Være sammen hele tiden

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Du er ikke ute etter kjæreste du vettu, du er bare ute etter en knullekompis som kan stille opp når DU VIL, og ikke når han vil. Du vil styre og kontrollere alt, mens han bare er forelsket og tror dere har et ordentlig forhold. Vær grei og la mannen gå. 

Anonymkode: eabf9...2ab

Uavhengig av om man bor sammen eller ikke, så pleier de flest å ha behov for å dekke egne behov først for å ha noe å gi 

Du hadde neppe skrevet det samme hadde disse to vært gift eller vært samboere. 

Anonymkode: 91f1a...344

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (På 20.2.2025 den 11.08):

Er i et forhold nå hvor vi har barn på hver vår kant. Min kjæreste ønsker at vi da skal tilbringe all tid vi har uten barn sammen. Hver 2. uke altså. Han kommer ofte til meg. Jeg vil selvsagt ha selskap, men synes det blir litt mye. Har jeg hatt besøk av venninner kommer han etterpå. Er jeg å trener etter jobb føler jeg at jeg må forte meg hjem til han. Jeg ønsker å være sammen med han, men samtidig gjøre mine ting og ikke at han alltid skal være hos meg. Hvordan si det på en måte som ikke gjør han såret. Har prøvd å ta det opp, men møter lite forståelse. 

Anonymkode: d5dc1...bba

Du må ikke bare prøve å ta det opp, men du må sette deg ned og informere han om dine behov/grenser/ønsker - og så må han innrette seg. Eventuelt at dere kan finne gode kompromiss. 

Det bør du gjøre for begges del. 

For forholdet deres vil ikke fungere i lengden om du kun går på kompromiss med deg selv, hvor du irriterer deg eller plages av hans nærvær. Det er dømt til å mislykkes tilslutt. For du vil føle deg kvalt og bli lei ganske fort. 

Så kvinn deg opp og gå helhjertet inn i en samtale om hvordan dere kan løse dette sammen på en best mulig måte slik at dere kan ha en fin framtid sammen. 

[Tufsla&Vifsla]

Helt åpenbart at du må ta DINE følelser på alvor. Hva vil du? Jo, du vil ha mer egentid. Du vil ikke at dere skal tilbringe all tid uten barn sammen, du trenger også å ha mulighet for å være bare deg. 

Dette må du kommunisere til ham tydelig. Han er ikke tankeleser så du må faktisk si hvordan du ønsker å leve ditt liv. du må også tørre å stå i det litt ubehagelige at han evt blir såret, ikke forstår så du må forklarer flere ganger, blir snurt. For igjen - du må ta deg selv også på alvor, og ikke tenke at hans ønsker og behov er så mye viktigere enn dine at du må føye deg. 

ta plass i ditt liv!