Burde jeg varsle familievernkontoret?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Ts her. 

Far prøver å få tak i mor på telefon for å høre om ståa. Men hun tar ikke tlf. Deretter vil han ringe familievernkontoret og få en time igjen der. 

Jeg er redd det vil gå mnd før de får hjelp pga lange ventetider. Om familievernkontoret hadde fått nyss om saken litt kjappere kunne de jo satt i gang fortest mulig istedenfor å dra det ut. 

Anonymkode: 69845...061

ha mener du fått nyss i og satt igang - de har ikke noen myndighet til konkrete tiltak å sette i gang og handler på informasjonen dere gir dem.. skal du ha noen aksjon er det BV som er riktig instans

Anonymkode: eaa5b...fbe

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ts her. 

Far prøver å få tak i mor på telefon for å høre om ståa. Men hun tar ikke tlf. Deretter vil han ringe familievernkontoret og få en time igjen der. 

Jeg er redd det vil gå mnd før de får hjelp pga lange ventetider. Om familievernkontoret hadde fått nyss om saken litt kjappere kunne de jo satt i gang fortest mulig istedenfor å dra det ut. 

Anonymkode: 69845...061

Hva skjedde med at du ikke ville snakke med faren?

Uansett - hva forventer du at FVK skal gjøre? De skal være en "upartisk" rådgiver i familiesaker. Typisk barnefordeling osv.

Tiltak som omhandler barnas trygghet og risiko skal du ta med andre, for eks BV. Så hvorfor skal noen vente i måneder på FVK her?

[AnonymBruker]

Far og jeg har snakket om det. Han sier han skal ta tak i dette og vil kontakte familievernkontoret. 

Siden han sier han skal ta tak burde jeg vel ikke overstyre dette? 

Jeg nevnte barnevernet men da ble han sint og sa han ville kontakte mor først, deretter familievernkontoret. 

Anonymkode: 69845...061

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Far og jeg har snakket om det. Han sier han skal ta tak i dette og vil kontakte familievernkontoret. 

Siden han sier han skal ta tak burde jeg vel ikke overstyre dette? 

Jeg nevnte barnevernet men da ble han sint og sa han ville kontakte mor først, deretter familievernkontoret. 

Anonymkode: 69845...061

Sint faktisk.

Hva ønsker gutten? 13 åringen skal jo bli hørt.

 

[AnonymBruker]

Ja, det burde du.

Du er den voksne her. Det er ubehagelig for deg å videreformidle hva 13 åringen har fortalt deg, men du har ansvar for å handle på det du vet, og 13 åringens behov trumfer dine følelser. Du er ikke hans venn, du er hans omsorgsperson. Mulig han blir sint på deg, men med tid og stunder vil han i så fall forstå. Jeg tipper dog at han setter pris på det, ellers ville han vel ikke sagt noe i første omgang. Du risikerer motsatt å ha en ung voksen som lurer på hvorfor du ikke gjorde noe.

Husk at vi bruker mye tid på å lære barna våre om hva vi skal, og hva vi ikke skal varsle andre om. Uansett eget ubehag, og hva som går innunder "sladring" og ikke. Noe skal man varsle voksne om, så de kan hjelpe. Denne unge gutten har varslet en voksen, så nå er det din plikt å hjelpe. 

Anonymkode: f232a...b69

[AnonymBruker]

Far kan, med loven i hånd, ta gutten med hjem til seg og ha han der. Men han må ta saken til retten og be om å hovedomsorgen. Først må han få en meklingsattest fra familievernkontoret, så det må da være en endring i guttens bositasjon han må ta opp.

Gutten må få omgivelser hvor han er trygg og kan fortelle hva han egentlig opplever. I forbindelse med en evt rettssak, vil det om man ber om det, en sakkyndig bli oppnevnt. Denne personen vil ha flere møter med gutten, både i mors og fars hjem og alene.

Se om du ts kan få gutten i snakk og se om han kan ønske å bo fast hos far. For om gutten absolutt vil bo hos mor, vil en slik rettssak bare gjøre vondt verre. Og vil far ha gutten boende hos seg? Det er jo også et ganske viktig moment.

Men jeg tenker at bv må inn i bildet uansett. Familievernkontoret har null myndighet og bryr seg mest om å få i stand en avtale for avtalens skyld for det er det de registrerer i sine systemer. Statestikken deres må se pent ut må du vite... De tar ikke part i en sak og bryr seg ikke om barnets beste.

 

Ett par paragrafer fra barneloven:

§ 31.Rett for barnet til å vere med på avgjerd

Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege forhold for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere.

Eit barn som er fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal få informasjon og høve til å seie meininga si før det blir teke avgjerd om personlege forhold for barnet, mellom anna om foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast og samvær. Meininga til barnet skal bli vektlagt etter alder og modning. Når barnet er fylt 12 år, skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

§ 36.Kvar barnet skal bu fast

Foreldra kan gjere avtale om at barnet skal bu fast hos begge eller hos ein av dei.

Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei. Dersom det ligg føre særlege grunnar, kan retten likevel avgjere at barnet skal bu fast hos begge.

 

§ 42.Barnet sin rett til samvær.

Barnet har rett til samvær med begge foreldra, jamvel om dei lever kvar for seg. Foreldra har gjensidig ansvar for at samværsretten vert oppfyld.

Barnet har krav på omsut og omtanke frå den som er saman med barnet. Den som er saman med barnet, kan ta avgjerder som gjeld omsuta for barnet under samværet.

 

§ 48.Det beste for barnet

Avgjerder om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, kven barnet skal bu fast saman med og samvær, og handsaminga av slike saker, skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet.

Ved avgjerda skal det takast omsyn til at barnet ikkje må bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa vert utsett for skade eller fare.

 

 

Anonymkode: c3cb7...2ff

[AnonymBruker]

Gutten kan jo selv ringe til bv og be om hjelp. https://www.116111.no/ungdom
 

virker som gutten ikke stoler på hverken mor eller far her hvis han har tatt kontakt med deg. Hvorfor sendte han ikke melding til far? Du sier du er redd for far skal bli sint. Er barnet redd for dette og, og sender derfor melding til deg istede? Du skriver at far ble sint når du nevnte barnevernet. Hvorfor? Barnevernet henter ikke automatisk barn ut av familien. De er der for å hjelpe. 

Anonymkode: 0333b...c06

[AnonymBruker]

Hei TS, jeg tenker du uansett utfall her må gjøre deg opp noen egne vurderinger for etpr ting, for eksempel om du vil ha barn med denne mannen som du nå ser mtp at han ble sint for at du ytret bekymring for barnets beste.. I min bok en lite attraktivt egenskap som for egen del ville gjøre ham uaktuell som far for felles barn, men så kunne jeg nok like fullt blitt i relasjonen om forholdet vårt var bra - ergo en vurdering for egen del.. men flere barn ville det ikke blitt for min del. 

Anonymkode: eaa5b...fbe

[AprilLudgate]

Dette er en no brainer.

Ikke legg antakelser i noe. Send kopi av meldingene han sendte deg. 
 

Si hva han har fortalt deg, men at dette ikke er noe du selv har sett da du jo ikke var i situasjonen. 

[AnonymBruker]

Takk for svar. 

Jeg stusser også på hvorfor han er så 'redd' for å sette barnet opp mot mor? Hans ord. Hva er det denne dama har på han siden han må gå så forsiktig frem? 

Vi har ungdommer i hus,så det blir ikke barn her. 

Jeg vet han er konfliktsky men stusser veldig på at han går på tåhev rundt henne i en såpass utrygg situasjon. Virker som han pynter på sannheten for hennes del. 

