på andre aktiviteter for ham så ofte jeg har tid og overskudd til det. Turer i helgene, telting, skiturer osv. inviterer med de vennene som orker å bli med. 
 

Poenget mitt er at du ikke kan bestemme slikt på forhånd, og tviholde på det. Du aner jo ikke hvordan det er å ha barn selv. 

Anonymkode: a4e07...41c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mine to leser mye. De pusler puslespill, holder på med brettspill og bygger lego. Vi går mye tur også. Men de gamer også begge to. Jeg også, forresten. Gjerne sammen med dem. Og jeg tenker at det er lett å mene noe om spilling når man ikke har den interessen selv. Jeg leser mye. Har alltid gjort. Og kunne forsvinne inn i bøker i timevis hver dag. Synes spillopplevelser kan være like fine. Særlig når jeg spiller med venner. Og når jeg spiller, så har jeg mye kompetanse på de spillene ungene holder på med. Vi får fine opplevelser sammen, og jeg tar kunnskapsbaserte valg. 

Jeg sier ikke at man ikke kan ha et problematisk forhold til spilling. Det kan man selvsagt. Men du har et litt rigid forhold til det den andre veien. Barn i dag leker det de ser eller spiller, de snakker om det på skolen, osv. En far (eller mor) som er digitalt til stede, er gull verdt. 

Anonymkode: 58750...6f4

Det er jo veldig forskjell på å spille litt med barna og det TS skisserer som er at mannen har gitt sønnen en spillkonsoll så han er opptatt så mannen selv kan få spille sine spill i fred.

Det er forskjell på alder og, barn under 6 år synes iallfall ikke jeg skal få fri tilgang til spilling. Vet ikke hvor gamle dine er. Men barn i barnehagealder spiller vel ikke med venner? Jeg tenker iallfall at de bør leke i virkeligheten istedet for å leke gjennom skjermen.

Jeg elsker både å spille og lese selv, men spilling er jo mye mer avhengighetsskapende. Det er jo ikke å problematisere spilling å poengtere det. Så er det forskjell på spill også men mange spill er lagt opp til å være veldig lett å bli avhengig av ved måten de hele tiden gir små dopaminrush når man klarer noe, og hele tiden nye små mål man skal få gjort, så man blir sittende lenge. Jeg vet man kan lære mye av å spille men å lese er jo suverent for å lære ting, få bedre ordforråd, bli bedre student ++ Så jeg synes personlig at tid jeg har brukt til å lese er mer bra brukt tid enn tid brukt for å spille, som jeg ser på som mer ren underholdning som voksen. Barn har sikkert spill tilgjengelig som fenger som har mer læring i seg da.

Anonymkode: 6d7b8...e0d

[AnonymBruker]

Du gjør deg kloke og riktige tanker ts, og jeg tror denne mannen kommer til å skuffe deg stort. 
Har selv vært 100% alene med mine 2, og var ekstremt streng med skjerm i forhold til «alle andre». 
I dag er de tenåringer og har begynt å reflektere mer over hvorfor jeg var så streng. De takker meg nå begge to for at de ikke er like avhengige som sine kamerater! 
Mannebabyer finnes det mange av, og for meg høres denne mannen ikke voksen ut. 
Ja det er kjipt å aldri ha alenetid, men sånn er det faktisk å ha barn. 
Høres ut som om han snakker deg etter munnen fordi dine drømmer høres vakre ut for ham. Men tro ikke et sekund at han kommer til å løfte en finger for å realisere dem sammen med deg…

Anonymkode: 0ab04...c98

[AnonymBruker]

Egentid eller pornotid? 

Anonymkode: 3e72f...4cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvorfor er det urealistisk at skjerm blir brukt 2-3 timer i uka frem til man er 7-8 år?

ts

Anonymkode: 2576a...db6

Det finner du ut . I tillegg bor du ikke med de og likevel vil du legge føringer 

Anonymkode: 9c763...02c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har ikke barn, men de gangene jeg har satt barnevakt for sønnen hans så har vi gjort helt andre ting enn å sitte foran skjerm ja.

