Dere som har prøvd en stund…

[AnonymBruker]

Dere som har prøvd en liten stund… Hvordan får dere dagene til å gå? 
 

Jeg kjenner at denne prøveprosessen tærer veldig på meg, og er både skuffet og lei meg over at kroppen ikke gjør som jeg vil. 
 

Jeg har nok alltid hatt et veldig naivt forhold til det å kunne bli gravid og tenkt at det går fort. Ble i 2021 uplanlagt gravid og det har nok forsterket naiviteten veldig. Vi diskuterte søskenforsøk lenge, og jeg tror både jeg og min samboer bare antok at det ville skje fort. Så når jeg først slutta på pilla var jeg toppmotivert og klar for å bli gravid ASAP. Angrer bittert på at jeg ikke sluttet på pilla tidligere og tok det litt lugnt.
 

Og ja - jeg vet jeg var naiv og dum.

Nå er jeg DPO 10 etter 10 prøveperioder og tidligtesten var igjen kritthvit. Jeg vet at det fortsatt er en teoretisk sjanse for at det kan ha gått denne runden, men jeg har mistet troen fullstendig og er bare skuffet og lei meg. Vil bare at dagene skal gå fort slik at ny EL kan komme fort. 
 

Det er så bittert fordi jeg tror vi gjør alt riktig mtp timing, EL osv. Og likevel lar det vente på seg. Av og til tenker jeg å bare droppe hele greia, men jeg ønsker meg så inderlig et søsken til barnet mitt. At det nå blir minimum 4 års aldersforskjell på dem syns jeg også er bittert. 
 

Hvordan får dere andre dagene til å gå? Hvordan holder dere motivasjonen oppe selv om ting tar tid? 

Anonymkode: 53066...4d7

[AnonymBruker]

Jeg har vært uten prevensjon siden 2011 med unntak av ca 2 år med litt av og på. 

Bare hatt kjemiske, altså ørliten strek ett par ganger, sen mensen og tegn. Vært med flere partere og nå vært sammen med samme mann i 7 år. Siste mnd brukt el tester.  Første år vi var sammen brukte jeg clearblue digital monitor. 

Nå er vi henvist til gyn for utredning igjen og henvisning til ivf.  Har time i mai. Har vært utredet før, og livmor, eggledere og eggstokker ser fine ut. Egglederne er åpne, spermen er bra, jeg har mye sammenvoksninger/arrvev i buken etter operasjon som spebarn men ellers ingenting galt. 

 

Men blir faen ikke gravid.  Siste mnd nå har jeg og mannen spist Q10. Jeg hadde sterkere eltester og mye lengre peak nå enn de andre mndene, så krysser fingrene.  Er 4 dpo idag. 

 

Så spørsmålet ditt: hvordan holde ut? Neii....jeg blir gal til tider men prøver å late som om jeg ikke prøver.  Derav ikke Google og lete etter symptomer.  La dagene gå med å fylle de med annet. Sjekker ikke før mensen er forsinket. 

Anonymkode: ae319...5fa

[Hjertefisk]

Akkurat fått mensen etter prøveperiode nr 13. Ingenting er galt på noen undersøkelser. Gjør nå ivf.

Nei man blir gærn. Det er ikke så mye å si om det. Jo mere man prøver, tracker og perfeksjonerer prosessen, jo gærnere blir man. Tiden går sakte. Det eneste som betyr noe er eggløsning, og når man kan begynne å teste for hcg. Så blir man deppa, bekymra, og ingenting annet føles meningsfylt. Det er da man vet at det har bikka over, og man må begynne å ta tak i seg selv så det ikke går for langt.

Jeg tror man bare må komme til et punkt der man må forsøke å finne mening andre steder. Prøving kan være altoppslukende. Og man kan miste seg selv. Særlig hvis barneønsket er stort. Det blir som et prosjekt, eller en ubehagelig "hobby".

Hva ville du gjort nå, dersom det viste seg at du aldri kunne få barn? Hvilke prosjekter, sysler eller meningsfulle ting ville du gjort da? Sånn har jeg begynt å tenke. Tenker jeg må bare fortsette livet, og ikke la prøvingen oppta så mye. Men vanskelig er det ja.

[AnonymBruker]

Men legger jo litt opp til at det skal gå ut over den psykiske helsa med den ekstreme kartleggingen de fleste driver med. Da vil det bli alltoppslukende og lite rom til annet.

Anonymkode: 4b9ff...3c8

[AnonymBruker]

Mannen valgte å ta en spermprøve etter fire måneder med mislykket test. Den var ikke oppløftende. Så fikk henvisning til prøverør.

Har aldri vært noe stress. Prøvingen var en del av livet, men på ingen måte livet. Ellers så tror jeg at vi hadde gått under gitt hvor mange år det tok før vi fikk den endelige beskjeden om at det aldri ville gå. 

Anonymkode: 62b63...ffc

[solosuper93]

Vil bare si tusen takk til dere som har delt ❤️ Føler virkelig med dere som har prøvd lengre enn meg eller fått beskjed om at det kan bli vanskelig å få det til naturlig. 
 

Til deg som skrev at det går utover den psykiske helsa med ekstrem kartlegging: Jeg forstår absolutt hva du mener og jeg er ikke nødvendigvis uenig i at det påvirker psyken. Samtidig syns jeg det var et litt usympatisk svar fordi veldig mange prøver lenge og vil selvfølgelig gjøre det de kan for å maksimere sjansene sine når ønsket om et barn er stort. Det er veldig naturlig. 
 

Som jeg skrev innledningsvis skulle jeg ønske at jeg hadde sluttet på prevensjon tidligere og heller hatt en «skjer det, så skjer det»- holdning enn å bare anta det ville gå fort når jeg først sluttet. Nå føler jeg at jeg ikke har noe annet valg enn å tracke syklus fordi jeg vil maksimere alle sjanser fordi jeg virkelig ønsker dette barnet og er i midten av 30-årene

Endret onsdag kl 13:01 av solosuper93

[AnonymBruker]

Føler meg selv veldig dum som har proppet i meg skadelig hormon prevensjon i så mange år. Ingen har jo fortalt oss hvor vanskelig det er å bli gravid ... Det er jo ikke bare et ligg så er det i boks. 

Anonymkode: b2d19...9af

[AnonymBruker]

solosuper93 skrev (10 timer siden):

Vil bare si tusen takk til dere som har delt ❤️ Føler virkelig med dere som har prøvd lengre enn meg eller fått beskjed om at det kan bli vanskelig å få det til naturlig. 
 

Til deg som skrev at det går utover den psykiske helsa med ekstrem kartlegging: Jeg forstår absolutt hva du mener og jeg er ikke nødvendigvis uenig i at det påvirker psyken. Samtidig syns jeg det var et litt usympatisk svar fordi veldig mange prøver lenge og vil selvfølgelig gjøre det de kan for å maksimere sjansene sine når ønsket om et barn er stort. Det er veldig naturlig. 
 

Som jeg skrev innledningsvis skulle jeg ønske at jeg hadde sluttet på prevensjon tidligere og heller hatt en «skjer det, så skjer det»- holdning enn å bare anta det ville gå fort når jeg først sluttet. Nå føler jeg at jeg ikke har noe annet valg enn å tracke syklus fordi jeg vil maksimere alle sjanser fordi jeg virkelig ønsker dette barnet og er i midten av 30-årene

Altså. Jeg skjønner situasjonen og hvorfor det skjer. Jeg prøver å belyse at det muligens er mer sunt for egen helse, forholdet osv å ikke bruke hver dag hele dagen på å kartlegge barnelaging.

Du må gjerne kalle meg usympatisk, men min bønn til folk som har prøvd så kort tid som deg er at dere lever som normalt og dyrker dere som par.

Det usympatiske er hvor stort marked det er for tidlig tester, ofte tester ,el tester, app for EL, app for mens. DET er usympatisk. Det fremstår som en hel betalt vitenskap. Det usympatiske er hvordan de får deg til å tro at du trenger å kartlegge for å få til en graviditet. I det man kartlegger stresser man mer enn noen gang.

Anonymkode: 4b9ff...3c8