God mor med masse barnevakt, eller sliten, frustrert og sint mor uten barnevakt?

[AnonymBruker]

Det kan være krevende å være den moren man ønsker å være, som 100% alenemor til en ekstremt viljesterk og vill unge, for eksempel. 

I USA har mange arbeidende mødre nanny eller au pair som i praksis bruker mer tid med barna enn dem selv (sikkert i norge også).

Hypotetisk sett, om man lar barnet tilbringe MER tid med en barnevakt enn med moren, men at moren er velregulert og rett og slett en slik mor hun ønsker å være (ikke "perfekt" altså, for det er visst ikke så bra heller), er det bedre enn å være en mor som er konstant sliten, lar barnet se tv mange timer hver dag, blir frustrert og amper på barnet hver dag, og som på en måte forsømmer barnet - men som er fysisk til stede hele tiden. 

Si at barna er 3 år. På helge/fridager, så vil barn 1 tilbringe 60% av tiden med en innleid barnevakt (som er en god omsorgsperson), men barn 2 vil tilbringe 100% av tiden med sin mor (som ikke bedriver omsorgssvikt, men som føler hun failer som mor). 

Hva er best av de to? 

Anonymkode: cb90b...dc2

[AnonymBruker]

Høres ut som fosterhjem eller adopsjon er best her. Stakkars unge 💔

Anonymkode: d6975...146

[AnonymBruker]

Å la barnet se TV i mange timer fungerer like mye som en "barnevakt". Forskjellen er at barnet ikke blir møtt av en annen voksen med oppmerksomhet vendt mot dem. Det er soleklart bedre å ha menneskelig barnevakt, enn å overlate barnet mer til skjerm. 

Men 60% av tiden er ganske mye. Husk at det f.eks går an å ha barnevakt mens en selv er hjemme også. 

Anonymkode: d4201...a0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Høres ut som fosterhjem eller adopsjon er best her. Stakkars unge 💔

Anonymkode: d6975...146

Wow, og du tror du bidrog positivt i det barnets liv, med å la det første svaret til mor være at hun feiler som mor, som om hun ikke følte på det allerede. Hva har skjedd med deg? 

Anonymkode: d4201...a0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Wow, og du tror du bidrog positivt i det barnets liv, med å la det første svaret til mor være at hun feiler som mor, som om hun ikke følte på det allerede. Hva har skjedd med deg? 

Anonymkode: d4201...a0e

Var det barnets eller morens behov som var viktig her? 

For moren er selvsagt den beste løsningen å la noen andre ha ungen 60 % av hjemmetiden. For barnet derimot er neppe dette en god løsning.

Anonymkode: d6975...146

[AnonymBruker]

Er det 60% av helgedagene + barnehage i uka det er snakk om her? Og hva med ferier?

Hvem er i så fall den barnevakten? Er det noen som er glad i barnet og innehar intuitive omsorgsegenskaper? 

Hvis storfamilien trådde til for å hjelpe meg i en periode jeg var dønn sliten, så hadde ikke det vært omsorgssvikt. 

Anonymkode: dd50f...813

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det kan være krevende å være den moren man ønsker å være, som 100% alenemor til en ekstremt viljesterk og vill unge, for eksempel. 

I USA har mange arbeidende mødre nanny eller au pair som i praksis bruker mer tid med barna enn dem selv (sikkert i norge også).

Hypotetisk sett, om man lar barnet tilbringe MER tid med en barnevakt enn med moren, men at moren er velregulert og rett og slett en slik mor hun ønsker å være (ikke "perfekt" altså, for det er visst ikke så bra heller), er det bedre enn å være en mor som er konstant sliten, lar barnet se tv mange timer hver dag, blir frustrert og amper på barnet hver dag, og som på en måte forsømmer barnet - men som er fysisk til stede hele tiden. 

Si at barna er 3 år. På helge/fridager, så vil barn 1 tilbringe 60% av tiden med en innleid barnevakt (som er en god omsorgsperson), men barn 2 vil tilbringe 100% av tiden med sin mor (som ikke bedriver omsorgssvikt, men som føler hun failer som mor). 

Hva er best av de to? 

