Det blir ikke barn- hvordan komme seg videre?

[AnonymBruker]

Sorgen over å ikke få barn

Er det mulig å komme seg videre? Alt ser bekmørkt ut nå og må begynne å innse at det blir ikke barn.

kan man komme seg videre i livet? Hva gjør man for å komme seg igjennom sorgen? 
Noen som har noen gode råd som he vært igjennom det her? 
 

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå. 
 

Anonymkode: f0469...d2c

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: 72aba...51e

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Sorgen over å ikke få barn

Er det mulig å komme seg videre? Alt ser bekmørkt ut nå og må begynne å innse at det blir ikke barn.

kan man komme seg videre i livet? Hva gjør man for å komme seg igjennom sorgen? 
Noen som har noen gode råd som he vært igjennom det her? 
 

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå. 
 

Anonymkode: f0469...d2c

Det er nok ikke lett. Hvor lenge har dere prøvd?

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (Akkurat nå):

Det er nok ikke lett. Hvor lenge har dere prøvd?

Vært igjennom alt, så nå er det adopsjon eneste mulighet

 

TS

Anonymkode: f0469...d2c

[AnonymBruker]

Prøv å finne gleden i å slippe mas og kjas og hamsterhjulet. Les litt på barneforumet her inne og se hvordan foreldre klager over livet og ungene. Lån noen unger en helg og gjør typiske barneaktiviteter. Jeg elsker ungene mine, men kunne jeg valgt igjen hadde jeg latt være. Å måtte sette egne behov til side hele tiden sliter hardt på meg. Finn alle fordelene med å ikke ha barn. Kos deg med livet 😀

Anonymkode: f05a0...79a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Prøv å finne gleden i å slippe mas og kjas og hamsterhjulet. Les litt på barneforumet her inne og se hvordan foreldre klager over livet og ungene. Lån noen unger en helg og gjør typiske barneaktiviteter. Jeg elsker ungene mine, men kunne jeg valgt igjen hadde jeg latt være. Å måtte sette egne behov til side hele tiden sliter hardt på meg. Finn alle fordelene med å ikke ha barn. Kos deg med livet 😀

Anonymkode: f05a0...79a

Kunne ha spart deg for å kommentere da du åpenbart ikke klarer å sette deg inn i situasjonen min. 
 

TS

Anonymkode: f0469...d2c

[AnonymBruker]

Har ikke erfaring med akkurat denne problemstillingen, men har vært klinisk deprimert og slitt veldig i perioder med vonde følelser.

Jeg tror det er viktig å tillate seg å sørge. Du skal ikke «ta deg sammen» og gå videre. Det er lov å kjenne på alle de vonde følelsene. 

Prøv i tillegg å ha noe som gir deg glede og sett av tid til det. Er det noen hobbyer eller interesser som kan sluke såpass mye av fokuset ditt at du kan tillate deg å ta en pause fra det vonde? Personlig har jeg gitt meg hen til gaming i perioder preget av vonde følelser. Det og da, de timene jeg spiller er jeg 100% til stede i spillet og ikke i hodet, og det er godt. 

Anonymkode: 20c5e...c89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Har ikke erfaring med akkurat denne problemstillingen, men har vært klinisk deprimert og slitt veldig i perioder med vonde følelser.

Jeg tror det er viktig å tillate seg å sørge. Du skal ikke «ta deg sammen» og gå videre. Det er lov å kjenne på alle de vonde følelsene. 

Prøv i tillegg å ha noe som gir deg glede og sett av tid til det. Er det noen hobbyer eller interesser som kan sluke såpass mye av fokuset ditt at du kan tillate deg å ta en pause fra det vonde? Personlig har jeg gitt meg hen til gaming i perioder preget av vonde følelser. Det og da, de timene jeg spiller er jeg 100% til stede i spillet og ikke i hodet, og det er godt. 

Anonymkode: 20c5e...c89

Akkurat nå er det ganske alt oppslukende og føler ikke jeg orker noe som helst.. det er det eneste jeg tenker på og klarer ikke helt å finne noe som gir meg den pausen.. 

men takk som deler🫶🏼

 

TS

Anonymkode: f0469...d2c

[AnonymBruker]

Som en over sier så er det viktig å sørge. Man sørger jo over drømmer og et liv mn så for seg som nå er tapt. Det er naturlig at det tar tid å komme over det. Det er ikke en dum ide å snakke med noen for å bearbeide heller, som en terapeut. Og så vil tid hjelp noe på også. 

