Dere som fikk appåklatt når eldste var tenåring..

[AnonymBruker]

Hvordan gikk det? Tok tenåringen det bra og hvilket forhold til de til babyen? Vil veldog gjerne høre fra dere som opplevde å få flere søsken når dere var i tenårene også!

Anonymkode: 56ad0...939

[AnonymBruker]

Fikk to små søstre når jeg var i midten av tenårene. 
 

Vi har et helt ok forhold. Ikke noe uvennskap, men jeg var jo ikke tilstede under oppveksten. 
Jeg var opptatt med venner, og skole.

Vi er selvsagt glade i hverandre, men vi har jo hele veien vært på forskjellige stadier i livet. 

Anonymkode: a8ff8...f2e

[AnonymBruker]

Sorry hvis du ikke ønsker svar fra meg, men jeg var tenåring da lillebror ble født. Og jeg er nå voksen med tre tette barn. Vil bare si at kontrasten er enorm! Jeg elsket lillebror fra første stund. Stilte masse opp som barnevakt, leksehjelp og hadde det generelt masse gøy og koselig med han. Jeg kan huske følelsen av å glede meg til å dra hjem fra skolen for å være med han. Så det var kjærlighet, kjærlighet, kjærlighet og ingenting negativt. Var ikke så avhengig av foreldre/oppmerksomhet fra foreldre lengre i den alderen så reflekterte aldri over at de brukte mer tid og energi på han.

Anonymkode: 76328...7d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvordan gikk det? Tok tenåringen det bra og hvilket forhold til de til babyen? Vil veldog gjerne høre fra dere som opplevde å få flere søsken når dere var i tenårene også!

Anonymkode: 56ad0...939

Ikke helt det samme, men fikk et fosterbarn på 2 år da jeg og broren min var 13 og 16. Kun gode erfaringer med små i hus når man er tenåring selv. 

Anonymkode: fba09...09b

[AnonymBruker]

Jeg var 18 da den yngste broren min ble født. Jeg syntes det var veldig stas, men jeg ble jo mer som en tante enn søster egentlig. Men vi har hatt et veldig godt forhold hele tiden, og nå er han superonkel for mine barn. 😊

Anonymkode: 5d1aa...f77

[William_S]

Fra motsatt perspektiv mine to eldre søsken er 10 år og 14 år eldre enn meg. Jeg så alltid så mye opp til dem og at de kunne gjøre kule ting jeg ikke kunne heh. Var alltid gøy når de var hjemme husker jeg (i motsetning til min 3 år yngre lillebror hehehe). Har i dag i voksen alder et bra forhold til hverandre. Den mye yngre søsteren broren vil kanskje se opp til sine langt eldre søsken, ialelfall gjorde jeg det. 

 

[AnonymBruker]

Tenker at det kommer enormt an på om det er snakk om en faktisk attpåklatt med samme far, eller det er snakk om et "kjærlighetsbarn" med ny mann..

Anonymkode: 5a4e3...0f1

[AnonymBruker]

Mine barn fikk en liten bror hos far da de var tenåringer. De har elsket han fra første stund. Men de bor fast hos meg og ser bare lillebror et par ganger i året pga avstand. 

Det har vært noen såre følelser over at lillebror får vokse opp med pappa på heltid mens de ikke får det. Men det er ingen vonde følelser mot han.

Anonymkode: 960de...ae5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tenker at det kommer enormt an på om det er snakk om en faktisk attpåklatt med samme far, eller det er snakk om et "kjærlighetsbarn" med ny mann..

Anonymkode: 5a4e3...0f1

Er ikke samme far men heller ikke planlagt nytt kjærlighetsbarn. Samboer er veldig glad i barna mine og engasjert i deres liv. 

Anonymkode: 56ad0...939

[AnonymBruker]

Jeg hadde syntes det var koselig. 

Anonymkode: d03cc...3da

[AnonymBruker]

Jeg var en sånn attpåklatt. Var alene hele barndommen og ingen kontakt med mine søsken idag. 
Tenk nøye på dette med attpåklatt.
Litt egoistisk å få en unge fordi foreldrene tenker bare på seg selv

Anonymkode: fa5f1...019

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg var en sånn attpåklatt. Var alene hele barndommen og ingen kontakt med mine søsken idag. 
Tenk nøye på dette med attpåklatt.
Litt egoistisk å få en unge fordi foreldrene tenker bare på seg selv

Anonymkode: fa5f1...019

Jeg vet en del mener det er egoistisk å få elenebarn. Hører de som mener man burde få to om man først skal få appåklatt også. Det er mye å tenke gjennom.. enten beholde, abort eller om man burde ha flere om man beholder.

