Barnevernet: Når kritikk skader barna

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg fikk heller aldri dokumentene i min sak. Har purret 4 ganger på 2 år. 

Har gitt opp. 

Anonymkode: 292d4...8bb

Vi fikk dokumenter etter at vi klaget til Statsforvalter. 

Anonymkode: 760f0...c29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tror alle som har jobbet i noen år vet at teori og praksis ofte er to ulike ting. Det er veldig vanskelig å vise godt faglig skjønn uten erfaring. Nyutdannede burde være saksbehandler to i noen år for å få erfaring, men det skjer sjelden.

Anonymkode: f2a75...e37

Kanskje en mulig løsning da kan være å sikre så langt det lar seg gjøre at alle barnevernssaker har en ung og en erfaren?

Anonymkode: 07071...8ae

[AnonymBruker]

Cecilie Sadberg skrev (2 timer siden):

Æsj 

?

Anonymkode: 07071...8ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Svært mange av dem som er i barnevernets søkelys er jo svært lite oppegående voksne med lav selvsinsikt. De ser kanskje ikke selv hvorfor de trenger hjelp eller ikke kan ha omsorg for barna sine. Klart det da er enklest å legge skylden på barnevern og systemet heller en å gå i seg selv og se hva man kan endre. Jeg har selv kikket i en anti-barnevern gruppe på Facebook. Der skjønner du hvorfor enkelte ikke kan ha omsorg for barn! Og klart de er glade i barna sine og går derfor ut med nebb og klør.

jeg tror barnevernet, som helsevesenet, skolen og andre instanser gjør utrolig mye bra. Og noen feil. Men man hører bare om det negative og kritikken. Ikke om alt som går supert. 

Anonymkode: 4441a...f1f

Ja, jeg er enig i at det finnes forbedringsområder og feil i barnevernet – ingen systemer er perfekte.

Det som er fortvilende, er at mye av kritikken mot barnevernet i dag er veldig problemfokusert og ikke løsningsorientert. Når kritikken blir så ensidig og ukritisk hard, skaper det mer motstand enn forbedring. Jeg tror vi ville kommet mye lenger om begge parter hadde kapasitet til å være mer løsningsorienterte.

Slik situasjonen er nå, blir barnevernet og politikerne satt i en konstant forsvarsposisjon. De må bruke tiden sin på å håndtere kritikk, heller enn å faktisk forbedre tjenesten. Politikerne rekker knapt å sette seg inn i kompleksiteten før de blir presset ut, og fordi barnevernet ikke kan uttale seg om enkeltsaker, blir svarene deres ofte avfeid som bortforklaringer.

Noe jeg også har lagt merke til, er hvordan solskinnshistorier om barnevernet blir fullstendig overdøvet av kritikken. De gangene noen deler positive erfaringer, blir de enten ignorert eller møtt med mistro. Dette bidrar til et svært skjevt bilde av virkeligheten og gjør det enda vanskeligere å få til en balansert debatt.

Vi trenger en debatt som både anerkjenner feilene og samtidig gir rom for forbedringer – uten at det blir en skyttergravskrig."
 

Anonymkode: 07071...8ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Kanskje en mulig løsning da kan være å sikre så langt det lar seg gjøre at alle barnevernssaker har en ung og en erfaren?

Anonymkode: 07071...8ae

Tror det er veldig vanskelig å få til. For folk holder ikke ut lenge i det yrket. De blir overarbeidet.  Veldig gjennomtrekk her i hvert fall. Men er en god ide da. 

Anonymkode: 760f0...c29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg synes ikke det er rart folk er redde. 

Barnevernet kan hente barn ut av hjemme på dagen, om meldingen er alvorlig. 

At den er oppspinn har ingen betydning. 

Da kan det ta opptil 4-6 måneder før en ser barnet igjen, fordi det er lang saksbehandlingstid i nemda. 

Ringer jeg i dag, og sier du forgriper deg på din nyfødte vil barne bli borte fra deg lenge før saken er oppklart. 

 

Anonymkode: 292d4...8bb

Akuttflyttinger kommer opp i nemnda i løpet av maksimalt én uke.

Det stemmer ellers overhodet ikke at man flytter barn utelukkende på bakgrunn av en enkelt påstand, selv om den er formulert i en bekymringsmelding.

Anonymkode: bb393...000

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kanskje en mulig løsning da kan være å sikre så langt det lar seg gjøre at alle barnevernssaker har en ung og en erfaren?

Anonymkode: 07071...8ae

Umulig. Jobben er såpass intens at flertallet slutter lenge før de er gamle i gamet. Snittalder og -erfaring på saksbehandlere forblir dermed lav. 

