ADHD , utredning, folk som klager på avslag! Se her!

[AnonymBruker]

https://www.vg.no/helse/i/wgX83o/adhd-systemet-er-ikke-laget-for-at-vi-skal-forstaa-det
 

Det er frustrerende å se folk som klager over manglende hjelp fra det offentlige, samtidig som de har flere fulltidsjobber og tilsynelatende klarer seg fint. Hvorfor insisterer noen på å få en diagnose når de åpenbart klarer å holde på arbeid? Det at hun har så mange jobber men ønsker å få en ny, hvorfor i alle dager skal det offentlige tilrettelegge for det? Jeg hadde vært så glad om jeg klarte det denne dama klarer! At hun ikke ser hvor heldig hun er, er helt uforståelig for min del. 

Selv har jeg måttet gå privat fordi jeg ikke har tid til å vente i det offentlige helsevesenet. Jeg har ingen jobb, en økonomi i ruiner med gjeld til oppover ørene, sliter med Tourettes, søvnproblemer, kostholdsvansker, svelgeproblemer, depresjon, angst og tvangslidelser, jeg er sykemeldt og håndterer ikke livet. Min ADHD skaper STORE utfordringer i hverdagen ikke bare for meg men også for de rundt meg, og det er mennesker slik som dette – som opptar plassen til slike som meg uten å være i akutt behov – som bidrar til at de av oss som virkelig trenger hjelp, ikke får den tidsnok.

Takk for meg!!!!!!

Anonymkode: afee9...5b6

[AnonymBruker]

Tilsynelatende klarer seg fint ja. Jeg jobber som jurist og ingen kan se det på meg når jeg sliter. Jeg har vært suicidal og fortsatt gått på jobb. Jeg klarte jo å holde på jobben, men det det krevde for å leve et så normalt liv som mulig holdt nå på å ta livet av meg. 

Det bør vel være et mål at folk får behandling for å kunne fortsette å stå i jobb? Eller bør vi bare forbli ubehandlet og ende opp uføre eller verre? 

Anonymkode: c8492...1bc

[AnonymBruker]

Mye hype om dette adhd nå for tiden.

Anonymkode: 39185...0c7

[AnonymBruker]

Tilsynelatende klarer jeg meg fint jeg også, men det er kaoset på innsiden som er problemet. Selv om jeg klarer å holde på en jobb, betyr ikke det at jeg har det bra på jobb. For det har jeg ikke, og det er pga. indre kaos jeg mener skyldes ADHD. Sånn har jeg hatt det så lenge jeg kan huske, også da jeg var i skolealder. Jeg begynte å lure på om jeg hadde ADHD allerede på ungdomsskolen og nå er jeg snart 30, så det har ikke noe med noen hype å gjøre heller. Og jobb er jo bar en brøkdel av problemet, jeg sliter på andre arenaer også. Men satan så god jeg er til å skjule det.

Anonymkode: 20ea7...e0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Tilsynelatende klarer seg fint ja. Jeg jobber som jurist og ingen kan se det på meg når jeg sliter. Jeg har vært suicidal og fortsatt gått på jobb. Jeg klarte jo å holde på jobben, men det det krevde for å leve et så normalt liv som mulig holdt nå på å ta livet av meg. 

Det bør vel være et mål at folk får behandling for å kunne fortsette å stå i jobb? Eller bør vi bare forbli ubehandlet og ende opp uføre eller verre? 

Anonymkode: c8492...1bc

Hvis hun har klart å sjonglere tre fulltidsjobber over tid, tyder det på at hun fungerer godt i hverdagen. Hadde ADHD vært en betydelig utfordring for henne, ville det vært naturlig å redusere arbeidsmengden først og fremst. Mange med reelle ADHD-relaterte vansker står i fare for å falle helt ut av arbeidslivet fordi de ikke klarer å håndtere det. Det er ingenting her som tilsier at denne dama har store utfordringer knyttet til ADHD.og hvertfall ikke i en slik grad at det skal finansieres av det offentlige. Hun ønsker jo primært nå å videreutdanne seg og samtidig opprettholde arbeidsmengden fra tidligere. 

 

Anonymkode: afee9...5b6

[AnonymBruker]

Så fordi du ikke klarer livet med ADHD tenker du ingen klarer det? 🙄

Jeg har hatt diagnose lenge, men har da jobb, akkurat nå jobber og studerer jeg. Har 4 unger. Trener. Har en hobby. Altså man kan fikse livet, det er masse strategier og triks man kan bruke. Alle er ikke helt lammet. 

Anonymkode: 9f427...9e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Så fordi du ikke klarer livet med ADHD tenker du ingen klarer det? 🙄

Jeg har hatt diagnose lenge, men har da jobb, akkurat nå jobber og studerer jeg. Har 4 unger. Trener. Har en hobby. Altså man kan fikse livet, det er masse strategier og triks man kan bruke. Alle er ikke helt lammet. 

Anonymkode: 9f427...9e6

Nå vrir du om på innlegget mitt. Det jeg sier er at dersom du er så høyrfungerende har du ikke behov for gratis hjelp fra det offentlige, enkelt og greit. 

Anonymkode: afee9...5b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tilsynelatende klarer seg fint ja. Jeg jobber som jurist og ingen kan se det på meg når jeg sliter. Jeg har vært suicidal og fortsatt gått på jobb. Jeg klarte jo å holde på jobben, men det det krevde for å leve et så normalt liv som mulig holdt nå på å ta livet av meg. 

Det bør vel være et mål at folk får behandling for å kunne fortsette å stå i jobb? Eller bør vi bare forbli ubehandlet og ende opp uføre eller verre? 

Anonymkode: c8492...1bc

Er du sikker på at jobben som jurist er det rette livet for deg da?

Anonymkode: ee821...1a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Nå vrir du om på innlegget mitt. Det jeg sier er at dersom du er så høyrfungerende har du ikke behov for gratis hjelp fra det offentlige, enkelt og greit. 

Anonymkode: afee9...5b6

Du virker bare bitter. 

Å sette seg inn i prioriteringsveilederen bør gi deg en pekepinn på hvorfor du får avslag. Enten så har du for et høyt funksjonsnivå, ellers så er det ikke samfunnsnyttig å gi deg utredning og behandling. Det handler om ressursbruk. 

Selvfølgelig skal spesialisthelsetjenesten prioritere de som har muligheten til å kunne holde seg i, eller komme tilbake til jobb eller skole. Hvis ikke risikerer de å bli enda sykere og bli ufør, da er det forsent.

Jeg er ufør, men er enig i de prioriteringene som blir gjort. Det er bortkastet å behandle pasienter som ikke oppfyller kriteriene til veilederen. 

Anonymkode: 9f729...fd4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Er du sikker på at jobben som jurist er det rette livet for deg da?

Anonymkode: ee821...1a2

Ja, jeg har prøvd mange jobber i mitt liv og det er her jeg har fungert "best" om man kan bruke det ordet. Jeg har vært utrolig rastløs og byttet jobber og utdanning ofte fordi jeg har tenkt at jeg bare ikke passer til de forskjellige yrkene og studiene, og har dermed prøvd mye forskjellig. 

Anonymkode: c8492...1bc

[AnonymBruker]

Altså, det dør neste 1000 mennesker av selvmord i Norge hvert eneste år, mange av disse har vært i full jobb og greid seg tilsynelatende kjempebra til de ikke gjorde det lenger. 
Mange har fått avslag på utredning, blitt avslutta og friskmeldt av helsepersonell eller bare ikke fått til å søke hjelp. Så at noen i flere jobber roper om hjelp har jeg ingen problem med å forstå. Folk må jo leve og forsøke å få ting til å gå rundt på et vis på tross av at de ikke har fått hjelpa de trenger.

Jeg har selv fått avslag på henvisning og avslag på klage. To år senere kom det brev om at statsforvalteren hadde vurdert klagesaken på nytt og ga meg medhold. «Vi beklager den svært lange behandlingstiden». Jeg har ikke fått noen form for beskjed om at saken ble tatt opp på nytt, at det kunne finnes alternativer eller håp om hjelp fordi avslag var gitt og endelig.

På de to åra har jeg blitt sykere og har ikke engang orka å ta opp igjen temaet med fastlegen. Jeg orker ikke lenger en runde i systemet med erfaringene jeg har gjort meg på veien. Jeg blir ikke et tall i selvmordsstatistikken alikevel men jeg skjønner inderlig godt de som gir opp. 

Anonymkode: 8753f...bdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Altså, det dør neste 1000 mennesker av selvmord i Norge hvert eneste år, mange av disse har vært i full jobb og greid seg tilsynelatende kjempebra til de ikke gjorde det lenger. 
Mange har fått avslag på utredning, blitt avslutta og friskmeldt av helsepersonell eller bare ikke fått til å søke hjelp. Så at noen i flere jobber roper om hjelp har jeg ingen problem med å forstå. Folk må jo leve og forsøke å få ting til å gå rundt på et vis på tross av at de ikke har fått hjelpa de trenger.

Jeg har selv fått avslag på henvisning og avslag på klage. To år senere kom det brev om at statsforvalteren hadde vurdert klagesaken på nytt og ga meg medhold. «Vi beklager den svært lange behandlingstiden». Jeg har ikke fått noen form for beskjed om at saken ble tatt opp på nytt, at det kunne finnes alternativer eller håp om hjelp fordi avslag var gitt og endelig.

