Ikke sjalu på pene damer, men litt trist.

[AnonymBruker]

Goodtimes skrev (10 timer siden):

Fortsatt veldig pen 🙂

Joda, men holde på mannfolka klarer hun ikke. Nå skal hun visst skilles igjen....

Anonymkode: f2b38...261

[Eskimoa]

Har truffet såpass mange pene/ vakre folk som blir såpass sinte hvis jeg gir de komplimenter pga utseende,  så sånt sluttet med for over 20 år siden. De er nemlig stygge, sier de. Jaja, da er det jeg som har dårlig dømmekraft. Så da trekker jeg bare på skuldrene, jatter med, og sier de selvsagt har rett. Og beklager min dårlige dømmekraft. 

[AnonymBruker]

Jeg skjønte ikke før det var for seint at jeg var ganske pen som ung, eller i alle fall hadde potensiale til å være ganske pen om jeg hadde lagt ned litt mer innsats. Men jeg har aldri fått noe særlig fordeler av det, tror jeg, for jeg visste ikke om det! Dermed var jeg alltid usikker, sjenert og rar i møte med andre, dette dro meg nok ned en hel del når det gjelder hvor attraktiv andre fant meg. Men jeg husker at jeg kunne få en del komplimenter, men har aldri hatt "draget". Tror jeg var for lite selvsikker og for selvkritisk, trodde ikke på at noen egentlig syntes jeg var noe fin.

Anonymkode: 81c08...a14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.2.2025 den 11.06):

Jeg har merket meg at jeg blir litt trist når jeg ser naturlig pene damer. Jeg har aldri vært pen, heller ikke da jeg var ung, veldig slank og veltrent. Og selvfølgelig ble jeg ikke noe penere med årene. Jeg får derfor en trist følelse når jeg ser naturlig pene damer, lurer på hvordan det er å se seg selv i speilet uten å gremmes, hvordan det er å se fin ut på bildene og få bedre behandling av folk fordi folk fleste forbinder skjønnhet med noe godt.

Anonymkode: de87f...5be

På barne og ungdomsskolen fikk jeg høre fra guttene i klassen og klassene over at jeg var stygg, rar, ekkel osv. I første klasse var jeg var ei tynn blid jente med langt blondt hår, og veldig spent på å begynne på skolen.  Jeg fikk etterhvert mine venninner, men var sjenert og usikker. Jeg var aldri helt alene på skolen men heller ikke inne med de mest «populære». Middels god på skolen, middels utseende, middels det meste, men av en eller annen var jeg guttenes hat-objekt, venninner fikk beskjed om at de kunne komme på fester, bare ikke jeg var med. På ungdomsskolen gikk jeg litt opp i vekt, fikk mensen tidlig, fikk store pupper og dertil kommentarer om kroppen min - som ikke føltes så hyggelig. Fremdeles fikk høre at jeg var så stygg at ingen gutter ville være sammen med meg, måtte ikke tror jeg var noe, var dum osv. Jeg trodde aldri at jeg kom til å få noen kjæreste, for ingen ville vel være med ei som meg. Men på videregående fikk jeg mange nye venner, guttene var greie og hyggelige, og jeg ble kjent med en litt eldre gutt, veldig kjekk, populær med en stor vennegjeng rundt seg, og forbauselsen var stor da han ville bli mer kjent med lille meg, men jeg turte fremdeles ikke å tro at at jeg faktisk var ei jente som noen kunne like. Ikke før jeg var i slutten av 30 årene begynte jeg å se at jeg egentlig var ganske OK, og det måtte kraftig fremsnakking av meg selv til før jeg begynte å kunne riste av meg ordene fra barndommen. Jeg mente helt alvorlig at jeg hadde stor nese, små øyne, rare fregner, usymmetrisk ansikt osv - og det tok meg nærmere 20 år å forstå at det jeg fortalte meg selv i speilet var ekkoet fra guttene fra da jeg var ei redd og lita 9 årig jente. Jeg måtte snu ordene fra meg selv, jeg studerte ansiktet i speilet, begynte å legge merke til ting som ble kommentert positivt fra andre, og fant triks for å fremheve trekkene mine med sminke, jeg trente på å ta bilder av meg selv når jeg hadde dager jeg følte var OK, og i dag ser jeg at jeg faktisk har rett og slett en helt vanlig ganske liten og rett nese, jeg har mandel-forma blå øyner, som gnistrer og som er snille og blide.  Jeg har et ovalt og helt normalt ganske søtt ansikt, og ja - jeg er blitt snart 50 år med litt slappere hud, for stor mage og rumpe, og dobbelthake, men jeg er fremdeles gift med kjekkasen som jeg møtte 1 dagen på videregående og han velger fremdeles meg. Stemmen fra de nå skalla guttene (ja de fleste er blitt skalla) fra skola har stilna, og jeg smiler stort til de og slår av en prat når jeg treffer de på butikken eller på reise, Jeg vet at jeg har en egenverdi som ikke går på utseende, jeg er en person som blir likt av andre, men at jeg også har et utseende som er helt OK+. De populære jentene har jeg nå forstått bare visste allerede da hvordan de skulle svinge seg i den sosiale slalombakken, og de startet tidligere enn meg med å overbevise seg selv om at de slett ikke var så aller verst! Jeg skulle ønske jeg hadde holdt tilbake alt det negative jeg fortalte meg selv lenge før! 

