Dere som fikk appåklatt når eldste var tenåring..

[AnonymBruker]

Vi har (foreløpig) bare positive erfaringer! 
Har to barn fra ett tidligere forhold, 17 og 13år, fikk baby for ett halvt år siden med min nye mann. 
 

Er så mye hjelp i de større barna, de kan se etter babyen mens jeg lager mat etc.       17 åringen har også passet i korte stunder slik at mellomste f.eks. kan bli kjørt på trening (mannen mekker ofte bil i garasjen, så er en voksen ikke langt unna) 
De elsker babyen! Koser, duller, bærer, leker. 
 

De eldste er opptatt med sine aktiviteter og venner, er jo veldig selvgående i den alderen. Så da har jeg fått virkelig nyte babyboblen helt ut. 
 

Anonymkode: f846f...32c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Vi har vært nøye på at vi ikke bruker søsken som barnevakt, annet enn kan du se etter mens jeg stikker på butikken eller henter far på toget.

Anonymkode: efe97...fec

Dette er kjempefint, dersom han ikke ønsker å være barnevakt, men jeg vil bare påpeke at dette ikke nødvendigvis er en fasit for alle. Jeg var mye barnevakt for mine småsøsken, og jeg elsket det. Jeg måtte ikke da, men ble spurt, det er viktig. Fikk aldri nei til å gjøre noe sammen med venner fordi jeg måtte være hjemme og være barnevakt.

Søsknene mine syntes også det var stas, fordi når jeg bestemte var reglene litt slappere. 😉 Også hadde jeg jo mer energi til å gjøre morsomme ting med dem enn foreldrene våre hadde. Vi har mange gode minner fra dette. 😊

Anonymkode: 5d1aa...f77

[AnonymBruker]

Jeg likte å få en lillesøster som tenåring! MEN det var jo ikke mange årene før jeg var ute av huset, så min søster opplever nok sin oppvekst som enebarn…

Anonymkode: 70a0b...dfc

[AnonymBruker]

Mamma har oppdratt to enebarn. Har ikke hatt noe nært forhold, men det er lettere nå som begge er voksne. Men nr 2 har hatt et mye mer behagelig liv enn nr 1. Den eldste er vokst opp med voldelige relasjoner, flere steforeldre, flyttet mer rundt  og ferier hjemme, mens nr 2 har vokst opp med mor og far sammen hele oppveksten i ett barndomshjem, trygge stabile rammer, og en helt annen økonomisk situasjon. Den yngste hadde vært i flere land innen h*n var 3 år enn den eldste har vært den dag i dag i midten av 30-årene. 
Det er klart at denne ulikheten preger oss som familie. 

Anonymkode: 9a676...b74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

En av barna jeg har har ADHD og tourets og jeg har vært alene med barna størstedelen av deres oppvekst. Jeg har ikke noen plan om å slitte å følge opp barna mine. Samboer er også veldig engasjert i å hjelpe og følge opp mine barn. De har en far som periodevis er der, han synes det er enklere nå som barna er store.

 

 

Anonymkode: 56ad0...939

Det er ingen som planlegger å slutte å følge opp kull nr. 1. Det skjer bare, og det skjer som regel ikke over natta. Plutselig får man realiteten i fleisen og det viste seg at man undervurderte hvor krevende det kunne bli. Din historie er ganske lik mamma sin. Jeg hadde adhd og tourettes, og hun var alene med oss 90% av tiden frem til jeg ble 10 år. Minste fikk adhd + annen diagnose. Stefar fulgte oss opp mye helt til han fikk sin egen. Mamma forventet ikke at hans interesse i oss skulle dale.

Man er mye yngre med kull nr 1 og har mer å gå på. Får man et nytt kull 13+ år senere vil det ikke bli som man husker fra forrige gang. Og når man har tenåringer som teknisk sett klarer å følge opp seg selv er det "enkelt" å la vær å delta like mye, for ofte vil ikke disse tenåringene protestere. Tvert imot kan de kanskje sette pris på å få være mer i fred og bestemme selv, at mor ikke blander seg like mye som før, men det betyr ikke at det er det de faktisk trenger.