Og skolearbeid og lekser går selvfølgelig ikke inn under «3 timer skjermtid». Hovedmålet er at barna skal få sunne vaner og ha lyst til å leke, vær med venner og finne på ting ute og inne, i stedet for å se tv og spille som mange barn foretrekker i dagens samfunn. Vil ikke at de skal ende opp som tantebarnet mitt for eksempel som nå er 8 år som spiller fra han kommer hjem fra skolen til han legger seg, og ikke har lyst til noe annet.

ts

Anonymkode: 2576a...db6

Det er stor forskjell på å være bv og ha egne barn 

Anonymkode: 9c763...02c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Men hvor mye fri «må» man ha? Skjønner at det kan vær slitsomt å vær alene med et barn, men han har jo 3-4 timer med egentid etter at hun har lagt som han bruker på gaming…må han virkelig i tillegg bruke tid på gaming de få timene sønnen er våken mellom sfo og leggetid? Og helgen sitter han gjerne å gamer til 2 på natten og sover lenge. Hvis det er så hinsides slitsomt så kan han da aldri vær i stand til å skulle klare å ta vare på 4 unger som vi har snakket om…

Og ja, jeg tenker at å spille ludo, kort og lese bok kommer til å bli en større del av hverdagen enn skjerm. I tillegg til at barna kan hjelpe til med matlaging, støvsuging osv, de kan leke selv på rommet sitt med det de måtte ønske, puzzle, lage hytte etc. I helgene kan vi dra i parken, på lekeplassen, svømmehallen, lekeland, grille i skogen osv. I tillegg kommer de også til å gå på aktiviteter som tar opp mye av tiden, turneringer, besøke venner og ha besøk. Det er absolutt ikke nødvendig å skulle bruke skjerm som barnevakt i den grad som blir gjort nå om dagen. Det er i hvert fall min mening.

ts

Anonymkode: 2576a...db6

Altså tenker vi kan snakkes nr du har fått barn og de er 6 år…

Anonymkode: 9c763...02c

[AnonymBruker]

Beklager ts, men dette kommer aldri til å gå. Skal du ha egen oppdragelse og fullt ansvar for deres fire felles barn mens kjæresten din gamer og deres eldre halvbror har null grenser på skjermtid fordi han er kun fars barn og far bryr seg ikke? 

Denne mannen har vist deg hvem han er og kommer ikke til å endre seg. Kommer på et sitat jeg har lest et sted - Når noen viser deg hvem de er må du tro på dem første gangen. 

Det går forresten helt fint å begrense skjermtid selv om noen her ikke er enig. Vi har gjort det helt frem til skolestart her, latt dem se en episode Fantorangen eller Bjørnis hvis det har passet seg slik og sett noen tegnefilmer. Men alltid sammen med oss, aldri latt dem sitte alene med skjerm. Vi har riktignok kun to barn, ikke fire. De leker fint alene, slapper av med puslespill, tegning, plastelina og annet som du nevner. Er ikke noe problem å oppfostre barn med ingen/lite skjermtid om man aldri venner seg til muligheten å sette dem foran skjermen. 

Anonymkode: add8f...492

[AnonymBruker]

Her puttet vi litt skjerm bevisst inn iht når på døgnet og det passet  oss best. Har også 3 adhd unger, så fant ut at å heller legge tilrette for gode tv vaner som også hjelper til litt på gode også er forebyggende  på dårlige tv vaner. 

Sån. Daglig rutine var at de fikk 30minutter når de sto opp. De var uansett  veldig grinete om morgenen  og vriene å få igang. 30 minutter  tv, mens jeg fikset det som skulle fikses klart  til bh/skole frokost etc,  medførte en ner rolig og mindre kaotisk dag for alle sammen, og da mener jeg virkelig  for ungene også. Også ble det ca 30 til 60 minutter  ved leggetid. Da klarte de å roe seg ned mot sengetid, og søvnen  ble bra igjennom natten,  iten denne tiden,  da sovnet de aldri og sov lett. Passet på at deg ikke  var sånn oppjaget batnetv, noen  kanaler hadde noe voldsomt med opphausing.

Så tv ble litt sånn myk våkne tilstand på morgenen,  og noe å roe ned med på kvelden. Og fungerte bra på energi  balanse  for dem. 

