Kommer utfordringene av dysleksi?

[AnonymBruker]

Har en tenåringsdatter som nylig har fått påvist dysleksi. Men vi er usikre på om det også kan være andre ting som ligger bak utfordringene. Håper noen her har god kjennskap til dysleksi, og kan si noe om utfordringene hennes kan komme av dette?

Er veldig sliten etter skolen. Bruker mye tid på å hente seg inn, både på ettermiddagene og i helgene. Sier selv hun også blir sliten av sosial-kontakt, spesielt hvis de er mange i lag. Har gode sosiale relasjoner, både på skolen og på idrett. Dette er som vi ser det, den aller største utfordringen for tiden.

Hun kan både skrive og lese, men på lavere nivå enn forventet ut fra alder. Sier selv at det er vanskelig med lesing fordi tankene flyr av gårde etter noen få linjer, og hun må jobbe hardt for å holde fokus. Velger helst tegneserier når hun skal lese, eller bøker med lite tekst. Sier selv hun ikke vil prøve på vanskeligere bøker, fordi hun aldri blir ferdig med dem.

Hjemmearbeid (innleveringer) er blitt en kjempe utfordring å få gjort. Tidligere år har de hatt lekser som skulle gjøres hver dag, og dette var ikke noe problem. Nå har de ikke "vanlige" lekser, men innleveringer og noe logg-skriving. Det meste gjøres på skolen, men det bør jobbes hjemme også. Hun gjør veldig lite hjemme, og når vi snakker om det, sier hun det er fordi hun ikke klarer å komme i gang. Hun vet liksom ikke hvor hun skal starte, selv om hun forstår oppgavene. Når vi hjelper henne i gang, er alt unnagjort på kort tid. 

Hun er veldig flink til å gjøre husarbeid, hvis hun husker det. Det nytter ikke for meg å si om morgenen hva som skal gjøres, da er det glemt når hun kommer hjem. Skriver jeg arbeidsliste, er arbeidet unnagjort på et øyeblikk.

Avgjørelser som hun selv må ta, virker å være veldig energikrevende. Gjelder både små og store avgjørelser. Noe så "enkelt" som å melde seg på trening har vært en utfordring, her er vi helt sikre på at det ikke har noe med trivsel å gjøre. Heller ikke fordi hun ikke vil trene. Det virker bare som det er en sperre rundt det å gjøre et valg. Hun kan sitte med appen opp, legge den ned, for så å spørre et kvarter senere om jeg kan svare at hun kommer.

 

 

 

 

Anonymkode: b1543...2fe

[AnonymBruker]

Det er ikke uvanlig å ha ADHD eller asperger samtidig med dysleksi. 

Anonymkode: db221...da1

[AnonymBruker]

Dette høres ut som meg når jeg jeg var tenåringsjente med dysleksi.

Å ha dysleksi er mer enn å surre med bokstaver, lesing osv.  Man kan ha problemer med tid, planlegging, se hva som er viktigst å gjøre først, komme i gang med lekser, høyre og venstre osv. 

Vær støttende og hjelp henne igang. Hjelp henne med å dele opp oppover, så alt ikke blir følgende for mye for henne. Eks, når en lekse/ skoleoppgave nå gjøres så kan det føles ut som om en stor bølge kommer over jenta og hun drukner i all informasjon, alt som må huskes, passe på rettskriving osv. Det er overveldene og skaper mye problemer for oss med dysleksi.  

 

Ikke bli sint og frustrert, da gjør man det enda vanskeligere for henne. Jeg hadde ikke vært den jeg er idag med min dysleksi uten at foreldrene mine var støttende.   

Det er utmattende å være i en skolehverdag med dysleksi. Vi bruker mye mer energi på å huske, skrive ned, følge med enn  hva en uten dysleksi vil gjøre.  Vi kan også bli sinte, frustrerte, slite med konsentrasjonen ( jeg selv kastet bøker i veggen av frustrasjon og gråt fordi jeg følte meg dum, og ikke kunne det som alle andre kunne). 

