Det blir ikke barn- hvordan komme seg videre?

[Urwa]

  AnonymBruker skrev (På 20.2.2025 den 19.03):

Vært igjennom alt, så nå er det adopsjon eneste mulighet

 

TS

Anonymkode: f0469...d2c

Ekspander  

Da har dere et håp❤️ 

[AnonymBruker]

Har du prøvd akupunktur?

Anonymkode: 65cab...405

[AnonymBruker]

Ta tiden til hjelp

Om noen år, når sorgen er mer på avstand så kan det godt hende du er takknemlig. Jeg skjønner at det er vanskelig å se for seg nå. Men barn er fryktelig oppskrytt! Livet med barn er mer negativt enn positivt. 
 

Se det positive i situasjonen. Få deg en altoppslukende hobby! Reis! Prioriter egen lykke!

Anonymkode: 974b5...baf

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 20.2.2025 den 21.10):

Håpløst dum kommentar. Hun vil åpenbart ikke høre fra folk som syter over å ha barn. 

Anonymkode: 80b30...da9

Ekspander  

Jeg er i samme båt og tok ikke denne kommentaren ille opp. Helt fint å høre at et familieliv ikke er 🦄 og rosa skyer! Å høre noen si de ville valgt å ikke få barn om de kunne skru tiden tilbake er en tankevekker for oss (les meg🤭) som har lett å idealisere hva et barneliv innebærer.. 😕 Fin kommentar syns jeg.

Anonymkode: 0eba5...b71

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 16.3.2025 den 22.50):

Jeg er i samme båt og tok ikke denne kommentaren ille opp. Helt fint å høre at et familieliv ikke er 🦄 og rosa skyer! Å høre noen si de ville valgt å ikke få barn om de kunne skru tiden tilbake er en tankevekker for oss (les meg🤭) som har lett å idealisere hva et barneliv innebærer.. 😕 Fin kommentar syns jeg.

Anonymkode: 0eba5...b71

Ekspander  

Enig med deg, jeg er også i samme båt og tok heller ikke kommentaren så negativt. Det blir ikke flere forsøk på å bli gravid her og jeg må innse at kapittelet over. 💔 men som du skriver, så er det en tankevekker å bli på minnet om alle de store utfordringene og bekymringene man utsetter seg for når man får barn. Jeg har selv flere venninner med barn med delt omsorg, og det virker utrolig krevende og slitsomt, går utover økonomi, egen tid, helse etc og krangling med barnefar virker ganske vanlig. Det er lett å idyllisere det man ikke har men drømmer om, så for meg hjelper det iblant med en kalddusj/reality check rundt hva det med barn også kan innebære. 

Anonymkode: 3eb6f...c28

[AnonymBruker]

Man kan kontrollere noe men ikke alt når det kommer til følelser, og dette handler om følelser mer enn noe annet, fordi det er en konstant påminning om det man savner er det også vanskeligere å ta kontroll på følelsene og tankene. Sorg, enten det er fordi man er barnløs eller annen grunn er den følelsen man ikke kan ta kontroll på tror jeg, man kan til en hvis grad i noen tilfeller skifte fokus og på den måten bearbeide sorgen, men ikke alltid. 

Mitt råd er å søke til fagfolk som kan lytte til din situasjon og deres opplevelser og veilede dere derfra. 

Anonymkode: 72f3f...4f5

[AnonymBruker]

Jeg forstår at det må være forferdelig tungt. Ta deg tid til å sørge men ikke dyrk sorgen og la den ta overhånd. Jeg ville oppsøkt psykolog for å få pratet skikkelig ut og få råd. Et råd jeg fikk fra min psykolog for å unngå overtenking og grubling er å ha et gjennomsiktig glass med lokk stående på ei hylle. Skriv ned problemet/ tanken og putt den i glasset. Da har du lagt fra deg tanken samtidig som du ser at den er der og anerkjenner den. Det høres kanskje teit ut men det har hjulpet meg.

Anonymkode: 2085d...d4c

[AnonymBruker]

Så trist 💗 Hvordan reagerer dere når perifere venner/bekjente/fremmede lurer på om dere vil ha barn, forteller at dere burde få barn fordi det gir så mening i livet osv? Dette er faktisk det jeg synes er vanskeligst med det å være ufrivillig barnløs. Er 35 år så aldersmessig har jeg jo tid, men har forsøkt i årevis med IVF osv uten resultat. Så begynner å tenke at barn ikke ligger i kortene mine, og det er vanskelig nok uten kommentarer fra andre folk! 

Anonymkode: ed403...cd9

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 17.3.2025 den 10.35):

Så trist 💗 Hvordan reagerer dere når perifere venner/bekjente/fremmede lurer på om dere vil ha barn, forteller at dere burde få barn fordi det gir så mening i livet osv? Dette er faktisk det jeg synes er vanskeligst med det å være ufrivillig barnløs. Er 35 år så aldersmessig har jeg jo tid, men har forsøkt i årevis med IVF osv uten resultat. Så begynner å tenke at barn ikke ligger i kortene mine, og det er vanskelig nok uten kommentarer fra andre folk! 

Anonymkode: ed403...cd9

Ekspander  

Jeg er en av de som har skrevet her og jeg er også blitt spurt om barn flere ganger, og fått velmenende råd og solskinnshistorie fra andre som tror det hjelper.🙃 jeg har begynte å være litt mer åpen og ærlig om situasjonen, og fremover tror jeg at jeg bare skal svare: «nei, dessverre» når noen spør om jeg har barn. Det bør egentlig si sitt, men om noen spør mer om jeg har prøvd eller om jeg og kjæresten min skal ha, kommer jeg bare til å si at jeg har prøvd i flere år, men sånn ble det dessverre ikke og nå blir det ikke barn på oss. Det bør være mer enn nok for å stilne de nysgjerrige spørsmålene og påtrengende kommentarene. Hva pleier du å svare?

Anonymkode: 3eb6f...c28