Partner som gjør meg opprørt med vilje, for så å bli sint på meg og stenge meg ute.

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i flere år. Han vet at det er visse ting jeg sliter med og at jeg er ofte usikker på meg slev og sliter med angst. Han kjenner meg såpass godt at han vet nøyaktig hva han trenger å si eller gjøre for å gjøre meg stresset og usikker så jeg føler jeg har gjort noe galt og blir lei meg og begynner å be om unnskyldning. Men når jeg gjør det så begynner han bare å avfeie hele greia og sier at det han sa er "bare en spøk" og begynner deretter å bli irritert og frustrert og sier at jeg er for sensitiv og ikke klarer å ta en spøk. 

Jeg vil gjerne snakke ut om ting og forklare hvordan jeg oppfattet situasjonen, men han blir bare sur og fysisk går vekk fra meg. Hvis jeg føøger etter han og forsøker å prate så vil han enten bare ignorere meg eller så vil han bli sint og si at jeg skal gå vekk eller si ting som "ikke nå". 

Jeg blir da etterpå sittende alene og gråte, og føler det er min feil selv om det er han som med vilje forsøker å få reaksjoner fra meg. Ofte ender det med at jeg gråter meg til søvne alene. Han bryr seg ikke om han hører at jeg gråter. Jeg vet aldri hvor lenge han vil ignorere meg før han er "over det" og later som om ingenting har skjedd. Hvis jeg forsøker å ta det opp igjen for å snakke om det så vil han enten ignorere meg, bli sint på meg igjen eller spøke det bort og snakke om det som om det var min feil eller at det ikke var noen stor greie.

 

Jeg er sliten og lei av å føle meg så lite elsket. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Er så mange faktorer som gjør at det er vanskelig å avslutte forholdet.

Anonymkode: 6f658...706

[AnonymBruker]

Du har ingen god partner, men en slem og umoden partner. Brudd er aldri enkelt, men man skal heller ikke bli i noe slikt på feil grunnlag. De ulike faktorer er trolig mer til å håndtere enn dette, som ødelegger deg. 

Så nå må du reise deg sterkt og si at slikt tar slutt nå, eller så tar forholdet slutt. Stopp med å bøye nakken for dårlig oppførsel. 

Anonymkode: 02db3...c2a

[AnonymBruker]

Kan du prøve å ikke gi ham den reaksjonen han er ute etter? Bare trekke på skuldrene og gjespe i stedet?

Anonymkode: 96963...ada

[AnonymBruker]

Du forteller dette som om du innerst inne vet at du ikke reagerer feil og jeg er enig med deg.

Det finnes folk som gjør sånne ting med vilje for å sette deg ut av spill. De føler seg maktesløse så at nettopp DE får til å vekke reaksjoner i nettopp DEG, er grunnen til at de gjør det.

Tror ikke du er gal eller at du trenger å tvile på hvordan du ser situasjonen. Sånn som du forteller det mener jeg at sjansen er stor for at du ser det enda klarere etter å ha fått det på avstand.

Heier på deg, og kjenner meg så utrolig godt igjen i den tvilen du har om at noen du er glad i skal kunne ville deg så vondt. Jo, de finnes. Og av og til er vi så uheldige at det er de som står oss nærmest.

Anonymkode: 8c653...c72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Han kjenner meg såpass godt at han vet nøyaktig hva han trenger å si eller gjøre for å gjøre meg stresset og usikker så jeg føler jeg har gjort noe galt og blir lei meg og begynner å be om unnskyldning. Men når jeg gjør det så begynner han bare å avfeie hele greia og sier at det han sa er "bare en spøk" og begynner deretter å bli irritert og frustrert og sier at jeg er for sensitiv og ikke klarer å ta en spøk. 

Forbered deg på neste gang han gjør sånt og da trekker du bare på skuldrene og ler høyt. Hver gang.

Så er det hans tur til å bli usikker når du ikke reagerer som han ønsker. 

Eller avslutt forholdet, to parter i ett forhold skal være rause og unne hverandre gode ting. Ikke provosere med overlegg. 

Anonymkode: 7ead9...3e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kan du prøve å ikke gi ham den reaksjonen han er ute etter? Bare trekke på skuldrene og gjespe i stedet?

Anonymkode: 96963...ada

 

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Forbered deg på neste gang han gjør sånt og da trekker du bare på skuldrene og ler høyt. Hver gang.

Så er det hans tur til å bli usikker når du ikke reagerer som han ønsker. 

Eller avslutt forholdet, to parter i ett forhold skal være rause og unne hverandre gode ting. Ikke provosere med overlegg. 

Anonymkode: 7ead9...3e4

Ts beskriver eksen min så klart at det går grøssinger ned ryggen min. Når jeg ikke reagerte på hans forsøk til å gjøre meg opprørt, endte det til slutt med vold. 

Anonymkode: c6e35...1ee

[AnonymBruker]

Min eks hold på sånn også, var sammen i 8 år og han var verdens fineste og snilleste mann helt til han møtte veggen. Ingen grunn til å behandle meg på den måten uansett men han ble deprimert. Han hadde ikke klart å stå opp for seg selv, noe han gjorde på en feig og feil måte siste året vi var sammen. Da skulle han plutselig stå opp for seg selv og sine meninger. Hadde mistet følelser en dag og visste ikke om han ville finne de tilbake men han ville heller ikke slå opp. Gud å jeg slet, var usikker, redd og søkte bekreftelse. Jeg burde gått!!

Endte til slutt opp med at han slo opp pga jeg var for slitsom… Fordi han gjorde meg utrygg, tror dette var en feig måte fordi jeg lurer fortsatt på om han holdt på sånn med vilje for å få meg til å gjøre det slutt. Fikk stadig høre fra han: hvorfor går du ikke fra meg, jeg er jo så slem mot deg. Hvorfor vil du være sammen med en som meg. Og uansett svar jeg ga han så skulle han kverulere på det. 

Dette er ikke sunt eller bra for noen å stå i over lengre tid. Jeg ble deprimert og slet veldig med meg selv i ettertid for alt «feil» jeg hadde gjort. Som jeg ser nå at ikke er min feil. Han gjorde meg opprørt for å bruke mine reaksjoner på hans handlinger mot meg. 
 

Vet det ikke er lett, og man ser kanskje ikke dette nå men det beste du kan gjøre er faktisk å gå fra han. Godtar du å bli behandlet sånn så ser han deg bare som søppel og at du tar imot hva som helst. Han ser ikke en jente som prøver å bli og elske han mer som jeg tenkte han ville gjøre. Kom deg bort, sett grenser. Kanskje vil han se den nydelige jenta du er og skjønne at han dret seg ut og hvis ikke, synd for han! Det finnes menn der ute som vil gjøre alt for at du skal føle deg trygg, sett, hørt og elsket. Og som vil hjelpe deg med din usikkerhet. Jeg har ikke møtt han enda, men har det bedre alene enn å få kjeft og straff for alt hele tiden, selv om jeg savner han og tenker på han og håper han vil angre og komme tilbake men får bare prøve å leve videre. Prøver å tenke at alt skjer for en grunn, og at han behandler deg på denne måten er et tegn på at du bør bryte opp.

Heier på deg!!

Vi kan være sterke sammen❤️

Anonymkode: 0fadf...f05

[AnonymBruker]

Hvorfor vil man være med en sånn partner?

Anonymkode: 9b85a...609

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

Ts beskriver eksen min så klart at det går grøssinger ned ryggen min. Når jeg ikke reagerte på hans forsøk til å gjøre meg opprørt, endte det til slutt med vold. 

Anonymkode: c6e35...1ee

Jepp, ikke alt ender sånn, men min siste linje er den viktigste, avslutt forholdet nå! 

