Sorgen over at far ikke følger opp ( bidrag )

[AnonymBruker]

Hei,

Barna mine har en far som de to siste månedene ikke har betalt barnebidrag. Privat avtale som kreves inn av nav innkreving ved månedlige fakturaer. Dette valgte jeg da jeg heller tiden måtte minne han på å huske betale inn. Det siste året har han betalt inn jevnlig til fristen men nå har det uteblitt. Jeg vet far kommer til å stå uten jobb fra neste måned og sannsynligheten for at det kommer noe mer er svært liten.

Jeg har vært i dialog med NAV innkreving og vet saken vil gå sin gang til lønnstrekk og evt bidragsgjeld.

Det som jeg synes er tøft er frustrasjonen, fortvilelsen og sorgen over at man bare gir blaffen i sin forsørgerplikt. Sorgen over å vite at barna har en far som gir blaffen.

Ja så kan man se tilbake og lure på hvorfor fikk jeg barn med han, men jeg var ung og det var de 10 siste årene at han endret seg mer og mer. Når jeg ser tilbake er det en mann som fungerte når han hadde rammene rundt seg ( les: meg som ordnet mye) men som har hatt et stort funksjons fall etter samlivsbruddet. Jeg orket til slutt ikke mer og var utslitt.
Barna har fått vite om det da jeg har vært nødt til å gjøre noen økonomiske grep som følge av dette da det påvirker hverdags økonomien. 
Jeg kjenner at han han ikke fortjener å få gleden av at jeg konfronterer han med dette men samtidig er det kvalmt å se hvordan han bare later som ingenting ved hentesituasjoner. Og tenker også at nå har han selv lagt opp løpet ovenfor staten og at det vil gå sin gang.

Jeg søker tips fra dere til hvordan ville dere selv mentalt taklet og håndtert dette. Skuffelsen over det han gjør gnager på meg, og jeg er usikker på om det vil ha noe for seg å konfrontere han.

 

 

Anonymkode: 7a9dc...596

[AnonymBruker]

Hvis nav krever inn vil du få de pengene tilslutt uansett. Men slik jeg oppfatter det har han en god grunn for å ikke betale nå, han har ingen jobb? 

Anonymkode: fe77a...59f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg søker tips fra dere til hvordan ville dere selv mentalt taklet og håndtert dette. Skuffelsen over det han gjør gnager på meg, og jeg er usikker på om det vil ha noe for seg å konfrontere han.

Ikke diskuterer det med han. La Nav ta seg av alt som har med dette gjøre. Hold kommunijasjonen åpen med de. Ring de hver måned og purr.

Står han uten jobb ut av eget valg?

Anonymkode: 248bb...e1e

[AnonymBruker]

Ta her.Ja det er nok best og bare la NAV gjøre jobben selv om jeg kjenner jeg er aldri så forbanna på han og synes det er vanskelig å forholde meg til han når han henter barna. Biter meg i tunga fra å slenge noen spydigheter.

Han fikk 8 måneders sluttpakke fordi det var nedskjæringer i bedriften og har hatt 8 måneder med etterlønn og kjempegod tid til å få seg ny jobb. Han jobber i en bransje  med mange jobbmuligheter og har en ettertraktet kompetanse, men har kun gitt halvhjertet forsøk på å søke seg jobb og bare hvilt seg på laurbærene. I kombinasjon med å være en ekstremt tiltaksløs person. Men også en kombinasjon med funksjonsfallet som nevnt over. Så tror hele livet hans er så overveldende at han ikke klarer få til noe.
 

Anonymkode: 7a9dc...596

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Hvis nav krever inn vil du få de pengene tilslutt uansett. Men slik jeg oppfatter det har han en god grunn for å ikke betale nå, han har ingen jobb? 

Anonymkode: fe77a...59f

Det vil være først fra neste måned han står uten lønn. Men det er allerede de to siste månedene han har utelatt å betale hvor han da har hatt lønn ( etterlønn).

Anonymkode: 7a9dc...596

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ta her.Ja det er nok best og bare la NAV gjøre jobben selv om jeg kjenner jeg er aldri så forbanna på han og synes det er vanskelig å forholde meg til han når han henter barna. Biter meg i tunga fra å slenge noen spydigheter.

