Hvem skal tipasse seg hvem?

[AnonymBruker]

Har en barneløs venninne. Jeg har vært der selv, så vet godt hvor vanskelig det kan være å forstå situasjonen til de med barn. Jeg savner henne og ønsker å opprettholde vennskapet. Hun står ganske hardt på sine tidspunkter som tar hensyn til at hun kan sove veldig lenge.
 

Et ekspempel er å treffes for å trene. Hun vil gjerne møtes kl 20.30 på en hverdag, noe som blir sent for meg som må opp grytidlig med barna. Jeg kan ikke legge meg sent. Vi foreslår også å treffes rett etter jobb, men heller ikke det blir lett. Jeg er ferdig tidlig og hun sent fordi vi har så ulik døgnrytme. 
 

For å tilpasse meg henne, får jeg ikke sett barna når jeg blir igjen på jobb for å vente til hun er ferdig. Det er faktisk veldig kjipt. Hadde hun stått opp en time før de dagene vi skal treffes etter jobb,  hadde jeg fått sett barna mine før de legger seg, men det er ikke noe alternativ.

Jeg forstår at det oppleves som mine valg og mitt liv blir viktigere enn hennes om hun skal tilpasse seg meg, og at det oppleves urettferdig. 
 

Hva mener dere?
 

 

Anonymkode: fb817...5fd

[AnonymBruker]

Dere må finne en middels vei, og det kan da bety at du må ofre en ettermiddag med barna dine. Men hvorfor ikke bare møtes i helgene da?

Anonymkode: f6d61...400

[AnonymBruker]

Men du tåler vel én dag uten å se barna før leggetid, det er vel ikke snakk om flere dager i uken?

Da mine var små var det faktisk litt deilig frihetsfølelse å innimellom kunne overlate hele ettermiddagen til barnas far, så jeg selv kunne leke barnløs og henge med venninne. 

Skjønner at man er ulike her, men jeg tenker vel at vi som har fått barn har et ekstra ansvar for å ivareta vennskap og relasjoner. Da er det lettere å møtes på midten også.

Anonymkode: efe73...0ef

[fru Alving]

Er det noe krise om du ikke ser barna dine etter jobb en dag da? Du vet at du fortsatt er en egen person med egne interesser osv?

Eller om du er sent oppe en kveld for å trene, kan ikke barnas far ta de den påfølgende morgenen?

Jeg tenker alle forhold baserer seg på å gi og å ta. Venninnen sin synes garantert at du er blitt veldig oppslukt av familielivet, det er ikke en selvfølge at hun skal jenke seg bare fordi hun ikke har barn.

[AnonymBruker]

Foreslår at dere tar annen hver gang sitt foretrukne tidspunkt.

Tilpassing bør gå begge veier.

Anonymkode: 323f7...5b6

[AnonymBruker]

Annenhver gang - det er vel ikke så vanskelig? Hvis ikke det går er en eller begge egentlig ikke så interessert i å møtes. 

Anonymkode: df5de...450

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Har en barneløs venninne. Jeg har vært der selv, så vet godt hvor vanskelig det kan være å forstå situasjonen til de med barn. Jeg savner henne og ønsker å opprettholde vennskapet. Hun står ganske hardt på sine tidspunkter som tar hensyn til at hun kan sove veldig lenge.
 

Et ekspempel er å treffes for å trene. Hun vil gjerne møtes kl 20.30 på en hverdag, noe som blir sent for meg som må opp grytidlig med barna. Jeg kan ikke legge meg sent. Vi foreslår også å treffes rett etter jobb, men heller ikke det blir lett. Jeg er ferdig tidlig og hun sent fordi vi har så ulik døgnrytme. 
 

For å tilpasse meg henne, får jeg ikke sett barna når jeg blir igjen på jobb for å vente til hun er ferdig. Det er faktisk veldig kjipt. Hadde hun stått opp en time før de dagene vi skal treffes etter jobb,  hadde jeg fått sett barna mine før de legger seg, men det er ikke noe alternativ.

Jeg forstår at det oppleves som mine valg og mitt liv blir viktigere enn hennes om hun skal tilpasse seg meg, og at det oppleves urettferdig. 
 

Hva mener dere?
 

 

Anonymkode: fb817...5fd

Jeg hadde ikke ofret barna fordi ei barnløs venninne må sove når det passer henne, enten må hun tilpasse seg mer eller dere dropper å trene i lag, men det er min mening og opp til deg eller dere

Anonymkode: 16df5...98c

[Arkana]

Dere må jo gi og ta begge to. Du klager over at hun står på sitt, men du står jo også på ditt. Tilpassingen må gå begge veier. Det er jo uansett henne du må snakke med. Si at du ønsker at dere skal treffes, men at dere må finne en gyllen middelvei som passer begges liv. Det er jo ikke sånn at hennes liv og valg er mindre viktige enn dine fordi du har barn, dere har begge valgt livene deres, så å forvente at bare hun må føye seg etter dine ønsker kommer ikke til å gå. Om dere ønsker å beholde vennskapet må dere finne noe begge kan leve med. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

For å tilpasse meg henne, får jeg ikke sett barna når jeg blir igjen på jobb for å vente til hun er ferdig. Det er faktisk veldig kjipt. Hadde hun stått opp en time før de dagene vi skal treffes etter jobb,  hadde jeg fått sett barna mine før de legger seg, men det er ikke noe alternativ.