På de to åra har jeg blitt sykere og har ikke engang orka å ta opp igjen temaet med fastlegen. Jeg orker ikke lenger en runde i systemet med erfaringene jeg har gjort meg på veien. Jeg blir ikke et tall i selvmordsstatistikken alikevel men jeg skjønner inderlig godt de som gir opp. 

Anonymkode: 8753f...bdb

Igjen.. Det jeg sier er at dersom man er høytfungerende å har en jobb og er såpass ressurssterk, gå privat. 
Du har nå fått hjelp nettopp fordi du ble syk nok. Det offentlige kan ikke bedrive forebyggende behandling hos pasienter når man viser tegn til å ikke være syk, de må prioritere de sykeste først og fremst. Gir ikke det mening for deg? 

Anonymkode: afee9...5b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Altså, det dør neste 1000 mennesker av selvmord i Norge hvert eneste år, mange av disse har vært i full jobb og greid seg tilsynelatende kjempebra til de ikke gjorde det lenger. 
Mange har fått avslag på utredning, blitt avslutta og friskmeldt av helsepersonell eller bare ikke fått til å søke hjelp. Så at noen i flere jobber roper om hjelp har jeg ingen problem med å forstå. Folk må jo leve og forsøke å få ting til å gå rundt på et vis på tross av at de ikke har fått hjelpa de trenger.

Jeg har selv fått avslag på henvisning og avslag på klage. To år senere kom det brev om at statsforvalteren hadde vurdert klagesaken på nytt og ga meg medhold. «Vi beklager den svært lange behandlingstiden». Jeg har ikke fått noen form for beskjed om at saken ble tatt opp på nytt, at det kunne finnes alternativer eller håp om hjelp fordi avslag var gitt og endelig.

På de to åra har jeg blitt sykere og har ikke engang orka å ta opp igjen temaet med fastlegen. Jeg orker ikke lenger en runde i systemet med erfaringene jeg har gjort meg på veien. Jeg blir ikke et tall i selvmordsstatistikken alikevel men jeg skjønner inderlig godt de som gir opp. 

Anonymkode: 8753f...bdb

Det dere i bunn og grunn gjør er å sitte på venterommet inne på legevakten med en brukket finger, klager over at dere må vente lenge, samtidig jobber legene med en pasient som har hjerteinfarkt. Er dere stolte? 

Anonymkode: afee9...5b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Igjen.. Det jeg sier er at dersom man er høytfungerende å har en jobb og er såpass ressurssterk, gå privat. 
Du har nå fått hjelp nettopp fordi du ble syk nok. Det offentlige kan ikke bedrive forebyggende behandling hos pasienter når man viser tegn til å ikke være syk, de må prioritere de sykeste først og fremst. Gir ikke det mening for deg? 

Anonymkode: afee9...5b6

Og vi som ikke har 20 000 å bruke på utredning skal bare klare oss selv?

Anonymkode: 20ea7...e0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Og vi som ikke har 20 000 å bruke på utredning skal bare klare oss selv?

Anonymkode: 20ea7...e0f

Dere har en jobb med inntekt. 

Jeg har heller ikke 20.000 å bruke, men jeg er såpass syk at jeg er truende til å ta opp forbrukslån for å få det gjennomført. ☺️

Anonymkode: afee9...5b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dere har en jobb med inntekt. 

Jeg har heller ikke 20.000 å bruke, men jeg er såpass syk at jeg er truende til å ta opp forbrukslån for å få det gjennomført. ☺️

Anonymkode: afee9...5b6

Men da har du sjans til å ta opp 20 000 i forbrukslån, og det er det slett ikke alle som har. Dessuten, at kun de som har råd til det skal få helsehjelp er så unorsk som det går an, og et prinsipp jeg aldri vil være enig i. Synd å bagatellisere det sånn.

Anonymkode: 20ea7...e0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men da har du sjans til å ta opp 20 000 i forbrukslån, og det er det slett ikke alle som har. Dessuten, at kun de som har råd til det skal få helsehjelp er så unorsk som det går an, og et prinsipp jeg aldri vil være enig i. Synd å bagatellisere det sånn.

Anonymkode: 20ea7...e0f

Nei, det er heller ikke det jeg sier. 
 

Er du ikke syk nok, ikke klag på avslag. 
Er du ikke syk nok, betal for det selv. 
Er du ikke syk nok, forstå at det offentlige ga avslag for en grunn. 

Dette handler jo om å ha forståelse for at andre er sykere enn deg og dermed blir prioritert først. 