Han fikk 8 måneders sluttpakke fordi det var nedskjæringer i bedriften og har hatt 8 måneder med etterlønn og kjempegod tid til å få seg ny jobb. Han jobber i en bransje  med mange jobbmuligheter og har en ettertraktet kompetanse, men har kun gitt halvhjertet forsøk på å søke seg jobb og bare hvilt seg på laurbærene. I kombinasjon med å være en ekstremt tiltaksløs person. Men også en kombinasjon med funksjonsfallet som nevnt over. Så tror hele livet hans er så overveldende at han ikke klarer få til noe.
 

Anonymkode: 7a9dc...596

Spørs om han ikke spekulerer i å skulle betale mindre i bidrag framover når han er uten inntekten. At han sender inn til nav at bidraget skal endres. 

Men da må du be om at inntekten skjønnsfastsettes da han ikke utnytter sin inntektEVNE! Og du skal heller ikke gå med på endre bidragsstørrelsen! 
Når han spør deg, for det vil han gjøre, ber du han ta det med nav. 

Jeg skal finne paragrafene om skjønnsmessig fastsettelse når jeg kommer på dataen igjen. 

Anonymkode: 248bb...e1e

[AnonymBruker]

På kanten av det du spør (og gjelder noen år siden) om men svarer deg likevel: min eks betalte ca 5000 i bidrag (noenganger på tide, men like ofte for sent) mens jeg hadde 8-9000 bare i bhg og sfo utgifter. Så kom briller, klær, sko, bursdager, fritidsaktiviteter, mat og alt annet itillegg (som ble dekket 100% av meg). Moro når eldste konstant ødela brillene sine og fikk nye hver 3. Uke mens minste slet ut 5 (!!!) Vinterdress i løpet av en sesong og slett ut joggeskoene etter ei uke. Herregud for noen kostnader jeg hadde.. mens eksen betalte 5000 i mnd (eller ikke om det ikke passet seg for han akkurat da) og fortalte alle hvor dyrt det var å ha barn!!

Vi har også innkreving gjennom NAV og takk og pris for det for det mangler stadig en innbetaling (eller fler) men det kommer som regel før eller siden. Eks velger å rote til egen økonomi, det kan jeg ikke gjøre noe fra eller til, men jeg velger å bare la det gå for NAV har kontroll på det (heldigvis). Jeg tar det ikke opp og lar det bare gå sin gang (fy fader det var vanskelig når jeg plutselig fikk et skift i egen økonomi: 12 ukers karantene før jeg kunne få dagpenger og så over på AAP. Det var tøffe tider SPESIELT når far ikke betalte sin del tidsnok. Men det gikk seg til heldigvis. At jeg rotet med min økonomi var strengt talt ikke hans problem, på samme måte som hans økonomi ikke er min sak).

Ville bare si: jeg føler med deg. Du er ikke alene. Og det er fader så kjipt at den ene flyver igjennom det å være foreldre mens den andre drar lasset på egenhånd. Du er tøff som får det til, prøv å se om du kan fikse egen økonomi der du greier deg (dere) uten hans innbetaling så kan du heller se på hans innbetalinger som en slags bonus som kommer inn på egen konto. 

Jeg har nå de site årene hatt egen konto der bidrag kommer inn, det er ikke lengre en del av hverdagsøkonomien min (nettopp fordi hans innbetalinger er så uforutsigbare), nå står det ca 15K inne på kontoen og den bruker jeg til det barna spør meg etter: fritidsaktiviteter utenom det som dekkes av fritidskortet? Ok, trekker kontigenten derfra. Gaver til venner? Kino? Ny vinterdress? Lommepenger på ferie? Nye briller? Kjøretimer? Kjøpe moped?  Frisør? Skolepenger?  Ja alt sånn "utenom" kan betales fra den kontoen, ellers så blir det værende der og spares opp etter behov. Det er tross alt "deres penger" omsom skal gå til deres behov, små og store. Det viktigste for deg selv og din økonomi er å prøve å klare deg og din hverdagsøkonomi uten å være avhengig av hans innbetalinger. En dag er barna 18 og da går plutselig bidrag rett i lomma på ungene og da må du kanskje gjøre innstramminger og omrokkeringer i egen økonomi likevel, du kan liksågodt skille de pengene fra hverandre først som sist. Jeg angrer kun på at jeg ikke gjorde dette tidligere, det hadde spart meg mye fortvilelse og ergelse de mnd han ikke betalte inn og samtidig gjort det mye enklere å gi barna "større ting" (feks ny bilstol, skiutstyr +++) når de hadde egne midler på egen konto som jeg kunne disponere. Jeg kan ikke fortelle deg hvor frigjørende det ble for meg når jeg fikk skilt bidraget fra "mine penger" og anbefaler deg å omrokkere på din egen økonomi og barnas penger og få skilt disse fra hverandre. Det er fantastisk mye enklere når det synliggjøres: barnas penger, barnas behov og så betaler far bare i rykk og napp og klattvis uten at det går ut over DEG og din hverdag. 