Vit at jeg ikke synes min mor er en dårlig mor, har aldri synes det. Hun trodde hun hadde kapasitet til å få et barn til, men det viste seg å ikke stemme. Finnes ingen angrerett på det, så da gjør man det man kan i situasjonen. Selvfølgelig kommer babyen da først.

Poenget mitt er at dere må tenke gjennom alle mulige scenarier, og vær ærlig med dere selv om hva dere takler og ikke. Du skal ikke forsvare deg ovenfor meg eller noen andre, du skal være realistisk med deg selv. Lag en kriseplan i tilfelle noe av det inntreffer. Snakk masse med tenåringene om hvordan livet endres av å få en baby i hus, spør om de er bekymret for noe.

Anonymkode: e05f3...1f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Sorry hvis du ikke ønsker svar fra meg, men jeg var tenåring da lillebror ble født. Og jeg er nå voksen med tre tette barn. Vil bare si at kontrasten er enorm! Jeg elsket lillebror fra første stund. Stilte masse opp som barnevakt, leksehjelp og hadde det generelt masse gøy og koselig med han. Jeg kan huske følelsen av å glede meg til å dra hjem fra skolen for å være med han. Så det var kjærlighet, kjærlighet, kjærlighet og ingenting negativt. Var ikke så avhengig av foreldre/oppmerksomhet fra foreldre lengre i den alderen så reflekterte aldri over at de brukte mer tid og energi på han.

Anonymkode: 76328...7d9

Kjenner meg veldig igjen i dette! ❤️

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Bestevenninna mi fikk to søsken da vi var 14 og 18. Superstas begge gangene, det mest negative var at hun savnet dem fælt da vi flyttet langt fra hjemstedet for å studere. 

Anonymkode: a7046...83f

Og i dette 

Vi var to søsken i tenårene da yngste ble født (samme foreldre). Jeg som var i midten hadde nok det tetteste forholdet til attpåklatten i oppveksten, rett og slett fordi eldstemann flyttet hjemmefra tidlig. Selv om det var utrolig kjipt å reise fra minstemann da jeg skulle studere på andre siden av landet, så holdt vi daglig kontakt. Jeg dro hjem så ofte som mulig, eller så kom hen på besøk til meg. Vi reiste også på ferier sammen. I voksen alder har eldste og yngste fått et enda tettere forhold. De er ganske like, med mange felles interesser. Har aldri sett på attpåklatten vår som noe annet enn en berikelse for familien.

Anonymkode: 59697...ce2

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Mamma har oppdratt to enebarn. Har ikke hatt noe nært forhold, men det er lettere nå som begge er voksne. Men nr 2 har hatt et mye mer behagelig liv enn nr 1. Den eldste er vokst opp med voldelige relasjoner, flere steforeldre, flyttet mer rundt  og ferier hjemme, mens nr 2 har vokst opp med mor og far sammen hele oppveksten i ett barndomshjem, trygge stabile rammer, og en helt annen økonomisk situasjon. Den yngste hadde vært i flere land innen h*n var 3 år enn den eldste har vært den dag i dag i midten av 30-årene. 
Det er klart at denne ulikheten preger oss som familie. 

Anonymkode: 9a676...b74

Regner med du er eldste barn her.

Uff så kjipt.

Jeg tror man skal tenke seg godt om før man får barn med ny partner mye på grunn av det du sier. Barna ender opp med to ulike familier= ulike forutsetninger i livet rett og slett.

[AnonymBruker]

Jeg var 11 da jeg fikk en bror, så ikke helt tenåring. Hadde en søster nær meg i alder også (jeg var eldst). Jeg husker det som utelukkende positivt. Vi elsket lillebror og tenkte aldri på at foreldrene ikke hadde tid til oss. Jeg flytta tidlig hjemmefra (16 år), så jeg hadde ikke noe voldsomt nært forhold til han da han var liten, men etter at han ble voksen så er vi veldig nære. Snakker samme om alt mulig, både familie, jobb, hus, hjem og andre interesser. Han fikk barn tidlig, jeg seint, så vi har barn på samme alder og sånn sett mye til felles. 

Han hadde en enklere oppvekst enn meg sånn materielt sett, fikk mer opplevelser og flere ting enn hva jeg fikk, fordi foreldrene våre hadde bedre økonomi. Men store tilskudd til økonomien som for eksempel hjelp til egenkapital osv., der har vi fått det samme. 

