Misunner de foreldrene med "perfekte" barn

[AnonymBruker]

Det er kanskje litt tabu å si det, men selv om jeg mener alle barn er like verdt så er det tilfeller hvor jeg tenker "skulle ønske jeg hadde slike barn" og andre ganger hvor jeg tenker "takk og lov for at jeg ikke har barn".

Jeg ser for meg at å være forelder er svært forskjellig fra barn til barn. Tenk hvor tøft det må være å stå i adferdsproblemer, diagnoser etc. Og hvor nydelig det må være med barn som er høflige, inkluderende, sympatiske og som sjarmerer deg i senk. 

Jeg kan føle sorg over å være barnløs, men det er trist at jeg tenker "jeg ville aldri orket slike barn" når jeg ser enkelte barn. Jeg er livredd for å få gutter med adferdsproblemer, og det er mye av grunnen til at jeg ikke har barn. Vet at også jenter kan ha adferdsproblemer, men det er ikke til å stikke under en stol at gutter er overrepresentert. Jeg blir sykt sliten av bråk, sinne og fysisk vold.

Hadde ønsket meg ei jente (da alle mine søsken er gutter/menn) som man kunne dulle med.

Noen som kan kjenne seg igjen i følelsene?

Anonymkode: 1047d...ae1

[AnonymBruker]

Gøy helt til de begynner å skrike for å få viljen sin. Jeg hadde aldri i livet tross at det skulle virke sånn på meg, som hadde lang fartstid som fagarbeider og etterhvert pedagog i bhg. 

Anonymkode: 693ca...595

[AnonymBruker]

Det er synd du ikke har fått barna du ønsker deg, men det virker som at du har noen fordommer mot gutter du burde jobbe med. 
Jeg har tre gutter, hvorav en har adferdsproblemer/diagnose. Det er forferdelig tungt. Jeg misunner virkelig virkelig virkelig alle foreldrene som slipper å slite med barn som har diagnoser. Jeg tror ikke de forstår hvor herlige de er, og hvor enkelt de har det i forhold. 

Anonymkode: 94c55...7b7

[AnonymBruker]

Jepp. Derfor jeg ikke skal ha barn, tar ikke den sjansen og ødelegger livet mitt. 

Anonymkode: d4fe7...896

[AnonymBruker]

(Og det er ikke akkurat en selvfølge at du kan «dulle med» en datter. 🙄)

Anonymkode: 94c55...7b7

[AnonymBruker]

Ja jeg. Er enebarn og ønsket med så en søster i oppveksten. Som voksen hadde jeg sterkt ønske om en datter. Min første ble ei jente. Jeg storkoste meg. Men hun var turbo. Etter det fikk jeg 3 gutter og da gikk det opp for meg at kjønn har ikke noe å si på kjærligheten du føler til ditt barn❤️ Men nå har jeg vært heldig og alle barna er fornuftige og snille. Men selvsagt krangler vi så busta fyker noen ganger. Men pytt pytt. Mest er det følsen av å være en del av en storfamile som jeg  elsker å få. 

Anonymkode: 99174...61f

[AnonymBruker]

Jeg har tre gutter og de er ganske tett i alderen. Slik som gutter flest (?) så er de veldige aktive men ikke utfordrende. Jeg må si at jeg elsker å være guttemamma. Ja de kan krangle,snakke høyt til hverandre men så er de også veldig veldig gode venner. Kanskje jeg har bare vært heldig?Det kan også ha noe med innstillingen min å være. Jeg har alltid ønsket meg gutter om det er lov å si.

Anonymkode: 8a1cb...9e0

[AnonymBruker]

Man orker de barna man får. Noe som føles utenkelig nå blir normalen. Har selv tre aktive gutter og synes det er helt greit. Men tror jeg hadde stått dårlig i å f.eks ha svært pleietrengende barn. Men det finnes vel institusjoner for sånt? 😄

Anonymkode: 55b99...307

[AnonymBruker]

Har både gutt og jente. Jeg elsker begge to like mye.
 

Jenta mi er sympatisk, smart og reflektert. Hun er morsom og tøysete. Hun liker ikke urettferdighet og sier fra klart og tydelig. Hun kan være sår og sart om hun føler at noe har blitt feil. 
 

Gutten min har masse energi, han havner lett i konflikter. Men han løser det alltid og viser masse empati. Han er kosete og veldig sjarmerende. Han er veldig nysgjerrig og har tusen spørsmål. 
 

Jeg ville ikke vært foruten noen av de. De er jo seg selv❤️ gleder meg til å bli enda bedre kjent med begge og se hvem de blir som voksne. Så krangler vi og jeg er streng og de er sinte og jeg blir stressa osv, men sånn er livet 😅 så går det noen minutter og vi har det fint og hyggelig. Vi snakker om det som har vært vanskelig. Jeg prøver å være rollemodell og si at "åj, nå ble vi jammen uenige, beklager at jeg hevet stemmen". Og så går det jo greit selv om både gutten og jenta faktisk gjør meg gal noen ganger! 
 

jeg er takknemmelig for at jeg har friske barn.