Anonymkode: ac3d0...5ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Spørs om han ikke spekulerer i å skulle betale mindre i bidrag framover når han er uten inntekten. At han sender inn til nav at bidraget skal endres. 

Men da må du be om at inntekten skjønnsfastsettes da han ikke utnytter sin inntektEVNE! Og du skal heller ikke gå med på endre bidragsstørrelsen! 
Når han spør deg, for det vil han gjøre, ber du han ta det med nav. 

Jeg skal finne paragrafene om skjønnsmessig fastsettelse når jeg kommer på dataen igjen. 

Anonymkode: 248bb...e1e

Det var jeg ikke klar over. Så man kan rett og slett be om at inntekt skjønnsfastsettes selv om han kun mottar arbeidsledighetstrygd. Det burde jo vært et insentiv til å få fingeren ut.

Men håper NAV ser forbi fars alle 1000 unnskyldninger for at han ikke jobber, for han er veldig god til å innta offerrollen. 
 

Har du erfaring med en sånn sak selv?

Anonymkode: 7a9dc...596

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

På kanten av det du spør (og gjelder noen år siden) om men svarer deg likevel: min eks betalte ca 5000 i bidrag (noenganger på tide, men like ofte for sent) mens jeg hadde 8-9000 bare i bhg og sfo utgifter. Så kom briller, klær, sko, bursdager, fritidsaktiviteter, mat og alt annet itillegg (som ble dekket 100% av meg). Moro når eldste konstant ødela brillene sine og fikk nye hver 3. Uke mens minste slet ut 5 (!!!) Vinterdress i løpet av en sesong og slett ut joggeskoene etter ei uke. Herregud for noen kostnader jeg hadde.. mens eksen betalte 5000 i mnd (eller ikke om det ikke passet seg for han akkurat da) og fortalte alle hvor dyrt det var å ha barn!!

Vi har også innkreving gjennom NAV og takk og pris for det for det mangler stadig en innbetaling (eller fler) men det kommer som regel før eller siden. Eks velger å rote til egen økonomi, det kan jeg ikke gjøre noe fra eller til, men jeg velger å bare la det gå for NAV har kontroll på det (heldigvis). Jeg tar det ikke opp og lar det bare gå sin gang (fy fader det var vanskelig når jeg plutselig fikk et skift i egen økonomi: 12 ukers karantene før jeg kunne få dagpenger og så over på AAP. Det var tøffe tider SPESIELT når far ikke betalte sin del tidsnok. Men det gikk seg til heldigvis. At jeg rotet med min økonomi var strengt talt ikke hans problem, på samme måte som hans økonomi ikke er min sak).

Ville bare si: jeg føler med deg. Du er ikke alene. Og det er fader så kjipt at den ene flyver igjennom det å være foreldre mens den andre drar lasset på egenhånd. Du er tøff som får det til, prøv å se om du kan fikse egen økonomi der du greier deg (dere) uten hans innbetaling så kan du heller se på hans innbetalinger som en slags bonus som kommer inn på egen konto. 