Anonymkode: 91ff1...1ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ingen som planlegger å slutte å følge opp kull nr. 1. Det skjer bare, og det skjer som regel ikke over natta. Plutselig får man realiteten i fleisen og det viste seg at man undervurderte hvor krevende det kunne bli. Din historie er ganske lik mamma sin. Jeg hadde adhd og tourettes, og hun var alene med oss 90% av tiden frem til jeg ble 10 år. Minste fikk adhd + annen diagnose. Stefar fulgte oss opp mye helt til han fikk sin egen. Mamma forventet ikke at hans interesse i oss skulle dale.

Man er mye yngre med kull nr 1 og har mer å gå på. Får man et nytt kull 13+ år senere vil det ikke bli som man husker fra forrige gang. Og når man har tenåringer som teknisk sett klarer å følge opp seg selv er det "enkelt" å la vær å delta like mye, for ofte vil ikke disse tenåringene protestere. Tvert imot kan de kanskje sette pris på å få være mer i fred og bestemme selv, at mor ikke blander seg like mye som før, men det betyr ikke at det er det de faktisk trenger.

Vit at jeg ikke synes min mor er en dårlig mor, har aldri synes det. Hun trodde hun hadde kapasitet til å få et barn til, men det viste seg å ikke stemme. Finnes ingen angrerett på det, så da gjør man det man kan i situasjonen. Selvfølgelig kommer babyen da først.

Poenget mitt er at dere må tenke gjennom alle mulige scenarier, og vær ærlig med dere selv om hva dere takler og ikke. Du skal ikke forsvare deg ovenfor meg eller noen andre, du skal være realistisk med deg selv. Lag en kriseplan i tilfelle noe av det inntreffer. Snakk masse med tenåringene om hvordan livet endres av å få en baby i hus, spør om de er bekymret for noe. 

Anonymkode: e05f3...1f5

Jeg har jo tenkt mye over dette, og jeg spørr jo hei for å kunne forbrede meg på scenarier jeg ikke har tenkt på enda. Har også snakket mye med samboer om mine bekymringer og hvordan løse forskjellige ting fremover. Setter pris på de erfaringene som kanskje ikke er så positive, og jeg trenger også høre sønnen min når han er klar for der.

Anonymkode: 56ad0...939

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hvordan gikk det? Tok tenåringen det bra og hvilket forhold til de til babyen? Vil veldog gjerne høre fra dere som opplevde å få flere søsken når dere var i tenårene også!

Anonymkode: 56ad0...939

Jeg fikk en lillesøster når jeg var 15. Elsket henne den ganh da og elsker henne like mye i dag selv om hun nå er 20år gammel. Vi er bestevenner til tross for alderforskjell. 
 

Var veldig rart å få en søster i en alder av 15, det tok litt tid før jeg «likte» henne. Hadde ikke interesse i henne før hun var rundt 2-3år. 

Anonymkode: c5a34...099

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hvordan gikk det? Tok tenåringen det bra og hvilket forhold til de til babyen? Vil veldog gjerne høre fra dere som opplevde å få flere søsken når dere var i tenårene også!

Anonymkode: 56ad0...939

Dette blir to enebarn, og lite trivelig for den eldste senere. 
Få de barna du skal ha innen for 6-8 år, for barnas skyld. 

Anonymkode: 135b9...618

[AnonymBruker]

Jeg var 11 da det kom en attpåklatt. Ingen god opplevelse dessverre. Jeg måtte sitte masse barnevakt og hatet det. Særlig utover i tenårene når jeg ville ut med venner, var det ikke gøy å bli tvunget til å være hjemme som barnevakt. Han var også mye syk og foreldrene mine mistet all tid til å følge opp meg og mine eldre søsken. Jeg klarte meg selv fra tidlig alder og har fått svært lite oppfølging. 