Anonymkode: ee3a9...521

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hadde ønsket meg ei jente (da alle mine søsken er gutter/menn) som man kunne dulle med.

Anonymkode: 1047d...ae1

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har tre gutter og de er ganske tett i alderen. Slik som gutter flest (?) så er de veldige aktive men ikke utfordrende. Jeg må si at jeg elsker å være guttemamma. Ja de kan krangle,snakke høyt til hverandre men så er de også veldig veldig gode venner. Kanskje jeg har bare vært heldig?Det kan også ha noe med innstillingen min å være. Jeg har alltid ønsket meg gutter om det er lov å si.

Anonymkode: 8a1cb...9e0

Jeg har nok også vært veldig heldig. Jeg fikk fire barn, alle er gutter. Jeg hadde en stund en tanke om at det hadde vært moro med en jente også, men etter nummer fire orket jeg ikke.

Alle mine sønner har flere feminine egenskaper. En er ekstremt kosete, en er utrolig flink til å snakke om følelser, osv. De er fremdeles menn, men jeg er utrolig takknemlig for dem. Det er en helt spesiell følelse når jeg er ute og går med mine fire nå voksne gutter, det føles som å ha et eget sikkerhetsteam (jeg er ganske liten, og de er høye som pappaen).

Jeg tenker noen ganger på hvordan det ville vært å ha en datter, men jeg kommer som regel frem til at hun hadde vært like vill som meg.

Det er også lov å være tydelig om at man ikke ønsker barn. Jeg hadde aldri lyst på barn (det bare ble sånn), og det er en ekstrabelastning du skal leve med resten av livet. Å bli forelder er noe man bør gå inn i når man har gjort veldig grundig research (som jeg ikke gjorde). Men gjort er gjort, og jeg har nå fire ekstra menn i familien som jeg elsker, og som eier hjertet mitt på godt og vondt.

Anonymkode: a9f74...86f

[AnonymBruker]

Forstår jeg dette rett, du er «ufrivillig» barnløs fordi du ikke kan forhåndsbestille en jente?

Som mamma til 2 nydelige, høflige og omsorgsfulle gutter kan jeg love deg at det er veldig mange jenteforeldre jeg ikke misunner - både ut ifra tråder jeg leser her inne, men også ut ifra egne observasjoner av jenter i barnehagen.

Hvis problemet ditt virkelig ligger i at du er redd for å få feil kjønn synes jeg du skal slutte å sverte de som virkelig er ufrivillig barnløse og ta deg sammen.

 

Anonymkode: 990b4...164

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

(Og det er ikke akkurat en selvfølge at du kan «dulle med» en datter. 🙄)

Anonymkode: 94c55...7b7

Nei da, men generelt sett er jenter og gutter forskjellige. Så fins det alltids jenter som ikke liker å dulles med og gutter som er super-sjarmerende.

Anonymkode: 1047d...ae1

[AnonymBruker]

Nå har jeg en datter som er kosete, empatisk, tøff, klok,engasjert osv. Men hun har også en diagnose og har det man kaller spesielle behov. Så det er ingen selvfølge å få friske barn uansett kjønn.

Anonymkode: 9badf...c76

[AnonymBruker]

Greit at man er født med personlighet og lynne, men oppdragelsen er det du som står for. Det er er gode du eventuelt har og et ansvar for å oppdra flotte folk som bidrar positivt i verden.

Barn ble ikke bare ufordraglige ut av det blå. De er produkt av samspillet med sine nærmeste omsorgspersoner. 

Du høres umoden ut, og støtter deg i vurderingen om å vente/avstå fra å få barn. 

For the record så er jeg guttemamma til 3 ungdommer. Alle tre gjør det svært godt på skolen, har gode venner, driver med idrett og andre hobbyer. De ble ikke født ferdige, de er oppdratt av meg og faren, og fått våre verdier og moral inn fra fødselen.

Anonymkode: 36e98...732

[Knirke]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Greit at man er født med personlighet og lynne, men oppdragelsen er det du som står for. Det er er gode du eventuelt har og et ansvar for å oppdra flotte folk som bidrar positivt i verden.

Barn ble ikke bare ufordraglige ut av det blå. De er produkt av samspillet med sine nærmeste omsorgspersoner. 

Du høres umoden ut, og støtter deg i vurderingen om å vente/avstå fra å få barn. 

For the record så er jeg guttemamma til 3 ungdommer. Alle tre gjør det svært godt på skolen, har gode venner, driver med idrett og andre hobbyer. De ble ikke født ferdige, de er oppdratt av meg og faren, og fått våre verdier og moral inn fra fødselen.

Anonymkode: 36e98...732

Tror du...