Jeg har nå de site årene hatt egen konto der bidrag kommer inn, det er ikke lengre en del av hverdagsøkonomien min (nettopp fordi hans innbetalinger er så uforutsigbare), nå står det ca 15K inne på kontoen og den bruker jeg til det barna spør meg etter: fritidsaktiviteter utenom det som dekkes av fritidskortet? Ok, trekker kontigenten derfra. Gaver til venner? Kino? Ny vinterdress? Lommepenger på ferie? Nye briller? Kjøretimer? Kjøpe moped?  Frisør? Skolepenger?  Ja alt sånn "utenom" kan betales fra den kontoen, ellers så blir det værende der og spares opp etter behov. Det er tross alt "deres penger" omsom skal gå til deres behov, små og store. Det viktigste for deg selv og din økonomi er å prøve å klare deg og din hverdagsøkonomi uten å være avhengig av hans innbetalinger. En dag er barna 18 og da går plutselig bidrag rett i lomma på ungene og da må du kanskje gjøre innstramminger og omrokkeringer i egen økonomi likevel, du kan liksågodt skille de pengene fra hverandre først som sist. Jeg angrer kun på at jeg ikke gjorde dette tidligere, det hadde spart meg mye fortvilelse og ergelse de mnd han ikke betalte inn og samtidig gjort det mye enklere å gi barna "større ting" (feks ny bilstol, skiutstyr +++) når de hadde egne midler på egen konto som jeg kunne disponere. Jeg kan ikke fortelle deg hvor frigjørende det ble for meg når jeg fikk skilt bidraget fra "mine penger" og anbefaler deg å omrokkere på din egen økonomi og barnas penger og få skilt disse fra hverandre. Det er fantastisk mye enklere når det synliggjøres: barnas penger, barnas behov og så betaler far bare i rykk og napp og klattvis uten at det går ut over DEG og din hverdag. 

Anonymkode: ac3d0...5ba

Takk for gode innspill. 
Det er et godt poeng det du skriver om å forsøke ikke gjøre seg avhengig av bidraget i privatøkonomien. Jeg skal nok klare omstille meg men det er ikke gjort i en fei og kommer som en kalddusj når man har budsjettert med bidraget som tilsvarer ca 10% av inntekten man har. Da trengs det litt justeringer, men det er et klokt forslag som jeg vil jobbe meg mot for å ikke gjøre med avhengig av bidraget og han. 
 

Forargelsen og de vanskelige følelsene ligger i mye at barnefar ikke ser en sammenheng mellom at uteblitt bidrag vil påvirke livskvaliteten til barna. Bare her i går ville eldste datter gjerne forhandle om å øke lommepenger som er bare rett og rimelig med tanke på alder. Da måtte jeg si at som sant var at akkurat nå har jeg ikke muligheten til det, men at det kan være mulighet for å øke når barnebidraget kommer inn igjen. Hardt å si til datter men samtidig tenker jeg det er viktig å forstå og se sammenhengen mellom at både far og mor skal bidra.

Anonymkode: 7a9dc...596

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det var jeg ikke klar over. Så man kan rett og slett be om at inntekt skjønnsfastsettes selv om han kun mottar arbeidsledighetstrygd. Det burde jo vært et insentiv til å få fingeren ut.

Men håper NAV ser forbi fars alle 1000 unnskyldninger for at han ikke jobber, for han er veldig god til å innta offerrollen. 
 

Har du erfaring med en sånn sak selv?

Anonymkode: 7a9dc...596

Ja, de har mulighet for det slik at man ikke bare kan si opp jobben også la den andre stå for hele utgiften med barna.

Du skriver han hatt åtte måneder med etterlønn, altså han har gått og drevet dank i åtte måneder, og det ville vært relativt lett å få seg en ny jobb. Men se på det som står i rundskrivet under her. Det kan være at hans grunn vil anses som rimelig av Nav, men man vet jo aldri. Om du finner jobber som passer hans utdannelse og erfaring på finn eller andre steder, lagre de og bruk det mot han i en evt klage til nav om de sier han har rimelig grunn.

(jeg søker i dokumentet med å bruke ctrl+f Søk etter ordene inntektsevne, skjønnsfastsette for å finne det som er aktuelt for deg)

https://lovdata.no/nav/rundskriv/r55-02-for#KAPITTEL_11-1

§ 4 i forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot

§ 4 sjette ledd andre og tredje punktum – Lavere inntekt enn inntektsevnen

[Endret 6/07, 1/09]

Inntekten skal fastsettes etter skjønn dersom en forelder er uten inntekt, eller inntekten er vesentlig lavere enn det vedkommende ut fra utdanning og evner burde kunne oppnå, uten at det gis en rimelig grunn til dette.