 

Har skolen hun går på forståelse av hva dysleksi er? Har du/ dere fått den kunnskapen som trengs for å hjelpe datteren med dysleksi? Anbefaler podcasten " fakk skrivefeil " og søk gjerne opp en som heter Mads Johan Øgaard. Han forteller mye om dysleksi og har diagnosen selv. Han har hjulpet meg mye med sine innlegg. Og jeg selv har lært mye nytt om meg selv og dysleksi i voksen alder. 

 

 

 

Anonymkode: a6ded...b9a

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt på vei inn i tenårene med dysleksi. Jeg føler han har stålkontroll på det meste som lekser. Han kommer ok igang. Vi har fast tid der han gjør leksene og han har fått ukeslekser slik at det ikke blir ett press hver dag. Han nekter å lese bøker, men ser alltid serier med tekst. Han blir sliten av skolen, men henter seg kjapt inn igjen. Han elsker å være sosial, så gulroten etter en tung dag på skolen er å henge i ballbingen i nabolaget å spille med venner. 

Eldste har ikke dysleksi, men minner veldig om det du skriver om jenta de. Han er introvert og må samle seg inn igjen etter skolen. Han surrer ned avtaler og det er vanskelig å ta ett valg. Her og må vi være strenge på tid lekser skal gjøres. Jeg har hjemmekontor hver mandag, så da samles vi på kjøkkenet og gjør hver våre oppgaver. Det er vanskelig å komme igang ja. 

Når det gjelder jenta de, tenker jeg at det er en blanding av alt. Det å bli tenåring, introvert og dysleksi. Det er mange omveltninger i hjernen nå, med hormoner og alt som følger med. Har ikke noen gode råd, men det høres normalt ut 

Anonymkode: dcf2f...6f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dette høres ut som meg når jeg jeg var tenåringsjente med dysleksi.

Å ha dysleksi er mer enn å surre med bokstaver, lesing osv.  Man kan ha problemer med tid, planlegging, se hva som er viktigst å gjøre først, komme i gang med lekser, høyre og venstre osv. 

Vær støttende og hjelp henne igang. Hjelp henne med å dele opp oppover, så alt ikke blir følgende for mye for henne. Eks, når en lekse/ skoleoppgave nå gjøres så kan det føles ut som om en stor bølge kommer over jenta og hun drukner i all informasjon, alt som må huskes, passe på rettskriving osv. Det er overveldene og skaper mye problemer for oss med dysleksi.  

 

Ikke bli sint og frustrert, da gjør man det enda vanskeligere for henne. Jeg hadde ikke vært den jeg er idag med min dysleksi uten at foreldrene mine var støttende.   

Det er utmattende å være i en skolehverdag med dysleksi. Vi bruker mye mer energi på å huske, skrive ned, følge med enn  hva en uten dysleksi vil gjøre.  Vi kan også bli sinte, frustrerte, slite med konsentrasjonen ( jeg selv kastet bøker i veggen av frustrasjon og gråt fordi jeg følte meg dum, og ikke kunne det som alle andre kunne). 

 

Har skolen hun går på forståelse av hva dysleksi er? Har du/ dere fått den kunnskapen som trengs for å hjelpe datteren med dysleksi? Anbefaler podcasten " fakk skrivefeil " og søk gjerne opp en som heter Mads Johan Øgaard. Han forteller mye om dysleksi og har diagnosen selv. Han har hjulpet meg mye med sine innlegg. Og jeg selv har lært mye nytt om meg selv og dysleksi i voksen alder. 

 

 

 

Anonymkode: a6ded...b9a

Takk for et veldig informativt svar, er helt i startfasen med å finne ut av dette, så all info og tips er kjærkomment. 

Skolen og lærerne virker å ha god forståelse og kunnskap. De er en dysleksivennlig skole, og satt inn tiltak med en gang de fikk kjennskap til utfordringene, før diagnosen ble satt.

Jeg holder på å sette meg inn i hva det er og hvordan jeg kan hjelpe, men syns den er vanskelig å finne informasjon nok. Far har selv dysleksi, og bruker egne erfaringer for å hjelpe. Jeg skal absolutt sjekke ut tipsene dine, takk!

ts

Anonymkode: b1543...2fe