Om du en dag ikke ser barna, er jo ikke det noe krise. Du kan ha godt av å kutte navlestrengen til ungene og leve litt av ditt eget liv også.

Anonymkode: 1c79a...149

[AnonymBruker]

Kan ikke du levere barna og morgenen og se dem da, for så å jobbe lengre enn vanlig for å tilpasse deg venninna di? Jeg har små barn selv, om det er en kveld hvor jeg går rett fra jobb til en vennemiddag, for så å komme etter at de sover, så synes jeg ikke det er noe problem. Tåler en ettermiddag uten samvær med barna. 

Anonymkode: f1d19...000

[AnonymBruker]

Jeg hadde en venninne som ikke hadde tid lenger etter at hun fikk barn. Hun kunne si at det var veldig hyggelig at folk kom til henne, men hun hadde ikke tid til å besøke andre(pga barna) Og vi har ikke lenger kontakt i dag.

Anonymkode: c24d2...74c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg hadde en venninne som ikke hadde tid lenger etter at hun fikk barn. Hun kunne si at det var veldig hyggelig at folk kom til henne, men hun hadde ikke tid til å besøke andre(pga barna) Og vi har ikke lenger kontakt i dag.

Anonymkode: c24d2...74c

Hva hvis mannen ikke ville være med barna og hun ikke hadde noen barnevakter. Tenker du at hun skulle forlatt ungene alene da? Det er lettvint av folk uten barn å fnyse av at folk ikke har tid til å gjøre ting uten barna men det er en del som ikke har så mye valg. Man må faktisk passe på barna sine, det er ikke noe man kan velge bort en dag her og der hvis man er alene om ansvaret, uansett hva man selv ønsker og vil.

Anonymkode: 7e117...c6c

[AnonymBruker]

HI jeg synes dere må møtes på midten ved å feks bestemme tid annenhver gang eller ta en tid midt i mellom. Det er jo dårlig om hun aldri vil tilpasse seg men du kan ikke forvente at hun alltid tilpasser seg heller.

Anonymkode: 7e117...c6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva hvis mannen ikke ville være med barna og hun ikke hadde noen barnevakter. Tenker du at hun skulle forlatt ungene alene da? Det er lettvint av folk uten barn å fnyse av at folk ikke har tid til å gjøre ting uten barna men det er en del som ikke har så mye valg. Man må faktisk passe på barna sine, det er ikke noe man kan velge bort en dag her og der hvis man er alene om ansvaret, uansett hva man selv ønsker og vil.

Anonymkode: 7e117...c6c

Hvis mannen ikke være alene med barna, så er det ikke mangelen på barnevakt som er problemet! 🙄

Anonymkode: 1c79a...149

[AnonymBruker]

Alternativene til hva og når var jo veldig snevre her. 

Jeg har ulike rutiner med ulike venninner, og også over tid. Man går en kveldstur, man møtes til brunch en søndag, man reiser på en helgetur sammen, vi møtes til lunsj en vanlig arbeidsdag, vi tar en butikkrunde rett etter jobb, vi går fjelltur en lørdag, og mye mer. 

Anonymkode: 9ee13...806

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hva hvis mannen ikke ville være med barna og hun ikke hadde noen barnevakter. Tenker du at hun skulle forlatt ungene alene da? Det er lettvint av folk uten barn å fnyse av at folk ikke har tid til å gjøre ting uten barna men det er en del som ikke har så mye valg. Man må faktisk passe på barna sine, det er ikke noe man kan velge bort en dag her og der hvis man er alene om ansvaret, uansett hva man selv ønsker og vil.

Anonymkode: 7e117...c6c

For meg er det et fullstendig teoretisk scenario, som jeg egentlig bare har lest om her inne. Har aldri opplevd at egen, og venninners, mann, er likestilte på alle områder. 

Anonymkode: 9ee13...806

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg hadde ikke ofret barna fordi ei barnløs venninne må sove når det passer henne, enten må hun tilpasse seg mer eller dere dropper å trene i lag, men det er min mening og opp til deg eller dere

Anonymkode: 16df5...98c

Ofret barna?!? En ofrer ikke barna fordi en møter en venninne en gang i blant for å trene eller annet…... Det er faktisk sånn at når man skal ha et liv utenom barna (som er viktig), så må man gi og ta. Har aldri sett det som at jeg har ofret barna pga en ettermiddag med en venninne…. 

Anonymkode: 40e66...0ed

[AnonymBruker]

20:30 hørtes veldig sent ut, men hvor lenge er det snakk om at hun sover? Når om morgenen ønsker du å møtes? 
Hva med helg? Eller er det barnetid? 

Anonymkode: ac27d...27e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg hadde ikke ofret barna fordi ei barnløs venninne må sove når det passer henne, enten må hun tilpasse seg mer eller dere dropper å trene i lag, men det er min mening og opp til deg eller dere

Anonymkode: 16df5...98c

Så du mener at dine barnløse venninner må tilpasse seg mer enn deg fordi du har barn?

Anonymkode: f6d61...400

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Så du mener at dine barnløse venninner må tilpasse seg mer enn deg fordi du har barn?

Anonymkode: f6d61...400

Ikke meg du siterer, men som barnløs tenker jeg det er enklere for meg å tilpasse meg enn for noen med barn. Men det kan ikke gå én vei hele tiden. Begge bør gi og ta litt, det gjelder i alle forhold. 

Anonymkode: ac27d...27e