Gjest Gjest_ane_* Skrevet 8. mars 2006 #1 Skrevet 8. mars 2006 Hei. Jeg er gift med en lastebilsjåfør....Og jeg takler ikke yrket hans!! Er jeg utakknemlig? Jeg jobber i turnus, vi har barn og han har mange lange dager. syns det er hverdagen er vanskelig å planlegge. Føler meg alene med nesten alt. Samtidig syns jeg det er fint at han har enjobb som han trives i . Han tjener jo heller ikke dårlig . Også er det nesten opphør av sexlivet pga alt dette. . Huff ameg. Er det noen i samme situasjon som kan gi meg noen gode råd?? Eller andre??? Jeg får det ikke lettere alene, og er jeg jo glad i ham..
Gjest Bite me Skrevet 8. mars 2006 #2 Skrevet 8. mars 2006 Haha...trodde du at noen skulle råde deg til å gå i fra han pga yrket hans (jrf: jeg får det ikke lettere alene). Si meg, hva er problemet med yrket hans da? :klø:
Gjest Gjest Skrevet 8. mars 2006 #3 Skrevet 8. mars 2006 Haha...trodde du at noen skulle råde deg til å gå i fra han pga yrket hans (jrf: jeg får det ikke lettere alene). Si meg, hva er problemet med yrket hans da? :klø: ← borte, borte og borte??? hvis man har familie så er det jo greit å stille opp får dem og?? Og nei jeg vil ikke gå fra ham...
Gjest Gjest Skrevet 8. mars 2006 #4 Skrevet 8. mars 2006 Du må vel nesten bare belage deg på at det er en periode i livet som er tøff da. ? Har snakket med en del av de gutta gjennom jobben. Og ærlig talt, en god del av dem jobber hekken av seg for å få kabalen til å gå opp. Skjønner nok ikke helt hva du klager for. Har vært alene med barna mesteparten av oppveksten deres. Han jeg flyttet fra hadde en standard arbeidstid på dagtid. Når han kom hjem satte han seg ned til å vente på oppvartningen. Jeg ville avgjort foretrukket en som ga sitt bidrag til fellesskapet ved å jobbe, selv om det ikke var hjemme han jobbet.
Gjest Gjest Skrevet 9. mars 2006 #5 Skrevet 9. mars 2006 Til deg trådstarter: Du har all rett til å føle som du gjør. Føler du det slik så gjør du det. Selv om noen har en annen opplevelse av en mann så er det deres opplevelse ikke din. Det er jo lov til å føle noe selv om en har en annen opplevelse av ekteskapet enn andre. Jobbe hjemmeeller borte osv. De aller fleste jobber jo for å få kabalen til å gå opp. Det er det som er så tragisk i det materialistiske samfunnet vi har. Derfor skjer det flere og flere skilsmisser og problematiske forrhold. Jeg vil anbefalle deg å først snakke med mannen din. Vet han at det er et problem for deg? Familierådgivningskotorer er en løsning.. Det er slitsomt å gjøre alt hjemme selv, ofte fordi en føler seg aleine i en slik jobb, og så ønsker en så gjerne at begge skal delta. At det ikke lar seg gjøre noen ganger må en nok bare innse, men litt hadde sikkert vert ok å dele på. Har du jobb utenom selv er det enda tyngre.. Stå på du. Det er dine følelser.
Gjest Gjesta Skrevet 9. mars 2006 #6 Skrevet 9. mars 2006 Sånn er det bare, du visste vel hva han jobbet med? Mannen min er også masse på jobb i perioder, mange ganger kommer han ikke hjem om natten, og mange ganger er han ute og reiser. Live with it.
Gjest gjest.ane Skrevet 9. mars 2006 #8 Skrevet 9. mars 2006 Takk for noen svar.. Greit å høre. Kanskje ikke alle vet hva de snakker om. Vet at det er mange som pendler å reiser mye i jobben sin, og at det går greit. Vi prøver så godt vi kan og få til hverdagen, men det er ikke lett når man aldri vet hva og hvor mannen skal hen, mere enn et par dager av gangen. Men sånn er transportarbeider yrket har jeg skjønt!! Så det er ikke så lett å planlegge heller selv om jeg har faste arbeidstider og dager. Men Jeg skal leve med det jeg. Så takk for det rådet du..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå