Barnehageansatt med psykisk sykdom, blandede roller

[AnonymBruker]

Litt usikker på hvor jeg skulle plassere denne, men det handler om sosiale relasjoner på en måte så prøver her. 

Jeg jobber i psykiatrien. Jeg har en fast helgestilling/jobber ekstra i akuttpsykiatrisk avdeling og så har jeg en større stilling på en avdeling vi tar i mot pasienter som av forskjellige årsaker  trenger litt lengre opphold. 
 

I barnehagen ungene mine går i jobber det en som ble lagt inn akutt på avdelingen en natt jeg jobbet. Jeg vet også at han blir søkt inn på det andre stedet jeg jobber. 
 

Etter dette unngår han meg i barnehagen og når han har tidlig vakt og MÅ snakke med meg ser han nesten ikke på meg. Jeg tenkte kanskje å spørre om veiledning på jobb, men skal jeg spørre om å få snakke med han en dag og si noe sånt som at jeg har taushetsplikt, at det er veldig mange som sliter og at jeg setter pris på jobben han gjør i barnehagen eller et eller annet? Eventuelt hva? Barnet mitt elsker han og det er synd om relasjonen de i mellom blir ødelagt og synd for meg også da han før dette har vært helt annerledes overfor meg og en ansatt jeg virkelig liker. 
 

Noen råd? 
 

 

Anonymkode: 54996...a72

[AnonymBruker]

Og selvfølgelig aller mest synd for han, om jeg skal si noe er det for å gjøre det lettere for han. At jeg selvfølgelig har taushetsplikt at jeg respekterer han og den gode jobben han gjør at han fremdeles kan holde hodet hevet at i denne settingen er det han som er den profesjonelle og ikke jeg. 
Jeg finner ikke de riktige ordene akkurat nå,men håper noen forstår hva jeg mener. 

Anonymkode: 54996...a72

[AnonymBruker]

Dette tar du med jobben og ikke kg! Tenk om han er her inne og leser tråden din og skjønner hvem du er...

Anonymkode: d744c...d6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Litt usikker på hvor jeg skulle plassere denne, men det handler om sosiale relasjoner på en måte så prøver her. 

Jeg jobber i psykiatrien. Jeg har en fast helgestilling/jobber ekstra i akuttpsykiatrisk avdeling og så har jeg en større stilling på en avdeling vi tar i mot pasienter som av forskjellige årsaker  trenger litt lengre opphold. 
 

I barnehagen ungene mine går i jobber det en som ble lagt inn akutt på avdelingen en natt jeg jobbet. Jeg vet også at han blir søkt inn på det andre stedet jeg jobber. 
 

Etter dette unngår han meg i barnehagen og når han har tidlig vakt og MÅ snakke med meg ser han nesten ikke på meg. Jeg tenkte kanskje å spørre om veiledning på jobb, men skal jeg spørre om å få snakke med han en dag og si noe sånt som at jeg har taushetsplikt, at det er veldig mange som sliter og at jeg setter pris på jobben han gjør i barnehagen eller et eller annet? Eventuelt hva? Barnet mitt elsker han og det er synd om relasjonen de i mellom blir ødelagt og synd for meg også da han før dette har vært helt annerledes overfor meg og en ansatt jeg virkelig liker. 
 

Noen råd? 
 

 

Anonymkode: 54996...a72

Nei! Du skal ikke initiere til kontakt/samtale, det har du ikke lov til.

Anonymkode: 0f089...aa1

[AnonymBruker]

Gjør det noe om han skjønner det? 

Anonymkode: 54996...a72

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du skal si noenting som helst. Opptre som normalt helt som før. 

Anonymkode: fae79...eba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei! Du skal ikke initiere til kontakt/samtale, det har du ikke lov til.

Anonymkode: 0f089...aa1

Nei, jeg gjør ikke det om jeg skulle sett noen på butikken , men her må vi ha en relasjon av noe slag. 

Anonymkode: 54996...a72

[ms. Perfect]

Jeg synes du bør ta det opp på arbeidsplassen i første omgang. Det bør lages, evt tydeliggjøres rutiner for informasjon som gis til pasientene ang hvordan pasient og behandler kan eller bør møtes i andre settinger. Nå har jo skaden skjedd, så i fortsettelsen kan man jo diskutere hvordan man møter denne problemstillingen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg synes ikke du skal si noenting som helst. Opptre som normalt helt som før. 

