Vi var enige om to barn. Mannen har ombestemt seg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Sørger far selv for prevensjon? Hvis ikke er det vel ingen sak.. om han ikke gidder å passe på dette selv ved å bruke kondom så er det i grunn dere damene som bestemmer. 

Jeg synes det er dårlig at dem ikke vil gi dere flere barn. Ett barn er sårbart. Og ønsker dere sterkt ett til kommer dere antakelig til å ende opp bitre når tiden har utløpt for å få flere unger. 

Anonymkode: f4b6e...10c

Ja, eller så går han videre og får kull nr 2. 

TS: hvis to barn er viktig for deg, så kan det være en mulighet å forberede deg på å gå fra ham og dra en tur til Danmark og få nr 2 på egenhånd. Jeg tror du kommer til å angre på at det blir med den ene resten av livet ditt. Har du sagt det til ham? Hva sier han om du sier at da må du vurdere å gå, for du har veldig få år på deg til å få til barn nr 2?

Anonymkode: a4dbd...9f6

[Uanonym bruker]

Du er "i ferd med å nå siste halvdel av 30-årene" - dvs. du er rundt 34 år. Barnet ditt er bare 1,5. Det er da null problem aldersmessig å vente et år eller to med å få barn nummer to. At det er "nå eller aldri" høres veldig dramatisk og overdrevet ut. 

Når eldstemann bare er 1,5 kan jo mange fortsatt føle seg litt overvelda. Hvis han ikke vil ha et barn til NÅ, synes jeg ikke det er så rart, jeg synes det er mer rart å tro at det er "nå eller aldri" når man ikke en gang er 35 år. Foreslå at dere venter et år, og ser hva dere vil da? Mye kan endre seg på den tida.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Problemet er jo at om hans største utfordring med farsrollen er mindre tid til seg selv og mindre frihet, så er jo det en betydelig negativ overgang når man får et barn til. Sorry å si det, men det er jo realiteten.  Det blir ikke mindre å gjøre på hjemmebane og mer frihet av å gå fra ett til to barn. Så liker han ikke den delen, er det ikke lurt å få flere barn. 

Anonymkode: bc0ba...3e2

Hvis hans største utfordring med farsrollen er mindre tid til seg selv så har han allerede en for mye.

Friheten mister man allerede ved første barnet, og det blir ikke nødvendigvis veldig annerledes med en nummer to.

Anonymkode: 96265...a31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hundre er vel litt å ta i. Men 1 barn, da har man fortsatt masse masse frihet som voksen. 2 barn, da må man ta en hver når man er hjemme titt og ofte. Noen barn har stor glede av hverandre og leker fint, mens andre er som hund og katt.

Vil dog ikke si at det smeller ordentlig før de er litt større og må kjøres til aktiviteter langt unna, venner langt unna, og både hverdagene og helgene fylles opp av aktivitetene deres. Da er det veldig stor forskjell på en og to. Da er to faktisk dobbelt så mye arbeid og fyller den tiden man ellers hadde hatt fordi man bare trengte å bli med annenhvergang med 1 barn.

Anonymkode: a4dbd...9f6

Må man det?

Da jeg fikk nummer to så var første fortsatt litt "baby" siden hun lærte å gå akkurat da, og ville bæres en del. Akkurat i starten syntes jeg da det var litt klønete å være alene med begge to, men siden da er det sjeldent vi har delt oss i to og tatt et barn hver. Unntakene er i helgene hvis yngste sover på dagtid, og en av oss vil ta med eldste et sted det ikke er lett å sove i vogna.

Anonymkode: 96265...a31

[AnonymBruker]

Jeg synes grunnene hans er egoistiske. Kun basert på seg selv og ikke familiens beste. Ikke like mye penger under permisjon og ikke like permisjon er dårlige unnskyldninger for å nekte sin kone/samboer et barn til, og sitt nåværende barn et søsken. 

Anonymkode: e8656...8db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.2.2025 den 10.46):

Jeg er enig i dette, jeg har alltid mislikt utsagn som "en er som en, to er som hundre". Jeg forstår at det handler om at mange foreldre føler seg overveldet med to små barn, og kanskje glorifiserer litt tiden de hadde med bare ett. Men den største endringen ER jo fra 0 til 1 barn, ettersom du for første gang har ansvar for noen utenfor deg selv, og ikke kan legge frie planer. 

De store endringene I hverdagen er der uansett; noen skal hentes i barnehagen, noen skal skiftes på og bades, noen skal ha matpakke. Feriene ser annerledes ut; du reiser ikke til de samme stedene, bor annerledes, går ikke ut og spiser sene middager. 

Så har du selvsagt anstrengelsen ved å ha nyfødt-, spedbarn og babyfasen på nytt, men denne fasen er jo ganske kort. 

Jeg hadde nok snakket med ham om hva som var hans hovedgrunner, utover barnet første to leveår.

Anonymkode: 551ca...75c

Kanskje du generelt har rett, men her var den største overgangen fra 1 til 2. Da vi hadde bare et barn, kunne vi bytte på å håndtere barnet og man fikk pauser. Hos oss er situasjonen slik at en ikke kan være alene med begge to, så vi er begge to låst til en hver tid nå. 

Anonymkode: 8b4f2...e14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.2.2025 den 9.04):

Ja, eller så går han videre og får kull nr 2. 

TS: hvis to barn er viktig for deg, så kan det være en mulighet å forberede deg på å gå fra ham og dra en tur til Danmark og få nr 2 på egenhånd. Jeg tror du kommer til å angre på at det blir med den ene resten av livet ditt. Har du sagt det til ham? Hva sier han om du sier at da må du vurdere å gå, for du har veldig få år på deg til å få til barn nr 2?

Anonymkode: a4dbd...9f6

Ei venninne av meg planla Danmark alene, og sa det til mannen. Han ville da heller ha nummer to med henne enn at de skulle gå fra hverandre. Det endte med at de fikk nummer to, og mannen var lite påkoblet det barnet. De skilte seg noen år senere

Anonymkode: 8b4f2...e14