Anonymkode: cb90b...dc2

Tenker at da skal man ikke bli lei seg om barnet plutselig kaller barnevakten for mor og får et bedre forhold til den personen enn deg. 

Men selvsagt å være aleneforeldre 100% er veldig tøft å man trenger litt alenetid. Ville heller satset på barnevakt noen få timer i uken. Man kan feks kontakte home start å få litt avlastning en liten periode om de har mulighet 

Anonymkode: bffdb...9a8

[AnonymBruker]

Ingen av delene er vel bedre enn den andre. De fleste har ikke råd til barnevakt så mye, men klarer likevel å tilbringe kvalitetstid med barnet sitt. Har man råd til å ansette en barnevakt 60% av fritiden, er det kanskje bedre å gå ned i stilling så man ikke er så sliten.

Anonymkode: 30808...449

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Var det barnets eller morens behov som var viktig her? 

For moren er selvsagt den beste løsningen å la noen andre ha ungen 60 % av hjemmetiden. For barnet derimot er neppe dette en god løsning.

Anonymkode: d6975...146

Barnet. Og du bidrog ikke til barnets behov med å komme med "gu så dårlig mor du er, la barnet bli adoptert bort". Og det vet du godt selv. 

Anonymkode: d4201...a0e

[Daria]

Hvorfor enten 100% mor eller 60% barnevakt? Å tilbringe mer tid med barnevakt enn med mor høres ut som en dårlig løsning for barnet, men at aleneforeldre har avlastning f.eks en helg i måneden er jo ikke så uvanlig. 

[AnonymBruker]

Dette er et hypotetisk eksempel, alle sammen! 

Si at barnet med barnevakt har 2 foreldre som er sammen, men de har behov for mye kjærestetid og egentid. Så de har f.eks. en au pair som bor der i ett år og tar seg av barnet mye mer enn foreldrene. Au pairen blir primær omsorgsperson. Men byttes ut hvert år. 

Barn nr 2 har en sliten alenemor med lite nettverk og ikke råd til å jobbe mindre eller barnevakt.

Hvilket barn ville dere vært? 

Ts

Anonymkode: cb90b...dc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Dette er et hypotetisk eksempel, alle sammen! 

Si at barnet med barnevakt har 2 foreldre som er sammen, men de har behov for mye kjærestetid og egentid. Så de har f.eks. en au pair som bor der i ett år og tar seg av barnet mye mer enn foreldrene. Au pairen blir primær omsorgsperson. Men byttes ut hvert år. 

Barn nr 2 har en sliten alenemor med lite nettverk og ikke råd til å jobbe mindre eller barnevakt.

Hvilket barn ville dere vært? 

Ts

Anonymkode: cb90b...dc2

Merkelige eksempler som er veldig forskjellige. Jeg ville heller hatt en sliten alenemor hvis hun er glad i meg, enn foreldre som satte meg bort til en ny fremmed hvert år fordi de "hadde behov for kjærestetid". Hjelper ikke at de da er utvilt og skal leke superforeldre en gang i blant, det er jo åpenbart ikke glad i barnet sitt om de holder på sånn? Og hvorfor kan ikke den slitne alenemoren ha en normal mengde barnevakt, hvorfor er det gitt at hun er så utslitt av å være alenemor at hun er sur og slem mot barnet? Hun kan vel forsøke å skaffe et nettverk?

Anonymkode: c7292...9b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er et hypotetisk eksempel, alle sammen! 

Si at barnet med barnevakt har 2 foreldre som er sammen, men de har behov for mye kjærestetid og egentid. Så de har f.eks. en au pair som bor der i ett år og tar seg av barnet mye mer enn foreldrene. Au pairen blir primær omsorgsperson. Men byttes ut hvert år. 

Barn nr 2 har en sliten alenemor med lite nettverk og ikke råd til å jobbe mindre eller barnevakt.

Hvilket barn ville dere vært? 

Ts

Anonymkode: cb90b...dc2

Helt klart nummer to, siden foreldrene i første eksempelet tydeligvis ikke er glad i barnet og bruker det bare som en slags rekvisitt når de har overskudd og ork. Utrolig skadelig for barnet.