Vilkår for å anvende skjønn

[Endret 6/03, 3/04, 1/09, 11/14, 3/17, 1/24]

Forskriftshjemmelen om skjønnsfastsettelse av inntekten må ses i direkte sammenheng med barnelova § 66 der det er fastsatt at begge foreldre plikter å forsørge sine barn etter evne. Forsørgelsesplikten som er nedfelt i denne bestemmelsen, gjelder uavhengig av om foreldrene bor sammen med barna eller ikke. Foreldrene kan oppfylle forsørgelsesplikten gjennom det daglige underholdet eller ved å betale barnebidrag.

At foreldrene har plikt til å forsørge sine barn, medfører at de innen rimelighetens grenser har plikt til å innrette seg slik at de er i stand til å oppfylle forsørgelsesplikten. Dersom inntekten er lavere enn det som med rimelighet må kunne forventes, skal den fastsettes skjønnsmessig. Foreldrene står i utgangspunktet fritt til å innrette seg slik de måtte ønske, men det er ikke uten videre gitt at de med sine valg kan fri seg fra den lovbestemte forsørgingsplikten og føre byrdene over på den andre av foreldrene eller det offentlige.

Selv om forsørgelsesplikten er svært sterk og skal prioriteres høyt i forhold til andre forpliktelser, er det ikke meningen at foreldrene må utnytte sine evner maksimalt. Innen rimelige grenser må de kunne foreta valg uten at dette får konsekvenser i form av skjønnsfastsettelse. I Ot.prp.nr.43 (2000 – 2001) punkt 8.4 har departementet uttalt at det er... .

«viktig å understreke at adgangen til skjønnsfastsettelse bare skal benyttes i spesielle tilfeller og ikke er ment å innvirke på foreldrenes frihet med hensyn til yrkesvalg. Skjønnsbestemmelsen skal derfor ikke forstås som en generell adgang til å kreve at partene skifter til et best mulig betalt yrke, eller eventuelt opprettholder sitt tidligere bedre betalte arbeid. I hvilke tilfeller inntekten bør skjønnsfastsettes, må vurderes konkret.»

Forskriften har videre et generelt vilkår om at inntekten må være «vesentleg» lavere enn inntektsevnen dersom inntekten skal kunne fastsettes ved skjønn. Det fremgår av bestemmelsen at inntekten ikke blir regnet for å være vesentlig lavere dersom forelderen har en inntekt som er opp til 20 prosent lavere enn det han eller hun ellers burde kunne oppnå. I Ot.prp.nr.43 (2000 – 2001) punkt 8.4 har departementet foretatt en presisering av vesentlighetskriteriet i forskriften. Departementet uttaler om dette:

«Departementet mener at inntekten bør kunne skjønnsfastsettes ved deltidsstilling på under 80% av full tid. Dette vil innebære at både bidragsmottaker og bidragspliktige kan arbeide 80% stilling uten at inntekten blir fastsatt etter skjønn. I tillegg vil større inntektsreduksjoner godtas der det godtgjøres at det foreligger rimelig grunn. En slik regel vil også medføre at en inntektsreduksjon på 20% uten stillingsreduksjon, godtas uten nærmere begrunnelse når vedkommende i utgangspunktet arbeider full tid. En slik inntektsreduksjon bør imidlertid ikke godtas uten en nærmere vurdering der foreldrene jobber 80% eller mindre før reduksjonen. Der det er klare holdepunkter for at en inntektsreduksjon skyldes et ønske om å unndra seg bidrag, godtas heller ikke reduksjoner fra 100% til 80%.»

Inntekten skal ikke fastsettes ved skjønn dersom forelderen kan gi en rimelig grunn til at han eller hun ikke har inntekt, eller at inntekten ikke er høyere.

