Barnehageansatt med psykisk sykdom, blandede roller

[Minitroll]

Du sier ingenting. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Du kan ikke samtale med ham om dette, du kan ikke initiere til å prate om det du har observert, dette vet du. Han unngår deg, kanskje av frykt for at du skal ta det opp. 
Snakk med lederen din. 

Anonymkode: 0f089...aa1

Hun er like anonym som deg. Så mange som sliter psykisk hvordan skal noen kjenne dette igjen? 

Mitt råd vær som før eventuelt ta det opp på din jobb. 

Anonymkode: f2fcd...de3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Litt usikker på hvor jeg skulle plassere denne, men det handler om sosiale relasjoner på en måte så prøver her. 

Jeg jobber i psykiatrien. Jeg har en fast helgestilling/jobber ekstra i akuttpsykiatrisk avdeling og så har jeg en større stilling på en avdeling vi tar i mot pasienter som av forskjellige årsaker  trenger litt lengre opphold. 
 

I barnehagen ungene mine går i jobber det en som ble lagt inn akutt på avdelingen en natt jeg jobbet. Jeg vet også at han blir søkt inn på det andre stedet jeg jobber. 
 

Etter dette unngår han meg i barnehagen og når han har tidlig vakt og MÅ snakke med meg ser han nesten ikke på meg. Jeg tenkte kanskje å spørre om veiledning på jobb, men skal jeg spørre om å få snakke med han en dag og si noe sånt som at jeg har taushetsplikt, at det er veldig mange som sliter og at jeg setter pris på jobben han gjør i barnehagen eller et eller annet? Eventuelt hva? Barnet mitt elsker han og det er synd om relasjonen de i mellom blir ødelagt og synd for meg også da han før dette har vært helt annerledes overfor meg og en ansatt jeg virkelig liker. 
 

Noen råd? 
 

 

Anonymkode: 54996...a72

Jeg synes det er fint det du skriver her, du har god omtanke for andre. Jeg tenker du bare er som vanlig mot han, når det passer sånn kan du si datteren din er så glad i han, eller noe sånt, det vil han helt sikkert sette pris på. Fortsett med den gode jobben du gjør, det er mange som trenger sånne som deg, som virkelig bryr seg.

Anonymkode: deaba...b6c

[AnonymBruker]

Ta det opp på jobb for veiledning. Når han blir pasient/bruker på den andre jobben din, så kan du og leder ha en samtale med han om dette. Han vil jo møte på deg flere ganger. 

Jeg var borti en lignende situasjon, og da hadde vi ett møte med bruker om at jeg med mine roller på fritiden vil møte denne personen ute i nærmiljøet. Jeg fikk ikke ha ansvar for denne brukeren, og brukeren forsto hvorfor jeg holdt meg unna og vi snakket om hvordan det ville bli når personen møte meg i nærmiljøet og hva personen ville at jeg skulle gjøre. Overse, hilse etc. Det ville vært merkelig å overse personen grunnen rollene, men som bruker ikke naturlig å si hei. 

Anonymkode: 74ebd...f1c

[AnonymBruker]

Jeg skal på ingen måte ta det opp med hans arbeidsgiver eller andre i det hele tatt! Det er strengt forbudt og på ingen måte nødvendig heller. 
Jeg ønsker bare at vi skal kunne opptre som normalt overfor hverandre og at han ikke skal føle seg dårlig i nærheten av meg. 

Anonymkode: 54996...a72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ta det opp på jobb for veiledning. Når han blir pasient/bruker på den andre jobben din, så kan du og leder ha en samtale med han om dette. Han vil jo møte på deg flere ganger. 

Jeg var borti en lignende situasjon, og da hadde vi ett møte med bruker om at jeg med mine roller på fritiden vil møte denne personen ute i nærmiljøet. Jeg fikk ikke ha ansvar for denne brukeren, og brukeren forsto hvorfor jeg holdt meg unna og vi snakket om hvordan det ville bli når personen møte meg i nærmiljøet og hva personen ville at jeg skulle gjøre. Overse, hilse etc. Det ville vært merkelig å overse personen grunnen rollene, men som bruker ikke naturlig å si hei. 

Anonymkode: 74ebd...f1c

Tusen takk! Dette var lurt! 

Anonymkode: 54996...a72

[AnonymBruker]

Ut fra hvordan jeg beskriver han så burde deg være tydelig at jeg ser på han som en god og trygg barnehageansatt og sykdomsbildet er på ingen måte slik at han ikke skulle kunne gjøre jobben sin når han er i form til det. 