Anonymkode: 69845...061

[AnonymBruker]

Gutten har jo åpnet seg for deg. Hva med å sette deg ned med gutten og si til han at du er bekymret for han og det han forteller? Spør han om hva han tenker om de mld og om han vil ha hjelp til og gjøre noe med det. Forklar deretter at hvis noe skal gjøres med det, så må mor også få vite at han er redd for mor, men at dere vil gjøre alt for at han blir ivaretatt. 

Anonymkode: c8720...fab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ts her.

Gutten er 13 år og startet på ny ungdomsskole i høst da moren flyttet litt lenger vekk. 

Jeg tørr ikke å si til far at jeg vil ta kontakt med noen for hjelp. 

Jeg har lagret mld gutten han har sendt til meg. Og jeg vil ikke være den som blir 'tatt' for dette. Da kommer jo forholdet mitt til å gå i oppløsning. 

Anonymkode: 69845...061

Så du prioriterer forholdet ditt fremfor guttens sikkerhet?

Anonymkode: 70abc...0db

[AnonymBruker]

Jeg tørr ikke å gå til barnevernet bak ryggen på min samboer. Jeg vil gjerne at denne sannheten skal komme frem men ikke fra meg, det ser ikke bra ut. Det kan bli tolket som hevn, sjalusi osv. 

Problemet nå er at gutten snart skal hjem fra skolen og til mor. 

Er hun fortsatt sint eller overtaler hun han til å trekke tilbake det han sa?

Barnet er her bare annen hver helg så det er ikke ofte vi får snakket skikkelig sammen og det er synd. Om jeg sender mld til han etterpå feks kommer hun til å spørre hvem det er fra og evt manipulere han til å ikke svare eller til å svare noe annet. 

 

Anonymkode: 69845...061

[AnonymBruker]

Ts her. 

Jeg ringte familievernkontoret nå og spurte hva jeg skulle gjøre. Jeg har fått en akutt time hos de i morgen for å snakke med dem. 

Han mente egentlig at jeg skulle ringe barnevernet men jeg sa at jeg sto midt i mellom og ikke kunne ta det på min kappe. 

Barnet kommer hit i dag og jeg spurte om vi kunne snakke sammen litt når han kom og det da han ja til. 

Hva burde jeg spørre han om? 

Om det er mye kjeft og krangling hjemme? Om han ser ofte mamma full? Vet ikke hva jeg skal spørre om ift timen i morgen. 

Anonymkode: 69845...061

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Høres mer ut som sverte-konkurranse. Dere voksne får gå i dere selv, en sak har alltid to sider.

Anonymkode: c3e36...4a3

Så fjollete, er ikke noen som sverter noen om de sier sannheten.

Ts, jeg hadde levert inn en bekymringsmelding, eventuelt anonymt. Barnet skal måtte slippe å leve slik bare fordi de voksne rundt er redd for å tråkke mor på tærne. Velger du å ikke levere en melding så er du like ille som mor for du vet bedre.

Denne faren er tafatt og jeg hadde iallfall ikke fått barn med denne fyren for han velger å selv være komfortabel kontra og beskytte sitt eget barn.

Anonymkode: 8688d...d6f

[AnonymBruker]

Jeg gjemte meg også ute fordi jeg var redd for pappa som var så sint. Det er ikke en god følelse å sitte med som barn, og meldingene han sendte deg var et rop om hjelp.

Når du snakker med han etterpå kan du spørre om han føler seg trygg hjemme og om han klarer å slappe av der.

Du kan fortelle han om hva du skal imorgen, at du gjør det fordi du vil at han skal ha det bra, og oppfordre han til å fortelle hva han føler. At hvis det er noe som er vanskelig å fortelle kan han skrive det til deg, og at han alltid kan komme til dere.