Anonymkode: afee9...5b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Altså, det dør neste 1000 mennesker av selvmord i Norge hvert eneste år, mange av disse har vært i full jobb og greid seg tilsynelatende kjempebra til de ikke gjorde det lenger. 
Mange har fått avslag på utredning, blitt avslutta og friskmeldt av helsepersonell eller bare ikke fått til å søke hjelp. Så at noen i flere jobber roper om hjelp har jeg ingen problem med å forstå. Folk må jo leve og forsøke å få ting til å gå rundt på et vis på tross av at de ikke har fått hjelpa de trenger.

Jeg har selv fått avslag på henvisning og avslag på klage. To år senere kom det brev om at statsforvalteren hadde vurdert klagesaken på nytt og ga meg medhold. «Vi beklager den svært lange behandlingstiden». Jeg har ikke fått noen form for beskjed om at saken ble tatt opp på nytt, at det kunne finnes alternativer eller håp om hjelp fordi avslag var gitt og endelig.

På de to åra har jeg blitt sykere og har ikke engang orka å ta opp igjen temaet med fastlegen. Jeg orker ikke lenger en runde i systemet med erfaringene jeg har gjort meg på veien. Jeg blir ikke et tall i selvmordsstatistikken alikevel men jeg skjønner inderlig godt de som gir opp. 

Anonymkode: 8753f...bdb

Jada, det er vel å trist. 
 

Tenker du at vi skal gjøre alles liv optimalt til enhver tid? Forbedre der det forbedres kan, hvis ikke tar de livet av seg? 
 

Skal man få hjelp må man være syk, å om der ikke er tegn til sykdom kan man heller ikke gå ut fra at vedkommende er syk. 

Anonymkode: afee9...5b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Nei, det er heller ikke det jeg sier. 
 

Er du ikke syk nok, ikke klag på avslag. 
Er du ikke syk nok, betal for det selv. 
Er du ikke syk nok, forstå at det offentlige ga avslag for en grunn. 

Dette handler jo om å ha forståelse for at andre er sykere enn deg og dermed blir prioritert først. 

Anonymkode: afee9...5b6

 

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jada, det er vel å trist. 
 

Tenker du at vi skal gjøre alles liv optimalt til enhver tid? Forbedre der det forbedres kan, hvis ikke tar de livet av seg? 
 

Skal man få hjelp må man være syk, å om der ikke er tegn til sykdom kan man heller ikke gå ut fra at vedkommende er syk. 

Anonymkode: afee9...5b6

Ikke sant. Syk, men ikke syk nok. Dette hører man ikke snakk om i somatikken. Enten er man syk og får den hjelpen man trenger gratis, eller så er man ikke syk. Men så klart, så lenge det er psykisk helse det er snakk om så kan det bagatelliseres. Det at jeg ikke får hjelp kan på sikt føre til at jeg havner utenfor jobb (tro meg, jeg har vært nok sykmeldt), og det blir mye dyrere for samfunnet enn om jeg faktisk ble lyttet til. I tillegg vil det ha store personlige konsekvenser, som kan forverre min situasjon.

Jeg er fullt klar over at helsevesenet er presset, men slike holdninger som dette er jo nettopp de holdningene som gjør at det problemet ikke blir gjort noe med.

Anonymkode: 20ea7...e0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Ikke sant. Syk, men ikke syk nok. Dette hører man ikke snakk om i somatikken. Enten er man syk og får den hjelpen man trenger gratis, eller så er man ikke syk. Men så klart, så lenge det er psykisk helse det er snakk om så kan det bagatelliseres. Det at jeg ikke får hjelp kan på sikt føre til at jeg havner utenfor jobb (tro meg, jeg har vært nok sykmeldt), og det blir mye dyrere for samfunnet enn om jeg faktisk ble lyttet til. I tillegg vil det ha store personlige konsekvenser, som kan forverre min situasjon.

Jeg er fullt klar over at helsevesenet er presset, men slike holdninger som dette er jo nettopp de holdningene som gjør at det problemet ikke blir gjort noe med.

Anonymkode: 20ea7...e0f

Det er jo det samme som å slite med litt angst, men ikke i så stor grad at det hemmer deg på alle plan. Det sier seg selv at de med store angstplager som fører til at de ikke kommer seg ut av huset, trenger hjelpen mer. Det er da ikke så vanskelig å forstå? De har ikke kapasitet til å hjelpe personer som ikke har store plager. De aller fleste vil kjenne på en form for angst eller depresjon i løpet av livet, skulle alle de ha fått hjelp ville systemet knekt sammen. Logisk, vel? 
 

Ja, du har vært sykemeldt. Det kan gi indikasjoner på at du er syk. Er du derimot i fulltidsjobb og ikke på noe tidspunkt har havnet utenfor, da er du ikke syk og du kan heller ikke få hjelp. 

Anonymkode: afee9...5b6