Det finnes en podkast som heter "Barnløs på godt og vondt". Hun som har den har selv opplevd å gå gjennom alt for å få barn, men ende opp uten. Den utforsker temaet om å leve barnløs. Kanskje den kan være til hjelp? Om ikke umiddelbart i den største sorgen, så etterhvert. 

Det kan kanskje hjelpe med historier om andre som er der du er nå også, så du ikke føler deg alene. Ellers er det mulig å finne historier om mennesker som har opplevd det og endt opp med å bli lykkelige på tross av sin barnløshet.

 

Anonymkode: e1652...bb8

[AnonymBruker]

Da jeg kjente at jeg var i ferd med å gå fullstendig i kjelleren pga. dette fant jeg ut at jeg måtte ta et livsvalg, enten dyrke sorg og bitterhet, eller akseptere barnløsheten og se at man kan ha et fullverdig liv også uten barn.

Jeg fant ut at jeg ikke ville la sorg og bitterhet få definere resten av mitt liv.

Så jeg gikk dypt i meg selv, fant ut at tross sorgen så måtte jeg akseptere at dette er slik det er. Jeg minnet meg selv på at det ikke er en selvfølge at alle kan få barn, at det faktisk er mange i samme situasjon. Det høres kanskje merkelig ut, men jeg valgte også å finne inspirasjon fra noen jeg kjente som var frivillig barnløse. De hadde flotte liv, de fylte livene sine med hverdag og innhold, familie, og til og med andres barn i varierende grad.

Jeg begynte også å se på de med barn, at barn ikke er hele livene deres heller, de jobber, de har interesser og venner, de trener, de er sosiale (i større og mindre grad, selvfølgelig, alt etter antall barn og alder på barna). De har ofte personlige drømmer og ønsker om egen utvikling, ting de ønsker å oppleve (ting som ikke innebærer barn), de ønsker å utvikle seg. Å være bevisst på dette hjalp meg å se at barn er ikke alt, selv om det er mye.

Så jeg tok et aktivt valg, jeg fant ut at jeg måtte velge mitt liv, min fremtid, mine relasjoner. Og da valgte jeg at det å være barnløs ikke skulle være en stor del av min identitet og ikke ta opp stort rom i meg og mitt liv, at jeg måtte fylle meg og mitt liv med andre givende og positive ting.

Da jeg innså dette var det som om en stor bør falt av skuldrene mine. Og jeg kunne på en måte bli kjent med meg selv på nytt. Jeg innså at dette også ga meg nye muligheter.

En annen ting, jeg tok også et veldig bevisst valg om at jeg ikke skulle være bitter. At jeg ikke skulle være misunnelig på en negativ måte. At jeg ikke skulle unngå barn, ikke unngå andre med barn.

Og ikke minst, at jeg skal glede meg på andres vegne, når de får barn og i oppveksten til barna deres. Og akkurat dette siste har vært veldig givende, synes jeg, og ikke minst så slipper jeg med denne innstillingen å stadig rive opp sår, bli deprimert osv.

Det vil være en slags livssorg for meg å ikke få barn, men sorgen er ikke overstyrende, den definerer meg ikke, den styrer ikke mitt liv.

Så jeg tror du må akseptere at dette er slik ditt liv er, Ts, og så bestemme deg helt bevisst for at du skal gjøre det aller beste du kan for at ditt liv skal være så godt som mulig, at det er et valg du tar.

Om dere ønsker er det jo flere muligheter til å ha nærere tilknytning til barn. Fosterforeldre, beredskapshjem, adopsjon, avlastningshjem, støtte familier som sliter m.m.

 

 

Anonymkode: 3b1b2...78f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Som en over sier så er det viktig å sørge. Man sørger jo over drømmer og et liv mn så for seg som nå er tapt. Det er naturlig at det tar tid å komme over det. Det er ikke en dum ide å snakke med noen for å bearbeide heller, som en terapeut. Og så vil tid hjelp noe på også. 

Det finnes en podkast som heter "Barnløs på godt og vondt". Hun som har den har selv opplevd å gå gjennom alt for å få barn, men ende opp uten. Den utforsker temaet om å leve barnløs. Kanskje den kan være til hjelp? Om ikke umiddelbart i den største sorgen, så etterhvert. 

