Hvordan takler dere alt som skjer nå?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Dårlig. Er gravid og ser for meg det verste. Invasjon og at mannen blir tatt fra oss, flukt og elendighet. Angrer på hele graviditeten 😭

Anonymkode: ef777...00e

Det forstår jeg, forsøk å ikke tenke på det. Jeg hadde panikk den dagen tvillingtårnene falt. Jeg var på tidlig ul i uke7 og fikk vite at det var tvillinger, jeg var kjempeglad men nyhetene når jeg slo på tv hjemme fikk meg til å angre, jeg ble redd og tenkte dette var starten på noe stort og farlig. Det gikk bra, det gjør det for deg også.

Anonymkode: b647e...d9e

[AnonymBruker]

Jeg er bekymret, uten at jeg har direkte panikk for krig. Derfor har jeg gjort ulike tiltak, fordi å ha en plan b gir meg mer ro i hverdagen🫢Beredskapslager, kontanter osv er på plass. Og flex billetter hvis det er total krise. Haha jeg har ikke fortalt venner og familie dette; folk som ikke engang har en brannvarsler som fungerer vil mest trolig pushe på for behandling/innleggelse for sånne som meg, som har et halvt øre åpent for apokalypse😄

Anonymkode: 722c4...f8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er bekymret, uten at jeg har direkte panikk for krig. Derfor har jeg gjort ulike tiltak, fordi å ha en plan b gir meg mer ro i hverdagen🫢Beredskapslager, kontanter osv er på plass. Og flex billetter hvis det er total krise. Haha jeg har ikke fortalt venner og familie dette; folk som ikke engang har en brannvarsler som fungerer vil mest trolig pushe på for behandling/innleggelse for sånne som meg, som har et halvt øre åpent for apokalypse😄

Anonymkode: 722c4...f8b

Flex-billetter i en total krise...?

Anonymkode: 2867b...0de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Dårlig. Er gravid og ser for meg det verste. Invasjon og at mannen blir tatt fra oss, flukt og elendighet. Angrer på hele graviditeten 😭

Anonymkode: ef777...00e

Kjære deg

Jeg satt med en baby i armene da krigen brøt ut i Ukraina. Det var forferdelig skummelt og jeg var til og med redd for å legge meg om kvelden. Jeg var livredd for atomkrig. 

Når man er gravid og etter babyen er født er man hormonell og blir lett engstelig. Jeg skjønner at du kjenner på disse følelsene, men husk at det sannsynligvis går bra. For meg er det rart å tenke tilbake på den enorme frykten jeg kjente for tre år siden nå.

Klem til deg ❤️

Anonymkode: 2eac7...84e

[Eskimoa]

Da jeg var liten, så ble jeg livredd da Sovjetunionen invaderte Afghanistan på slutten av 70 tallet. Kom hjem fra skolen og så noen fremmede båter i havna, og var sikker på at det var selveste Sovjet, og at nå var det krig i den lille bygda mi også. Jeg fikk god trøst av en god nabo, som beroliget meg og trøstet meg. Heldigvis gikk det bra, og det ble også fred mellom Sovjetunionen og Afghanistan etterhvert. 

Etter nærmere 50 år så lever jeg fortsatt i beste velgående, og velger nå å ikke frike ut hver gang det er trøbbel rundt om i verden. Ikke følger jeg nyheter til daglig heller, det kan fort bli litt vel destruktivt.

 

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke på nyheter. Det har jeg riktignok ikke gjort på lenge, men jeg pleide å holde meg noenlunde orientert via nyheter på nett. Nå unngår jeg det meste som ikke er lokalt.

For noen år siden ville jeg engasjert meg og deltatt i diskusjoner på nett, og i det minste brukt stemmen min på den måten. Nå er helsa dårligere (ufør), jeg sliter med konsentrasjonen, og kjenner at det ikke gagner meg å bruke energi på diskusjoner og slikt. Jeg blir fort nedstemt og føler meg uvel når jeg leser om det som skjer i verden, og når jeg vet at det uansett ikke er noe som helst jeg og tåkehjernen min kan gjøre, så velger jeg å bare fokusere på mitt eget her og nå.

Anonymkode: 595b2...f91

[AnonymBruker]

jeg har gått igjennom en eller annen merkelig transformasjon ila det siste året. Jeg var voldsomt opptatt av situasjonen i starten av krigen i Ukraina (altså ikke i 2014, men etter invasjonen i 2022). Så ble det enda verre da Israel-Gaza skjedde. 

Men nå? "kratzt mich nicht", som man så treffende formulerer det på tysk. 

Endringen har kommet snikende. Vet ikke helt hva som var den utløsende årsaken, men som sagt, nå er jeg totalt stoisk ovenfor stormannsgalskapen både i øst og i vest.

Jeg konsentrerer meg om min lille radius. Følger fremdeles med på nyhetene, men legger det fra meg igjen med et skuldertrekk og et "ja-ja". 

Og det som virkelig har gått opp for meg, som jeg praktiserer og som har belønnet meg gang på gang, er at hvis jeg sender ut et smil og litt vennlighet, så er det nettopp det jeg også mottar i retur. Det tilsetter dagen min sukker liksom. Gjør alt så mye lettere og lysbetont 

Anonymkode: a63dd...4ba