Er det virkelig så vanlig at mannen slutter å ta initiativ i forholdet etter en viss tid?

[AnonymBruker]

Jeg skjønner jo at man ikke er stormforelsket hele tiden, og at man slapper av litt mer etter hvert, men ærlig talt. Vi har definert oss som kjærester, har vært sammen i ca. et år nå. Men nå er det bare jeg som tar initiativ til å møtes. Han sender meldinger på eget initiativ, vi har det fint når vi er sammen, og han snakker om fremtiden som han ser for seg at vi skal være sammen videre, men det er bare jeg som foreslår ting nå. Vi bor altså ikke sammen. Begynner å bli litt lei, kjenner litt på at han tar meg for gitt, og det er jo ikke bare mitt ansvar å holde liv i dette. 

Anonymkode: ea2c6...250

[AnonymBruker]

Han tar deg ikke for gitt vettu, han er bare lei av at forholdet ikke går noe sted (dere bor ikke sammen ennå). Du vil kanskje bare ha ham som en tilkallingssexdukke ?

Anonymkode: 9e618...4d7

[AnonymBruker]

Her gir og tar vi like mye.

Vi har bodd sammen hele vinterferien og vi avlaster hverandre ved behov om morgenen og kvelder. Vi har totalt 3 særkullsbarn i småskole alder.

Jeg er A menneske og han er mer B menneske(men er oppe uten å være sur etc i hverdagene) så sånn sett funker det godt at jeg står opp tidlig og styrer i helger og ferier.

Men har jeg dager, som i går, da jeg var veldig sliten, så spretter han opp og lar meg sove ut uten noe problem.

Han viser med ord og handling at jeg er viktig og en stor prioritering. Med han føler jeg meg sett, hørt, verdsatt og elsket hver dag. Selv når hverdagen kommer og vi kun sees i helger.

Hadde jeg følt at jeg ikke var noe av det viktigste i livet hans hadde jeg heller vært singel.

Anonymkode: fe3c5...505

[AnonymBruker]

Hvor ofte er dere sammen? Kanskje han trenger litt egentid også? Hobbyer, trening, etc? At de dagene dere er sammen (på ditt initiativ) er nok for han, at han derfor ikke tar initiativet til enda flere dager.

Anonymkode: 5fb88...9f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Her gir og tar vi like mye.

Vi har bodd sammen hele vinterferien og vi avlaster hverandre ved behov om morgenen og kvelder. Vi har totalt 3 særkullsbarn i småskole alder.

Jeg er A menneske og han er mer B menneske(men er oppe uten å være sur etc i hverdagene) så sånn sett funker det godt at jeg står opp tidlig og styrer i helger og ferier.

Men har jeg dager, som i går, da jeg var veldig sliten, så spretter han opp og lar meg sove ut uten noe problem.

Han viser med ord og handling at jeg er viktig og en stor prioritering. Med han føler jeg meg sett, hørt, verdsatt og elsket hver dag. Selv når hverdagen kommer og vi kun sees i helger.

Hadde jeg følt at jeg ikke var noe av det viktigste i livet hans hadde jeg heller vært singel.

Anonymkode: fe3c5...505

Mener du at han tar initiativ til å møtes? Hvor lenge har dere vært sammen?

Anonymkode: ea2c6...250

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han tar deg ikke for gitt vettu, han er bare lei av at forholdet ikke går noe sted (dere bor ikke sammen ennå). Du vil kanskje bare ha ham som en tilkallingssexdukke ?

Anonymkode: 9e618...4d7

Det er altså grunner til at vi ikke bor sammen ennå, vettu, lille venn. 

Anonymkode: ea2c6...250

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvor ofte er dere sammen? Kanskje han trenger litt egentid også? Hobbyer, trening, etc? At de dagene dere er sammen (på ditt initiativ) er nok for han, at han derfor ikke tar initiativet til enda flere dager.

Anonymkode: 5fb88...9f9

Det er akkurat det, vi gjør en hobby sammen en gang i uka, men da er det ikke så mye anledning til prating oss to imellom. Da er vi sammen med andre.

