Dere som vokste opp med alkoholiker som forelder

[Sinnanordlendig]

Jeg har et spørsmål til dere som vokste opp med en eller to alkoholikere som foreldre. Hvilke problemer/traumer fikk dere av det som har plaget dere eller fortsatt plager dere? Jeg hadde selv en alkoholiker som far, men jeg var «heldig» siden jeg ikke visste at han drakk før jeg var 11 år. Han var fortsatt glad i oss, men klarte bare ikke å slutte å drikke. Mamma tok alltid godt vare på oss 

[AnonymBruker]

Fikk ingen plager eller traumer. Hun var superkvinne topplederkobb, i FAU, møtte på hver bidige trening etc. og så drakk hun ut over kvelden og natten. Jeg merket lite til det, men glad for hennes del at hun sluttet….

Anonymkode: 17d9d...a86

[AnonymBruker]

Far min drakk seg i hjel da jeg gikk på barneskolen. Det var traumatiserende og skadelig å oppleve som barn. 

Anonymkode: f352c...f1d

[AnonymBruker]

husker ikke så mye av det da vi var barn. Men er ting som har kommet opp i ettertid da jeg har blitt eldre og forstått hvordan det var. Ungdomstiden var verre. Og verst var det i voksen alder da han prøvde å ta livet sitt og jeg var eneste som var hjemme. Heldigvis gått god hjelp i ettertid.

Anonymkode: dbece...0c9

[AnonymBruker]

Usikker. Han oppførte seg i perioder VELDIG dårlig og sa masse nedsettende dritt til/om meg, kjørte meg ikke på legevakt da jeg knuste fingeren, viste ikke noe omsorg og lot meg i perioder gå fullstendig for lut og kaldt vann, type barnevernsmateriale. Jeg husker han prøvde å slå meg også en gang, men jeg låste meg inne på badet og sov der til dagen etter. (Da var han edru og husket ikke noe av det.)

Men det var så mye annet feil i livet mitt at en ubrukelig far kom ganske langt ned på lista, egentlig.

De traumene jeg har, har jeg fra mye verre ting enn det.

Anonymkode: 3d19c...a87

[AnonymBruker]

Jeg har ingen traumer. Tror jeg… Det eneste er at det har vært slitsomt, fordi jeg alltid har vært bekymret og har måtte stille mye opp. Det er jeg som har vært forelderen de siste 10-15 årene.

Pappa begynte å drikke når jeg var 12. Nå er jeg 31. Han døde brått i fjor høst. Jeg var utrolig glad i han, til tross for hans til tider vanskelige atferd og våre mange krangler. Jeg vet han elsket meg veldig høyt. Men han opplevde vold og grusomheter i egen barndom, så jeg klandrer han ikke for at han prøvde å drukne egne sorger med alkohol. Han gjorde så godt han kunne ❤️

Anonymkode: c86c1...b84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har ingen traumer. Tror jeg… Det eneste er at det har vært slitsomt, fordi jeg alltid har vært bekymret og har måtte stille mye opp. Det er jeg som har vært forelderen de siste 10-15 årene.

Pappa begynte å drikke når jeg var 12. Nå er jeg 31. Han døde brått i fjor høst. Jeg var utrolig glad i han, til tross for hans til tider vanskelige atferd og våre mange krangler. Jeg vet han elsket meg veldig høyt. Men han opplevde vold og grusomheter i egen barndom, så jeg klandrer han ikke for at han prøvde å drukne egne sorger med alkohol. Han gjorde så godt han kunne ❤️

Anonymkode: c86c1...b84

Glemte å si at jeg har hatt verdens beste mamma midt oppi alt med pappa. Det har så klart vært til stor trøst og hjelp.

Anonymkode: c86c1...b84

[AnonymBruker]

Har litt forskjellige diagnoser, om de er knyttet opp mot å vokse opp med en alkis vet jeg ikke helt. 
Men jeg er en typisk «voksent barn av alkoholiker»

Anonymkode: 3e35a...e1e

[AnonymBruker]

Ingen direkte traumer av alkoholen, men får ubehag om jeg er edru og merker folk i generasjonen over meg begynner å bli brisne (spesielt menn).

