Hver gang samboer er stygg mot meg så begynner jeg å dagdrømme

[AnonymBruker]

Er det unormalt å sitte med strikketøyet og drømme sin egen historie om et bedre liv? 

Merker at det gjør at jeg klarer meg bedre i hans perioder. Jeg stenger det ute å går inn i min egen boble. Dette gjør også at jeg lettere får sove på kvelden. 

Jeg er ellers en godt voksen og høyest fungerende dame med flere venner og en god jobb. Siden barna ble store og vi er mer alene så er han styggere mot meg. Jeg vet jeg burde reise, men alt man har bygget opp i løpet av et liv vil jo bli rivd ned. 

Anonymkode: dd2e8...904

[AnonymBruker]

Reis.

Anonymkode: 3c429...710

[AnonymBruker]

Du får det helt sikkert bedre alene! 

Anonymkode: 1d632...0ac

[Fighter83]

Få deg en hobby der du kommer deg ut blant folk og heller kan sitte sammen med folk som bygger deg opp enn ned! F.eks boksing, klatring, dnt turer, bakekurs, kokkekurs, kor, bokkvelder, strikkekvelder eller sykvelder med andre som er glade i det samme mm. 

[AnonymBruker]

Det dere har bygd opp sammen av materielle ting er null verdt om du blir i forholdet og lar deg selv bygges ned, ødelegges for resten av livet.

Du må snakke med noen om hvordan du faktisk har det, for slik du har det nå, slik kan du ikke fortsette å leve. 

Det at han har blitt styggere mot deg er dessuten en ganske stor bekymring. Derfor MÅ du snakke med noen som kan støtte deg, for menn som holder på slik kan dessverre bli alvorlig voldelige ved et brudd.

Ta deg selv på alvor, TS! ❤️ 

Livet har så uendelig mye bedre å tilby deg om du bare kommer deg ut av dette forholdet!

Anonymkode: db29b...db6

[AnonymBruker]

Jeg gjør det samme. Er vel en slags overlevelsestaktikk. 

 

Jeg må holde ut i 7-10år til, men du har jo en sjanse til å komme deg vekk fra det livet nå som barna er store. Du kan leve ut drømmene dine! 

Anonymkode: 7587e...32f

[AnonymBruker]

Jeg gjør det samme. Drømmer meg bort. Hver dag, hver natt. 

Er begynt å spare da, så har jeg ekstra på kontoen til jeg reiser og begynner på nytt, det drømmer jeg endel om. Spiser minimalt for å få kontoen til å vokse fortere. Kjøper ingenting, er egentlig blitt økonomisk så det suser. Vi er heldigvis ikke gift, så slikt lar seg skjule greit 

Er økonomi som stopper meg nå, har ikke råd til depositum og leie og det utenom slik tingene er akkurat nå. 

Anonymkode: f97aa...b51

[AnonymBruker]

Jeg gjør det samme. 
Har egentlig alltid gjort det når livet har vært vanskelig. Er dog bare én gang ila årene at jeg har villet gjøre reelle endringer, og gjort det.

Akkurat nå er jeg i et forhold der jeg ønsker å gjøre reelle endringer ved å flytte, men pga uheldige økonomiske valg så er det vanskelig, og barna mine fortjener ikke å måtte bo i en knøttelelighet langt borte fra skole og venner. Så jeg fortsetter å drømme og håper at ting skal endre seg.

Anonymkode: 19182...321

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg gjør det samme. 
Har egentlig alltid gjort det når livet har vært vanskelig. Er dog bare én gang ila årene at jeg har villet gjøre reelle endringer, og gjort det.

Akkurat nå er jeg i et forhold der jeg ønsker å gjøre reelle endringer ved å flytte, men pga uheldige økonomiske valg så er det vanskelig, og barna mine fortjener ikke å måtte bo i en knøttelelighet langt borte fra skole og venner. Så jeg fortsetter å drømme og håper at ting skal endre seg.

Anonymkode: 19182...321

Samme her. Dette har holdt meg i live i over tjue år, drømmer stadig om å gå men vet at bruddet vil bli så grusomt at det ikke vil bli bedre etterpå. Han kommer til å belaste ungene i så stor grad at det er bedre jeg tar støyten. Heldigvis har jeg innledet et ff forhold til en utrolig hyggelig kar og treffene med ham og drømmene om et bedre liv holder meg gående.

Fælt å tenke på at vi er så mange som lider i forholdene våre. Jeg håper inderlig barna mine holder seg single.

k50

Anonymkode: 937f0...1fb

[Trolltunge]

Hva konkret vil bli revet ned? 

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna dine? 

 

Her er barna under 18, så jeg tenker at jeg kan holde ut til minste er tenåring, da kan h*n bestemme selv hvor mye samvær de skal ha. Jeg vil ikke la barna være igjen og han vil ha 100%samvær. Så jeg kan ikke miste de. Så er det jo selvsagt økonomien som setter en stopper. Må ha husleie, depositum etc. Det går bare ikke. Men drømmer og drømmer. 

Anonymkode: 7587e...32f

[Rotemor]

Når man har levd med en annen i flere år og ikke har penger til depositum, så prioriterer man feil!

Jeg er inneforstått med begrepet «dårlig råd», men gjennom mange år så har man klart å prioritere en hundrelapp her og der for å sikre seg selv og sine barns fremtid. Det er uansvarlig og selvdestruktivt.