Burde jeg varsle familievernkontoret?

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ts her. 

Far har tatt kontakt med familievernkontoret og sagt hva sønnen har fortalt her. De ba oss prøve å snakke med han mer for å se om dette var noe som skjedde flere ganger. Far har også tatt kontakt med skolen og vil informere om det gutten har sagt. 

Hva mer får vi gjort? De ber oss om å avvente ift mer info. 

Problemet er jo at vi er familien hans og at det kan se ut som en konflikt der vi er ute etter å ta mamman hvis det ikke er nok på beina. Familievernkontoret vet oss jo om å vente. Det vi fortalte på familievernkontoret var ikke nok til at de ville sende bekymringsmelding. 

Anonymkode: 69845...061

Hva mer dere får gjort?

Hva med å faktisk ta kontakt med de rette instansene som dere gjentatte ganger har fått informasjon om nå?

FVK er rett instans for mekling. Dette er ikke mekling. Dette kan være mishandling. Da er rett sted BV.

Dette må jo være troll. Du prøver å fremstille deg som så bekymret og du bare må hjelpe til - men unngår glatt alle råd om hvem du skal snakke med? Bare for å provosere?

[AnonymBruker]

Ts her.

Forstår dere ikke dilemma her? 

Far har sagt han skal ta kontakt med skolen og da vil ikke jeg gå bak ryggen hans og kontakte barnevernet nå.

Han har satt i gang mølla og må la han ta jobben for sitt barn og ikke overstyre han. 

Anonymkode: 69845...061

[Carrot]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ts her.

Forstår dere ikke dilemma her? 

Far har sagt han skal ta kontakt med skolen og da vil ikke jeg gå bak ryggen hans og kontakte barnevernet nå.

Han har satt i gang mølla og må la han ta jobben for sitt barn og ikke overstyre han. 

Anonymkode: 69845...061

Nope overhode ikke forståesle for noens dilemma annet enn gutten som fortvilt endelig har sagt fra og så skjer det ikke noe! 

Et barn er i utgangspunktet ekstremt lojal overfor foreldre, det har jo gutten vist - og når han endelig sier fra så søker dere at andre skal ta støyten for dere som foreldre? Nei det har jeg veldig liten forståelse for. Som forelder, hvis mine barn sier at de har problemer hos den andre forelderen er det jaggu søren min oppgave å gå i krigen for dem, konflikt eller ikke, deres ve og veler min første prioritet. 

Så nei, jeg skjønner overhode ikke at far (og du som stemor) ikke tar tak i dette for egen maskin og får hjulene til å rulle så barna det er snakk om får denhjelpen de trenger og at mor og stefar også får hjelpen DE trenger, for de kan ikke klare snu dette uten at noen sier at det som skjer nå er ikke OK, barna dere har hjemme i eget hus lider under dette. 
 

Selv om jeg har forståelse for at du i din rolle er betent har jeg ingen forståelse for at far er det, elelr at ingen av dere tar guttens rop om hjelp (ganske høyt rop når man vet at barn skjermer foreldrene) - det er hjerteskjørende lesing faktisk. Så får du ta det for det dette er; en observasjon og en mening utenfra på de du forteller. 

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ts her.

Forstår dere ikke dilemma her? 

Far har sagt han skal ta kontakt med skolen og da vil ikke jeg gå bak ryggen hans og kontakte barnevernet nå.

Han har satt i gang mølla og må la han ta jobben for sitt barn og ikke overstyre han. 

Anonymkode: 69845...061

Hvorfor ikke snakke anonymt med BV?

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (22 minutter siden):

Hvorfor ikke snakke anonymt med BV?

Jeg vurderer det. Men om det blir sak så er det til syvende og sist jeg som stemor som blir nevnt og det kan fort bli en tvist ift at de tror det er for å sette mor/ far opp mot hverandre, sjalusi, kjepper i hjulene siden jeg er stemora her. Får ikke ringt anonymt så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre annet enn å vente på at far har vært på møte med skolen. 

Anonymkode: 69845...061

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg vurderer det. Men om det blir sak så er det til syvende og sist jeg som stemor som blir nevnt og det kan fort bli en tvist ift at de tror det er for å sette mor/ far opp mot hverandre, sjalusi, kjepper i hjulene siden jeg er stemora her. Får ikke ringt anonymt så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre annet enn å vente på at far har vært på møte med skolen. 