Hva ville du ønsket? 

Anonymkode: 56ad0...939

[AnonymBruker]

Jeg og min søster var 13 og 15 da vi fikk en lillebror. Det var hos mor hvor vi hadde mest samvær.

Det var ofte koselig, og jeg har fått mye glede ut av forholdet. Men det var dessverre mye negativt også.

Mitt liv ble over natta veldig begrenset av at alt skulle tilrettelegges rundt en baby. Min opplevelse var at jeg ble overlatt til meg selv. Min mor var ikke lenger ung og sprek, og hadde ikke kapasitet til to tenåringer OG en baby. Så baby ble naturlig nok satt først. Jeg tror hun hadde dårlig samvittighet for dette, men fordi hun var utslitt og ikke egentlig kunne fikse det endte det med at vi største fikk kjeft for å ha våre egne behov. Vi ble liksom ansett som byrden. Vurder nøye om dere klarer å ivareta alle sammen og stille opp for alle. Vår bror hadde utfordringer pga. diagnoser (ikke de mest alvorlige), så husk at dere ikke er garantert å få et friskt barn.

Vi ble også mer og mer brukt som barnevakt og praktisk hjelp. Vi hjalp til mye fra før, hadde mange oppgaver hjemme, men det økte betraktelig. Så ikke legg for mye ansvar på de du har fra før bare fordi du kan.

Som flere sier så har vi vært på veldig forskjellige steder i livet hele veien, så noe nært forhold har vi ikke til minste i dag. Han sier selv at han i bunn og grunn var enebarn. Vi er fortsatt på så ulike steder at kontakt blir overfladisk. Fortsatt, 21 år etterpå, er det lite å hente hos vår mor, som fortsatt bruker sin ledige kapasitet på den minste.

Mamma sitter i dag og er trist fordi vi to eldste ikke har et nært forhold til henne. Men det er jo fordi hun nedprioriterte oss og vi ikke hadde noe annet valg enn å bli selvstendige alt for tidlig.

Vær ærlig med deg selv. Klarer du å gi en baby en god oppvekst, samtidig som du takler å støtte, veilede og hjelpe tenåringer? Det kan være ganske tøft å ha tenåringer. Hva gjør dere om minste ikke er frisk?

Anonymkode: e05f3...1f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg og min søster var 13 og 15 da vi fikk en lillebror. Det var hos mor hvor vi hadde mest samvær.

Det var ofte koselig, og jeg har fått mye glede ut av forholdet. Men det var dessverre mye negativt også.

Mitt liv ble over natta veldig begrenset av at alt skulle tilrettelegges rundt en baby. Min opplevelse var at jeg ble overlatt til meg selv. Min mor var ikke lenger ung og sprek, og hadde ikke kapasitet til to tenåringer OG en baby. Så baby ble naturlig nok satt først. Jeg tror hun hadde dårlig samvittighet for dette, men fordi hun var utslitt og ikke egentlig kunne fikse det endte det med at vi største fikk kjeft for å ha våre egne behov. Vi ble liksom ansett som byrden. Vurder nøye om dere klarer å ivareta alle sammen og stille opp for alle. Vår bror hadde utfordringer pga. diagnoser (ikke de mest alvorlige), så husk at dere ikke er garantert å få et friskt barn.

Vi ble også mer og mer brukt som barnevakt og praktisk hjelp. Vi hjalp til mye fra før, hadde mange oppgaver hjemme, men det økte betraktelig. Så ikke legg for mye ansvar på de du har fra før bare fordi du kan.

Som flere sier så har vi vært på veldig forskjellige steder i livet hele veien, så noe nært forhold har vi ikke til minste i dag. Han sier selv at han i bunn og grunn var enebarn. Vi er fortsatt på så ulike steder at kontakt blir overfladisk. Fortsatt, 21 år etterpå, er det lite å hente hos vår mor, som fortsatt bruker sin ledige kapasitet på den minste.

Mamma sitter i dag og er trist fordi vi to eldste ikke har et nært forhold til henne. Men det er jo fordi hun nedprioriterte oss og vi ikke hadde noe annet valg enn å bli selvstendige alt for tidlig.

Vær ærlig med deg selv. Klarer du å gi en baby en god oppvekst, samtidig som du takler å støtte, veilede og hjelpe tenåringer? Det kan være ganske tøft å ha tenåringer. Hva gjør dere om minste ikke er frisk?