Hvorvidt det foreligger rimelig grunn, må være gjenstand for en totalvurdering av sakens relevante momenter. Det er forelderen selv som må gi den rimelige grunnen. Det er ikke noe dokumentasjonskrav, det er tilstrekkelig at det er sannsynliggjort at vedkommende har en rimelig grunn. I forarbeidene er det nevnt enkelte konkrete eksempler på hva som i det enkelte tilfellet kan anses å gi «rimelig grunn» til redusert inntekt, jf Ot.prp.nr.43 (2000-2001) side 70:

«Helse, skifte av arbeid eller yrke, (videre) utdanning o.l., anses i utgangspunktet som rimelige grunner til å ha lavere inntekt enn inntektsevnen tilsier. Også det faktum at det ikke finnes mulighet for å gå opp i arbeidstid må anses som en rimelig grunn.»

Det ovenstående er generelle utgangspunkter for vurderingen om skjønnsforutsetningene er oppfylt. For å belyse dette ytterligere er det praktisk å foreta en inndeling på bakgrunn av tidligere praksis og typiske tilfeller. Det er ikke meningen å gi en tilnærmet uttømmende kategorisering, men det kan med grunnlag i tidligere praksis trekkes visse prinsipielle slutninger for den totalvurderingen som må foretas i hvert enkelt tilfelle. Det følgende må derfor oppfattes som generelle retningslinjer som er belyst med bakgrunn i ulike typetilfeller. De prinsipielle betraktningene vil derfor i stor grad ha betydning også i andre situasjoner enn i de typetilfellene som er omtalt. Andre momenter enn det vises til her kan være relevante for vurderingen om det foreligger rimelig grunn til inntektsreduksjonen. Videre kan kombinasjon av flere ulike momenter som alene ikke ville oppfylt kravet til rimelig grunn, føre til at de samlet gir rimelig grunn til inntektsreduksjon.

Anonymkode: 248bb...e1e

[AnonymBruker]

Har du søkt om bidragsforskudd? Med mindre du har for høy inntekt til å få, så monner det ihvertfall litt.

Jeg er i samme situasjon, men ser på det på en annen måte: for hver måned far ikke betaler, så blir bidragsgjelden hans større. Da kan han sitte der tilslutt, men gjeld oppover øra og null kontakt med barnet sitt. Godter meg litt over det ja!

Anonymkode: 1b4d1...650

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har du søkt om bidragsforskudd? Med mindre du har for høy inntekt til å få, så monner det ihvertfall litt.

Jeg er i samme situasjon, men ser på det på en annen måte: for hver måned far ikke betaler, så blir bidragsgjelden hans større. Da kan han sitte der tilslutt, men gjeld oppover øra og null kontakt med barnet sitt. Godter meg litt over det ja!

Anonymkode: 1b4d1...650

Men må bare nevne at jeg las at når barnet blir 18 vil bidragsgjelden betales direkte til barnet, det kan bli veldig mange penger på en gang for en 18 åring (og ingenting igjen for dine utlegg over årene). Bare så jeg har nevnt det.

I tillegg blir bidragsgjeld slettet etter 10 år om det ikke betales, jeg fikk brev om at all bidragsgjeld ble slettet da jeg var 28 🙄🤪

Anonymkode: ac3d0...5ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har du søkt om bidragsforskudd? Med mindre du har for høy inntekt til å få, så monner det ihvertfall litt.

Jeg er i samme situasjon, men ser på det på en annen måte: for hver måned far ikke betaler, så blir bidragsgjelden hans større. Da kan han sitte der tilslutt, men gjeld oppover øra og null kontakt med barnet sitt. Godter meg litt over det ja!

Anonymkode: 1b4d1...650

Stakkars barn, da, som har en far som ikke bryr seg. Virker litt rart å godte seg over det, når det er barnet ditt som er skadelidende?

Da jeg fylte 18 fikk jeg brev fra NAV om at de har forsøkt å kreve inn barnebidrag fra far uten hell, og at han skyldte meg rundt 100 000, og at ansvaret for å kreve inn gjelden ble overført til meg. Jeg gjorde ikke noe med dette da jeg ikke kunne ha brydd meg mindre, og også at det å kreve inn gjeld privat ikke er verdt bryderiet for et slikt beløp. 