Anonymkode: 7ead9...3e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er sliten og lei av å føle meg så lite elsket. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Er så mange faktorer som gjør at det er vanskelig å avslutte forholdet.

Anonymkode: 6f658...706

Men at du brytes ned psykisk trumfer ikke dette?

Vanskelig betyr ikke umulig.

Anonymkode: 1fcf2...36e

[AnonymBruker]

Du får det nok vanskeligere om du blir i dette forholdet med psykisk og emosjonell vold. Det går allerede utover din psyke. Ikke ofre mer av din helse for denne relasjonen. 

Anonymkode: 9ce48...5e7

[AnonymBruker]

Kan du komme med et eksempel?

Anonymkode: 5a07f...7d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hvorfor vil man være med en sånn partner?

Anonymkode: 9b85a...609

Enkelt: Man ønsker ikke å være sammen med en slik partner, men går rundt og håper det skal bli bedre/ skal bli slik det var før.

Anonymkode: 3be2f...da9

[AnonymBruker]

Dette er en klassisk variant innenfor psykisk mishandling. Men av den mer subtile sorten. Ofte blir de åpenbare "teknikkene" nevnt, som kontrollerende adferd, direkte verbalt misbruk, osv. Men psykisk mishandling er veldig ofte mer som det du beskriver. Det trenger heller ikke være helt bevisst fra hans side, han er gjerne ikke helt klar over alle mekanismene bak som får han til å gjøre dette. Og han klarer kanskje å rasjonalisere adferden for seg selv, og overbevise seg selv om at det er du som fremprovoserer det. 

Men bottom line er at det er slemt gjort, og det skader deg. Grunnen beryr ingenting. Kom deg bort fra det mens du kan. Det er ødeleggende å bli i et forhold med et menneske som for deg til å føle deg sånn ❤️

Hilsen en som skulle ønske hun hadde kommet seg bort fra det før hun fikk barn med han.

Anonymkode: c69d6...6f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Vi har vært sammen i flere år. Han vet at det er visse ting jeg sliter med og at jeg er ofte usikker på meg slev og sliter med angst. Han kjenner meg såpass godt at han vet nøyaktig hva han trenger å si eller gjøre for å gjøre meg stresset og usikker så jeg føler jeg har gjort noe galt og blir lei meg og begynner å be om unnskyldning. Men når jeg gjør det så begynner han bare å avfeie hele greia og sier at det han sa er "bare en spøk" og begynner deretter å bli irritert og frustrert og sier at jeg er for sensitiv og ikke klarer å ta en spøk. 

Jeg vil gjerne snakke ut om ting og forklare hvordan jeg oppfattet situasjonen, men han blir bare sur og fysisk går vekk fra meg. Hvis jeg føøger etter han og forsøker å prate så vil han enten bare ignorere meg eller så vil han bli sint og si at jeg skal gå vekk eller si ting som "ikke nå". 

Jeg blir da etterpå sittende alene og gråte, og føler det er min feil selv om det er han som med vilje forsøker å få reaksjoner fra meg. Ofte ender det med at jeg gråter meg til søvne alene. Han bryr seg ikke om han hører at jeg gråter. Jeg vet aldri hvor lenge han vil ignorere meg før han er "over det" og later som om ingenting har skjedd. Hvis jeg forsøker å ta det opp igjen for å snakke om det så vil han enten ignorere meg, bli sint på meg igjen eller spøke det bort og snakke om det som om det var min feil eller at det ikke var noen stor greie.

 

Jeg er sliten og lei av å føle meg så lite elsket. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Er så mange faktorer som gjør at det er vanskelig å avslutte forholdet.

Anonymkode: 6f658...706

Kanskje du burde gå til psykolog, eller få deg noen nye hobbyer ect?

Sitte å grine alene som voksen, og så forvente trøst... Det er så unødvendig.

Normal reaksjon på teit oppførsel fra partner, er at man blir oppgitt, så går man videre med sitt. 