Anonymkode: f043b...536

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Har en mann og et bonusbarn. De har vært på familievernkontoret ift samværsavtale. I første samtale kom gutten med påstander om at han var redd jeg skulle bli sint her hjemme og at han ikke trivdes så mye her.  Her hjemme var han blid og fornøyd, så dette er påstander vi mistenker mor har bedt han om å si på møtet, for det henger ikke på greip slik oppførselen var. 

Saken nå:

I går var de på familievernkontoret igjen. Det er fokus på gutten og at han ikke trives. Overvekt, mistrivsel på skolen er fokus. Skolen er kontaktet nå. 

*I dag tidlig får jeg mld av gutten. Det er 17 minus og han gjemmer seg ute og tørr ikke å gå inn fordi mamma er så sint. Jeg sa jeg kunne hente men da sa han at mamma sa det var for langt og at hun er sinna og hun vil ikke at han skal si det, men det er sannheten. 

*Han sa han var usikker fordi han bare får kjeft av mamma. 

*Mamma sa når jeg vekte henne i dag at jeg har ødelagt uka hennes fordi hun skal opp tidlig imorgen. 

I går fortalte barnets mor til min mann at hun og mannen hadde kranglet mye i det siste. (Dette ble ikke snakket om på møtet men i en privat samtale mellom mor/far), så familievernkontoret vet ikke om ståa hjemme hos mor.

Jeg mistenker at situasjonen hjemme ikke er bra og at mor prøver å skjule åssen de virkelig har det eller få det til å se ut som at det er problemer her i stedet. 

Kan jeg si ifra til familievernkontoret om det gutten kommer å forteller meg? 

Jeg syntes så synd på han og han blir tydligvis styrt med jernhånd for at hun skal se best mulig ut. 

Gutten har fortalt tidligere at han har sett mamma full flere ganger. Vet ikke når eller hvor lenge siden det er. Men min mann har fortalt at hun hadde et høyt alkoholforbruk tidligere. 

Hun misliker meg som stemor selvfølgelig og prater meg med (har hørt henne i tlf med sønnen)

Vi bor 5 min unna en flott skole her vi bor og pr i dag må gutten ta buss til en skole han ikke trives på siden han har fast bosted hos mor, noe hun har bestemt. 

Jeg vet ikke hvor mye jeg skal bry meg. Sønnen tar opp ting med meg og jeg føler jeg må hjelpe. Far vet hvordan hun er men det virker som han er redd for å sette mor/sønn opp mot hverandre. Det forstår jeg men jeg syntes det er hårreisende det denne gutten forteller og jeg har så lyst til å ta en tlf til saksbehandler de var hos og fortelle hva gutten sier og høre hva jeg kan gjøre i situasjonen.  Hva mener dere? 

Anonymkode: 69845...061

Du skal ta vare på meldinger og du skal prøve å gjøre opptak, uten at barnet vet om dette, av betroelser der negative ting i begge hjem kommer frem.

Så er det opp til barnets far hva som skal taes videre og hvordan. 

Barnet bør og få en egen behandler hen kan betro seg til, som kan støtte og hjelpe barnet. Om dette skjer hos en privat psykolog, Ppt, bup eller fastlege det må dere sammen finne ut. Det viktigste er at barnet føler seg trykk på den personen som velges. Og at personen og dere vet hva taushetsplikt er. 

Steforeldre skal generelt trø varsomt men klokt i konflikter mellom mor og far. 

Anonymkode: 54a6a...ea0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Har en mann og et bonusbarn. De har vært på familievernkontoret ift samværsavtale. I første samtale kom gutten med påstander om at han var redd jeg skulle bli sint her hjemme og at han ikke trivdes så mye her.  Her hjemme var han blid og fornøyd, så dette er påstander vi mistenker mor har bedt han om å si på møtet, for det henger ikke på greip slik oppførselen var. 

Saken nå:

I går var de på familievernkontoret igjen. Det er fokus på gutten og at han ikke trives. Overvekt, mistrivsel på skolen er fokus. Skolen er kontaktet nå. 