Anonymkode: 54996...a72

[AnonymBruker]

Hololo skrev (17 minutter siden):

Du bør ikke si noe til han, men bør ta det opp med arbeidsgiver hvordan dere skal håndtere pasienter dere møter i privat setting.

Det er ikke noe å håndtere. En lege, psykolog, kriminalomsorg, ja, alt sånt, de hilser aldri først når de møter mennesker de har eller har hatt noe med å gjøre, det er sånn det skal være. I barnehagen må den mannen ha noe med mor å gjøre, jeg tenker at han etter hvert vil slappe mer av og bli mer trygg, når han ser han blir behandlet som de andre der.

Anonymkode: deaba...b6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er ikke noe å håndtere. En lege, psykolog, kriminalomsorg, ja, alt sånt, de hilser aldri først når de møter mennesker de har eller har hatt noe med å gjøre, det er sånn det skal være. I barnehagen må den mannen ha noe med mor å gjøre, jeg tenker at han etter hvert vil slappe mer av og bli mer trygg, når han ser han blir behandlet som de andre der.

Anonymkode: deaba...b6c

Dette er ikke alltid tilfelle. Etter å ha gått hos flere psykologer så har de spurt om det er greit at de sier hei ute i offentligheten, og det har jeg sagt ja til. 

Anonymkode: dddd1...16b

[Hololo]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er ikke noe å håndtere. En lege, psykolog, kriminalomsorg, ja, alt sånt, de hilser aldri først når de møter mennesker de har eller har hatt noe med å gjøre, det er sånn det skal være. I barnehagen må den mannen ha noe med mor å gjøre, jeg tenker at han etter hvert vil slappe mer av og bli mer trygg, når han ser han blir behandlet som de andre der.

Anonymkode: deaba...b6c

Ja, helt enig, men når ansatte lufte dette på KG så tenke jeg det er greit at de tar det videre med arbeidsgiver, Kanskje flere der som har opplevd det samme og er usikker på hvordan de skal forholde seg til det?

[AnonymBruker]

Hololo skrev (1 minutt siden):

Ja, helt enig, men når ansatte lufte dette på KG så tenke jeg det er greit at de tar det videre med arbeidsgiver, Kanskje flere der som har opplevd det samme og er usikker på hvordan de skal forholde seg til det?

Med min arbeidsgiver ja, ikke den barnehageansatte sin? 

Anonymkode: 54996...a72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Gjør det noe om han skjønner det? 

Anonymkode: 54996...a72

Skjønner hva? At du har hengt han ut på kg?

Anonymkode: d744c...d6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Med min arbeidsgiver ja, ikke den barnehageansatte sin? 

Anonymkode: 54996...a72

Din, selvfølgelig! Ikke bland hans jobb inn i dette!!!!

Anonymkode: d744c...d6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette er ikke alltid tilfelle. Etter å ha gått hos flere psykologer så har de spurt om det er greit at de sier hei ute i offentligheten, og det har jeg sagt ja til. 

Anonymkode: dddd1...16b

Da har de spurt først og du har sagt ja. Slike avtaler har jeg gjort tidligere også, men da i en helt annen type jobb. 

Anonymkode: 54996...a72

[AnonymBruker]

Du skal ikke si noenting. Du har fullstendig taushetsplikt og heller ingen rett til å bringe et veldig vanskelig livsområde inn i denne personens jobbliv. Du må må leve med unnvikelsen fra denne personen, man forstår jo hvorfor det er ubehagelig for vedkommende å støte på deg på jobb. Man er helt sårbar i en slik akutt behandlingssituasjon og mange føler skam. Så dette skal ikke du gjøre noe som helst med, du skal heller speile vedkommende og vise respekt. Jeg jobber selv i et liknende yrke.

Anonymkode: 68475...e27

[AnonymBruker]

Beklager for at jeg trodde noen kunne dele erfaringer her inne på en grei måte. 
 

Skal aldri gjenta seg at jeg spør om noe her mer. 
 

Takk til deg som svarte på en god måte g som faktisk har opplevd noe lignende. 

Anonymkode: 54996...a72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Beklager for at jeg trodde noen kunne dele erfaringer her inne på en grei måte. 
 

Skal aldri gjenta seg at jeg spør om noe her mer. 
 

Takk til deg som svarte på en god måte g som faktisk har opplevd noe lignende. 

Anonymkode: 54996...a72

Det kan man og! Men det er måten man gjør det på, og jeg er sikkert ikke alene om å syntes at du kom med for mye detaljer om han stakkars fyren! Og du bør jo vite at man kan få veiledning på jobb når man havner i sånne situasjoner, så du burde jo heller ha rådført deg der aller først.

