Noen som sliter med muntlig rapport?

[AnonymBruker]

Jobber i psykiatrien og etter hver vakt er det muntlig rapport med de 5 pasientene man har hatt.

Går da gjennom alt, prater høyt forann 3-4 kollegaer. 

Jeg vet ikke, jeg bare somler det til. Tror jeg får følelsen tilbake til fremføring på ungdomskolen hvor jeg ble knall rød, stammet, ble ledd av osv...

Skikkelig kjipt å trives så godt, men grue seg til rapporten som man alltid må avgi.

Noen andre?

Anonymkode: 2f214...1c5

[AnonymBruker]

er ikke glad i å snakke foran mange men rapport går bra. 

Anonymkode: dcb2b...499

[Frøken Valmue]

Hei
Jeg jobber også i psykiatrien, samme situasjon som deg.
Vil bare si at dette er så mye mer vanlig enn man tror. Det er så lett å tenke at alle nailer det, alle får det til, men veldig mange syns det er ubehagelig å gi muntlig rapport. Man blir liksom midtpunktet. Jeg har det også slik, og har slitt med dette alltid. Det jeg føler hjelper, selv om det er det kjipe svaret, er mengdetrening. Jo mer rapporter du holder, jo lettere blir det med tiden. Også må du finne ut hva som hjelper for det med måten du leser opp på (og hva dere har mulighet til i din jobb), er det å lese rett fra pc-skjermen for å slippe så mye øyekontakt, eller er det å skrive ned stikkord/lage litt oversikt på en lapp. Jeg må ALLTID forberede meg til rapporter. Tror jeg utad ser ganske rolig ut, men har hatt stooore problemer med dette opp igjennom årene. En gang fikk jeg til og med et angstanfall og det var helt forferdelig. 

Jeg har hatt kjempegod nytte av Metakognitiv terapi. Les litt om dette. Jeg tok et online kurs hos MKT oslo som gikk over 12 uker og kostet 7000,- , men det fordi jeg har mye jeg måtte jobbe med. Det var virkelig en gamechanger. Men, du kan jo google litt og lese om metakognitiv terapi og prestasjonsangst/sosial angst, da kommer det opp en del nyttig. Jeg fikk mange gode verktøy derfra. 

Men et par små ting å nevne er jo at du f.eks må forsøke å ha mer utoverfokus og ikke innoverfokus(hva sa jeg nå, gjorde jeg jo galt, ser de at jeg rødmer... osv). Men mer fokus på det du skal si, konsentrere deg om oppgaven. Når slike vanskelige tanker kommer, ikke prøv å skyv dem vekk, men tenk at okei, tanken kommer, men jeg vil ikke gi deg noe oppmerksomhet. Jeg putter deg opp i "skyen" og lar deg seile forbi. Prøv å anerkjenn at følelsen kommer, men ikke gå inn i den/gruble/tenke/gi den oppmerksomhet.

Og ja. Det er stor sannsynlighet for at du tenker myyyye mer over hvordan du fremstår enn dine kollegaer. Og vi som syns rapporter og slikt er ekle har en lei tendens til å tolke alle ansiktsuttrykk og alt til "worst case".

Også er det viktig å ikke tenke mye i ettertid av rapporten på hva som gikk gale, hva du sa, tenke gjennom alle pasienten og hva du sa på dem og hvordan kollegaene reagerte, om du kunne sagt noe annerledes. Dette gjorde jeg alltid før. Men dette forverrer problemer og da gir du jo denne bekymringstanken (som er det det er) oppmerksomhet. Det skal du ikke gjøre. Anerkjenn at den kommer, men forsøk å visualiser at du "legger den vekk" . Vanskelig i starten, tok meg mange mnd. Men man fikk mye sånne "hjemmelekser" i det kurset jeg tok.

Lykke til! Har full forståelse!! ❤️ 

[AnonymBruker]

Jeg har kjempe angst for å snakke i forsamlinger men rapport er sjeldent vanskelig. Tror det er fordi jeg i «rollen».

Anonymkode: c19ff...7ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.2.2025 den 20.17):

Jobber i psykiatrien og etter hver vakt er det muntlig rapport med de 5 pasientene man har hatt.

Går da gjennom alt, prater høyt forann 3-4 kollegaer. 

Jeg vet ikke, jeg bare somler det til. Tror jeg får følelsen tilbake til fremføring på ungdomskolen hvor jeg ble knall rød, stammet, ble ledd av osv...

Skikkelig kjipt å trives så godt, men grue seg til rapporten som man alltid må avgi.

Noen andre?

Anonymkode: 2f214...1c5

Helt normalt for mange av oss. skriv deg en huskelapp, evt les rett fra skjermen inne på hver pasient så du slipper se på andre. For meg ble det bedre bare å gjøre det mange nok ganger. 

Anonymkode: 2a998...641

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen fra tiden jeg var nyutdannet sykepleier 😅. Tror faktisk kollegaer synes jeg er superrar fortsatt og mistenker Asperger syndrom når jeg gir rapport. Det siste ei helsefagarbeider-kollega sa til meg før sykehjemmet ble nedlagt i fjor var: «do Karianne, do ikke må være introvert da, bare le og tulle litt da».. og jeg bare: Ållright, will do 😅😂.. Så jeg sleit noe jævlig med muntlig rapport på Ahus etter nattevakt, følte meg som en zombie og skulle rapportere sånn 10-12 pasienter til dagvaktene 😱😅. 

Anonymkode: aa22b...88d