Det kan kanskje hjelpe med historier om andre som er der du er nå også, så du ikke føler deg alene. Ellers er det mulig å finne historier om mennesker som har opplevd det og endt opp med å bli lykkelige på tross av sin barnløshet.

 

Anonymkode: e1652...bb8

Tusen takk for tipset om podcast! Den skal jeg finne❤️ 

ts

Anonymkode: f0469...d2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Da jeg kjente at jeg var i ferd med å gå fullstendig i kjelleren pga. dette fant jeg ut at jeg måtte ta et livsvalg, enten dyrke sorg og bitterhet, eller akseptere barnløsheten og se at man kan ha et fullverdig liv også uten barn.

Jeg fant ut at jeg ikke ville la sorg og bitterhet få definere resten av mitt liv.

Så jeg gikk dypt i meg selv, fant ut at tross sorgen så måtte jeg akseptere at dette er slik det er. Jeg minnet meg selv på at det ikke er en selvfølge at alle kan få barn, at det faktisk er mange i samme situasjon. Det høres kanskje merkelig ut, men jeg valgte også å finne inspirasjon fra noen jeg kjente som var frivillig barnløse. De hadde flotte liv, de fylte livene sine med hverdag og innhold, familie, og til og med andres barn i varierende grad.

Jeg begynte også å se på de med barn, at barn ikke er hele livene deres heller, de jobber, de har interesser og venner, de trener, de er sosiale (i større og mindre grad, selvfølgelig, alt etter antall barn og alder på barna). De har ofte personlige drømmer og ønsker om egen utvikling, ting de ønsker å oppleve (ting som ikke innebærer barn), de ønsker å utvikle seg. Å være bevisst på dette hjalp meg å se at barn er ikke alt, selv om det er mye.

Så jeg tok et aktivt valg, jeg fant ut at jeg måtte velge mitt liv, min fremtid, mine relasjoner. Og da valgte jeg at det å være barnløs ikke skulle være en stor del av min identitet og ikke ta opp stort rom i meg og mitt liv, at jeg måtte fylle meg og mitt liv med andre givende og positive ting.

Da jeg innså dette var det som om en stor bør falt av skuldrene mine. Og jeg kunne på en måte bli kjent med meg selv på nytt. Jeg innså at dette også ga meg nye muligheter.

En annen ting, jeg tok også et veldig bevisst valg om at jeg ikke skulle være bitter. At jeg ikke skulle være misunnelig på en negativ måte. At jeg ikke skulle unngå barn, ikke unngå andre med barn.

Og ikke minst, at jeg skal glede meg på andres vegne, når de får barn og i oppveksten til barna deres. Og akkurat dette siste har vært veldig givende, synes jeg, og ikke minst så slipper jeg med denne innstillingen å stadig rive opp sår, bli deprimert osv.

Det vil være en slags livssorg for meg å ikke få barn, men sorgen er ikke overstyrende, den definerer meg ikke, den styrer ikke mitt liv.

Så jeg tror du må akseptere at dette er slik ditt liv er, Ts, og så bestemme deg helt bevisst for at du skal gjøre det aller beste du kan for at ditt liv skal være så godt som mulig, at det er et valg du tar.

Om dere ønsker er det jo flere muligheter til å ha nærere tilknytning til barn. Fosterforeldre, beredskapshjem, adopsjon, avlastningshjem, støtte familier som sliter m.m.

 

 

Anonymkode: 3b1b2...78f

Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive så utfylt, det setter jeg pris på!

sitter litt oppløst i tårer, men skal ta meg til det du skriver og håper jeg en dag kan komme meg ditt du er❤️

ts

Anonymkode: f0469...d2c

[AnonymBruker]

Ikke halshugg meg for dette. Opp til en selv. Men anbefaler deg virkelig å sjekke ut medical medium fertilitet program. Mange som har hatt vanvittig resultater med fertilitetsproblemer. Om du har troen på slikt eller ikke er jo opp til en selv men så tråden din og kunne ikke la være å tipse om dette. 