 

Anonymkode: 164a2...2f7

[Sinnanordlendig]

Har selv opplevd at jeg var redd for å få meg kjæreste. Var redd jeg ville ende opp med en framtidig alkis, slik som mamma gjorde

[AnonymBruker]

Ikke traumer, men jeg takler fulle folk dårlig. Og jeg drikker aldri foran barna 

Anonymkode: e6ebb...1bc

[AnonymBruker]

Sinnanordlendig skrev (På 20.2.2025 den 18.08):

Jeg har et spørsmål til dere som vokste opp med en eller to alkoholikere som foreldre. Hvilke problemer/traumer fikk dere av det som har plaget dere eller fortsatt plager dere? Jeg hadde selv en alkoholiker som far, men jeg var «heldig» siden jeg ikke visste at han drakk før jeg var 11 år. Han var fortsatt glad i oss, men klarte bare ikke å slutte å drikke. Mamma tok alltid godt vare på oss 

Fikk ptsd og mye fysiske plager, og ett ødelagt liv! 

Ødelagt familieforhold til søsken osv. 

Mye vold,alkohol osv.

Anonymkode: f240b...74c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Ikke traumer, men jeg takler fulle folk dårlig. Og jeg drikker aldri foran barna 

Anonymkode: e6ebb...1bc

Her og. Ingen alkohol rundt barna.

Anonymkode: f240b...74c

[AnonymBruker]

Vil ikke si jeg har traumer sånn sett , men det har vært tøft. Min far er alkoholiker eller det man kaller periode dranker. Han hadde når han var yrkesaktiv en høy stilling og var mye borte. Når han kom hjem var det drikking. Enkelte perioder verre enn andre. Når han bare holdt seg øl var det ok, men det var nå spriten kom inn det ble ille. Han var aldri voldelig på noe som helst måte, men det å skrape sin far opp fra gulvet grunnet at han var svimt av setter jo sine spor.  I dag må han faktisk ta PEth målinger med tanke på kjøring, men han har det under kontroll. 

Jeg takler ikke helt lyden av når man åpner boks (relasjon til når han åpnet øl bokser), sprit smaker jeg ikke og hater lukten. Jeg drikker veldig lite. Mine barn har aldri sett meg eller ektefelle beruset og vi har aldri drukket foran barna. 

Når det skal sies så har jeg verdens snilleste far. Han har virkelig hatt en jævlig barndom med vold i hjemmet og en alkoholisert far selv. Mye traumer. 

Ble veldig langt her nå, men jeg er enormt glad i mannen og håper jeg får ha ham noen år til. 

Anonymkode: 2c313...da7

[AnonymBruker]

Drikker mye selv, snarsint, utålmodig, holder meg unna ting som er ukomfortabelt, klarer ikke å jobbe med andre så jobber hjemme. Jeg skal aldri ha barn for jeg stoler ikke på at jeg kunne vært en god forelder. 

Anonymkode: e1b8d...f5b

[AnonymBruker]

Har en mor som er alkoholiker. Morsomt at jeg først skrev at jeg har HATT en mor som var alkoholiker før jeg rettet på det. Hun er rett og slett som død for meg. 
 

For min del har jeg masse traumer. Mamma var høylytt, kranglete og voldelig mot meg og min far. Det var alltid så usikkert hva som møtte oss. Hun jobbet ikke, kjørte ikke bil og holdt aldri løfter. 
 

Jeg er ekstremt engstelig. Jeg oppfatter hver minste lille forandring i humøret på de rundt meg. Jeg føler alltid at jeg har gjort noe galt. Alltid at det er jeg som har skyld i ting. Jeg er usikker og veldig dømmende mot meg selv. Går jevnt til psykolog. Mamma var ikke bare alkoholiker, men garantert noen personlighetsforstyrrelser også.

 

Hun var alltid så sur, sint, bestemt og veldig dømmende mot andre mennesker. Hun var den flinkeste og beste - alle andre var dumme, stygge, skitne, feite etc. Så nå som voksen så dømmer jeg meg selv på mamma sin skala  

 

men etter at jeg har kuttet henne ut har det blitt litt bedre da.