Anonymkode: 94376...5de

[AnonymBruker]

ElectricScum skrev (På 20.2.2025 den 16.55):

Det der er vel også en sannhet med modifikasjoner. Man er den man er. Det er ikke slik at man bare kan skru på sjarmen om man ikke har det naturlig i seg. Man trenger litt selvtillit for å være sjarmerende også. Mangler man grunnleggende selvtillit så vil ofte en bevisst justering av egen personlighet fremstå som klossete og falskt. Og det er iallfall ikke særlig sjarmerende. 

Man er den versjonen av seg selv man viser fram. Og det finnes mange typer sjarm. Selvtillit hjelper, men nesten enda viktigere er ekte nysgjerrighet. Folk elsker en nysgjerrig person, de liker å fortelle om seg selv. 

Anonymkode: f0b5c...558

[AnonymBruker]

Husker så godt da jeg gikk på barneskolen og gløttet bort på den peneste jenta i klassen mens jeg dagdrømte om å få være i hennes kropp om så bare for en eneste dag. Hvordan det måtte føles å være pen og at alle andre synes det. 

De populære jentene i klassen må vel ha hatt 5-10 kjærester innen vi var ferdige med VGS. Jeg hadde akkurat fått mitt første kyss, men det viste seg selvfølgelig å være en stor vits der krysseren hadde fått 200 kr om han turte🤷‍♀️ 

Anonymkode: 92eae...ed8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.2.2025 den 11.06):

Jeg har merket meg at jeg blir litt trist når jeg ser naturlig pene damer. Jeg har aldri vært pen, heller ikke da jeg var ung, veldig slank og veltrent. Og selvfølgelig ble jeg ikke noe penere med årene. Jeg får derfor en trist følelse når jeg ser naturlig pene damer, lurer på hvordan det er å se seg selv i speilet uten å gremmes, hvordan det er å se fin ut på bildene og få bedre behandling av folk fordi folk fleste forbinder skjønnhet med noe godt.

Anonymkode: de87f...5be

Jeg er pen. Folk sier det og har alltid gjort det. Jeg føler meg ikke fin. Aldri gjort det. Bare sånn at du vet at det er ikke sikkert det hadde spilt så stor rolle. Klengete menn og sjalu damer. Ikke så stas. 

Anonymkode: cb99d...225

[KaffekoppQueen]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er pen. Folk sier det og har alltid gjort det. Jeg føler meg ikke fin. Aldri gjort det. Bare sånn at du vet at det er ikke sikkert det hadde spilt så stor rolle. Klengete menn og sjalu damer. Ikke så stas. 

Anonymkode: cb99d...225

Samme her. Jeg har aldri sett på meg selv som pen, men jeg har fått den kommentaren mye. Jeg er pen, eller veldig pen, men jeg smiler mye. I tillegg har jeg trekk som tydeligvis er pene. Har en pent trent kropp og kan bruke tilnærmet det jeg vil av klær. 

Hva jeg selv ser i speilet? Linjer, ujevn hud, pigmentflekker, at det jeg ville operert nesa osv osv. At jeg har strekkmerker, hengehud, for lite muskler osv osv. 

 

Så hva du ser og hva vi ser og hva man opplever er helt ulikt.

[AnonymBruker]

Noen er pen. Noen er veldig uheldig med utseendet. De fleste av oss er helt normal.

Anonymkode: 393b7...59f

[chihuahua77]

En kvinne kommer ikke langt i livet med stygg ansikt. I tillegg er  mindre smart og sliter med det meste i livet. Har ingen venner men har en del kontakt med folk, kun på nett eller telefon dessverre da personligheten  er like tiltrekkende som ansiktet. har brukt hele livet å inrømme at ja er stygg og har omtrent 0 sjanser å bli elsket og beundret kun utnyttet og merkelig nok føles livet mye enklere nå. kan nyte livet og ikke tenke på hvordan jeg ser ut hvert eneste sekund fordi det blir helt jævlig uansett hva jeg prøver og gjør.