Når de ble større og det ble spilling med venner etc, så var vaner allerede  innarbeidet, og da hadde de litt mer naturlig forhold til  skjerm tid selv. Fikk lov til  litt mer av og til i ferier etc, da venne også var online. Da satte jeg ingen grenser, men minimumskrav iht hva de også i tillegg skulle hver dag. Det  bilka jo litt over av og til, men det ga mest gode samtaler,  til å fortsette gode vaner. Vi snakket mye om feks spilleavhengighet.  Og da skjønte  de selv at spill tok litt my over, mår de oppdaget at de tenkte på spill hele tiden. Og lærte raskt  at de da måtte kutte det ut en stund til de klarte å ha litt mer egen kontroll. 

Med adhd, så kan de slite med at de blir utslitt når de er ferdige med skolen. Og spill kan faktisk hjelpe  på å regulere de store svingningene der. 

Jeg tror egentlig ikke så mye på regler, jeg tror mer på å lære gode vaner, og spesielt for barn i dag, svært viktig å lære å kjenne igjen avgengighet, da spill etc er designet netopp for å få deg avhengig 

Så ofte istedenfor å kjefte fof at de evnt har spilt for mye, så stiller  jeg spørsmål.  Tenker du at du gar spilt  mye eller lite nå. Latt de gå litt glipp av ting med oss, men sagt fra at nå skal vi xxxx kommer du å blir med oss. For så ta det opp på en pen måte ettetpå, at vi syntes det var leit  hen ikke kom, og at det manglet en i kosen. Og da vil jeg si de er  blitt veldig flinke  og bevisste på at spill ikke skal ta over å styre livey. I dag som unge voksne  kan de velge å spille mye et oar dager, for så å ikke splle i det hele tatt på noen uker. Men mest så er det litt,  før leggetid. Slik barnetv fungerte når de var små.

Barn er forskjellige da. Men vil anbefale å heller lære de skjerm og spille vaner, fremfor  å sette opp rigide regler de kan bli frustrert av. Dere skal bare vite hvor stressende det lan være for dem.

Anonymkode: 2eea9...d65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det kan absolutt vær lærerikt og utviklende også, og er så klart stor forskjell på hva man driver med på skjermen. Er ikke super-regi dog man må selvsagt bruke skjønn.

Det jeg reagerer mest på med typen er at det virker som om han driter i hva sønnen gjør, hvis det innebærer at han selv får egentid og kan sette seg ned å game uten mas og forstyrrelser. Hadde det vært at gutten fikk se litt paw-patrol på tv´n fordi han trengte å konsentrere seg litt mens han skrev en artikkel til jobb, hadde jeg ikke reagert i det hele tatt.

ts

Anonymkode: 2576a...db6

Folk er forskjellige. Noen trenger mye egentid for å lade. Andre trenger ikke det. Å skrive en artikkel er ikke egentid. 
Hvis far har vært alene med gutten over flere år, og også drar ut med han i helger, kan jeg forstå at han bruker spill litt som avlastning. Man trenger ikke å tilbringe tid med barna hver eneste time av hver eneste dag hver helg. Og i løpet av barndommen blir det mye brettspill og lego. Og det er greit nok det. Men det handler om balanse. Hvis far er utslitt og trenger å hente seg inn og gjøre noe som gir han energi, samtidig som han ønsker at sønnen også har det bra, så er det vinn-vinn. Jeg ser ikke problemet i det hele tatt. Men, det kommer helt an på hvor lenge det er snakk om. Hadde det vært 17-20 hver eneste ukedag, og sju timer hver dag i helgene, så hadde det selvsagt vært noe helt annet. 
Jeg tror imidlertid ikke dere passer sammen. Du ser ned på hans hobby, er generaliserende, og litt arrogant. Jeg hadde ikke orket å leve med noen som var så moraliserende og samtidig ikke hadde noen erfaring selv med det hun kritiserer så sterkt. 

Anonymkode: 58750...6f4

[AnonymBruker]

Han har ikke tenkt å forandre på noen ting, og det er nok best at du innser det først som sist. Gjør det slutt og finn noen med verdier som er lik dine. Jeg skjønner ikke at du ikke har forstått det enda. 

Anonymkode: 7cd9d...a00

[Dojakitty]

Tenker at du har jævlig urealistiske tanker om det å ha barn, og burde ikke planlegge hvordan skkermtiden skal være frem til barna er 7-8 år før du i det hele tatt har erfaring. Blir for dumt. 
 