Anonymkode: 69845...061

Hvorfor får du ikke ringt anonymt?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg vurderer det. Men om det blir sak så er det til syvende og sist jeg som stemor som blir nevnt og det kan fort bli en tvist ift at de tror det er for å sette mor/ far opp mot hverandre, sjalusi, kjepper i hjulene siden jeg er stemora her. Får ikke ringt anonymt så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre annet enn å vente på at far har vært på møte med skolen. 

Anonymkode: 69845...061

Og som sagt. Familievernkontoret sa de ville varsle om det ble sagt noe alvorlig og de har valgt å ikke varsle,så da begynner jeg å lure om jeg faktisk overtenker denne situasjonen når de velger å tie

Anonymkode: 69845...061

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.2.2025 den 9.55):

Ts her.

Gutten er 13 år og startet på ny ungdomsskole i høst da moren flyttet litt lenger vekk. 

Jeg tørr ikke å si til far at jeg vil ta kontakt med noen for hjelp. 

Jeg har lagret mld gutten han har sendt til meg. Og jeg vil ikke være den som blir 'tatt' for dette. Da kommer jo forholdet mitt til å gå i oppløsning. 

Anonymkode: 69845...061

I det du går er alt i orden her så hvorfor ikke bare gå 

Anonymkode: 11f0e...7b4

[Perfume]

Som flere sier, barnevern kan man varsle. Familievernkontoret har null myndighet, de er kun en megler mellom parter. De tar som regel ikke side, heller ikke kan de gjøre noe som helst. 

Barnevernet kan kontaktes om man er bekymret, i ditt tilfelle hadde jeg snakket med mannen ( far) Først.. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her. 

Far har tatt kontakt med familievernkontoret og sagt hva sønnen har fortalt her. De ba oss prøve å snakke med han mer for å se om dette var noe som skjedde flere ganger. Far har også tatt kontakt med skolen og vil informere om det gutten har sagt. 

Hva mer får vi gjort? De ber oss om å avvente ift mer info. 

Problemet er jo at vi er familien hans og at det kan se ut som en konflikt der vi er ute etter å ta mamman hvis det ikke er nok på beina. Familievernkontoret vet oss jo om å vente. Det vi fortalte på familievernkontoret var ikke nok til at de ville sende bekymringsmelding. 

Anonymkode: 69845...061

Det er fordi fvk er kjent med svertekampanjer! Og det kan det her godt være! 

Anonymkode: 11f0e...7b4

[AnonymBruker]

Ts her. 

Jeg sendte mld til bonus i dag tidlig og vi ble enige om at vi skulle ringe helsesøster og si ifra. Han sa han synes det var vanskelig for de spurte om ting men ikke hva som skjedde hjemme. Jeg sa at vi tar kontakt med helsesøster nå og forteller det han har sagt slik at hun vet hva hun skal snakke og spørre om. 

Han sa til meg at han tok til seg krangling hjemme og ofte hadde vondt i magen og var kvalm også det. 

Helsesøster tok selvfølgelig ikke tlf når vi ringte men bonus skal prøve å se om hun er der allikevel. Det vet fredag og vinterferien starter i dag. Om ikke helsesøster er der,hva gjør vi?

Anonymkode: 69845...061

[Carrot]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Ts her. 

Om ikke helsesøster er der,hva gjør vi?

Anonymkode: 69845...061

Du slutter lete etter andre som kan ta saken videre og gjør det selv. Det er ikke mulig som forelder til et barn som sliter å IKKE gjøre noe fordi man er konfliksky selv tenker jeg.. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.2.2025 den 9.55):

Ts her.

Gutten er 13 år og startet på ny ungdomsskole i høst da moren flyttet litt lenger vekk. 

Jeg tørr ikke å si til far at jeg vil ta kontakt med noen for hjelp. 

Jeg har lagret mld gutten han har sendt til meg. Og jeg vil ikke være den som blir 'tatt' for dette. Da kommer jo forholdet mitt til å gå i oppløsning. 

Anonymkode: 69845...061

Her høres det ut som det burde skje noe mer enn det som til  nå blir gjort.