 

Anonymkode: bb393...000

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Umulig. Jobben er såpass intens at flertallet slutter lenge før de er gamle i gamet. Snittalder og -erfaring på saksbehandlere forblir dermed lav. 

 

Anonymkode: bb393...000

Enig i dette. 
Lønna er heller ikke noe å rope hurra for.

Anonymkode: 39c05...25b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Umulig. Jobben er såpass intens at flertallet slutter lenge før de er gamle i gamet. Snittalder og -erfaring på saksbehandlere forblir dermed lav. 

 

Anonymkode: bb393...000

Nettopp. Kanskje det bekrefter at dette blir det rette målet å jobbe mot 😊

Anonymkode: 07071...8ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nettopp. Kanskje det bekrefter at dette blir det rette målet å jobbe mot 😊

Anonymkode: 07071...8ae

Å beholde dem/oss med høy kompetanse og lav erfaring bør absolutt være et mål, ja.

Jeg er usikker på hvordan man best gjør det. Lønn kan selvsagt hjelpe noe, men hindrer ingen i å bli utbrent av å vasse i kriser hele arbeidslivet. Veiledning er sjelden tilstrekkelig. 

Veiledet turnusperiode, jevnlig individualterapi, sabbatsår og bedre ledere - da begynner vi å snakke. Det er liksom ikke så sannsynlig. 

Anonymkode: bb393...000

[AnonymBruker]

*lang erfaring

Anonymkode: bb393...000

[Cecilie Sadberg]

Jeg blir mer provosert over at du «ikke forstår» hvor kritikken handler om. Det kan jeg ikke tro på. Du forstår veldig godt hvor kritikken kommer fra, men du er bare ikke enig i den. Barnevernet i Norge har svært dårlig kompentanse til å ta skjønnsmessige vurderinger. Og det beste er å innrømme det, så neste steg kan være  at man tar tak i det. Dette holder ikke mål. Også de mange saker som Norge taper i EMD. 

[AnonymBruker]

Cecilie Sadberg skrev (1 time siden):

Jeg blir mer provosert over at du «ikke forstår» hvor kritikken handler om. Det kan jeg ikke tro på. Du forstår veldig godt hvor kritikken kommer fra, men du er bare ikke enig i den. Barnevernet i Norge har svært dårlig kompentanse til å ta skjønnsmessige vurderinger. Og det beste er å innrømme det, så neste steg kan være  at man tar tak i det. Dette holder ikke mål. Også de mange saker som Norge taper i EMD. 

Jeg forstår at det er sterke følelser knyttet til barnevernet, og jeg respekterer at mange har dårlige erfaringer. Jeg er ikke uenig i at det er områder som trenger forbedring, spesielt når det gjelder skjønnsmessige vurderinger. Men jeg tror det er viktig å ikke la oss blinde av de negative erfaringene. Barnevernet jobber i mange krevende situasjoner, og mange ansatte ønsker å hjelpe barna. Det kan være en balansegang mellom kritikk og anerkjennelse av det gode arbeidet som faktisk gjøres. Vi må kunne diskutere både utfordringene og de positive sidene for å skape en mer konstruktiv debatt

Anonymkode: 07071...8ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Svært mange av dem som er i barnevernets søkelys er jo svært lite oppegående voksne med lav selvsinsikt. De ser kanskje ikke selv hvorfor de trenger hjelp eller ikke kan ha omsorg for barna sine. Klart det da er enklest å legge skylden på barnevern og systemet heller en å gå i seg selv og se hva man kan endre. Jeg har selv kikket i en anti-barnevern gruppe på Facebook. Der skjønner du hvorfor enkelte ikke kan ha omsorg for barn! Og klart de er glade i barna sine og går derfor ut med nebb og klør.

jeg tror barnevernet, som helsevesenet, skolen og andre instanser gjør utrolig mye bra. Og noen feil. Men man hører bare om det negative og kritikken. Ikke om alt som går supert. 

Anonymkode: 4441a...f1f

Dette! De gruppene er livsfarlige og burde vært forbudt, for de blir som en sekt som hauser hverandre opp.

ph gud forby om du kommer med noe positivt, da blir du angrepet og så kastet ut

Anonymkode: 1fd63...baf

[AnonymBruker]

Cecilie Sadberg skrev (1 time siden):

Jeg blir mer provosert over at du «ikke forstår» hvor kritikken handler om. Det kan jeg ikke tro på. Du forstår veldig godt hvor kritikken kommer fra, men du er bare ikke enig i den. Barnevernet i Norge har svært dårlig kompentanse til å ta skjønnsmessige vurderinger. Og det beste er å innrømme det, så neste steg kan være  at man tar tak i det. Dette holder ikke mål. Også de mange saker som Norge taper i EMD. 

