Hvordan takle kollega som tar for mye plass

[AnonymBruker]

I lunsj og kaffepause har vi en kollega som tar hele bordet med sine historier. Vi kan være alt 10 til 15 stykker. Hun tar over andres historier og forteller sine egne, synes hun selv er hysterisk morsom. Jeg deler ikke hennes kjerring humor og blir nesten ubekvem fordi jeg ikke ler med. Hun er mye, alt handler fort om henne. Vi har noen nye på jobb, men nesten vanskelig å snakke med de og bli kjent, fordi denne dama er så høylytt og alle blir til slutt sittende å høre på henne. Det ender forsåvidt at jeg ikke er med kaffepauser lengre. 

 

Hvordan takle slike mennesker i en gruppe med andre som synes det er «greit»??

Har snakket med med et par som deler min opplevelse av det hele og som også ikke orker å gå til pause når hun er der. 

Anonymkode: 61743...f42

[AnonymBruker]

Det takler man ved å ta pause til andre tidspunkter enn henne. 

Anonymkode: d23f7...dc5

[BobbySocks]

Sette seg en annen plass? En annen tid? Si pent: du, nå snakker vi! 

[AnonymBruker]

Vi har også en slik og jeg har dessverre ingen råd. Det verste for meg er at om jeg følger med på en samtale noen andre har så begynner hun snakke med meg (evt andre) slik at vi må slippe samtalen vi allerede er i.

Burde vel være flink til å si pent «jeg prøver følge med på historien til x», men det sitter langt inne. Svigermor er helt lik, så mulig en generasjonsting? 
 

Vi har feks en stakkars ung vikar nå som vi prøvde få med i samtalen vår om noe vi tenkte var interessant og inkluderende for vedkommende, men da kom selvfølgelig «Bjørg» inn fra siden og tvang på vedkommende en samtale om migrasjon av SJØFUGL (ikke i nærheten av jobbrelatert).  Stakkaren satt der bare og nikket og var høflig med på samtalen mens vi andre døde litt på innsiden. Igjen.

Anonymkode: 7a1b4...0d5

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (38 minutter siden):

Sette seg en annen plass? En annen tid? Si pent: du, nå snakker vi! 

Noen ganger går jeg til kaffepausen rett og slett for å vise at jeg ikke er helt utenfor, og fordi jeg ønsker å se folk og gjerne snakke med de jeg ikke snakker med så ofte. Jeg kan holde en samtale med noen jeg sitter ved siden av og så kommer hun og prater i vei med de andre. Hun kan være ganske støyende og praten jeg har med kollega er nesten vanskelig å holde til tider. 🙈

Anonymkode: 61743...f42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.2.2025 den 21.14):

Vi har også en slik og jeg har dessverre ingen råd. Det verste for meg er at om jeg følger med på en samtale noen andre har så begynner hun snakke med meg (evt andre) slik at vi må slippe samtalen vi allerede er i.

Burde vel være flink til å si pent «jeg prøver følge med på historien til x», men det sitter langt inne. Svigermor er helt lik, så mulig en generasjonsting? 
 

Vi har feks en stakkars ung vikar nå som vi prøvde få med i samtalen vår om noe vi tenkte var interessant og inkluderende for vedkommende, men da kom selvfølgelig «Bjørg» inn fra siden og tvang på vedkommende en samtale om migrasjon av SJØFUGL (ikke i nærheten av jobbrelatert).  Stakkaren satt der bare og nikket og var høflig med på samtalen mens vi andre døde litt på innsiden. Igjen.

Anonymkode: 7a1b4...0d5

Skulle gjerne prøvd å si at jeg prøver å høre hva en annen sier, men når vi er flere rundt bordet, og de andre hører bare på henne, så blir det nesten umulig. 

Atmosfæren er så mye bedre når hun og noen andre som henger seg på, ikke er der. Når hun kommer, så gjør hun så mye ut av seg før hun setter seg og. Valser rundt og fanger alles oppmerksomhet, nei nå har ho vært så sjuk,  bla bla… 

Man får jo bare så lyst til å «jekke» slike personer ned. But how??! 🙈

Anonymkode: 61743...f42

[Snok1]

Hvorfor ikke bare ignorere henne?