Anonymkode: fb777...920

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Har en mor som er alkoholiker. Morsomt at jeg først skrev at jeg har HATT en mor som var alkoholiker før jeg rettet på det. Hun er rett og slett som død for meg. 
 

For min del har jeg masse traumer. Mamma var høylytt, kranglete og voldelig mot meg og min far. Det var alltid så usikkert hva som møtte oss. Hun jobbet ikke, kjørte ikke bil og holdt aldri løfter. 
 

Jeg er ekstremt engstelig. Jeg oppfatter hver minste lille forandring i humøret på de rundt meg. Jeg føler alltid at jeg har gjort noe galt. Alltid at det er jeg som har skyld i ting. Jeg er usikker og veldig dømmende mot meg selv. Går jevnt til psykolog. Mamma var ikke bare alkoholiker, men garantert noen personlighetsforstyrrelser også.

 

Hun var alltid så sur, sint, bestemt og veldig dømmende mot andre mennesker. Hun var den flinkeste og beste - alle andre var dumme, stygge, skitne, feite etc. Så nå som voksen så dømmer jeg meg selv på mamma sin skala  

 

men etter at jeg har kuttet henne ut har det blitt litt bedre da.

Anonymkode: fb777...920

Kjenner meg igjen 😞 men her er det pappa som drikker, men ingen av de holdt løfter eller var særlig god på omsorg.

Anonymkode: e1b8d...f5b

[AnonymBruker]

Føler at jeg ble helt motsatt av hvordan min far var/er. Drikker ikke alkohol i det hele tatt, går ikke ut på steder hvor folk drikker f.eks fest / barer. Føler litt ubehag når noen tar seg ett glass vin eller øl til maten, vet godt at det finnes mange folk som kan drikke for å kose seg uten å bli fulle, det er lov det, prøver å ikke la min ubehag påvirke andre. Får en type angst følelse når jeg er rundt veldig fulle folk.

Anonymkode: 30681...78a

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke jeg har noen traumer. Men jeg drikker ikke den type alkohol hun gjør. Og jeg har merket at jeg til tider, når jeg har en dårlig periode, oftere tar meg en enhet på kvelden etter at barna har sovnet. Men det blir aldri mer enn én når barna er i nærheten. Dette er jeg (enn så lenge) ganske bevisst på, og det skal ikke mer til enn at jeg bare sier til meg selv at nå er det nok, så kan jeg fint gå i ukesvis uten noe som helst. Så det er altså ikke et problem nå, men jeg vet at det kan bli det. 

Jeg kjenner tidvis på en sorg over å ikke ha blitt prioritert barndommen og å ikke ha et normalt forhold til min mor. Vi kommer godt overens og jeg er glad i henne, men hvis hun ringer etter klokka 17 tar jeg ikke telefonen, for da er hun full. Nå begynner hun å bli gammel og selv om jeg har søsken kjenner jeg at jeg gruer meg til hun trenger mer hjelp. Jeg vet rett og slett ikke om jeg klarer å vise omsorg for henne. Og kjenner jeg meg selv rett kommer jeg til å ha fryktelig dårlig samvittighet for det, samtidig som jeg vet utmerket godt hvorfor det er sånn og at jeg ikke har noe skyld i dette... 

 

Anonymkode: 4d0e1...d9b

[AnonymBruker]

Pappa drakk hver dag, mye også, men det plaget meg aldri. Jeg forsto vel heller ikke at han var alkoholiker før noen år etter han døde. Enda han kunne drikke en kartong rødvin alene hver kveld. Og avslutte med whiskey på helg. 

Han var snill og morsom, og aldri ufin. Han hjalp meg med leksene, tok legginga til jeg var 12 år (jeg insisterte på at pappa måtte pakke meg inn og si god natt helt til han sa at jeg var alt for gammel) og han prata med meg på telefonen hver dag da jeg flytta hjemmefra. Han var verdens beste pappa. 

Ingen av oss ungene, eller barnebarna hans drikker, så en konsekvens hadde det jo. 

Anonymkode: d0b14...239