Barnehageansatt med psykisk sykdom, blandede roller

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ikke meg du siterer.

hvorfor har du behov for å lufte denne problemstillingen på et offentlig forum istedenfor å få veiledning på arbeidsplassen din?

Anonymkode: f3159...032

Fordi jeg tenkte noen hadde erfaring med dette. Og jeg har fått mange fine svar. Jeg skriver også i innlegget mitt at jeg skal ta det opp på jobb! 

Anonymkode: 54996...a72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Men du kan likevel ikke gi uttrykk for at dere har en annen relasjon enn at han jobber i barnehagen og du har barn der.

Bare nei. Ikke ta kontakt med ham. Oppfør deg som du alltid har gjort så går dette seg til.
 

Ta dette opp på arbeidsplassen din og få veiledning derfra, ikke spør på nettet. Har dere ikke retningslinjer for hvordan dere opptrer utenfor jobb?

Anonymkode: f3159...032

Det er det helt sikkert, jeg har ikke vært oppe i denne situasjonen før. Som beskrevet tidligere møter jeg igjen tidligere pasienter på butikken, kjøpesenter eller en gang i kassa på en klesbutikk. 
Her er det annerledes da det er noen jeg må forholde meg til og viktigst som må forholde seg til meg hver dag, på foreldresamtaler og foreldremøter. Relasjonen blir en helt annen og tettere. 

Anonymkode: 54996...a72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.2.2025 den 8.44):

Dette tar du med jobben og ikke kg! Tenk om han er her inne og leser tråden din og skjønner hvem du er...

Anonymkode: d744c...d6d

Eller denne tråden havner på Facebook og enda flere ser den, som kanskje kjenner dem..... 

Anonymkode: 7c5a5...296

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er det helt sikkert, jeg har ikke vært oppe i denne situasjonen før. Som beskrevet tidligere møter jeg igjen tidligere pasienter på butikken, kjøpesenter eller en gang i kassa på en klesbutikk. 
Her er det annerledes da det er noen jeg må forholde meg til og viktigst som må forholde seg til meg hver dag, på foreldresamtaler og foreldremøter. Relasjonen blir en helt annen og tettere. 

Anonymkode: 54996...a72

Du må uansett ta dette med jobben din. Dette innlegget burde du aldri, aldri ha lagt ut. Det er skivebom. Arbeidsplasser har rutiner om dette. Det er andre fagpersoner og ledelse du kan få rådgiving fra og alt kan du gjøre uten å legge ut informasjon på et offentlig forum. Jeg tenker du bør vise denne tråden til jobben din og få deres vurdering på alt du har skrevet i tråden.

Anonymkode: f3159...032

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Eller denne tråden havner på Facebook og enda flere ser den, som kanskje kjenner dem..... 

Anonymkode: 7c5a5...296

Og kanskje en atombombe treffer akkurat huset til TS i morgen. 

Hun skriver ingenting negativt om pasienter og sier hun har anonymisert. Ingen grunn til å verbalt halshugge her. 

Anonymkode: c6182...50b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Og kanskje en atombombe treffer akkurat huset til TS i morgen. 

Hun skriver ingenting negativt om pasienter og sier hun har anonymisert. Ingen grunn til å verbalt halshugge her. 

Anonymkode: c6182...50b

Større sjanse for at noen kjenner igjen dette enn at atombombe kommer. 

Anonymkode: 7c5a5...296

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Du må uansett ta dette med jobben din. Dette innlegget burde du aldri, aldri ha lagt ut. Det er skivebom. Arbeidsplasser har rutiner om dette. Det er andre fagpersoner og ledelse du kan få rådgiving fra og alt kan du gjøre uten å legge ut informasjon på et offentlig forum. Jeg tenker du bør vise denne tråden til jobben din og få deres vurdering på alt du har skrevet i tråden.

Anonymkode: f3159...032

Hvorfor ikke det syns jeg ikke at jeg får et godt svar på! 

Anonymkode: 54996...a72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor ikke det syns jeg ikke at jeg får et godt svar på! 

Anonymkode: 54996...a72

Har du for vane å behandle faglige jobbvurderinger åpent på et forum? Dere har rutiner og retningslinjer på jobb for dette. Da bruker du dem.

Anonymkode: f3159...032

[Daria]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hvorfor ikke det syns jeg ikke at jeg får et godt svar på! 

Anonymkode: 54996...a72

Fordi det er et konkret spørsmål om hvordan du som yrkesutøver skal håndtere din relasjon til et annet menneske i en sårbar situasjon - da tar du det med noen du vet har riktig og relevant kunnskap og erfaring og vet både hva din rolle er og kjenner og kan diskutere den aktuelle situasjonen. Du vet ingenting om hva slags bakgrunn de som svarer her inne har, ellet på hvilket grunnlag de synser - og uansett har de ikke nok om situasjonen til å gi gode nok råd, fordi du ikke kan gi nok informasjon. 