Jeg hadde en slik kollega. Jeg bare stirret og sa ingenting. Når det ble pinlig stille selv for henne, henvendte jeg meg til personen ved siden av og stilte et intetsigende spørsmål som «Hvordan går den nye bilen», eller «Var dere på hytta i helga?»

Endret 26. februar av Snok1

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (17 minutter siden):

Hvorfor ikke bare ignorere henne?

Jeg hadde en slik kollega. Jeg bare stirret og sa ingenting. Når det ble pinlig stille selv for henne, henvendte jeg meg til personen ved siden av og stilte et intetsigende spørsmål som «Hvordan går den nye bilen», eller «Var dere på hytta i helga?»

Jeg ignorer henne så gjerne, men hun tar så mye plass at jeg nesten ikke får ført en samtale med den som sitter ved siden av meg. Tuller ikke. Så ja, kan la vær å komme, men har også lyst til å snakke med kolleger og, unntatt hun da.

Anonymkode: 61743...f42

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (24 minutter siden):

Hvorfor ikke bare ignorere henne?

Jeg hadde en slik kollega. Jeg bare stirret og sa ingenting. Når det ble pinlig stille selv for henne, henvendte jeg meg til personen ved siden av og stilte et intetsigende spørsmål som «Hvordan går den nye bilen», eller «Var dere på hytta i helga?»

Ja, det er jo bare å ignorere henne, men det er ikke bare å overse sånne folk. Har ei søster som er sånn. Hun tar alltid over når vi er samlet - uansett om vi er få eller større selskap. Det eneste man hører er hennes stemme og høye brautende latter. Jeg grøsser bare jeg tenker på det. Hun er sånn at hun avbryter andre som snakker med sitt snakk. Folk som ikke har så mye med henne og gjøre synes hun er veldig utadvendt og hyggelig, men vi som kjenner henne vet at hun langtifra er hyggelig, hun er bare ute etter å være midtpunktet og å høre sin egen stemme.

Anonymkode: 5a4de...988

[Snok1]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ignorer henne så gjerne, men hun tar så mye plass at jeg nesten ikke får ført en samtale med den som sitter ved siden av meg.

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, det er jo bare å ignorere henne, men det er ikke bare å overse sånne folk.

Jeg er helt stille selv og stirrer på den pratsomme hemt til all samtale dør ut og det blir en fullstendig pinlig stillhet.

DA tar jeg ordet og henvender meg til en annen om et helt annet tema.

[AnonymBruker]

Hvilken type arbeidslokale snakker vi om her? 

Er det ikke flere forskjellige plasser man kan ha lunsjpause? 

Angående å delta sosialt. Møt til lunsj eller om dere har morgenkaffe 1-2 ganger i uka. Det er passelig, og arbeidsgiver kan ikke si at du ikke deltar sosialt sett.

Anonymkode: 3b0d5...3ff

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (7 timer siden):

Jeg er helt stille selv og stirrer på den pratsomme hemt til all samtale dør ut og det blir en fullstendig pinlig stillhet.

DA tar jeg ordet og henvender meg til en annen om et helt annet tema.

Problemet er jo for det første at det sitter x antall andre og hører etter, så det blir ikke pinlig taushet. Personen kan holde på hele pausen. 

For det andre virker det som de andre liker det. 

For det tredje vil denne «prateren» ofte kommentere på meg og hvordan jeg ser ut (nå blei du stille ja hahaha, se det sinte fjeset da hahaha) midt i monologen sin, det er bare ubehagelig.

Jeg er ikke ts, men har samme personer ved mitt lunsjbord. Siden det er flere sånne er det alltid minst én som durer i vei.
Dropper lunsjen pga det, det er altfor slitsomt. Spiser ved pulten min eller mens jeg tar en spasertur ute. 

Anonymkode: 498f5...d9e

[tdm900]

Kjenner en person som er likeens, ikke jobb riktignok, men denne er det samme når vi snakka sammen. Fikk aldri snakka ferdig før denne tok over og dro det inn i hva denne hadde gjort og sagt. Og etterpå kunne fortsette med noe heeelt annet innen dens familie. Nå er det stille blitt, takk og lov. Det er fint å prate med folk, men begge må ha den egenskapen at de kan både lytte, og prate. Blir helt koko i skallen når det males i ett sett fra èn person.

