Er det vanlig å ha det vondt fordi man er ensom? Eller er jeg bare pysete/lite selvstendig?

[AnonymBruker]

Det er jo slik at mennesket er et flokkdyr. Vi er sosiale, og vi trenger et nettverk rundt oss for å fungere optimalt. Jeg har dessverre blitt grovt mobbet og utestengt gjennom hele barndommen, noe som selvfølgelig har påvirket meg - både i forhold til selvtillit, det å kunne sosiale koder, fremtoning i kontakt med andre og så videre. Jeg har likevel alltid vært positiv og kontaktsøkende, til tross for å ha fått "en på trynet" sosialt støtt og stadig gjennom hele livet. For et par år siden fikk jeg nok av avvisning, dritt og utestengning, og ga opp. Jeg innså at det var slik livet mitt var - jeg har faktisk null nettverk, null venner - kun kolleger og bekjente, som tar kontakt med meg utelukkende fordi de ønsker noe fra meg, eller MÅ omgås meg. Jeg har også flere ganger opplevd å yte/tilby hjelp, men få ingenting tilbake når det er jeg som trenger hjelp.

Min samboer jobber vanskelig turnus, der han er mye borte. Det går veldig greit mht. barn, logistikk, dyr og sånt, selv om det kan være beintøft fysisk til tider, for eksempel når jeg er syk og må gjøre alt alene. Men det tøffeste er å være helt alene, særlig i ukene når barna er hos far. Jeg er alltid alene utenom jobb, møter, dugnad og sånt. Ingen har tid til å snakke med meg i telefonen, ingen inviterer på besøk, ingen kommer på besøk. Mine tre siste bursdager ble forbigått i stillhet, inkludert førtiårsdagen min. Folk rundt meg er ofte på besøk, i bryllup, i bursdag, på fest, går tur sammen og sånt, mens jeg alltid er alene. Jeg er praktisk selvstendig og har flere givende hobbyer - men også der er jeg alene.

Er jeg pysete/lite selvstendig som ikke liker å være alene dag ut og dag inn, og ønsker sårt kontakt med andre mennesker annet enn for praktiske årsaker? Heldigvis har barna mine mange venner, og er veldig tilpasset sosialt - det gleder meg. 

Anonymkode: abb40...c32

[AnonymBruker]

Det er tungt å unaturlig å være alene men du har så mye mer en hva mange andre har. Du har barn, opplevd forhold siden du har en eks og en samboer som er bortreist deler av året. 

Det er tungt men vit at det er mange (spesielt menn), som ikke har noe av det du har.

Anonymkode: abc0d...147

[AnonymBruker]

Du har jo både barn og samboer? 
Det er mange som faktisk er helt alene.

 

Hva med familien din? Familien til samboeren? 
 

Anonymkode: 3546c...2e4

[Gaia]

Finn deg en hobby der du må ut av huset, hvis barna kan være hjemme alene? Liker du idrett, musikk eller håndarbeid etc., så finnes det sikkert noe du kan delta på, slik at du får utvidet nettverket ditt? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du har jo både barn og samboer? 
Det er mange som faktisk er helt alene.

 

Hva med familien din? Familien til samboeren? 
 

Anonymkode: 3546c...2e4

Hans familie bor i utlandet og er ikke veldig begeistret for meg. Jeg har bare en mor som bor i Belarus - altså, utelukket med besøk, og svært vanskelig med kommunikasjon, da hun er ikke-digital. 

TS

Anonymkode: abb40...c32

[AnonymBruker]

Gaia skrev (9 minutter siden):

Finn deg en hobby der du må ut av huset, hvis barna kan være hjemme alene? Liker du idrett, musikk eller håndarbeid etc., så finnes det sikkert noe du kan delta på, slik at du får utvidet nettverket ditt? 

Jeg driver med idrett, men der er det som med alt annet - folk har "klikker" som også omgås utenom idrett, og på treningene er det kun fokus på trening, ikke det sosiale. 

TS

Anonymkode: abb40...c32

[AnonymBruker]

Jeg tror det er helt naturlige følelser du har. Mange av oss har behov for å omgås med mennesker, av naturlige årsaker.

Samtidig er du heldig. Du har barn og samboer. Full forståelse for at barna skal ha tid hos far og samboer har jobb. Har du noen foreldre til dine barns venner du kunne blitt kjent med? Da har man jo noe til felles å snakke om med en gang.

Jeg er i samme situasjon. Bare jeg er singel og har ikke barn. Har ikke venner, og etter gjentakende brudd på tillit og utnyttelse fra de menneskene jeg har sluppet inn i livet mitt så strever jeg nå med å slippe nye mennesker inn. Jeg orker ikke flere skuffelser. 

I dag gikk det meg at jeg må begynne å legge en plan for hvordan jeg skal få et fint liv alene. Er alene hver dag, ferier, helger, bursdager, jul / nyttår. Det blir mye tårer. Så må begynne å tenke på hvordan jeg kan få det fint alene og ikke hele tiden være lei meg fordi jeg er alene og ensom. 

Anonymkode: e19ea...a7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.2.2025 den 10.32):

Du har jo både barn og samboer? 
Det er mange som faktisk er helt alene.

 

Hva med familien din? Familien til samboeren? 
 

Anonymkode: 3546c...2e4

Blir så lei av å lese innlegg som dette. Det må være opp til hver enkelt hva som defineres som ensomt. Jeg har hverken mann eller barn men kan da meget godt forstå at TS føler det ensom i sin situasjon. Kanskje hadde jeg følt det samme, kanskje til og med du. 

DU bestemmer ikke hva andre skal tenke og føle i sitt liv

Anonymkode: 9f955...5bc