Det handler om profesjonalitet og om kildekritikk, og om respekt for pasienten. En ting er taushetsplikten, en annen prinsippet om når, hvor og hvordan det er greit å snakke om noen du har den type ansvar for, uansett hvor anonymisert det er.

Endret 23. februar av Daria

[AnonymBruker]

Jeg har vært i en ganske lignende situasjon. Jeg gikk bort og sa hei til vedkommende, slik at h*n ikke kunne unngå meg. Det er noe med å bryte den kneiken som oppstår mellom mennesker i en slik skjev balanse, og da tenkte jeg at det var mitt ansvar som den profesjonelle part å ta det ansvaret. Så sa jeg at jeg håper du ikke føler det ekkelt å omgås meg, livet skjer med oss alle og jeg tenker ikke annerledes om at noen trenger ekstra hjelp i en periode. Flott å se at du er tilbake på jobb. Avsluttet med å snakke om en del hverdagslige ting, for å sette situasjonen tilbake til "normal" før jeg dro. Etter det har det ikke vært noe problem. 

Anonymkode: e6edd...e79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.2.2025 den 8.45):

Nei! Du skal ikke initiere til kontakt/samtale, det har du ikke lov til.

Anonymkode: 0f089...aa1

Man har ikke lov til å oppsøke pasienter, ved å hilse eller annet som gjør at andre kan forstå at man kjenner hverandre. Som forelder i en barnehage og vedkommende er ansatt er det naturlig at man snakker sammen. Det å si noe til vedkommende uten tilhørere i en slik setting er OK, og går ikke innunder taushetsplikt.

Anonymkode: e6edd...e79

[AnonymBruker]

Daria skrev (2 minutter siden):

Fordi det er et konkret spørsmål om hvordan du som yrkesutøver skal håndtere din relasjon til et annet menneske i en sårbar situasjon - da tar du det med noen du vet har riktig og relevant kunnskap og erfaring og vet både hva din rolle er og kjenner og kan diskutere den aktuelle situasjonen. Du vet ingenting om hva slags bakgrunn de som svarer her inne har, ellet på hvilket grunnlag de synser - og uansett har de ikke nok om situasjonen til å gi gode nok råd, fordi du ikke kan gi nok informasjon. 

Det handler om profesjonalitet og om kildekritikk, og om respekt for pasienten. En ting er taushetsplikten, en annen prinsippet om når, hvor og hvordan det er greit å snakke om noen du har den type ansvar for, uansett hvor anonymisert det er.

Herregud, jeg stoler da ikke blindt på et anonymt forum og jeg skal ta det opp på jobben. Men her kunne man jo fått svar fra feks pasienter selv om hvordan de ville følte det feks. 
 

Dette er skrevet på en profesjonell måte , anonymisert og ikke en ufin måte å snakke om noen på. Da skulle dere visst hvordan man tidvis  ventilerer om pasienter på pauserommet feks! 

 

Anonymkode: 54996...a72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Herregud, jeg stoler da ikke blindt på et anonymt forum og jeg skal ta det opp på jobben. Men her kunne man jo fått svar fra feks pasienter selv om hvordan de ville følte det feks. 
 

Dette er skrevet på en profesjonell måte , anonymisert og ikke en ufin måte å snakke om noen på. Da skulle dere visst hvordan man tidvis  ventilerer om pasienter på pauserommet feks! 

 

Anonymkode: 54996...a72

Snakk på pauserommet er noe helt annet enn å legge ut noe i et offentlig forum. Ingen her har sagt at dere ikke kan snakke om pasienter på jobb eller ventilere om dere har behov. Det at du avfeier enhver kritikk på måten du gjør viser manglende forståelse for hva man diskuterer internt og hva man tar med andre. Jobben din har retningslinjer og rutiner for dette. Du konfererer med dem, ikke anonyme brukere på et forum.

Anonymkode: f3159...032

[AnonymBruker]

Nesten samme situasjon. Jeg sa en dag ved levering: barnet mitt synes du er så fantastisk og det gjør jeg også! Takk for jobben du gjør hver dag for oss alle.

Etter denne var hun seg selv igjen.

Anonymkode: 17b51...229

[JennieB]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nesten samme situasjon. Jeg sa en dag ved levering: barnet mitt synes du er så fantastisk og det gjør jeg også! Takk for jobben du gjør hver dag for oss alle.

Etter denne var hun seg selv igjen.

Anonymkode: 17b51...229

Det var en veldig fin måte å løse det på!