[Snok1]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For det tredje vil denne «prateren» ofte kommentere på meg og hvordan jeg ser ut (nå blei du stille ja hahaha, se det sinte fjeset da hahaha) midt i monologen sin, det er bare ubehagelig.

Hvis Prateren gjør det ubehagelig for meg gjør jeg det mer ubehagelig for Prateren. Taus stirring vinner alltid, bare vær utholdende og stå i det.

[Pilleville]

AnonymBruker skrev (På 21.2.2025 den 21.14):

Vi har også en slik og jeg har dessverre ingen råd. Det verste for meg er at om jeg følger med på en samtale noen andre har så begynner hun snakke med meg (evt andre) slik at vi må slippe samtalen vi allerede er i.

Burde vel være flink til å si pent «jeg prøver følge med på historien til x», men det sitter langt inne. Svigermor er helt lik, så mulig en generasjonsting? 
 

Vi har feks en stakkars ung vikar nå som vi prøvde få med i samtalen vår om noe vi tenkte var interessant og inkluderende for vedkommende, men da kom selvfølgelig «Bjørg» inn fra siden og tvang på vedkommende en samtale om migrasjon av SJØFUGL (ikke i nærheten av jobbrelatert).  Stakkaren satt der bare og nikket og var høflig med på samtalen mens vi andre døde litt på innsiden. Igjen.

Anonymkode: 7a1b4...0d5

Fortsett å se på den som snakket først selv om den andre bryter inn. Overse «Bjørg» si å nå mistet eg tråden, kan du fortsette. Eg vil høre resten

[AnonymBruker]

Jeg har også en kollega som tar så mye plass. Hvis noen forteller om noe, så tar hun over og forteller om sine tanker og opplevelser som likner. 

Det er lite å gjøre med det her, dessverre. Jeg pleier å spørre oppfølgingsspørsmål til den som opprinnelig snakket, men det har ingen effekt på hun pratsomme. 

Hun har nok ingen innsikt i at hun oppleves for dominerende. Og mulig at de andre ikke plages så mye av hennes dominans heller. 

Jeg og hun kollegaen er så forskjellige. Jeg liker dialog og høre på folk, hun liker å fortelle. Tipper at hun liker meg bedre enn motsatt 

Anonymkode: 231b5...570

[AnonymBruker]

I tråden om en som ble bedt om å ta mer plass, synes mange det er helt greit å si. Så burde jo vært innafor å si fra til noen som tar for mye plass også. Men jeg hadde nok heller satt meg et annet sted. 

Anonymkode: 55ecc...673

[AnonymBruker]

Slike som irriterer seg over at andre tar for mye plass er som regel en slik person selv.

Anonymkode: 63810...70a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.2.2025 den 21.01):

I lunsj og kaffepause har vi en kollega som tar hele bordet med sine historier. Vi kan være alt 10 til 15 stykker. Hun tar over andres historier og forteller sine egne, synes hun selv er hysterisk morsom. Jeg deler ikke hennes kjerring humor og blir nesten ubekvem fordi jeg ikke ler med. Hun er mye, alt handler fort om henne. Vi har noen nye på jobb, men nesten vanskelig å snakke med de og bli kjent, fordi denne dama er så høylytt og alle blir til slutt sittende å høre på henne. Det ender forsåvidt at jeg ikke er med kaffepauser lengre. 

 

Hvordan takle slike mennesker i en gruppe med andre som synes det er «greit»??

Har snakket med med et par som deler min opplevelse av det hele og som også ikke orker å gå til pause når hun er der. 

Anonymkode: 61743...f42

Gøy når kollegaene til søs klager på væremåten hennes her inne på KG 

Anonymkode: 3af2c...0fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

I tråden om en som ble bedt om å ta mer plass, synes mange det er helt greit å si. Så burde jo vært innafor å si fra til noen som tar for mye plass også. Men jeg hadde nok heller satt meg et annet sted. 

Anonymkode: 55ecc...673

Jeg svarte i den tråden også. Å endre på folks personlighet og fremtreden tror jeg er veldig vanskelig. Har null tro på at det hadde hatt varig effekt å be min kollega om å være mindre dominerende sosialt. 

Anonymkode: 231b5...570