[AnonymBruker]

chihuahua77 skrev (3 minutter siden):

En kvinne kommer ikke langt i livet med stygg ansikt. I tillegg er  mindre smart og sliter med det meste i livet. Har ingen venner men har en del kontakt med folk, kun på nett eller telefon dessverre da personligheten  er like tiltrekkende som ansiktet. har brukt hele livet å inrømme at ja er stygg og har omtrent 0 sjanser å bli elsket og beundret kun utnyttet og merkelig nok føles livet mye enklere nå. kan nyte livet og ikke tenke på hvordan jeg ser ut hvert eneste sekund fordi det blir helt jævlig uansett hva jeg prøver og gjør.

Jeg er pen. Jeg har alltid, fra jeg var i tidlig tenårene, fått oppmerksomhet fra menn, og noen damer her og der. Jeg er også smart, har god universitetsutdanning og har aldri slitt på skolen. Jeg har ingen venner fordi jeg er dørgende kjedelig og lite interessant som person. Så det er ikke utseende eller smarthet det går på når man har venner eller ikke. Jeg kan ikke akkurat si at livet mitt er så mye lettere "bare fordi" jeg er pen. Hele pakka betyr faktisk noe. Den pakka har ikke jeg, og jeg har aldri kunne seile problemfritt i livet kun på utseende. 

Anonymkode: 957e0...57c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.2.2025 den 11.11):

Ikke akkurat sant. Skjønnhet er på mange måter objektiv. Jeg er også velstelt, men jeg er ikke pen, og kommer aldri til å bli det. Altfor uheldige ansiktstrekk som det ikke går an å fikse med sminke, tykt, rundt ansikt med dobbelthake som er der selv med veldig lav BMI, stor nese og små øyne. Jeg kommer aldri til å se naturlig pen ut, selv om jeg ofte er glad og vet hva jeg er verdt. Jeg elsker ikke meg selv, men jeg har godtatt meg selv slik jeg er. Det får holde.

Anonymkode: de87f...5be

Jeg er uenig. Jeg mener det er to problemer med innlegget ditt. 

For det første så kan jeg være enig i at noen har et utseende som mange liker. Men det er mange som har andre preferanser enn flertallet. Noen liker tynne, noen liker tykke, noen liker høye, noen liker lave, osv. 

For det andre. Personligheten smitter over på utseendet. Om du ser en fyr som er snill, smart, osv så begynner han å bli penere i dine øyne enn før du ble kjent med han. Og omvendt, om han oppfører seg som en drittsekk så blir han styggere enn da du først så han. 

Det tredje er at det er nærmest umulig å bedømme sitt eget utseende objektivt.  Det at du føler du ikke er pen betyr ikke at andre tenker det. 

Håper du klarer å elske deg selv. Du er penere enn du tror. 

Anonymkode: fd164...9fd

[chihuahua77]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er pen. Jeg har alltid, fra jeg var i tidlig tenårene, fått oppmerksomhet fra menn, og noen damer her og der. Jeg er også smart, har god universitetsutdanning og har aldri slitt på skolen. Jeg har ingen venner fordi jeg er dørgende kjedelig og lite interessant som person. Så det er ikke utseende eller smarthet det går på når man har venner eller ikke. Jeg kan ikke akkurat si at livet mitt er så mye lettere "bare fordi" jeg er pen. Hele pakka betyr faktisk noe. Den pakka har ikke jeg, og jeg har aldri kunne seile problemfritt i livet kun på utseende. 

Anonymkode: 957e0...57c

Tviler på at du er så kjedelig, tror menneskerelasjoner og vennskap  er litt mer komplekse .....  Som alt annet. F eks. har jeg klart å konme inn på universitetet og har tatt noen fag og til og med fått ett toppkarakter samtidig som noen smarte strøk så mye er relativt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.2.2025 den 11.06):

Jeg har merket meg at jeg blir litt trist når jeg ser naturlig pene damer. Jeg har aldri vært pen, heller ikke da jeg var ung, veldig slank og veltrent. Og selvfølgelig ble jeg ikke noe penere med årene. Jeg får derfor en trist følelse når jeg ser naturlig pene damer, lurer på hvordan det er å se seg selv i speilet uten å gremmes, hvordan det er å se fin ut på bildene og få bedre behandling av folk fordi folk fleste forbinder skjønnhet med noe godt.

Anonymkode: de87f...5be

Blitt kaldt pen og vakker veldig mye etter jeg utviklet meg og kom i puberteten.  Det er alltid veldig hyggelig og stas. Jeg skal være ærlig og si at jeg liker ansiktet mitt veldig godt og er fornøyd med det. Noen kan tenke at pene mennesker har det bedre, det er på ingen måte sant. Jeg har slitt psykisk i alle tenårene, alt fra depresjon og angst til anoreksi, et pent ansikt hjelper ikke på dette.