[AnonymBruker]

Daria skrev (1 time siden):

Fordi det er et konkret spørsmål om hvordan du som yrkesutøver skal håndtere din relasjon til et annet menneske i en sårbar situasjon - da tar du det med noen du vet har riktig og relevant kunnskap og erfaring og vet både hva din rolle er og kjenner og kan diskutere den aktuelle situasjonen. Du vet ingenting om hva slags bakgrunn de som svarer her inne har, ellet på hvilket grunnlag de synser - og uansett har de ikke nok om situasjonen til å gi gode nok råd, fordi du ikke kan gi nok informasjon. 

Det handler om profesjonalitet og om kildekritikk, og om respekt for pasienten. En ting er taushetsplikten, en annen prinsippet om når, hvor og hvordan det er greit å snakke om noen du har den type ansvar for, uansett hvor anonymisert det er.

Veldig god beskrivelse og oppsummering. Uforståelig at TS avfeier poengene i dette innlegget som hun gjør.

Anonymkode: f3159...032

[Daria]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Herregud, jeg stoler da ikke blindt på et anonymt forum og jeg skal ta det opp på jobben. Men her kunne man jo fått svar fra feks pasienter selv om hvordan de ville følte det feks. 
 

Dette er skrevet på en profesjonell måte , anonymisert og ikke en ufin måte å snakke om noen på. Da skulle dere visst hvordan man tidvis  ventilerer om pasienter på pauserommet feks! 

 

Anonymkode: 54996...a72

Å snakke med kolleger på pauserommet (eller andre steder - min nyutdannede fysio ringte iblant en mer erfaren venn med ekspertise) er noe helt annet - det må behandlerne mine gjerne gjøre, enten det handler om rådspørring eller ventilering. Men bare tanken på at noen av dem - lehe, fysio, psykolog - skulle ta med seg meg som (anonymisert) kasus ut i det offentlige rom og søke andres meninger der, føles som et overtramp og uprofesjonell oppførsel, og jeg forventer at de vet forskjellen på interne og eksterne diskusjoner. 

Endret 23. februar av Daria

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.2.2025 den 8.33):

Litt usikker på hvor jeg skulle plassere denne, men det handler om sosiale relasjoner på en måte så prøver her. 

Jeg jobber i psykiatrien. Jeg har en fast helgestilling/jobber ekstra i akuttpsykiatrisk avdeling og så har jeg en større stilling på en avdeling vi tar i mot pasienter som av forskjellige årsaker  trenger litt lengre opphold. 
 

I barnehagen ungene mine går i jobber det en som ble lagt inn akutt på avdelingen en natt jeg jobbet. Jeg vet også at han blir søkt inn på det andre stedet jeg jobber. 
 

Etter dette unngår han meg i barnehagen og når han har tidlig vakt og MÅ snakke med meg ser han nesten ikke på meg. Jeg tenkte kanskje å spørre om veiledning på jobb, men skal jeg spørre om å få snakke med han en dag og si noe sånt som at jeg har taushetsplikt, at det er veldig mange som sliter og at jeg setter pris på jobben han gjør i barnehagen eller et eller annet? Eventuelt hva? Barnet mitt elsker han og det er synd om relasjonen de i mellom blir ødelagt og synd for meg også da han før dette har vært helt annerledes overfor meg og en ansatt jeg virkelig liker. 
 

Noen råd? 
 

 

Anonymkode: 54996...a72

Hey! Jeg synes det virker som at du er et genuint godt menneske. Kanskje det på en måte er bra for han å føle på den ‘skammen’ kanskje, i fred? At det ikke er så farlig som det ser ut som? At dere kan ha en slags dans hvor du er til terapeutisk nytte for ham, men på avstand, hvor du kan være en rollemodell. Da kan han prosessere det i fred og ro, han blir sikkert bare unødig stresset og ført opp i et hjørne om du sier noe til han, og da stagnerer prosessen helt opp (pga stress) og det blir et større issue enn det var i utgangspunktet. 🙈🙈🙈 kanskje jeg sier noe helt opplagt nå, men.. bare min potensielle tolkning 

Anonymkode: 66603...d20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.2.2025 den 9.08):

Hun er like anonym som deg. Så mange som sliter psykisk hvordan skal noen kjenne dette igjen? 

Mitt råd vær som før eventuelt ta det opp på din jobb. 

Anonymkode: f2fcd...de3

Nettopp det jeg også tenker. Mange sliter psykisk, hvordan kan en pasient gjenkjenne dette? Det er jo en helt vanlig problemstilling. Men hvis pasienten er så ukomfortabel, burde du kanskje se etter en annen barnehage for barnet ditt for å ha mer avstand. 

Anonymkode: acb26...1af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nettopp det jeg også tenker. Mange sliter psykisk, hvordan kan en pasient gjenkjenne dette? Det er jo en helt vanlig problemstilling. Men hvis pasienten er så ukomfortabel, burde du kanskje se etter en annen barnehage for barnet ditt for å ha mer avstand. 

Anonymkode: acb26...1af

Altså ts burde det. Hvis det er så problematisk. 

Anonymkode: acb26...1af