*I dag tidlig får jeg mld av gutten. Det er 17 minus og han gjemmer seg ute og tørr ikke å gå inn fordi mamma er så sint. Jeg sa jeg kunne hente men da sa han at mamma sa det var for langt og at hun er sinna og hun vil ikke at han skal si det, men det er sannheten. 

*Han sa han var usikker fordi han bare får kjeft av mamma. 

*Mamma sa når jeg vekte henne i dag at jeg har ødelagt uka hennes fordi hun skal opp tidlig imorgen. 

I går fortalte barnets mor til min mann at hun og mannen hadde kranglet mye i det siste. (Dette ble ikke snakket om på møtet men i en privat samtale mellom mor/far), så familievernkontoret vet ikke om ståa hjemme hos mor.

Jeg mistenker at situasjonen hjemme ikke er bra og at mor prøver å skjule åssen de virkelig har det eller få det til å se ut som at det er problemer her i stedet. 

Kan jeg si ifra til familievernkontoret om det gutten kommer å forteller meg? 

Jeg syntes så synd på han og han blir tydligvis styrt med jernhånd for at hun skal se best mulig ut. 

Gutten har fortalt tidligere at han har sett mamma full flere ganger. Vet ikke når eller hvor lenge siden det er. Men min mann har fortalt at hun hadde et høyt alkoholforbruk tidligere. 

Hun misliker meg som stemor selvfølgelig og prater meg med (har hørt henne i tlf med sønnen)

Vi bor 5 min unna en flott skole her vi bor og pr i dag må gutten ta buss til en skole han ikke trives på siden han har fast bosted hos mor, noe hun har bestemt. 

Jeg vet ikke hvor mye jeg skal bry meg. Sønnen tar opp ting med meg og jeg føler jeg må hjelpe. Far vet hvordan hun er men det virker som han er redd for å sette mor/sønn opp mot hverandre. Det forstår jeg men jeg syntes det er hårreisende det denne gutten forteller og jeg har så lyst til å ta en tlf til saksbehandler de var hos og fortelle hva gutten sier og høre hva jeg kan gjøre i situasjonen.  Hva mener dere? 

Anonymkode: 69845...061

Du tar det med barnevernet. Ta vare på meldingene.

Anonymkode: 3ab7f...ce5

[AnonymBruker]

Hvordan gikk det TS?

Anonymkode: 0333b...c06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Ts her. 

Jeg ringte familievernkontoret nå og spurte hva jeg skulle gjøre. Jeg har fått en akutt time hos de i morgen for å snakke med dem. 

Han mente egentlig at jeg skulle ringe barnevernet men jeg sa at jeg sto midt i mellom og ikke kunne ta det på min kappe. 

Barnet kommer hit i dag og jeg spurte om vi kunne snakke sammen litt når han kom og det da han ja til. 

Hva burde jeg spørre han om? 

Om det er mye kjeft og krangling hjemme? Om han ser ofte mamma full? Vet ikke hva jeg skal spørre om ift timen i morgen. 

Anonymkode: 69845...061

Spør om han kan fortelle deg hvordan han har det hjemme hos mor, og forklar han at han kan fortelle deg alt, at du vil hjelpe han og ønsker at han skal ha det trygt og godt. Prøv å ikke legg ord i munnen eller stille for mange ledende spørsmål, men få han til å åpne seg for deg og fortelle hvordan ting er hjemme.
 

Om han sier f eks. «Mamma er ofte sint og full» så kan du spørre « hvordan er mamma når hun er sint og full?» få han til å beskrive ting til deg, uten at DU fører samtalen.
Trygg han på at du vil hjelpe han, og at mamma også trenger hjelp fordi hun kanskje er syk, og det er vanskelig for en syk mamma å forstå det selv, så da er det viktig at noen andre voksne kan hjelpe til. 

Anonymkode: a28ed...101