Anonymkode: fae79...eba

Det er det jeg har gjort fram til nå  og selvfølgelig planlegger å gjøre videre, men han har forandret seg og syns det er ubehagelig å møte meg. Jeg ønsker så gjerne å ta bort det ubehagelige for han. 

Anonymkode: 54996...a72

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, jeg gjør ikke det om jeg skulle sett noen på butikken , men her må vi ha en relasjon av noe slag. 

Anonymkode: 54996...a72

Vær profesjonell . Lat som ingenting . 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, jeg gjør ikke det om jeg skulle sett noen på butikken , men her må vi ha en relasjon av noe slag. 

Anonymkode: 54996...a72

Du kan ikke samtale med ham om dette, du kan ikke initiere til å prate om det du har observert, dette vet du. Han unngår deg, kanskje av frykt for at du skal ta det opp. 
Snakk med lederen din. 

Anonymkode: 0f089...aa1

[AnonymBruker]

Ikke veldig profesjonelt å skrive om dette på kg. 

Anonymkode: 26564...0e6

[AnonymBruker]

Er det ikke best å behandle ham som en vanlig ansatt og ikke som en psyk.pasient?

Anonymkode: 80d24...ae4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er det ikke best å behandle ham som en vanlig ansatt og ikke som en psyk.pasient?

Anonymkode: 80d24...ae4

Det gjør jeg selvfølgelig. Er på en måte han som syns det er vanskelig å opptre profesjonelt når han unngår å møte oss når vi kommer. Ofte er han alene på tidligvakt og hvis jeg har beskjed utenom det vanlige har jeg måttet sende melding etterpå fordi han har det så travelt med å forsvinne. 

Anonymkode: 54996...a72

[Hololo]

Du bør ikke si noe til han, men bør ta det opp med arbeidsgiver hvordan dere skal håndtere pasienter dere møter i privat setting.

[Blåttvann]

Bare fortsett å være hyggelig mot han og behandle han som alle andre.

[AnonymBruker]

Kanskje et dumt spørsmål, men hvis han sliter såpass mye psykisk at han ble akuttinnlagt en natt, fungerer han da optimalt med små barn som ofte er trassige og maser?

Lett å miste besinnelsen når man ikke har det bra psykisk

Anonymkode: 79484...610

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er det jeg har gjort fram til nå  og selvfølgelig planlegger å gjøre videre, men han har forandret seg og syns det er ubehagelig å møte meg. Jeg ønsker så gjerne å ta bort det ubehagelige for han. 

Anonymkode: 54996...a72

Det er nok ubehagelig for ham, men jeg tenker du også bør reflektere over det ubehaget det gir deg og finne ut hvordan du skal håndtere eget ubehag i møte med ham. Ikke ta det opp med ham, men heller ta det opp med arbeidsgiver og finn en strategi for hvordan du håndterer dine egne følelser i situasjonen. Blir han lagt inn på det andre stedet du jobber kan du vurdere å snakke med ham der hvis det er greit for ham (han kan få spørsmål gjennom noen andre).

Anonymkode: 8bf42...726

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kanskje et dumt spørsmål, men hvis han sliter såpass mye psykisk at han ble akuttinnlagt en natt, fungerer han da optimalt med små barn som ofte er trassige og maser?

Lett å miste besinnelsen når man ikke har det bra psykisk

Anonymkode: 79484...610

For et fordomsfullt svar. Han var jo ikke på jobb da han ble akuttinnlagt. Det er ikke alle som blir trigget av trassige og masete barn. Om han mistet besinnelsen av noen kan det like så greit være av uvitende og fordomsfulle voksne som tror han ikke klarer å gjøre en god jobb selv om han sliter psykisk. Det høres ut som at han ber om/tar imot hjelp og jeg regner med han holder seg borte fra jobb de dagene han ikke er i form til å jobbe.

Anonymkode: 8bf42...726

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

. Ikke ta det opp med ham, men heller ta det opp med arbeidsgiver

Hva? Hans arbeidsgiver? Det er i så tilfelle et veldig dårlig råd til noen i en taushetsbelagt stilling.

Anonymkode: 80d24...ae4