Han har helt rett, det ER jævlig slitsomt å være alene med barn. 
Om hans foreldrestil ikke funker med dine preferanser så får du dumpe han da å la han fokusere på sitt barn. 
Han får åpenbart for mye skjerm, men det er det mange barn som får. Er ikke grunn til å ringe barnevernet for det. 
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hvorfor er det urealistisk? Vi har to barn på 11 og 13 år, og de har rundt 4-5 timer skjerm i uka. Vi ser gjerne en film sammen, og så får de spille litt dataspill en time eller to i helga. 

De har smarttelefon, men med ekstrem begrensning (Family Link), de har ikke spill eller sosiale medier, kun Spotify og Storytel. De får ikke bruke telefonskjermene som underholdningsarena, og kommer ikke til å få SoMe på mange år enda. 

Vi lever omtrent det livet TS ønsker, og jeg har mange venner med samme livsstil og barn i ulike aldre. Vi er mye sammen både ute og inne, og ungene er godt informert om hvorfor vi velger slik vi gjør. De går på Montessoriskole, og har bøker istedet for iPad. Er ikke noe klaging her. 

TS, du må se på hva han sier, ikke hva han gjør. Han er en elendig far, og det kommer ikke til å bli bedre hvis du får barn med ham. Dere ønsker helt ulike ting, og du må desverre heller finne en bedre kandidat. Ikke kast bort mer tid. ❤️

Anonymkode: 967fd...ac2

Jeg skal bare quote dette og nevne at det er flere av oss som lever slik, med veldig begrenset skjermtid, hvis man vil det er det absolutt gjennomførbart! Og veldig deilig. 

Anonymkode: 27969...ccd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Mine to leser mye. De pusler puslespill, holder på med brettspill og bygger lego. Vi går mye tur også. Men de gamer også begge to. Jeg også, forresten. Gjerne sammen med dem. Og jeg tenker at det er lett å mene noe om spilling når man ikke har den interessen selv. Jeg leser mye. Har alltid gjort. Og kunne forsvinne inn i bøker i timevis hver dag. Synes spillopplevelser kan være like fine. Særlig når jeg spiller med venner. Og når jeg spiller, så har jeg mye kompetanse på de spillene ungene holder på med. Vi får fine opplevelser sammen, og jeg tar kunnskapsbaserte valg. 

Jeg sier ikke at man ikke kan ha et problematisk forhold til spilling. Det kan man selvsagt. Men du har et litt rigid forhold til det den andre veien. Barn i dag leker det de ser eller spiller, de snakker om det på skolen, osv. En far (eller mor) som er digitalt til stede, er gull verdt. 

Anonymkode: 58750...6f4

Velger barna lesing og puslespill av seg selv, selv om de kunne gamet?

Det er problemet hos oss. Vi ønsker at barna skal kunne sette seg selv i gang med andre aktiviteter, men om de får lov å spille, vil de alltid velge det. For oss er begrensing på skjermtid det eneste som fungerer for at barna skal opprettholde evnen til å aktivisere seg selv.

Ikke bare følge opp ytre styrte aktiviteter som skole, lekser og fritidsaktiviteter, men kunne ta en tom time uten impulser og komme opp med noe å ta seg til på egen hånd. Da leser de, spiller på instrument, tegner, spiller brettspill osv., men det hadde aldri gått uten begrenset skjermtid. Det har vi prøvd i flere omganger etter hvert som barna er blitt større, for også vi ser jo det sosiale aspektet ved spilling for de større barna.  

Så det jeg lurer på er om dem som har fri skjermtid utenom skole, fritidsaktiviteter, turer med familien osv, har barn som evner å sette i gang andre aktiviteter av seg selv? Eller om de ikke synes det er så farlig at barna bruker resten av tiden til gaming om alle «pliktene» er utført. 

Anonymkode: f5623...bf8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Velger barna lesing og puslespill av seg selv, selv om de kunne gamet?

Det er problemet hos oss. Vi ønsker at barna skal kunne sette seg selv i gang med andre aktiviteter, men om de får lov å spille, vil de alltid velge det. For oss er begrensing på skjermtid det eneste som fungerer for at barna skal opprettholde evnen til å aktivisere seg selv.