Anonymkode: d6975...146

[AnonymBruker]

Ingen er best, det er som å velge mellom pest og kolera. Hvorfor få barn hvis man har det best når barna er mest med en barnevakt? Jeg skjønner ikke hvorfor du er ute etter å sammenligne to svært dårlige løsninger og prøve å finne ut hvilken som er best eller verst. Ingen er best eller verst, de er begge veldig veldig dårlige løsninger som skal unngås. Ikke få barn hvis man ikke vil eller kan ta vare på dem. 

Anonymkode: 4c9be...641

[AnonymBruker]

Den mammaen/ familien som kan velge å betale så mye barnevakt, kan vel heller velge at foreldrene arbeider mindre. 

Anonymkode: a29ee...a57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Dette er et hypotetisk eksempel, alle sammen! 

Si at barnet med barnevakt har 2 foreldre som er sammen, men de har behov for mye kjærestetid og egentid. Så de har f.eks. en au pair som bor der i ett år og tar seg av barnet mye mer enn foreldrene. Au pairen blir primær omsorgsperson. Men byttes ut hvert år. 

Barn nr 2 har en sliten alenemor med lite nettverk og ikke råd til å jobbe mindre eller barnevakt.

Hvilket barn ville dere vært? 

Ts

Anonymkode: cb90b...dc2

Barn nr 2, både fra barn og mors ståsted. Man er sliten når man har småbarn (har to under 3 selv), men det går over. Å være et lite barn som knapt ser foreldrene sine og som får byttet primæromsorgsperson hvert år er oppskriften på dårlig tilknytning og man legger ikke akkurat opp til å ha god kontakt med barnet når det blir voksent. 

Anonymkode: e7f24...3df

[AnonymBruker]

Kommer litt an på alder på barnet. Små barn synes jeg skal være nært sine primært omsorgspersoner uansett. Et litt større barn som har fått "grunnlaget" med nærhet kan kanskje ha utbytte av å en annen omsorgsperson som også klarer å ta det med på ting.

Men husk at nanny-funksjonen varierer veldig i et land som USA. Det strekker seg fra de helt proffe (og svindyre) som tar med barna på museum og serverer dem økologisk mat, til nabokona som tar $ 5 i timen og setter barnet ditt foran TVen med eneste formål at det ikke blir kidnappet mens du er på jobb.

Alenemødre i USA som er nødt til å jobbe, vil jo benytte seg av sistnevnte alternativ. De som har råd til en kostbar nanny (profesjonelle som gjerne er ansatt fulltid), hadde gjerne hatt råd til også å jobbe mindre, eller t.o.m. være hjemmeværende. Og i dette tilfellet tenker jeg det går med på foreldres behov for selvrealisering, og at barnet helst skulle vært med egne foreldre.

Anonymkode: 7316e...372

[fru Alving]

Nanny er jo i noen land et alternativ til barnehage som vi har svært sterkt subsidiert her i landet.

Jeg tenker at om du har råd til mye barnevakt så bør du heller jobbe redusert en periode, eller ta et studium for å få en smidigere hverdag.

Likevel om barnet er sammen med noen som er glad i det (som besteforeldre) så synes jeg det er helt innafor å ha en del barnevakt. Om bestemor henter fast en dag i uken og er sammen med barnet den ettermiddagen så tenker jeg det er noe både barn, foreldre og besteforeldre tjener på.

[AnonymBruker]

Det beste er at man først blir et velbalansert menneske med evne til selvrefleksjon og skaffer seg et solid nettverk før man får barn. 

Det barnet der kan man bare plassere i fosterhjem med én gang, det kommer ingenting godt ut av å holde mor og barn sammen i det tilfellet der.

Anonymkode: 37662...65f

[AnonymBruker]

Hvis mor er fryktelig sliten så kanskje delvis sykemelding er løsningen så hun kan komme ovenpå? Hvis barnet (eller mor) har spesielle behov kan man gjerne søke om avlastning.

Hvis mor er en dårlig mor pga slitenhet av å ta seg av barnet sitt, så må hun søke hjelp umiddelbart! 

Anonymkode: 0091d...ded