Anonymkode: e05f3...1f5

En av barna jeg har har ADHD og tourets og jeg har vært alene med barna størstedelen av deres oppvekst. Jeg har ikke noen plan om å slitte å følge opp barna mine. Samboer er også veldig engasjert i å hjelpe og følge opp mine barn. De har en far som periodevis er der, han synes det er enklere nå som barna er store.

 

 

Anonymkode: 56ad0...939

[AnonymBruker]

Min eldste var 14 år når vi fikk minstemann. Han er nok mer onkel for henne enn bror. De trives godt i hverandres selskap og har et godt forhold, men det er ikke det samme som om de hadde vært tettere i alder. Vi gjør en del sammen som familie og når minstejenta vokser til, ser vi at de finner flere felles gleder. 

Det negative, er at det var slitsomt å ha tenåring som skulle hentes på natta og en liten som ikke sov natta rundt før hun var 3-4 år. Men vi var to og delte på det. 

Vi har vært nøye på at vi ikke bruker søsken som barnevakt, annet enn kan du se etter mens jeg stikker på butikken eller henter far på toget.

Anonymkode: efe97...fec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Min eldste var 14 år når vi fikk minstemann. Han er nok mer onkel for henne enn bror. De trives godt i hverandres selskap og har et godt forhold, men det er ikke det samme som om de hadde vært tettere i alder. Vi gjør en del sammen som familie og når minstejenta vokser til, ser vi at de finner flere felles gleder. 

Det negative, er at det var slitsomt å ha tenåring som skulle hentes på natta og en liten som ikke sov natta rundt før hun var 3-4 år. Men vi var to og delte på det. 

Vi har vært nøye på at vi ikke bruker søsken som barnevakt, annet enn kan du se etter mens jeg stikker på butikken eller henter far på toget.

Anonymkode: efe97...fec

Ja jeg måtte passe mine småsøsken og var tidlig en ekstra forelder så det er jeg veldig bevist på at mine barn ikke skal være.

Anonymkode: 56ad0...939

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvordan gikk det? Tok tenåringen det bra og hvilket forhold til de til babyen? Vil veldog gjerne høre fra dere som opplevde å få flere søsken når dere var i tenårene også!

Anonymkode: 56ad0...939

Attpåklatt 😅, ikke appå...

Anonymkode: 603aa...346

[AnonymBruker]

Jeg er 8 år eldre enn min yngste bror, og bare de 8 årene markerer en stor forskjell. Vi lekte med han de første årene, men så kom jeg og mine eldre brødre i tenårene, og dermed forsvant vi litt ut. Bare var ute med venner hele tiden, overnattet hos venninner, var på fester og på byen og generelt lite hjemme. Før jeg visste ordet av det, var minstebarnet en kvisete tenåring jeg ikke lenger kjente eller hadde noe forhold til. I dag har jeg faktisk ingen kontakt med denne yngste broren, rett og slett fordi hans tenår og siste år hjemme, så hadde jeg allerede flyttet forlengst og kjente han ikke som "voksen" eller ung voksen.

Han ble egentlig et enebarn de siste årene hjemme, og mamma dullet og stelte for han og skjemte han bort på en måte hun aldri (ALDRI) hadde gjort med meg.

Pass på at du ikke går i den fellen også. Dine eldre barn ser og legger merke til forskjellsbehandling, selv om de er vokst fra det, så husker de hvordan reglene du satte for dem og hvordan du behandlet dem som yngre, hvor mye gaver og slikt de fikk etc.

Anonymkode: 92aac...ace

[AnonymBruker]

Bestevenninna mi fikk to søsken da vi var 14 og 18. Superstas begge gangene, det mest negative var at hun savnet dem fælt da vi flyttet langt fra hjemstedet for å studere. 

Ei annen venninne er attpåklatten 😊 Hun har 3 eldre søsken, hvor den eldste er 20 år eldre. De drar ofte på ferier sammen og har et tett og nært bånd, og hun er en super tante for barna deres og satt mye barnevakt for dem i tenårene. 

 

Anonymkode: a7046...83f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Jeg vet en del mener det er egoistisk å få elenebarn. Hører de som mener man burde få to om man først skal få appåklatt også. Det er mye å tenke gjennom.. enten beholde, abort eller om man burde ha flere om man beholder.

Hva ville du ønsket? 

Anonymkode: 56ad0...939

Det heter attpåklatt, ikke appåklatt...

Anonymkode: bed58...a3a