Ikke bare følge opp ytre styrte aktiviteter som skole, lekser og fritidsaktiviteter, men kunne ta en tom time uten impulser og komme opp med noe å ta seg til på egen hånd. Da leser de, spiller på instrument, tegner, spiller brettspill osv., men det hadde aldri gått uten begrenset skjermtid. Det har vi prøvd i flere omganger etter hvert som barna er blitt større, for også vi ser jo det sosiale aspektet ved spilling for de større barna.  

Så det jeg lurer på er om dem som har fri skjermtid utenom skole, fritidsaktiviteter, turer med familien osv, har barn som evner å sette i gang andre aktiviteter av seg selv? Eller om de ikke synes det er så farlig at barna bruker resten av tiden til gaming om alle «pliktene» er utført. 

Anonymkode: f5623...bf8

Har ikke sagt at de har fri skjermtid. Vi har grenser for hvor lenge de kan spille. Jeg lar de lett spille litt når jeg spiller selv. Men når spilletiden er over, så finner de på ting å gjøre. 

Anonymkode: 58750...6f4

[Meowmere]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hvorfor er det urealistisk at skjerm blir brukt 2-3 timer i uka frem til man er 7-8 år?

ts

Anonymkode: 2576a...db6

2-3 timer skjermtid i uka var uvanlig, selv på 80-tallet. 

[AnonymBruker]

Det er veldig vanskelig å svare på for utenforstående, og det er kanskje ikke mulig for deg å finne ut av det på forhånd heller. Men jeg ville i hvert fall snakket mer med kjæresten om livsstil, ønsker og forventninger. 

Sånn som du beskriver det i hovedinnlegget, så høres det ut som dere har noen grunnleggende ulikheter i holdninger til skjermbruk, som fort kan bli problematiske dersom dere får barn sammen. Men kanskje kan dere komme hverandre i møte også. 

Her så er mannen min glad i å game, og jeg har ingen interesse for det og magefølelsen min sier minst mulig skjerm. Jeg vokste opp med barne-tv fra 18.00 til 18.30 hver dag, så det var 3,5 timer skjerm i uka, og noe sånt har jeg tenkt er fint. Mannen min hadde ikke reflektert så mye rundt det, og har tenkt at det regulerer seg selv. Det ble jo så klart litt krasj, men gjennom å snakke mye om det, så syns vi begge at vi har en fin balanse som funker for akkurat våre barn i vårt hus. Jeg har fått lære av ham at det er mye bra med skjerm og at mine forestillinger ikke alltid er den eneste sannheten. Og han har lært fra meg at barn, og voksne, som regel trenger noen grenser for skjermbruk. Han ser at våre to finner på mye gøy sammen på ettermiddager og i helger når vi ikke lar skjerm være et alternativ, og jeg ser at de kan ha det gøy sammen med skjerm, lære, samarbeide, slappe av, bli inspirert, få kjennskap til figurer som de andre i barnehagen tar med inn i lek (eks. paw patrol som jeg syns er fryktelig slitsomt, men som barna på min yngstes avdeling har det veldig gøy med å leke for tiden).

Så jeg tenker, ulikhetene deres kan bli problematiske og en kilde til konflikt. Men de kan også bli en måte dere kan berike hverandre og komme frem til noe bra for eventuelle barn dere får. 

Anonymkode: feb83...3d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Har ikke sagt at de har fri skjermtid. Vi har grenser for hvor lenge de kan spille. Jeg lar de lett spille litt når jeg spiller selv. Men når spilletiden er over, så finner de på ting å gjøre. 

Anonymkode: 58750...6f4

Mente ikke å legge ord i munnen på deg; var bare nysgjerrig på om barna fant ro til andre aktiviteter når gaming var tilgjengelig, siden våre absolutt ikke klarer det. Men du har samme erfaring som meg, at det er for mye å forvente at barna skal velge bort gaming til fordel for aktiviteter som ikke gir like umiddelbar belønning.

Jeg har ikke noe imot gaming i seg selv, det er ikke derfor jeg begrenser tiden. Det har verdi som sosial aktivitet, læringsarena eller underholdning. 

Anonymkode: f5623...bf8