I blant lurer jeg på hvordan livet mitt hadde vært hvis jeg hadde vært mindre pen/gjennomsnittlig. Jeg stiller meg ofte spørsmålet "har skjønnhet så mye å si i livet?" Hadde jeg hatt mer eller mindre angst? Eller er jeg bare en engstelig person uavhengig av utseende?

Da jeg var barn tenkte jeg aldri på hvordan jeg så ut. Jeg brydde meg ikke om hva andre syntes om utseende fordi det var så mye annet som betydde mer for meg, men etter jeg begynte å få så mye komplimenter har det endret seg. Da jeg begynte å bli kaldt pen var det akkurat som jeg forandret måten jeg så meg selv på, plutselig hadde utseende mer å si. Jeg begynte å måle verdien min på utseende. Jeg fikk et dårlig forhold til speil, sminke og bilder osv. Noe jeg fortsatt kan føle på er at gutter har visse forventninger til meg bare pga et pent ansikt.

Dette er noe jeg kunne skrevt og pratet mye om, syntes det er veldig interessant.

Anonymkode: e26af...6a3

[Lava Anne]

Pen er oppskrytt. Virkelig skjønnhet kommer innenfra. Alle vil ha et ansikt de blir glade av å se. Det blir ikke gammelt, men penhet venner man seg til. Etter hvert er det som å se på en hvilken som helst annen ting med mindre det er noe bra bak som trekker en inn. Det er en grunn til at man synes alle vennene sine er pene. Jeg vet godt hvem som går god for å være pen av mine venner, men jeg har kikket på ansiktene deres i hundre år. Så nå er de beste de lekreste.

[Rosa Gnom]

AnonymBruker skrev (På 20.2.2025 den 11.06):

Jeg har merket meg at jeg blir litt trist når jeg ser naturlig pene damer. Jeg har aldri vært pen, heller ikke da jeg var ung, veldig slank og veltrent. Og selvfølgelig ble jeg ikke noe penere med årene. Jeg får derfor en trist følelse når jeg ser naturlig pene damer, lurer på hvordan det er å se seg selv i speilet uten å gremmes, hvordan det er å se fin ut på bildene og få bedre behandling av folk fordi folk fleste forbinder skjønnhet med noe godt.

Anonymkode: de87f...5be

Du får trøste deg med at ingen er perfekte. Ett perfekt menneske eksisterer ikke. Alle har sine ting å stri med. Hva som er pent er også veldig subjektivt. Hvis man går rundt å sammenligne seg med andre så vinner man aldri. Det finnes alltid noen penere,vakrere,kjekkere,rikere, sterkere enn en selv. Listen er lang.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.2.2025 den 18.27):

Joda, men holde på mannfolka klarer hun ikke. Nå skal hun visst skilles igjen....

Anonymkode: f2b38...261

Nå får du gi deg.
Igjen? Hun har vært gift en gang. Med samme mann i 17 år. 
De datet i 4 år før det.

Anonymkode: a8535...f3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.2.2025 den 18.27):

Joda, men holde på mannfolka klarer hun ikke. Nå skal hun visst skilles igjen....

Anonymkode: f2b38...261

Jeg googlet dette og fant svaret på dette på 2 sekunder. Som over sier så giftet hun seg med Cash Warren i 2008 og de skal nå skilles. De har tre barn sammen. Med informasjon så lett tilgjengelig så aner jeg ikke hvorfor folk gidder å påstå shit som så fort kan motbevises. Hun var sammen med samme mannen i over 20 år og det er sikkert mer enn du har fått til kjære AB 261. 

Anonymkode: b0a6e...d9e

[AnonymBruker]

Jeg var ung og pen, og ble regnet som veldig attraktiv. Nå er jeg begynt å bli gammel, jeg er blitt overvektig, og jeg er noe preget av sykdom også angående utseendet. Jeg er ærlig talt lykkeligere nå. Har det godt med meg selv (tross sykdom), har det godt med menneskene rundt meg, og livet er generelt godt. Bedre enn da jeg var ung og pen. Lykke og utseende henger ikke sammen. Ikke med mindre man kobler det sammen. 

Anonymkode: 16ef5...58e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.2.2025 den 22.47):

Du kan ha så mye selvtillit du bare kan, men om ANDRE ikke finner deg eller det attraktiv så er det til ingen nytte. Når jeg ser feite damer som tror dem er noe, som Marta som var på VG tv etc, det blir rett og slett for dumt. Er du pen vis deg frem, er du mindre pen hold deg tilbake. 

Anonymkode: 509e1...25c

...og mangler du et hode, så lat som du har et, i det minste. Selv foretrekker jeg heller ei feit dame med noe i hodet fremfor ti strømlinjeformede og sjarmerende bimboer. Bimboene kan for øvrig være så pene de vil, men har de ikke egen personlighet så "går de dessverre ikke videre"

 

Anonymkode: 872ed...43f