Anonymkode: d744c...d6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Litt usikker på hvor jeg skulle plassere denne, men det handler om sosiale relasjoner på en måte så prøver her. 

Jeg jobber i psykiatrien. Jeg har en fast helgestilling/jobber ekstra i akuttpsykiatrisk avdeling og så har jeg en større stilling på en avdeling vi tar i mot pasienter som av forskjellige årsaker  trenger litt lengre opphold. 
 

I barnehagen ungene mine går i jobber det en som ble lagt inn akutt på avdelingen en natt jeg jobbet. Jeg vet også at han blir søkt inn på det andre stedet jeg jobber. 
 

Etter dette unngår han meg i barnehagen og når han har tidlig vakt og MÅ snakke med meg ser han nesten ikke på meg. Jeg tenkte kanskje å spørre om veiledning på jobb, men skal jeg spørre om å få snakke med han en dag og si noe sånt som at jeg har taushetsplikt, at det er veldig mange som sliter og at jeg setter pris på jobben han gjør i barnehagen eller et eller annet? Eventuelt hva? Barnet mitt elsker han og det er synd om relasjonen de i mellom blir ødelagt og synd for meg også da han før dette har vært helt annerledes overfor meg og en ansatt jeg virkelig liker. 
 

Noen råd? 
 

 

Anonymkode: 54996...a72

Si hei og smil, og si noe slikt som at så hyggelig at det er han som er på jobb på morran, at barnet ditt virkelig liker når han er der (om det er sant) Da gir du tydelig signal om at du ikke ser på han annerledes på jobb, uten å intiere hva du vet. Du gir signal om at den saken ikke er noe du tenker på uten å si noe om det. 

Anonymkode: acbb8...098

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

For et fordomsfullt svar. Han var jo ikke på jobb da han ble akuttinnlagt. Det er ikke alle som blir trigget av trassige og masete barn. Om han mistet besinnelsen av noen kan det like så greit være av uvitende og fordomsfulle voksne som tror han ikke klarer å gjøre en god jobb selv om han sliter psykisk. Det høres ut som at han ber om/tar imot hjelp og jeg regner med han holder seg borte fra jobb de dagene han ikke er i form til å jobbe.

Anonymkode: 8bf42...726

Nei det er ikke et fordomsfullt spørsmål fordi jeg snakker av erfaring. Da sønnen min var liten stod vi i barnehagekø og jeg måtte skaffe dagmamma.

Det var vanskelig å finne en seriøs dagmamma, men jeg fant en dame som passet et barn i hjemme til dette barnet og der skulle mitt barn være også.

Hun hadde ikke referanser som dagmamma fra før av, men foreldrene til det andre barnet gikk god for henne, og var like desperate for å barnepass som jeg var.

To måneder senere fikk jeg en telefon fra en bekjent som hadde gjenkjent dagmammaen på tur, og hun ble sjokkert over at denne damen passet små barn.

Min bekjent jobbet på psykiatrisk avdeling der dagmammaen hadde vært mye som pasient tidligere, og hun fortalte at dagmammaen hadde alvorlig psykisk sykdom og ble ofte lagt i belter.

Hun fortalte også at to uker tidligere (i helgen) hadde dagmammaen kommet inn fordi hun hadde prøvd å ta livet sitt.

Min bekjent brød taushetsplikten men gjorde det fordi hun var redd for barnas sikkerhet.

Jeg ble sjokkert og redd og fortalte foreldrene til det andre barnet hva jeg hadde fått fortalt, og vi bestemte oss for å snakke med dagmammaen.

Dagmammaen bekreftet alt jeg hadde fått fortalt og mente selv at hun var inne i en god periode, og at hennes psyke ikke ble trigget av at barna eventuelt skrek mye eller var slitsomme.

Vi bestemte oss for å la dagmammaen fortsette siden vi ikke hadde noe annet valg, men vi fikk barnehageplass tre uker senere, og like etterpå fikk det andre barnet også plass i barnehagen.

 

Anonymkode: 79484...610

[AnonymBruker]

Jeg er behandler i psykisk helsevern og tenker det ville vært helt naturlig å ta opp dette når han er innlagt. For både hans og din del. Enten at leder gjør det, eller dere i samarbeid 

I samme sammenheng er det vel også naturlig å snakke om rammene når han er innlagt. Du blir neppe hans kontakt, du blir ikke med på drøfting av han etc? Det er mye tryggere for han som pasient at dette avklares, så slipper han å lure. 

Det er veldig vanlig at kjentfolk kommer som pasienter. Dette er alle arbeidsplasser i psykisk helsevern vant med.

Anonymkode: c6182...50b