Anonymkode: 4585e...db8

[AnonymBruker]

Dette er psykisk mishandling. En partner som er glad i deg og ønsker deg godt vil ikke bryte deg ned på denne måten. Psykisk mishandling er ofte noe som skjer før det eskalerer til fysisk mishandling, og begge er grusomme å leve med. Mitt råd er å komme deg bort fra denne mannen så fort som mulig.

Anonymkode: 8e5a3...7b4

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Kanskje du burde gå til psykolog, eller få deg noen nye hobbyer ect?

Sitte å grine alene som voksen, og så forvente trøst... Det er så unødvendig.

Normal reaksjon på teit oppførsel fra partner, er at man blir oppgitt, så går man videre med sitt. 

Anonymkode: 4585e...db8

Kanskje riktig å si om det skjer en sjelden gang men når det er til stadighet....

[AnonymBruker]

Ta en telefon til Krisesenteret, Ts, og be om en samtale med dem. De er der for råd og veiledning også.

Du lever i et psykisk voldelig forhold, og om dere har barn i dette så skades de også av at han skader deg med denne psykiske volden!

Det er en vei ut! ❤️

Anonymkode: 0951c...8b9

[AnonymBruker]

Sjekk opp dr Ramani på youtube...

Dette vil neppe endre seg.

 

❤️

Anonymkode: d14f6...0db

[Ingrid B]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Vi har vært sammen i flere år. Han vet at det er visse ting jeg sliter med og at jeg er ofte usikker på meg slev og sliter med angst. Han kjenner meg såpass godt at han vet nøyaktig hva han trenger å si eller gjøre for å gjøre meg stresset og usikker så jeg føler jeg har gjort noe galt og blir lei meg og begynner å be om unnskyldning. Men når jeg gjør det så begynner han bare å avfeie hele greia og sier at det han sa er "bare en spøk" og begynner deretter å bli irritert og frustrert og sier at jeg er for sensitiv og ikke klarer å ta en spøk. 

Jeg vil gjerne snakke ut om ting og forklare hvordan jeg oppfattet situasjonen, men han blir bare sur og fysisk går vekk fra meg. Hvis jeg føøger etter han og forsøker å prate så vil han enten bare ignorere meg eller så vil han bli sint og si at jeg skal gå vekk eller si ting som "ikke nå". 

Jeg blir da etterpå sittende alene og gråte, og føler det er min feil selv om det er han som med vilje forsøker å få reaksjoner fra meg. Ofte ender det med at jeg gråter meg til søvne alene. Han bryr seg ikke om han hører at jeg gråter. Jeg vet aldri hvor lenge han vil ignorere meg før han er "over det" og later som om ingenting har skjedd. Hvis jeg forsøker å ta det opp igjen for å snakke om det så vil han enten ignorere meg, bli sint på meg igjen eller spøke det bort og snakke om det som om det var min feil eller at det ikke var noen stor greie.

 

Jeg er sliten og lei av å føle meg så lite elsket. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Er så mange faktorer som gjør at det er vanskelig å avslutte forholdet.

Anonymkode: 6f658...706

Vi er mange som har vært i din situasjon. Jeg kjenner meg godt igjen i hvordan han behandler deg. Det er ikke greit. Det er ikke sånn et sunt forhold skal være. 

Jeg ser noen råder deg til å ikke la deg affisere, trekke på skuldrene, le av han. Det blir litt som 'å ta igjen med samme mynt". Det vil ikke bedre forholdet deres, men muligens gjøre deg mindre lei deg, me  etterhvert apatisk, fraværende og flat. Du vil ikke bli en sånn person. 

Jeg sluttet å reagere, lukket ørene, viste ikke følelser for han i det hele tatt. Det gjorde forholdet meningsløst. 

Det er mye vanskeligere å stole på en evt mann du vil treffe senere. Vi blir alle preget av våre nære relasjoner. Du har sikkert mye omsorg og godhet i deg. Det er en tiltrekkende egenskap som ikke skal kimses av. 

Lykke til. Jeg føler med deg