AnonymBruker Skrevet 20. februar #1 Del Skrevet 20. februar Jeg har fått med meg at i mange tilfeller (men såklart ikke alltid) mister tidligere barnevernsbarn omsorgen for sine barn når de selv får barn. på generell basis hva kan grunnen til dette være? Hva har at de selv har vært under barnevernets omsorg å gjøre med hvordan foreldre de selv blir? leste om 2 mødre nylig (i 20 årene) som begge mistet omsorgen for barna sine før de fylte 1 år. Hun ene ville de ta barnet allerede på barsel… Begge disse mødrene var under barnevernets omsorg tidligere Anonymkode: f6c0a...385 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. februar #2 Del Skrevet 20. februar De har jo ikke lært ordentlig tilknytning i riktig alder overfører sine traumer videre. Ofte blir det at de ikke helt lærer seg å tolke barns behov og nok kan være såre med å ta til seg råd på oppfølginger hos helsestasjon. De har nok litt ekstra søkelys på seg også og ikke de største forventningene så blir noen ganger litt selvoppfyllende med omsorgsovertakelse. Anonymkode: e55a6...064 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. februar #3 Del Skrevet 20. februar Herregud!!!! Hvorfor tror du???? Når barn først blir plassert har myyyye skade skjedd, veldig mye skade med utviklingen, hjernen + + Utviklingen starter i livmoren, allerede da blir fosteret utsatt for mors problemer, rus eller hva det nå er. Det tar ofte flere år før en kan flytte barn, for alle tiltak skal være prøvd. Da går åra fort og ungene blir mer og mer skadet. Når disse barna får egne unger går det ikke nødvendigvis spesielt bra. Og en må ikke være rakettforsker for å forstå det! Hilsen voksent barnevernsbarn. Anonymkode: 61130...e07 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. februar #4 Del Skrevet 20. februar Fordi de ikke er skikket til å ta vare på sine barn pga egen trøblete ungdomstid. Bl.a derfor 0 barn på meg. Som tidligre BV-barn, er det mere fokus på meg og mine evner. Eller mangel på evner. Anonymkode: 11e83...4ae 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. februar #5 Del Skrevet 21. februar Jeg tror det du snakker om gjelder de barnevernsbarna som selv ble tatt ut av familien sin pga dårlig omsorgsituasjon. Disse barna ble typisk flyttet da det var for sent og skaden allerede skjedd. Så har de nok fått varige men, overfører dette til egne barn når de blir født og den onde sirkelen er i gang. Men, det finnes flere grunner til at man ender opp som et barnevernsbarn og ingen historie er lik. Min halvbror havnet i fosterhjem som 6 åring pga at moren vår og faren hans døde i ulykke. Jeg og søster måtte da flytte til faren vår. Besteforeldre, tanter/onkler kunne ikke ta vare på broren vår på fast basis pga at de hadde egne helseutfordringer og andre ting som gjorde at det ikke gikk. Så han kom i det beste fosterhjemmet og jeg, søsteren vår og hele familien fikk ha mye kontakt med han under oppveksten. Vi var på ferier og sånn med tante og onkel og han var sammen med oss hos besteforeldre annenhver helg. Vi følte oss ikke annerledes enn andre halvsøsken som vokste opp i forskjellige hjem. Broren min er nå gift, har fin jobb, hus, bil og 3 barn. Det har aldri vært snakk om at noe barnevern skal undersøke hans familie bare fordi han selv jar vært barnevernsbarn. Så de historiene du hører om er nok heller unntaket enn regelen tenker jeg. Anonymkode: 17e70...368 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. februar #6 Del Skrevet 21. februar AnonymBruker skrev (5 timer siden): Jeg tror det du snakker om gjelder de barnevernsbarna som selv ble tatt ut av familien sin pga dårlig omsorgsituasjon. Disse barna ble typisk flyttet da det var for sent og skaden allerede skjedd. Så har de nok fått varige men, overfører dette til egne barn når de blir født og den onde sirkelen er i gang. Men, det finnes flere grunner til at man ender opp som et barnevernsbarn og ingen historie er lik. Min halvbror havnet i fosterhjem som 6 åring pga at moren vår og faren hans døde i ulykke. Jeg og søster måtte da flytte til faren vår. Besteforeldre, tanter/onkler kunne ikke ta vare på broren vår på fast basis pga at de hadde egne helseutfordringer og andre ting som gjorde at det ikke gikk. Så han kom i det beste fosterhjemmet og jeg, søsteren vår og hele familien fikk ha mye kontakt med han under oppveksten. Vi var på ferier og sånn med tante og onkel og han var sammen med oss hos besteforeldre annenhver helg. Vi følte oss ikke annerledes enn andre halvsøsken som vokste opp i forskjellige hjem. Broren min er nå gift, har fin jobb, hus, bil og 3 barn. Det har aldri vært snakk om at noe barnevern skal undersøke hans familie bare fordi han selv jar vært barnevernsbarn. Så de historiene du hører om er nok heller unntaket enn regelen tenker jeg. Anonymkode: 17e70...368 Han har fått barn med ei fra stabil familie? Jeg som kvinne og er nok mere "utsatt" fordi mor skal være den stabile, bli vurdert av helsesøster når barnet er lite og skal på kontroller (samspill mor/barn). Selv om jeg har mann, hus, og jobb har jeg det "vedhenget" over meg. I gitte settinger er jeg ikke verdt noe pga min oppvekst. Anonymkode: 11e83...4ae 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå