AnonymBruker Skrevet 23 timer siden #1 Del Skrevet 23 timer siden På grunn av akkurat det samme. Jeg er selvstendig nok, men kan verken fikse bil eller løfte veldig tungt etter en fødselsskade i ryggen. I begynnelsen var han mye mer deltakende, mens nå er det jobb som alltid er viktigst. Han jobber nå 12 dager på og 9-10 dager hjemme. Jeg blir overlatt til meg selv, om jeg akkurat har mistet en forelder, om noe må gjøres osv. Og han er heller ikke støttende på telefonen/hjelper på avstand/foreslår løsninger. I går da jeg sto i full feber og med lungebetennelse og måtte måke svære snømengder for å få kjørt ut med bilen, begynte jeg å tenke - hvorfor gidder jeg dette her? Jeg føler meg alene, jeg ER alene. Bør jeg nevne det for samboer at det er et mønster han har i forhold? At han burde ha lært fra forrige brudd? Anonymkode: 6bc1e...aa4 6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
takinova Skrevet 23 timer siden #2 Del Skrevet 23 timer siden Hans neste partner kommer nok også til å tro at hun er DEN ene som skal forandre ham. Men folk er som de er. 3 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23 timer siden #3 Del Skrevet 23 timer siden takinova skrev (25 minutter siden): Hans neste partner kommer nok også til å tro at hun er DEN ene som skal forandre ham. Men folk er som de er. Jeg fikk ikke vite hvorfor forholdet tok slutt før for ca ett år siden da han selv fortalte det. Det hadde vært slutt mellom dem i fem år før vi traff hverandre. Så nei, jeg har aldri trodd at jeg kunne forandre noen. Jeg visste ikke. Anonymkode: 6bc1e...aa4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23 timer siden #4 Del Skrevet 23 timer siden Han burde jo ikke være i et forhold. Han passer best som en bekjent man treffer på byen en gang i året. Anonymkode: 07374...35c 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23 timer siden #5 Del Skrevet 23 timer siden Er problemet at han jobber skift? Anonymkode: ccd1a...141 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 22 timer siden #6 Del Skrevet 22 timer siden AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Er problemet at han jobber skift? Anonymkode: ccd1a...141 Nei. Problemet er at han ikke er interessert i å hjelpe meg. Han kunne ha gjort mye på telefon, for eksempel. Men jeg ender alltid opp med å gjøre alt alene. Anonymkode: 6bc1e...aa4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 22 timer siden #7 Del Skrevet 22 timer siden Ja, snakk med ham om dette. Hva ønsker han å få ut av forholdet? Hva ønsker han å gi? Hva tilsier et godt forhold, slik han ser det? Hva mener han at tilsier et dårlig forhold? Anonymkode: 24949...6b1 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
hvaduikkeser Skrevet 22 timer siden #8 Del Skrevet 22 timer siden Hva med å prate med han? Si at det er over og ut hvis han ikke skjerper seg. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 22 timer siden #9 Del Skrevet 22 timer siden Skjønner godt at du er fortvilet. Han må jo ta i et tak selv om han har fri fra jobb! At eksen slet med det samme betyr vel dessverre at det ikke er håp om at han plutselig ser lyset, bretter opp ermene og begynner å bidra hjemme! Anonymkode: 604a2...f0b Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 22 timer siden #10 Del Skrevet 22 timer siden AnonymBruker skrev (55 minutter siden): På grunn av akkurat det samme. Jeg er selvstendig nok, men kan verken fikse bil eller løfte veldig tungt etter en fødselsskade i ryggen. I begynnelsen var han mye mer deltakende, mens nå er det jobb som alltid er viktigst. Han jobber nå 12 dager på og 9-10 dager hjemme. Jeg blir overlatt til meg selv, om jeg akkurat har mistet en forelder, om noe må gjøres osv. Og han er heller ikke støttende på telefonen/hjelper på avstand/foreslår løsninger. I går da jeg sto i full feber og med lungebetennelse og måtte måke svære snømengder for å få kjørt ut med bilen, begynte jeg å tenke - hvorfor gidder jeg dette her? Jeg føler meg alene, jeg ER alene. Bør jeg nevne det for samboer at det er et mønster han har i forhold? At han burde ha lært fra forrige brudd? Anonymkode: 6bc1e...aa4 Nei, du kan ikke forandre ham eller fortelle ham greier, du kan bare ta ansvar for deg og egen lykke og gå videre. Ett havarert forhold har ikke lært ham noe ser du. Anonymkode: 2be0b...83e Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20 timer siden #11 Del Skrevet 20 timer siden Er mønsteret likt uansett om han er hjemme eller på jobb? Var han hjemme når du måtte måke snø med lungebetennelse, eller var han på jobb? Det var litt vanskelig å forstå hvor tilstede han er når han er hjemme - når han er på jobb forstår jeg godt at det er vanskelig for han å ordne ting. Når han er hjemme er det noe annet. Har du snakket med han? Hva sier han selv? Anonymkode: ebbc6...f1b Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå