Hvorfor hater menn kvinner?

[frivis]

Kvinner må få lov å velge hvor og hva de skal jobbe med. Men jeg er temmelig sikker på at hadde kvinner fått den statusen de fortjener for å fø barn og ta seg av dem og hjemmet, så hadde flere garantert valgt dette. Men i dag ser man jo lett hva som blir verdsatt. 

[AnonymBruker]

Druid skrev (På 20.2.2025 den 9.16):

Bare sånn at dette er klart : For svært, svært mange menn, selv menn som henter ut gevinster av likestilling, er alt dette helt greit. For mange menn, er barn kvinners privilegium. Det er gøy at det er MITT barn og jeg lever videre i historien, men ofte stopper det der. 

Faktisk vil jeg gå så langt til å si at det er et alt for stort press for at menn skal være tilstede ved fødsel,  en situasjon som svært mange menn ikke har noen positiv opplevelse av. 

Jeg er veldig glad for at jeg fikk være med på fødslene og barselstiden, og at jeg fikk 6mnd pappaperm med hver av dem.

Jeg har prøvd å være den beste faren jeg kunne være. Og så ser jeg at vi glir inn i mønstre hvor barna bruker mor og far til litt forskjellige ting - typisk kjønnsstereotypisk.

Anonymkode: 61bec...77b

[AnonymBruker]

frivis skrev (Akkurat nå):

Kvinner må få lov å velge hvor og hva de skal jobbe med. Men jeg er temmelig sikker på at hadde kvinner fått den statusen de fortjener for å fø barn og ta seg av dem og hjemmet, så hadde flere garantert valgt dette. Men i dag ser man jo lett hva som blir verdsatt. 

Det er nok mulig for mange, men man må prioritere. Kanskje far må reise fra «gokk» og inn på jobb, eller jobbe mye og sent.

De første årene har ungene uendelig behov og det ville være fint med en voksen som kunne gi dem (og huset) ekstra service. Fra ungene er ca 10 så går mye av tiden deres til skole, venner og fritidsaktiviter. Selv om det kan være noe kjøring så trengs egentlig ikke en voksen hjemme hele dagen.

Så kanskje det disse kvinnene du nevner (eller menn) hadde trengt er en ny måte å finansiere bolig på, hvor man klarte seg på en inntekt i barnas 10 første år, for så å gå over på to inntekter etterpå. Samt et samfunn som aksepterte at jobbsøkere hadde vært ute av arbeidslivet i 10 år.

Anonymkode: 61bec...77b

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (5 minutter siden):

Det er en liten andel av menn som hater kvinner, men det er en ganske stor andel menn som er likegyldige - som ikke sier ifra til kompisen sin når han snakker nedlatende om kona eller andre kvinner, men som sier "menn må få lov å spøke" Det er disse mennene som ofte sier: "Det er ikke alle menn", og "kvinner må velge bedre" når kvinner tar opp temaer som vold i hjemmet, overgrep og seksuell trakasering. Det ironiske er at disse mennene også sier til kona når hun skal på byen i miniskjørt: Jeg stoler på deg, men ikke andre menn. Og som sier til døtrene sine at "alt menn tenker på er å komme i buksa på deg, ikke forvent at menn respekterer kvinner"

Helt enig med deg. Selv om jeg kjenner menn som ikke er slik som du beskriver, de respekterer jeg høyt og er glad for å ha i livet mitt. Det ligger dessverre dypt ankret hos mange og har ikke blitt bedre. Jeg datet en fyr som tok kontakt med meg i baren nettopp fordi han syns jeg så så fantastisk ut (var tekkelig kledd, men tettsittende kjole). Kort tid senere ble han sint når en mann hadde vært ufin og seksualiserende mot meg, det ble jeg forsåvidt glad for og følte han brydde seg. Spol frem 3 måneder da vi skulle på middag. «Skal du ha på deg den kjolen? (mer konservativ enn den kjolen jeg hadde da vi møttes, lang kjole som ikke viste noe) ser ut som du tigger etter oppmerksomhet». 

Thank you next. 

Anonymkode: e2d9f...5b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.2.2025 den 7.28):

Ja, jeg skal sloss for harde livet. Jeg bare lurer på hvorfor disse grunnleggende rettighetene er så skremmende for menn? Hva er det som trigger dem med at JEG kan få prevensjon f.eks? 

Anonymkode: 63a84...ddd

Vil tro at det ikke er skremmende for menn flest, men det er sikkert skremmende for noen menn, dersom de typene skal kalles menn da.

Anonymkode: 1c326...846

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Helt enig med deg. Selv om jeg kjenner menn som ikke er slik som du beskriver, de respekterer jeg høyt og er glad for å ha i livet mitt. Det ligger dessverre dypt ankret hos mange og har ikke blitt bedre. Jeg datet en fyr som tok kontakt med meg i baren nettopp fordi han syns jeg så så fantastisk ut (var tekkelig kledd, men tettsittende kjole). Kort tid senere ble han sint når en mann hadde vært ufin og seksualiserende mot meg, det ble jeg forsåvidt glad for og følte han brydde seg. Spol frem 3 måneder da vi skulle på middag. «Skal du ha på deg den kjolen? (mer konservativ enn den kjolen jeg hadde da vi møttes, lang kjole som ikke viste noe) ser ut som du tigger etter oppmerksomhet». 

Thank you next. 

Anonymkode: e2d9f...5b8

Jeg er veldig glad for at du ikke brukte mer tid på en mann som er så usikker på seg selv at han vil kontrollere deg😘

Jeg kjenner også mange veldig bra menn, blant annet kjæresten min, og jeg har mange mannlige venner som jeg vet har gode verdier og respekterer kvinner. Dette er menn som er intelligente og sosialt kompetente, men av og til kommer det frem rafs, som da en venn var utro, og alle gutta var enige i at hun han var utro med var utspekulert. Kompisen var "bare en mann uten impulskontroll" 

og jeg er ikke feilfri selv, og kan dra ufine vitser sammen med mine venninner av og til. Og det er veldig viktig for oss alle å tenke på at sosiale medier til en hver tid prøver å skape konflikter, da det skaper engasjement. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Helt tydelig at dette aspekteret engasjerer hvert fall! 😁

Anonymkode: 63a84...ddd

Selvfølgelig gjør det det. Det er selve kjernen her. Det å skulle diktere over hva kvinner gjør med den gravide kroppen sin enten med lover eller sosial kontroll er menns måte å prøve å ta «makten» over det å skape liv på. 

Anonymkode: d4e51...f14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Selvfølgelig gjør det det. Det er selve kjernen her. Det å skulle diktere over hva kvinner gjør med den gravide kroppen sin enten med lover eller sosial kontroll er menns måte å prøve å ta «makten» over det å skape liv på. 

Anonymkode: d4e51...f14

Jeg er selvfølgelig helt enig. 

Anonymkode: 63a84...ddd

[Druid]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Positiv opplevelse for far?? Det er ofte et traume for mor, jeg kjenner flere som holdt på å DØ. Og hadde dødd om de ikke var på sykehus. Helt ærlig, hvorfor ville ha en mann som ikke vil være der for deg i den farligste og mest sårbare delen av livet ditt? Hva er poenget med han da? 

Interesant perspektiv. 

Den ENE personen inne på det rommet som ikke har en eneste funksjonell oppgave utover muligens å holde deg i hånden og lyge til deg at det sikkert går bra (for det vet han ingenting om... og hvis han vet noe, er dette tiden for å lyve med innlevelse ...)  

Hvis det finnes noe tidspunkt i mitt liv jeg ikke ønsker mine nærmeste involvert, så er det akkurat i et sånn tilfelle, fordi uansett hva som skjer, pådrar jeg personen ett større traume enn for meg selv.

Jeg lever eller dør. Jeg får avslutning. Det får ikke de som ser på. 

Eneste grunnen til at jeg har kommet uskadet fra min kones fødsler, er fordi jeg er et hjerteløst rasshøl uten nevneverdig empati. Jeg mener: å se min kone bli sydd uten bedøvelse og høre skrikene hennes, var nok til at JEG ikke kunne tenke meg ett barn til.... Men det ble et barn til.  

Men du har selvfølgelig rett, for dette er DITT behov for en mann. Så det forteller deg om du har valgt riktig mann for DEG.

[Druid]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er veldig glad for at jeg fikk være med på fødslene og barselstiden, og at jeg fikk 6mnd pappaperm med hver av dem.

Jeg har prøvd å være den beste faren jeg kunne være. Og så ser jeg at vi glir inn i mønstre hvor barna bruker mor og far til litt forskjellige ting - typisk kjønnsstereotypisk.

Anonymkode: 61bec...77b

Poenget mitt er ikke å promotere kjønnsrollemønster. Poenget mitt er å promotere likestilling : at mennesker bestemmer selv hvordan de forvalter sine liv, også med barn.  

Du likte fødslene , jeg følte meg i veien og en distraksjon. Men det var moten.

Jeg ønsker at man gjør en egen vurdering. I etterpåklokskapens klare lys, hadde jeg ingen funksjon der, hverken for meg, eller  min kone eller for fagfolkene  : jeg var en standard dekorasjon  som i ett tilfelle fikk førsterads observering av tortur, og i ett tilfelle ble sent på gangen for ikke å være i veien, og fikk bekymre meg alene.  

Problemstillingen er at jeg VET jeg ikke fungerer som andre. Jeg vet at andre ville reagert mye mer alvorlig.  Jeg ser ikke hvorfor vi legger til grunn at alle menn skal se på sånne situasjoner rasjonellt og funksjonelt.   

[AnonymBruker]

Jeg for min del fødte alene med kun jordmor til stede. Å ha et annet menneske der som kun ville gjort meg stresset (fordi han ikke kunne gjøre noe, bare sitte der), orket jeg ikke. Hadde ingen interesse av å bli holdt i hånden eller at han skulle stirre meg i skrittet mens jeg ble deformert av at babyen kom ut. Fødselen var fin. Gikk fort, slapp å sy. Far kom inn rett etterpå. Han var like utenfor i tilfellet vi skulle trenge ham eller i tilfelle noe skulle skje, så det var jo ikke sånn at han var utilgjengelig hvis jeg skulle dø eller sånt. Det var løsningen som funket for oss, jeg har aldri angret på det. Far har hvert fall aldri angret. 

Når det er sagt, det var ingen indikasjon på at dette kom til å bli en hard, lang eller potensielt skummel fødsel. Hadde det derimot endret seg underveis, sto far klar til å bistå med hva enn han kunne bistå med. Det slapp vi heldigvis. 

Anonymkode: 63a84...ddd

[Rosalilje84]

Druid skrev (7 timer siden):

Interesant perspektiv. 

Den ENE personen inne på det rommet som ikke har en eneste funksjonell oppgave utover muligens å holde deg i hånden og lyge til deg at det sikkert går bra (for det vet han ingenting om... og hvis han vet noe, er dette tiden for å lyve med innlevelse ...)  

Hvis det finnes noe tidspunkt i mitt liv jeg ikke ønsker mine nærmeste involvert, så er det akkurat i et sånn tilfelle, fordi uansett hva som skjer, pådrar jeg personen ett større traume enn for meg selv.

Jeg lever eller dør. Jeg får avslutning. Det får ikke de som ser på. 

Eneste grunnen til at jeg har kommet uskadet fra min kones fødsler, er fordi jeg er et hjerteløst rasshøl uten nevneverdig empati. Jeg mener: å se min kone bli sydd uten bedøvelse og høre skrikene hennes, var nok til at JEG ikke kunne tenke meg ett barn til.... Men det ble et barn til.  

Men du har selvfølgelig rett, for dette er DITT behov for en mann. Så det forteller deg om du har valgt riktig mann for DEG.

Fordi du lot det skje. Du kunne ha krevd bedøvelse. Vi blir sydd uten bedøvelse fordi helsepersonellet sparer penger på oss. Nettopp der hadde du en rolle. Du burde ha krevd at hun fikk bedøvelse. Det gjorde min mann, og da fikk jeg bedøvelse. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Et foster lever også? Vi snakker ikke om å velge mellom om kvinnen skal få leve eller om fosteret skal få leve. Vi snakker om hvorvidt kvinnen skal gå igjennom en graviditet eller om fosteret skal dø.

Hva tenker du om at fedre ikke får bestemme om barnet deres skal leve eller dø? Er det å hate menn? Er det å umyndiggjøre menn at de fint må leve med morens diktat og betale for barnet i 18 år om hun sier det, eller oppleve at fosteret blir abortert om moren sier det?

Var det hatefullt å frata plantasjeeieren rettigheten til å holde slaver? Burde ikke privilegier og rettigheter oppdateres etterhvert som vi lærer og endrer syn på ting?

Anonymkode: 61bec...77b

Nei et foster lever ikke utenfor en kropp, et foster er totalt avhengig av en kropp for å leve. Når du ikke vet dette så blir det umulig å diskutere med deg. Hva en plantasjeeier har med denne diskusjonen vet jeg ikke, du har noen utrolige merkelige argumenter. Les deg opp om forplantning, hvordan menn bidrar, hvordan kvinnen bidrar og rollene i dette. 
Da kan vi først diskutere, men slike argumenter er jo som et barn, som ikke helt forstår verden enda. 
Du kan sammenligne et foster med en parasitt som er fullstendig avhengig av en annen kropp for å leve. (Hardt og brutalt, men slik er et svangerskap de første 4 månedene) 

 

 

Anonymkode: fe729...447

[Helene1982]

frivis skrev (14 timer siden):

Kvinner må få lov å velge hvor og hva de skal jobbe med. Men jeg er temmelig sikker på at hadde kvinner fått den statusen de fortjener for å fø barn og ta seg av dem og hjemmet, så hadde flere garantert valgt dette. Men i dag ser man jo lett hva som blir verdsatt. 

Alle par står fritt til å velge at en av dem jobber, mens den andre steller hjemme. Det som skal til for å få til dette i flere familier, er lavere forventet levedtandard. Da dette var normalen var det nesten ingen som dro på ferie til utlandet eller byttet bil og interiør før det var nødvendig.  Det var ingen podcaster om lavkarbo, nye duppeditter  eller kjøttdiett. man spiste kokt torsk og blodpudding. Jeg tror ikke kvinner flest vil være hjemme med barn og hus - da hadde det bært flere som hadde valgt denne livsstilen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei et foster lever ikke utenfor en kropp,

Anonymkode: fe729...447

Det stemmer, et foster lever inni en kropp.

Sitat

et foster er totalt avhengig av en kropp for å leve.

Et barn er fullstendig avhengig av voksne rundt seg for å leve. En hund er bortimot fullstendig avhengig av at vi mater den og gir den ly for at den skal leve.

Sitat

Når du ikke vet dette så blir det umulig å diskutere med deg.

Hva er det du mener at jeg ikke vet? Eller er det bare maktspråk fra din side?

Sitat

Hva en plantasjeeier har med denne diskusjonen vet jeg ikke, du har noen utrolige merkelige argumenter.

Når jeg introduserer en analogi så ligger det vanligvis en tanke bak.

Sitat

Les deg opp om forplantning, hvordan menn bidrar, hvordan kvinnen bidrar og rollene i dette. 

Jeg kjenner dette godt, jeg har førstehåndskunnskap innen temaet. Å være nedlatende kjøper deg ingen poeng.

Sitat

Da kan vi først diskutere, men slike argumenter er jo som et barn, som ikke helt forstår verden enda. 

 

Sitat

 

Dine vurderinger av mine evner er ikke så interessant for meg. Har du noe å melde?

Sitat

Du kan sammenligne et foster med en parasitt som er fullstendig avhengig av en annen kropp for å leve. (Hardt og brutalt, men slik er et svangerskap de første 4 månedene) 

La oss si at en mann banker sin gravide kone slik at hun aborterer. Ville du argumentere ovenfor henne med at det bare var en parasitt uansett så det betydde ikke noe?

Anonymkode: 61bec...77b

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (1 time siden):

Alle par står fritt til å velge at en av dem jobber, mens den andre steller hjemme. Det som skal til for å få til dette i flere familier, er lavere forventet levedtandard. Da dette var normalen var det nesten ingen som dro på ferie til utlandet eller byttet bil og interiør før det var nødvendig.  Det var ingen podcaster om lavkarbo, nye duppeditter  eller kjøttdiett. man spiste kokt torsk og blodpudding. Jeg tror ikke kvinner flest vil være hjemme med barn og hus - da hadde det bært flere som hadde valgt denne livsstilen. 

Det blir fort en diskusjon om frihet og kapitalisme. Mange hadde nok foretrukket å ikke jobbe og heller være hjemme - alt annet likt. Som du er inne på så blir det vanligvis ikke alt annet likt. Jeg har jobbet "på gølvet" med kvinner og menn som åpent snakket om at jobb var noe man gjorde for å få penger til husleie og glede seg til helg/ferie/pensjon. I kunnskapsjobber så er det nok mer vanlig å realisere seg via jobben (eller ikke ville innrømme at man gjør det for pengene?).

Den store utgiftsposten som har seilt opp siden 70-tallet er boutgifter. Når to voksne i heimen jobber så får man mer penger, og disse har vi brukt på å flytte inn til byer og konkurrere med andre familier (som også har to inntekter) om et endelig sett med tomter og areal. Dvs at en familie med en inntekt må finne en billigere måte å bo på eller at den ene inntekten er stor nok.

Anonymkode: 61bec...77b

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det blir fort en diskusjon om frihet og kapitalisme. Mange hadde nok foretrukket å ikke jobbe og heller være hjemme - alt annet likt. Som du er inne på så blir det vanligvis ikke alt annet likt. Jeg har jobbet "på gølvet" med kvinner og menn som åpent snakket om at jobb var noe man gjorde for å få penger til husleie og glede seg til helg/ferie/pensjon. I kunnskapsjobber så er det nok mer vanlig å realisere seg via jobben (eller ikke ville innrømme at man gjør det for pengene?).

Den store utgiftsposten som har seilt opp siden 70-tallet er boutgifter. Når to voksne i heimen jobber så får man mer penger, og disse har vi brukt på å flytte inn til byer og konkurrere med andre familier (som også har to inntekter) om et endelig sett med tomter og areal. Dvs at en familie med en inntekt må finne en billigere måte å bo på eller at den ene inntekten er stor nok.

Anonymkode: 61bec...77b

Det er stor forskjell på å slappe av med tv-spill og naps hele dagen og å ta vare på 2-3 barn og samtidig holde et hjem rent og ryddig. Og det er det som gjør at svært få kvinner ønsker seg denne "jobben" ville du ønsket å passe barn og rengjøre 24/7? Og at partneren din kommer sliten hjem fra jobb, og forventer mat da han tror at du har slappet av hele dagen? Det å være ufør er noe helt annet. Vi burde absolutt ikke akseptere at arbeidsføre mottar trygd fordi de vil leve som på 50-tallet. Det sier sec selv at det hadde vært katastrofalt for økonomien. Hva slags tempo og livsstil man ønsker seg burde man avklare før man etablerer seg. Og det er viktig med samboerkontrakt. Svært mange kvinner har stått igjen etter en skilsmisse uten arbeidserfaring og med et enormt hull i cV'en. 

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (43 minutter siden):

Det er stor forskjell på å slappe av med tv-spill og naps hele dagen og å ta vare på 2-3 barn og samtidig holde et hjem rent og ryddig. Og det er det som gjør at svært få kvinner ønsker seg denne "jobben" ville du ønsket å passe barn og rengjøre 24/7? Og at partneren din kommer sliten hjem fra jobb, og forventer mat da han tror at du har slappet av hele dagen? Det å være ufør er noe helt annet. Vi burde absolutt ikke akseptere at arbeidsføre mottar trygd fordi de vil leve som på 50-tallet. Det sier sec selv at det hadde vært katastrofalt for økonomien. Hva slags tempo og livsstil man ønsker seg burde man avklare før man etablerer seg. Og det er viktig med samboerkontrakt. Svært mange kvinner har stått igjen etter en skilsmisse uten arbeidserfaring og med et enormt hull i cV'en. 

Moren min var hjemmeværende de første 10 årene av livet mitt. Hun fortalte at det var intenst når barna var små og mye på henne, men etterhvert var det ganske rolig (og litt kjedelig) når barna begynte i barnehage og på skole. Huset var strøkent, vi fikk god husmannskost, men hun hadde lite å gjøre og savnet kontakt med andre mennesker.

Ikke så ulikt min egen familie, egentlig, bare at vi har jobbet begge to hele veien. Intenst når barna var små, mer overskudd på tid når barna vokser til.

Jeg er enig i at man må ha en sterk relasjon og juridisk dekning hvis man velger å være hjemmeværende. Egentlig passer det best med en samlivsordning som på 50-tallet hvor skillsmisse var "tabu". Å være hjemme i 5 eller 10 år er dog noe annet enn 40. Da kan man fremdeles vende tilbake til arbeidslivet.

Anonymkode: 61bec...77b

[AnonymBruker]

frivis skrev (17 timer siden):

Kvinner må få lov å velge hvor og hva de skal jobbe med. Men jeg er temmelig sikker på at hadde kvinner fått den statusen de fortjener for å fø barn og ta seg av dem og hjemmet, så hadde flere garantert valgt dette. Men i dag ser man jo lett hva som blir verdsatt. 

Det er ikke noe "i dag". Dette har vært innspill fra siden 1800-tallet. Fra feks. teoretikere. Det eneste det viser er hvor seige mennesker er kulturelt. Status er kollektivt, kulturelt og ofte faktisk ikke kjønnet. Å late som det er ulike statusmarkører for kvinner og menn er i stor grad å lure seg selv. Hvis man vil se hva status er så ser man nettopp på hva mennesker ønsker å gjøre og oppnå og hva de vil ha, og deres meninger om hvem som ikke skal være, gjøre og ha det samme. Derfor er menns formaninger om at kvinner bør være mer hjemme verdt 0. Å be noen gjøre noe man ikke vil gjøre selv, og kalle det verdig, er hykleri. For mennesker ønsker selv å gjøre det som er verdig og bli oppfattet som verdig. Så de juger. 

Det er ingen anerkjennelse plassert i å føde og oppdra barn, og det blir det ikke heller med det første. Det ligger ingen status, ingen penger og ingen genierklæringer der. Man imponerer ikke egentlig og blir ikke sett på som kompetent. De som sier de er imponert, gjør det som formalitet, ofte for å få andre til å gå dit, mens de selv vil være et annet sted. Det er ingen kollektiv anerkjennelse av folk som går hjemme. Mennesker er ikke klar for å bare være eller gjøre bare hjemme med barn.

Dessuten er det ikke nok som gjør det, så livet blir i stor grad asosialt sett bort fra å henge med sine egne barn. Utenfor status ligger en annen innsikt. At mennesker er kreative og kompetente er ikke noe moderne pjatt, det er menneskenatur det også. Mennesker ønsker å få brukt seg selv. Og de fleste opplever ikke å få brukt det de kan hjemme. Det er mange som opplever de ikke får brukt det på jobb heller, menn også.

Selv kunne jeg gjerne gått mer hjemme i et forhold. Men det er fordi jeg er lidenskapelig opptatt av og kompetent på noe som krever egentid, og som jeg får anerkjennelse for. Det er ikke fordi jeg vil ha barn hengende i beina hele tiden eller er glad i huslige sysler.

Anonymkode: 3b4dd...93b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Å late som det er ulike statusmarkører for kvinner og menn er i stor grad å lure seg selv.

Anonymkode: 3b4dd...93b

Kvinner søker andre ting i en partner enn hva menn gjør. Erfaringsmessig er kvinner opptatt av andre ting og snakker om andre ting med hverandre enn hva menn gjør.

Sitat

Hvis man vil se hva status er så ser man nettopp på hva mennesker ønsker å gjøre og oppnå og hva de vil ha, og deres meninger om hvem som ikke skal være, gjøre og ha det samme. Derfor er menns formaninger om at kvinner bør være mer hjemme verdt 0. Å be noen gjøre noe man ikke vil gjøre selv, og kalle det verdig, er hykleri. For mennesker ønsker selv å gjøre det som er verdig og bli oppfattet som verdig. Så de juger. 

Jeg er opptatt av at mennesker bør få frihet til å gjøre det de føler for. Det betyr at kvinner (eller menn) som ønsker å være hjemmeværende bør få lov til det uten å bli utsatt for hets av andre.

Jeg prøver å ikke formane andre til noe som helst, men jeg vil gjerne at man skal oppføre seg pent mot hverandre, og kan nok være litt formanende i så måte.

Sitat

Det er ingen anerkjennelse plassert i å føde og oppdra barn, og det blir det ikke heller med det første. Det ligger ingen status, ingen penger og ingen genierklæringer der. Man imponerer ikke egentlig og blir ikke sett på som kompetent. De som sier de er imponert, gjør det som formalitet, ofte for å få andre til å gå dit, mens de selv vil være et annet sted. Det er ingen kollektiv anerkjennelse av folk som går hjemme. Mennesker er ikke klar for å bare være eller gjøre bare hjemme med barn.

Jeg er veldig takknemlig for at noen ville lage barn med meg, og jeg er takknemlig med innsatsen hun har lagt i det. Jeg opplever at hun også er takknemlig for min innsats. Hvorvidt mennesker på sosiale medier genierklærer oss for å ha lagd et par barn er ikke noe som opptar meg. Jeg er glad for at samfunnet gjør det såpass lett økonomisk å ha barn.

Sitat

Dessuten er det ikke nok som gjør det, så livet blir i stor grad asosialt sett bort fra å henge med sine egne barn. Utenfor status ligger en annen innsikt. At mennesker er kreative og kompetente er ikke noe moderne pjatt, det er menneskenatur det også. Mennesker ønsker å få brukt seg selv. Og de fleste opplever ikke å få brukt det de kan hjemme. Det er mange som opplever de ikke får brukt det på jobb heller, menn også.

Det er et problem med å være hjemmeværende at man i stor grad er alene om det. I motsetning til 50-tallet hvor barna kunne leke med andre barn i gata, og mor kunne ta en kaffe og en røyk til en annen mor i gata.

Som en som fokuserer på biologi og naturvitenskap så vil jeg innvende at det å lage barn og sørge for at de blir fornuftige individer er nærmere "meningen med livet" enn det å produsere årsregnskap for Equinor er...

Sitat

Selv kunne jeg gjerne gått mer hjemme i et forhold. Men det er fordi jeg er lidenskapelig opptatt av og kompetent på noe som krever egentid, og som jeg får anerkjennelse for. Det er ikke fordi jeg vil ha barn hengende i beina hele tiden eller er glad i huslige sysler.

Det er synd at du ikke ser gleden med barn. Når barna mine var 2-3 år så hadde jeg den lykkeligste perioden i livet mitt (så langt).

Anonymkode: 61bec...77b