Anonymkode: 299d0...5fc

[AnonymBruker]

Vi har to sønner med 14 års aldersforskjell, ikke andre barn enn disse to. Så eldste var jo 14 da han ble storebror, og det var jo som å ha tre voksne og en baby. Perfekt😁. Eldste ble ALDRI spurt om å sitte barnevakt, men tok gjerne med seg lillebror på trilletur så jeg fikk sove f.eks. Han elsker fortsatt lillebror - og det er gjengjeldt! Nå er de hhv.18 og 32 år, og har så og si daglig kontakt, selv om eldste flyttet ut for 12 år siden. De er utrolig nære, og det er godt å se. Vi har ikke angret ett sekund på at vi valgte å beholde da jeg ble uplanlagt gravid (med spiral! ) Vi ville ikke ha mer enn ett barn egentlig - men skjebnen hadde noe morsomt i bakhånd😀

Anonymkode: 18ead...3b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvordan gikk det? Tok tenåringen det bra og hvilket forhold til de til babyen? Vil veldog gjerne høre fra dere som opplevde å få flere søsken når dere var i tenårene også!

Anonymkode: 56ad0...939

Jeg var tenåringen, og jeg elsker det! Atpåklatten er det søskenet jeg er tettest med. Som bonus syntes jeg det var easypeacy å få egne babyer, sikkert fordi jeg fikk mye erfaring med minstemann😊

Anonymkode: dd84f...d82

[AnonymBruker]

*attpåklatt.

Anonymkode: 9fa8c...39e

[AnonymBruker]

Jeg var 13,5 og 18 da mine søsken ble født. Har elsket de fra første minutt og gjør det enda. Har et veldig nært forhold begge og de er supre onkler til mine barn ❤️ yngste broren min er 22 år nå.

Anonymkode: 21e7f...353

[AnonymBruker]

15 år mellom yngste og eldste. De er så glade i hverandre. Eldste studerte i utlandet en stund, begge gråt av glede da de så hverandre igjen. Nært og godt forhold hele veien. 

Anonymkode: ec96c...364

[AnonymBruker]

Jeg og min søster var 9 og 12 da mamma fikk min lillebror med sin nye samboer.

Vi bodde fast hos mamma alle tre, så har vært en del av hans liv hele veien. 
Var annenhver helg og noen ferier hos vår pappa. Savnet alltid lillebror da vi var bort. Heldigvis var vi såpass heldige at han kunne bli med til vår far innimellom også. Lillebror synes det kunne bli litt kjedelig når han var alene, men tror ikke han har hatt det så verst som «alenebarn». Tror han har fått «the best of both worlds». 
 

Jeg har et veldig omsorg for folk rundt meg, så jeg ble nok litt ekstra mamma. Hentet i bhg (hadde praksis i samme bhg i en periode), gikk på butikken og kjøpte is, og var med på avslutning i bhg/skole. Det skal sies at mamma aldri forventet dette, og som regel tvang jeg henne til å dra bort 😂

Mamma har alltid vært veldig chill, og lillebror fikk bare følge med på våre aktiviteter. Vil si at han ble tilpasset våre liv, og følte aldri at mamma hadde lite tid til overs for oss eldste. Hun har vært veldig tilstede og dekket ulike behov opp igjennom. Eneste er vel at jeg synes hun duller litt mye med lillebror, og han slipper litt unna med ting. Dette er vel en normal følelse for meg som er eldst kansje. 

Vi har et greit forhold i dag, som nevnt ble jeg nok litt mamma for han, så jeg passer nok litt for mye på. Han er i tenårene nå, så er jo ikke den beste perioden. Spent på hvordan det blir fremover, men vi er en familie som er litt sammen. Så han slipper nok ikke unna oss, hehe

Anonymkode: 2d8e9...475

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Er ikke samme far men heller ikke planlagt nytt kjærlighetsbarn. Samboer er veldig glad i barna mine og engasjert i deres liv. 

Anonymkode: 56ad0...939

Har dere mulighet til å få to attpåklatter? 

Anonymkode: 9946d...aff

[AnonymBruker]

Jeg har en bror som er 17 år yngre enn meg.  Jeg elsket den gutten fra dag en. Jeg har brukt masse tid sammen med han og funnet på mye gøy. 

Nå ervi begge voksne og har fortsatt et godt forhold.  

Han har så klart vokst opp mest som enebarn, men samtidig har vi andre søskene vært mye med han. Hatt han med på ferier og på besøk. 

Min minste har en bror som er 11 år eldre, og de to er perlevenner. De har så mye glede av hverandre.  

Anonymkode: 8a356...ecb