Han gjør ikke så mye annet ellers, og jeg har tenkt på om det kan være at han ikke rekker å ta initiativ før jeg gjør det, men jeg ser jo nå at det ikke skjer noe når jeg ikke foreslår noe. Men vi har det fint, og det virker som om han ser fram til tingene jeg foreslår og har det fint når vi gjør det. Mener bare at han også foreslo ting og inviterte meg hjem til seg før.

Anonymkode: ea2c6...250

[Grandidosa83]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg skjønner jo at man ikke er stormforelsket hele tiden, og at man slapper av litt mer etter hvert, men ærlig talt. Vi har definert oss som kjærester, har vært sammen i ca. et år nå. Men nå er det bare jeg som tar initiativ til å møtes. Han sender meldinger på eget initiativ, vi har det fint når vi er sammen, og han snakker om fremtiden som han ser for seg at vi skal være sammen videre, men det er bare jeg som foreslår ting nå. Vi bor altså ikke sammen. Begynner å bli litt lei, kjenner litt på at han tar meg for gitt, og det er jo ikke bare mitt ansvar å holde liv i dette. 

Anonymkode: ea2c6...250

For det første er det nok gjerne en viss sammenheng med at man ikke bor sammen. Jeg har aldri vært sammen med noen jeg ikke bor med (etter noen måneder), men ser for meg at jeg hadde blitt litt pasifisert i en slik sammenheng.

Jeg tenker du bare må si hva du ønsker han skal gjøre - altså ta mer initiativ. I første omgang hadde jeg ikke lagt til at du blir / har blitt lei pga nåværende status. 

 

[AnonymBruker]

Det virker som om han ikke er så veldig investert dessverre, eller så er han bare tafatt, for min del er begge deler turnoff, ta en prat med han om dette, og hvis det ikke blir noen bedring så hadde jeg nok avsluttet der.

Anonymkode: 6ee69...ec3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Mener du at han tar initiativ til å møtes? Hvor lenge har dere vært sammen?

Anonymkode: ea2c6...250

Han vi tar like mye initiativ. Egentlig er det forbi det. Vi tar det som et selvfølge at vi er sammen hver helg og ferier. 

Halvannet år nå.

Anonymkode: fe3c5...505

[AnonymBruker]

Enkelte personer (menn og kvinner) har en merkelig greie med at de gjerne "gjør jobben" med å ta initiativ for å kapre en partner. Men når de føler seg trygge på forholdet, da er liksom "jobben" gjort, og ser de seg ferdige med å ta initiativ. For mange er ikke dette en gang særlig bevisst, og det trenger heller ikke ha med mangel på følelser å gjøre. Det er gjerne mer noe som skjer enten pga. personlighet eller tidligere erfaringer, eller kanskje vokst opp i et hjem hvor bare en tok initiativ i forholdet og familien.

Løsningen må være at du snakker om dette, Ts. Ikke som kritikk, men for å prate om hvordan du og han er i et forhold, hvilke ønsker og behov dere har i et forhold, hva som gjorde at dere ble tiltrukket av hverandre, alt det artige/hyggelige/koselige dere gjorde sammen og som dere byttet på å ta initiativ til tidlig i forholdet og hvorfor det er blitt slik at bare du tar dette initiativet nå.

Snakk sammen, dette kan løses lett om han ellers er en oppegående mann som ikke er bevisst dette. Han høres jo ut som om han mener alvor og fremtid sammen med deg, og da vil nok også han se at da må begge to bidra.

Om han ikke ser hva utfordringen er og ikke vil endre seg, da hadde jeg vurdert hvor mye mer jeg orket.

Men ha en god samtale med ham og se hvordan det går!  

Anonymkode: b1f2c...cf4

[AnonymBruker]

Som det allerede har vært inne på her, mange menn setter på en maske i starten for å oppnå noe, se på det på samme måte som når noen er ivrig i jobbsøkeprosessen og når jobben er landet blir pipa en annen. De er ikke autentiske, selv om det ikke nødvendigvis er bevisst bedrag. 
Heldigvis finnes det de som er seg selv hele veien og ikke endrer seg etter forhold er faktum. På samme måte som det finnes de som fortsetter å gjøre en like god jobb selv om den er landet. Ser du fellestrekket? Personlig ville jeg og har dumpet på dette grunnlaget. Datet en som var verdens skjønneste og jeg ble dødsforelsket fordi det var så søtt med hvor investert han var, straks jeg sa jeg ønsket å være eksklusiv (som han også ønsket) gikk lufta ut av ballongen. Jeg var fremdeles munter, flørtete og initiativrik mens han ble «dau». Det var utrolig vondt men jeg syns jeg fortjente en som opprettholder energien så angrer ikke. Tenk deg om om du gidder en slik mann.