Anonymkode: 7be7d...36b

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hei,

Barna mine har en far som de to siste månedene ikke har betalt barnebidrag. Privat avtale som kreves inn av nav innkreving ved månedlige fakturaer. Dette valgte jeg da jeg heller tiden måtte minne han på å huske betale inn. Det siste året har han betalt inn jevnlig til fristen men nå har det uteblitt. Jeg vet far kommer til å stå uten jobb fra neste måned og sannsynligheten for at det kommer noe mer er svært liten.

Jeg har vært i dialog med NAV innkreving og vet saken vil gå sin gang til lønnstrekk og evt bidragsgjeld.

Det som jeg synes er tøft er frustrasjonen, fortvilelsen og sorgen over at man bare gir blaffen i sin forsørgerplikt. Sorgen over å vite at barna har en far som gir blaffen.

Ja så kan man se tilbake og lure på hvorfor fikk jeg barn med han, men jeg var ung og det var de 10 siste årene at han endret seg mer og mer. Når jeg ser tilbake er det en mann som fungerte når han hadde rammene rundt seg ( les: meg som ordnet mye) men som har hatt et stort funksjons fall etter samlivsbruddet. Jeg orket til slutt ikke mer og var utslitt.
Barna har fått vite om det da jeg har vært nødt til å gjøre noen økonomiske grep som følge av dette da det påvirker hverdags økonomien. 
Jeg kjenner at han han ikke fortjener å få gleden av at jeg konfronterer han med dette men samtidig er det kvalmt å se hvordan han bare later som ingenting ved hentesituasjoner. Og tenker også at nå har han selv lagt opp løpet ovenfor staten og at det vil gå sin gang.

Jeg søker tips fra dere til hvordan ville dere selv mentalt taklet og håndtert dette. Skuffelsen over det han gjør gnager på meg, og jeg er usikker på om det vil ha noe for seg å konfrontere han.

 

 

Anonymkode: 7a9dc...596

Dette har jeg erfart selv , ikke to mndr , men to år . Veldig tøft å takle . Ikke handlingen i seg selv , men resultatet av den ( trangere økonomi , noe som selvfølgelig går utover barna  ) . Pengene kom til slutt etter tvangstrekk etc. foreslår at du søker på økt bidragsforskudd , hvis dette er noe du tenker blir langvarig . ( å  til dere som tenker det hadde med fars dårlige økonomi å gjøre ( å ønsker å stakkarsliggjøre han ). nei , han var «bare « vanskelig . 

[AnonymBruker]

Takk for gode innspill og støtte. Dessverre tjener jeg akkurat litt for mye til å kvalifisere for bidragsforskudd.

Selve konsekvensen hvor økonomien blir trangere må jeg forsøke finne ut av og finne løsninger på. Nå skal eldstejenta ha tannregulering også og det kjenner jeg blir et stressmoment. Forhåpentligvis får man håpe at innen jeg søker tilbakebetaling via NAV av hans del av utgifter til regulering er han i jobb. 
Det som akkurat nå er mer belastende mentalt er å måtte innse at han som er far til mine barn ikke kjenner på et snev av ansvarsfølelse for barna sine. Selv etter så mange år så kan man tydeligvis ta feil. Dette gnager en del å vite at far til barna mine ikke kjenner på et moralskt ansvar ( og også rettslig) til å ville forsørge barna sine. Men dette instinktet ligger ikke av natur til alle mennesker.

Anonymkode: 7a9dc...596

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Nå skal eldstejenta ha tannregulering også og det kjenner jeg blir et stressmoment. Forhåpentligvis får man håpe at innen jeg søker tilbakebetaling via NAV av hans del av utgifter til regulering er han i jobb. 

Du søker hver 12 mnd. Han bør ha en jobb til da. Godt du vet at du søker om det via nav. De har lang behandlingstid, 6 måneder.

Ungen her har også regulering, og hun har tannlegetime hver 6. uke. Den første regningen var høyest, på 4k. Deretter har regningen vært på 5-600kr vanligvis, men har vært oppe i 1,1k.

Bare husk å ta vare på regningene som skal vedlegges.