Anonymkode: 3b434...828

[ArielSofie]

Så leit å høre, det vil nok ta tid å "omstille hjernen" og akseptere at livet ikke blir slik dere hadde tenkt. Typisk i et forhold er det at denne prosessen tar ulik tid, og påvriker personene i paret ulikt.Og at man ikke forstår hverandre i sorgen og bearbeidelsen. Gi hverandre rom til det. Det er også mulig å oppsøke hjelp om det skulle bli vanskelig i forholdet,  feks fra en familieterapeut.

Når dere har landet litt i at det ikke blir biologiske barn på dere, så kan dere finne ut hva dere vil fylle livet med. Livet deres og hjemmet kan fortsatt fylles med barn som vil være glad i dere og trenge dere. Dere kan bli beredskapshjem for barn i kriser, fosterhjem for barn som trenget fosterforeldre i lengre eller kortere perioder, avlstningshjem, støttefamilie osv. Dere kan få oppleve gjensidig kjærlighet,  mange store og små øyeblikk, sorger, bekymringer, utslitthet, overveldenhet, glede, lek, frustrasjoner og  sammen med barn, som biologiske foreldre får oppleve, selv om barna ikke er dere biologisk.

Adopsjon er også ett alternativ, men siden Norge har stoppet adopsjoner fra de fleste land og det allerede tok lang tid, har aldersgrense og det er få innlandsadopsjoner, så er det ikke et så lett alterntiv som mange tror.

Dersom dere kommer frem til at dere ikke ønsker å knytte dere til barn som ikke er deres biologisk,så kan dere finne mening i hobbyer og andre aktiviteter. Jeg skjønner at det virker rart i dag, men et liv med reiser, frivillig arbeid, trening, eller noe helt annet kan også være meningsfullt og gi glede.

Det er nok vanskelig å tenke seg i dag at du vil bli fornøyd med livet og at du kan bli sikkelig glad igjen. Men det lover jeg at med tiden så kan det skje. Du må jobbe for det. Men akkurat nå, når du står i dette, er det lov å sørge over det som ikke ble, og ta tiden til hjelp. Små steg når du er klar.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Prøv å finne gleden i å slippe mas og kjas og hamsterhjulet. Les litt på barneforumet her inne og se hvordan foreldre klager over livet og ungene. Lån noen unger en helg og gjør typiske barneaktiviteter. Jeg elsker ungene mine, men kunne jeg valgt igjen hadde jeg latt være. Å måtte sette egne behov til side hele tiden sliter hardt på meg. Finn alle fordelene med å ikke ha barn. Kos deg med livet 😀

Anonymkode: f05a0...79a

Håpløst dum kommentar. Hun vil åpenbart ikke høre fra folk som syter over å ha barn. 

Anonymkode: 80b30...da9

[AnonymBruker]

Så vondt 💔 Og det er ikke så mye annet å gjøre enn å ta tiden til hjelp heller. Jeg er nå 43 og har til slutt gitt opp. Vi har prøvd IVF og utforsket muligheten for surrogati. Vi har også gått på adopsjonskurs, men som du sikkert vet er ikke det så enkelt lenger heller.

Det er vel ca 5 år siden jeg måtte gi opp. Og fortsatt har jeg håpet litt at det bare skulle skje av seg selv, men nå som jeg er 43 og det ikke engang har gått med IVF må jeg nok legge bort disse tankene. Jeg kan ikke si annet enn at det er en altoppslukende sorg som man bare må lære seg å leve med, også vil det bli bedre. Men helt bra vil det aldri bli. Jeg fikk snap av ei venninne i dag som er nybakt mor og kjenner sorgen fortsatt skyller over meg. Den er likevel ikke altoppslukende lenger, og jeg har funnet glede i nye og andre ting.

Ta deg tid til å sørge og så tenke på framtiden og at den fortsatt kan være fin og lys selv om den er annerledes enn du planla for. Ønsker deg alt godt og sender mange gode tanker ❤️❤️

Anonymkode: d1a2e...ab1

[AnonymBruker]

ArielSofie skrev (7 minutter siden):

Så leit å høre, det vil nok ta tid å "omstille hjernen" og akseptere at livet ikke blir slik dere hadde tenkt. Typisk i et forhold er det at denne prosessen tar ulik tid, og påvriker personene i paret ulikt.Og at man ikke forstår hverandre i sorgen og bearbeidelsen. Gi hverandre rom til det. Det er også mulig å oppsøke hjelp om det skulle bli vanskelig i forholdet,  feks fra en familieterapeut.