Anonymkode: c56d5...d13

[AnonymBruker]

Men vil han ikke ha sex, da? Veldig uvanlig at han ikke er på døra hos deg 2-3 ganger i uken? Er dere litt oppi åra? 

Anonymkode: 61097...c0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men vil han ikke ha sex, da? Veldig uvanlig at han ikke er på døra hos deg 2-3 ganger i uken? Er dere litt oppi åra? 

Anonymkode: 61097...c0d

Joda, når muligheten byr seg, vil vi jo begge ha sex, og har det. Men vi har begge forpliktelser som gjør at det ikke bare er å stikke innom når som helst.

Anonymkode: ea2c6...250

[AnonymBruker]

Vent til han tar initiativ 

Anonymkode: 368f4...6d2

[AnonymBruker]

Typen min sluttet tidlig å ta initiativ og var veldig forsiktig med det, fordi han visste om fortiden min og ville ikke mase. Man tenker kanskje ofte at menn vil mer enn kvinner, derfor kanskje noen menn holder mer tilbake? 

Hatt mange runder med han om dette og han tør åpne seg mer og tør vise lyst mer enn før. 

Mye handler om å klare å fortelle hvordan man har det og hva man forventer og ønsker og trenger. 

Anonymkode: 51f68...502

[SPOCA]

Nei, jeg vil ikke si det er vanlig. Samtidig, når man ikke bor sammen er det ikke rart han kanskje ikke tar så mye initiativ heller. Det er mer vanlig når man bor sammen, er min erfaring. Da er man sammen, og omgås mye, og dermed flere anledninger hvor det er naturlig å vise og ta initiativ.

Skal sies at min mann er flink til å ta initiativ og har alltid vært det.

Har du snakket med ham om det, og hva sier han i så fall?

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (7 timer siden):

Nei, jeg vil ikke si det er vanlig. Samtidig, når man ikke bor sammen er det ikke rart han kanskje ikke tar så mye initiativ heller. Det er mer vanlig når man bor sammen, er min erfaring. Da er man sammen, og omgås mye, og dermed flere anledninger hvor det er naturlig å vise og ta initiativ.

Skal sies at min mann er flink til å ta initiativ og har alltid vært det.

Har du snakket med ham om det, og hva sier han i så fall?

Virker som om det er mange som misforstår hva jeg mener, jeg mener altså å ta initiativ til å møtes. Hvis vi hadde bodd sammen, hadde vi jo sett hverandre hver dag. Det hadde jo blitt noe helt annet. Nå er det jeg som må ta initiativ til å møtes, bortsett fra denne hobbyen vi bedriver sammen, det er fast, men da er det andre der, og vi fokuserer på det vi gjør. Men som sagt sender han meldinger på eget initiativ og nevner ofte ting vi skal gjøre sammen i framtiden, så det virker egentlig ikke som om han er mentalt ferdig med forholdet, heller.

Nei, jeg lurer litt på å ta det opp, men jeg har opplevd noe lignende i et tidligere forhold, det hjalp ikke at jeg tok det opp, og var nok noe av grunnen til at vi gled fra hverandre. Mulig jeg innerst inne er redd for at det samme skal skje her, at det er derfor jeg drøyer med å ta det opp. Han her er en helt annen type enn han forrige, men likevel ...

Anonymkode: ea2c6...250

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Typen min sluttet tidlig å ta initiativ og var veldig forsiktig med det, fordi han visste om fortiden min og ville ikke mase. Man tenker kanskje ofte at menn vil mer enn kvinner, derfor kanskje noen menn holder mer tilbake? 

Hatt mange runder med han om dette og han tør åpne seg mer og tør vise lyst mer enn før. 

Mye handler om å klare å fortelle hvordan man har det og hva man forventer og ønsker og trenger. 

Anonymkode: 51f68...502

Det er altså ikke snakk om å ta initiativ til sex, men til å møtes i hverdagen og ellers. 

Anonymkode: ea2c6...250