Anonymkode: 248bb...e1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Takk for gode innspill. 
Det er et godt poeng det du skriver om å forsøke ikke gjøre seg avhengig av bidraget i privatøkonomien. Jeg skal nok klare omstille meg men det er ikke gjort i en fei og kommer som en kalddusj når man har budsjettert med bidraget som tilsvarer ca 10% av inntekten man har. Da trengs det litt justeringer, men det er et klokt forslag som jeg vil jobbe meg mot for å ikke gjøre med avhengig av bidraget og han. 
 

Forargelsen og de vanskelige følelsene ligger i mye at barnefar ikke ser en sammenheng mellom at uteblitt bidrag vil påvirke livskvaliteten til barna. Bare her i går ville eldste datter gjerne forhandle om å øke lommepenger som er bare rett og rimelig med tanke på alder. Da måtte jeg si at som sant var at akkurat nå har jeg ikke muligheten til det, men at det kan være mulighet for å øke når barnebidraget kommer inn igjen. Hardt å si til datter men samtidig tenker jeg det er viktig å forstå og se sammenhengen mellom at både far og mor skal bidra.

Anonymkode: 7a9dc...596

Jeg forstår dine følelser rundt dette. Men jeg vil råde deg til å tråkke forsiktig når du involverer barna i økonomiske samarbeidsproblemer. Jeg er enig i at det er hardt å si til datter, og du bør gjøre en indre gransking av din motivasjon for å si dette. Hvor mye skal hun egentlig forhandle frem av ukepenger? Utenfra ser det ut som at din irritasjon og sorg over fars handlinger er den egentlige motivasjonen for å involvere barna?
 

Ikke umenneskelig i det hele tatt i såfall, men barna dine vil ut ifra sine forutsetninger (alder) tolke din informasjon og lage egne scenarioer i hodet. Barn kjenner også på å bli såret, skuffet og fortvilte. Ikke uvanlig at barn i slike situasjoner legger skylden på seg selv (uten å si det høyt), og at det igjen påvirker hva de tenker om seg selv og sin egen verdi. Og kanskje blir de i tillegg unødvendig bekymret for familiens økonomi og deg. Disse bekymringene synes ikke nødvendigvis utenpå. 
 

Jeg ville nok heller funnet en venninne jeg kunne øst ut min irritasjon og gruff over mannen til, og holdt barna utenfor. 

Anonymkode: 98f6d...066

[AnonymBruker]

Jeg forstår din bitterhet godt. Når man har satt barn til verden kan man egentlig ikke bare sette seg ned med hendene i fanget og si at man ikke har penger, og ikke "kan" bidra i forsørgelsen. Men i vårt samfunn kan man det, dessverre.

Jeg for min del har oppdratt to barn fullstendig alene pga at samme ansvarsfraskrivelse. Han sa "at det var jo ikke vits i å jobbe, alt gikk til bidrag da". Ikke kunne han ha dem noe særlig heller, fordi han hadde så liten leilighet og de lekte og bråket så mye.. "Var jo så enkelt for meg som hadde romslig hus..."

Om du skal si noe til eksen så må det eneste være realitetsorienterende på ansvar. Du kan prøve legge det på han.. "hva gjør vi da?" Kan han ha barna mer sånn at du kan ta en ekstrajobb på kveldstid?

Anonymkode: b0b9b...6c7

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere vært skilt?

Følelsen rundt bruddet, hvem du valgte å få barn med og skuffelsen over han som person må du bare legge fra deg. Alle har noen vonde følelser rundt skilsmisser, om ikke annet fordi livet ikke ble som man planla.

Jeg anbefaler å ikke bruke for mye tid på å snakke om eksen, hverken med familie eller venner. De venninnene jeg har som gjør det, har dvelt ved irritasjoner ekstremt lenge (en jeg kjenner gikk fra mannen for åtte år siden, og han er fortsatt ofte et tema...). 

Involver også barna i minst mulig. De har ingenting med bidraget å gjøre, og for deres del bør alt være så normalt som mulig. Også selv om det økonomisk blir trangere, så kan de bare få vite at det er slik det er i en skilsmisse - det er dyrere å være to hjem enn ett (som jo er sant).

Hvis han har en ettertraktet kompetanse og tidligere stort sett har vært i jobb, vil han sannsynligvis komme tilbake i jobb. 

Anonymkode: b1441...fea