Saker de taper er stort sett for lite samvær ikke at omsorgsovertakelse er feil 

Anonymkode: 1fd63...baf

[AnonymBruker]

 Barnevernsmotstandere er jo klin kokos mange av dem da.. leste om ei som sa de tok barna fordi hun hadde støv på en hylle. Joa.. 😗

Anonymkode: 4441a...f1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 Barnevernsmotstandere er jo klin kokos mange av dem da.. leste om ei som sa de tok barna fordi hun hadde støv på en hylle. Joa.. 😗

Anonymkode: 4441a...f1f

Ja eller for tykke skorper 

De hater alt og alle samme mange av de 

Anonymkode: 1fd63...baf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg forstår at det er sterke følelser knyttet til barnevernet, og jeg respekterer at mange har dårlige erfaringer. Jeg er ikke uenig i at det er områder som trenger forbedring, spesielt når det gjelder skjønnsmessige vurderinger. Men jeg tror det er viktig å ikke la oss blinde av de negative erfaringene. Barnevernet jobber i mange krevende situasjoner, og mange ansatte ønsker å hjelpe barna. Det kan være en balansegang mellom kritikk og anerkjennelse av det gode arbeidet som faktisk gjøres. Vi må kunne diskutere både utfordringene og de positive sidene for å skape en mer konstruktiv debatt

Anonymkode: 07071...8ae

Barneverntjenesten har også dessverre svært mange saksbehandlere uten nødvendig juridisk kompetanse. 

Anonymkode: f2a75...e37

[AnonymBruker]

Jeg jobber i barnevernstjenesten som veileder. Familiene jeg kommer i kontakt med, har da vært gjennom en undersøkelsesperiode, og takket ja til hjelpetiltak. 
Noen takker ja fordi de er sterkt anbefalt videre hjelp, andre ønsker oppriktig å få hjelp av oss. 
Noen har tatt kontakt selv, altså meldt inn bekymring selv, fordi de ikke håndterer barna/barnet sitt.

De fleste sakene omhandler vold mot barna. Ofte har dette kommet frem i samtale med helsesykepleier, der barnet forteller om hva som skjer hjemme. 
Foreldrene nekter som regel for volden. 
Noen ganger kommer man i posisjon til å hjelpe foreldrene til å gjøre endringer, andre ganger er de hermetisk lukket og man henlegger etterhvert. 

Når jeg snakker med foreldrene, så kommer det som regel frem at de selv ble slått, vokste opp med omsorgssvikt eller opplevde traumer av ulikt slag. 
Foreldrene kan ha helseutfordringer som påvirker både foreldreevnen, parforholdet og økonomien, dårlig nettverk, være fra en annen kultur, ha et generelt negativt syn på statlige inngrep fordi i hjemlandet var staten korrupt, de kan ha en manglende evne til å reflektere og forstå hvordan barnet opplever situasjonen…

Ofte har foreldre ulikt perspektiv på saken også. Ofte er foreldrene i konflikt, og voldelige mot hverandre. 
Barna kan si ulike ting, de kan trekke tilbake det de har sagt, eller slutte å snakke. 
Mange barn blir truet med diverse når det kommer frem at de har snakket med utenforstående om forholdene i hjemmet. Enkelte foreldre forteller barna at om de sier noe til barneverntjenesten, så kommer politiet og tar dem ut av hjemmet. 

De ansatte har varierende kompetanse. Noen er erfarne, godt voksne, og med empati og innsikt i kompleksiteten som alltid er til stede. 
De fleste saksbehandlerne hos oss er unge, jeg tror de fleste er i tjueårene, noen få i begynnelsen av tredveårene. Mange har ikke barn. Noen få har mastergrad i barnevern eller sosialt arbeid. 
Undersøkelsesrapportene jeg får fra de, opplever jeg som relativt gode. Men det kommer likevel frem mange flere nyanser når jeg snakker med familiene, alt etter hvordan man ordlegger seg og hva man velger å fokusere på. 
Vi veiledere har generelt sett høyere kompetanse enn saksbehandlerne. Da i form av erfaring og utdanning/kursing.