Når dere har landet litt i at det ikke blir biologiske barn på dere, så kan dere finne ut hva dere vil fylle livet med. Livet deres og hjemmet kan fortsatt fylles med barn som vil være glad i dere og trenge dere. Dere kan bli beredskapshjem for barn i kriser, fosterhjem for barn som trenget fosterforeldre i lengre eller kortere perioder, avlstningshjem, støttefamilie osv. Dere kan få oppleve gjensidig kjærlighet,  mange store og små øyeblikk, sorger, bekymringer, utslitthet, overveldenhet, glede, lek, frustrasjoner og  sammen med barn, som biologiske foreldre får oppleve, selv om barna ikke er dere biologisk.

Adopsjon er også ett alternativ, men siden Norge har stoppet adopsjoner fra de fleste land og det allerede tok lang tid, har aldersgrense og det er få innlandsadopsjoner, så er det ikke et så lett alterntiv som mange tror.

Dersom dere kommer frem til at dere ikke ønsker å knytte dere til barn som ikke er deres biologisk,så kan dere finne mening i hobbyer og andre aktiviteter. Jeg skjønner at det virker rart i dag, men et liv med reiser, frivillig arbeid, trening, eller noe helt annet kan også være meningsfullt og gi glede.

Det er nok vanskelig å tenke seg i dag at du vil bli fornøyd med livet og at du kan bli sikkelig glad igjen. Men det lover jeg at med tiden så kan det skje. Du må jobbe for det. Men akkurat nå, når du står i dette, er det lov å sørge over det som ikke ble, og ta tiden til hjelp. Små steg når du er klar.

Tusen takk for gode ord- setter pris på det❤️ har ikke tenkt så veldig godt på dette med beredskapshjem osv fordi ønske om egne barn har vært så uendelig høyt. Kanskje dette er noe som vi kan vurdere mer senere. 
off, ja det kjennes bekmørkt ut nå.. håper ting lyser om ikke så alt for lenge.

tall for at du deler🫶🏼

ts

Anonymkode: f0469...d2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så vondt 💔 Og det er ikke så mye annet å gjøre enn å ta tiden til hjelp heller. Jeg er nå 43 og har til slutt gitt opp. Vi har prøvd IVF og utforsket muligheten for surrogati. Vi har også gått på adopsjonskurs, men som du sikkert vet er ikke det så enkelt lenger heller.

Det er vel ca 5 år siden jeg måtte gi opp. Og fortsatt har jeg håpet litt at det bare skulle skje av seg selv, men nå som jeg er 43 og det ikke engang har gått med IVF må jeg nok legge bort disse tankene. Jeg kan ikke si annet enn at det er en altoppslukende sorg som man bare må lære seg å leve med, også vil det bli bedre. Men helt bra vil det aldri bli. Jeg fikk snap av ei venninne i dag som er nybakt mor og kjenner sorgen fortsatt skyller over meg. Den er likevel ikke altoppslukende lenger, og jeg har funnet glede i nye og andre ting.

Ta deg tid til å sørge og så tenke på framtiden og at den fortsatt kan være fin og lys selv om den er annerledes enn du planla for. Ønsker deg alt godt og sender mange gode tanker ❤️❤️

Anonymkode: d1a2e...ab1

Vondt å høre.. unner ingen det her.. er så ufattelig vondt- uten noen løsninger føler jeg.

Det er neste det vondeste: å vær vitne til alle rundt meg som får det livet jeg så inderlig vil ha selv🥺 «alle» blir gravid føles det som, sikkert mange som har slitt med å bli det også, men de får barnet. Huff det er vanskelig det her!

tusen takk for at du deler! Sender deg klemmer tilbake❤️❤️🫶🏼

ts

Anonymkode: f0469...d2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vært igjennom alt, så nå er det adopsjon eneste mulighet

 

TS

Anonymkode: f0469...d2c

Adopsjon er vel lite aktuelt nå. 
Jeg vet ikke hva du legger i «alt», har dere prøvd eggdonasjon, embryodonasjon og evt surrogati også? Eller har dere prøvd alt det er mulig (praktisk, økonomisk, helsemessig…) for dere å prøve?

Anonymkode: dc026...848

[AnonymBruker]

Vondt. Samme situasjonen. Er glasset halvfullt eller halvtomt… fokuser på det gode som du har i livet. 

Anonymkode: 8f93d...285