Du har faktisk ingen kontroll på hvordan barna dine blir som voksne. Jeg kjenner flere oppegående, ressurssterke og gode foreldre som har endt opp med kriminelle, narkomane barn som gjør alt annet enn å bidra i samfunnet.

Ser mange i tråden føler behov for å skryte av sine egne barn, spesielt gutter. Ta det med en klype salt, TS. Ungene kan være psykopatiske mobbere for alt vi vet, men i mødrenes øyne vil de alltid være perfekte englebarn.

[AnonymBruker]

Som mor til friske og velfungerende barn av begge kjønn, så tenker jeg at du ikke bør få barn. Hvis du allerede nå vet at du ikke vil klare å elske gutter (50% sjanse), så kan du ikke få barn. 

Og selv jenter kommer ikke med garantier. Sykdom og vansker kan skje. Når som helst faktisk. Min venninne har en jente med CP pga oksygenmangel ved fødsel 

Jeg er takknemlig for at mine barn er friske. Fordi jeg vet det ikke er en selvfølge. 

Anonymkode: 6afd9...0ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.2.2025 den 19.06):

Det er kanskje litt tabu å si det, men selv om jeg mener alle barn er like verdt så er det tilfeller hvor jeg tenker "skulle ønske jeg hadde slike barn" 

Anonymkode: 1047d...ae1

Ja. vi har venner med barn som hører på foreldrene sine og som følger avtaler og jobber jevnt med skolen. Jeg har misunt dem til tider.

Sitat

Jeg er livredd for å få gutter med adferdsproblemer, og det er mye av grunnen til at jeg ikke har barn. Vet at også jenter kan ha adferdsproblemer, men det er ikke til å stikke under en stol at gutter er overrepresentert. Jeg blir sykt sliten av bråk, sinne og fysisk vold.

Gutter og jenter har noen felles og noen ulike problemer. Jeg vil ikke ramse opp her, men noen av tingene som kan skje med en jente som 10-12-åring er hjerteskjærende.

Anonymkode: b603e...a55

[AnonymBruker]

Jeg har barn nå, men da jeg var ufrivillig barnløs følte jeg det som at mine barn kom til å bli perfekte barn uansett. Jeg reflekterte ikke så mye rundt hva perfekt evt. var da. 

En gang, før jeg møtte mannen min og før det var aktuelt for meg å få barn, så ønsket jeg meg jente. Helt hvorfor er jeg litt usikker på, men delvis var det nok at jeg hadde en nær relasjon til min mor og delvis fordi jeg hadde i bakhodet noen gutter som plaget meg da jeg gikk på ungdomsskolen og en hendelse med noen jevnaldrende gutter som var veldig ubehagelig da jeg gikk på videregående. 

Så begynte jeg å jobbe i barnehage, og møtte så mange fantastiske små både gutter og jenter at kjønn ble helt likegyldig. Jeg lærte også at en det kan være spennende å bli kjent med de barna som utfordrer mer. Det er barn jeg har måttet jobbe for å like, men felles for dem er at det er barn jeg husker ekstra godt, og med glede nå. 

Da jeg fikk barn selv, og de begynte å vokse til, ble jeg overrasket over at jeg kunne bli flau over dem. Som da den eldste fikk et klassisk sammenbrudd midt i butikken fordi hun ikke fikk is. Sånne sammenbrudd er jeg jo godt vant med fra jobb, jeg tenker at det handler om barn med umodne hjerner, og at man skal være trygg, varm og stå på sitt og bære med seg barnet ut av situasjonen uten den isen samtidig som man er forståelsesfull. Og alt dette hadde vært lett som en plett på jobb. Men jeg syns jammen ikke det var noe gøy når det plutselig gjaldt min egen unge. 

Anonymkode: 59f22...68c

[AnonymBruker]

Jeg fikk en gutt med atferdsproblemer (sannsynligvis ADHD, men de vil ikke utrede enda). Jeg angrer på å ha fått barn og kommer ikke til å få flere. Jeg elsker barnet altså, men det å være utslitt og dårlig og syk av den store belastningen dette barnet + annet standard ansvar i livet, den kjærligheten veier på ingen måte opp for det. Det er surt å se lykkelige familier med normale barn, men dette er livet mitt nå, så mitt råd er, ikke få barn.

Anonymkode: 42755...8a9

[AnonymBruker]

Er det noe som tilsier genetisk at dine barn skulle fått problemer?

Jeg har en gutt, og han er rolig med et godt lynne. Men nå er egentlig hele min familie slik. 

Så må man skille på "lettere atferdsproblemer" og mer alvorlige diagnoser. De alvorlige diagnosene ER jo tunge, og det tror jeg ingen benekter. Disse familien har også langt høyere sjanse for skilsmisse. Så selv om man elsker barna ubetinget, så ønsker mange halvparten av tiden fri...

Anonymkode: c3f1d...357