Man kan si mye om tjenesten, men det er et krevende yrke, og mange å hensynta. Mange av oss har egne barn, kanskje også fosterbarn, så omsorgsbyrden kan oppleves overveldende noen ganger, der man skal gi og gi av seg selv, ofte uten et takk eller et snev av takknemlighet. I tillegg tror jeg alle kjenner på stigmaet det er å være ansatt i barnevernet, og snakker gjerne ikke høyt om det i enkelte kretser.
Så de gangene foreldre og barn takker for hjelpen, er gull verdt. 
Jeg opplever at alle mine kollegaer ønsker å hjelpe. Ingen er i dette yrket fordi man er «maktsyk» eller psykopat. Da hadde man valgt et yrke med bedre lønn, status og arbeidsforhold.

Kritikken mot tjenesten bør rettes på systemnivå. Det er alltid ting som kan forbedres. 
 

Anonymkode: 39c05...25b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg jobber i barnevernstjenesten som veileder. Familiene jeg kommer i kontakt med, har da vært gjennom en undersøkelsesperiode, og takket ja til hjelpetiltak. 
Noen takker ja fordi de er sterkt anbefalt videre hjelp, andre ønsker oppriktig å få hjelp av oss. 
Noen har tatt kontakt selv, altså meldt inn bekymring selv, fordi de ikke håndterer barna/barnet sitt.

De fleste sakene omhandler vold mot barna. Ofte har dette kommet frem i samtale med helsesykepleier, der barnet forteller om hva som skjer hjemme. 
Foreldrene nekter som regel for volden. 
Noen ganger kommer man i posisjon til å hjelpe foreldrene til å gjøre endringer, andre ganger er de hermetisk lukket og man henlegger etterhvert. 

Når jeg snakker med foreldrene, så kommer det som regel frem at de selv ble slått, vokste opp med omsorgssvikt eller opplevde traumer av ulikt slag. 
Foreldrene kan ha helseutfordringer som påvirker både foreldreevnen, parforholdet og økonomien, dårlig nettverk, være fra en annen kultur, ha et generelt negativt syn på statlige inngrep fordi i hjemlandet var staten korrupt, de kan ha en manglende evne til å reflektere og forstå hvordan barnet opplever situasjonen…

Ofte har foreldre ulikt perspektiv på saken også. Ofte er foreldrene i konflikt, og voldelige mot hverandre. 
Barna kan si ulike ting, de kan trekke tilbake det de har sagt, eller slutte å snakke. 
Mange barn blir truet med diverse når det kommer frem at de har snakket med utenforstående om forholdene i hjemmet. Enkelte foreldre forteller barna at om de sier noe til barneverntjenesten, så kommer politiet og tar dem ut av hjemmet. 

De ansatte har varierende kompetanse. Noen er erfarne, godt voksne, og med empati og innsikt i kompleksiteten som alltid er til stede. 
De fleste saksbehandlerne hos oss er unge, jeg tror de fleste er i tjueårene, noen få i begynnelsen av tredveårene. Mange har ikke barn. Noen få har mastergrad i barnevern eller sosialt arbeid. 
Undersøkelsesrapportene jeg får fra de, opplever jeg som relativt gode. Men det kommer likevel frem mange flere nyanser når jeg snakker med familiene, alt etter hvordan man ordlegger seg og hva man velger å fokusere på. 
Vi veiledere har generelt sett høyere kompetanse enn saksbehandlerne. Da i form av erfaring og utdanning/kursing.

Man kan si mye om tjenesten, men det er et krevende yrke, og mange å hensynta. Mange av oss har egne barn, kanskje også fosterbarn, så omsorgsbyrden kan oppleves overveldende noen ganger, der man skal gi og gi av seg selv, ofte uten et takk eller et snev av takknemlighet. I tillegg tror jeg alle kjenner på stigmaet det er å være ansatt i barnevernet, og snakker gjerne ikke høyt om det i enkelte kretser.
Så de gangene foreldre og barn takker for hjelpen, er gull verdt. 
Jeg opplever at alle mine kollegaer ønsker å hjelpe. Ingen er i dette yrket fordi man er «maktsyk» eller psykopat. Da hadde man valgt et yrke med bedre lønn, status og arbeidsforhold.

Kritikken mot tjenesten bør rettes på systemnivå. Det er alltid ting som kan forbedres. 
 

Anonymkode: 39c05...25b

Dette stemmer jo ikke. Skjønner ikke hvorfor du feilinformerer. 

Her er SSB sin statistikk over hvilke saker som endes oftest med tiltak;

https://www.ssb.no/statbank/list/barneverng

I tillegg er det sykdom hos foreldre, problemer ved barnet, manglende oppmøte ved helsestasjon/tannlege og rutinemeldinger fra politiet som kommer oftest inn.

Foreldre som driver med rus og utsetter barna for vold er ikke i flertall. 

 

Anonymkode: f2a75...e37