Gutten er stor nok til at du burde ta en fortrolig samtale med han. Det tror jeg virkelig han vil ha stor nytte av. Samtidig som du får fakta på bordet på hva som faktisk skjer og hvordan han egentlig har det. Moren virker ustabil, ut ifra hva du forteller, og er da sikkert ikke en han kan støtte seg til.

At du sier at du ikke tørr snakke med barnefar, bli tatt for noe og at forholdet ditt går i oppløsning. Vel, å bli tatt for å prøve å hjelpe er aldri feil. Skal du tviholde på et forhold og heller se på at 13 årings liv går i dass?

Om ikke barnefar elle barnemor ser at du prøver å hjelpe gutten, er det like greit å takke for seg å dra. Sånne forhold er ikke sunt. Jeg vil tro det er flere ting du velger å ikke snakke med han om også. Så er kan du jo prøve tenke over om kommunikasjonen er slik du ønsker.

Jeg ville startet med gutten. Ta han med deg ut på kino, kafe, bowling eller annet han liker. Lettere å få i gang en prat på den måten enn å "sette seg ned, for nå skal vi prate". Deretter må du ta samtalen med barnefar og barnefar med barnemor. Funker ikke dette blir løsningen barnevernet. Sånn som jeg ser det.

Stå på og hjelp denne stakkars gutten. Det er bedre og angre på noe man gjorde, enn ikke gjorde. Psykisk helse er viktig. Og jeg ser det sånn at du kan bli en viktig brikke i hans liv 💞

Masse lykke til!! ❤️

 

Anonymkode: 4b62d...b9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ts her.

Forstår dere ikke dilemma her? 

Far har sagt han skal ta kontakt med skolen og da vil ikke jeg gå bak ryggen hans og kontakte barnevernet nå.

Han har satt i gang mølla og må la han ta jobben for sitt barn og ikke overstyre han. 

Anonymkode: 69845...061

Jeg forstår dilemmaet veldig godt. Du har selvfølgelig fornuftige bekymringer og innvendinger mot rådene du får i denne tråden.

Det virker som denne situasjonen er relativt ny. Du gjør lurt i å trå forsiktig. Om du starter krig er det stor sannsynlighet for at mor setter seg på bakbeina og svarer med samme mynt. Så har dere en enorm konflikt på gang. Hvis du går bak ryggen på far og far gjør det slutt med deg, hvordan skal du da kunne følge opp og hjelpe gutten? Worst case scenario her er såpass ille at jeg ikke ville risikert det.

Man kan synes hva man vil om fars handlinger akkurat nå, men ingen her står i noen posisjon til å dømme han. Det er mange forhold han må ta hensyn til, han vil jo tross alt ha en god relasjon til både barn og mor, og har et genuint ønske om at mor og barn skal få det bra igjen. Da er ikke nødvendigvis barnevern og advokater veien å gå, og om det er riktig vei så forstår jeg veldig godt at han prøver mildere tiltak først. Man går ikke rett på kanonen.

Jeg synes det virker som du tenker langsiktig, ts. Det er veldig viktig at du har en god relasjon til gutten fremover om du faktisk skal stå i en posisjon til å hjelpe han. Du må også ha et godt samarbeid med far om du skal ha noen påvirkningskraft her. Det virker på meg som om du er villig til å legge ned mye innsats her, og at du prøver å sørge for at du personlig kan være der for gutten over tid. Det står mer respekt av det enn at du slipper en bombe og så stikker fra situasjonen. Selv om dette betyr at du må ta noen krangler med far.

Ja, alle skulle ønske at det ble en umiddelbar løsning i denne situasjonen, slik at gutten aldri skulle behøvd å oppleve det han opplever igjen. Men det er ikke så enkelt.

Jeg har personlig erfaring med en slik sak, bare verre mishandling. Mitt halvsøsken burde absolutt ikke hatt samvær med den ene forelderen. Jeg skal ikke gå inn i detaljene, men til og med etter 15 bekymringsmeldinger endte det med 50/50 samvær hele barndommen. Og her var det direkte vold mot barnet i tillegg.

Mor gjorde absolutt det riktige i den saken med å ikke eskalere konflikten mellom seg og far, og svelge kameler for å opprettholde noe som kunne ligne på et samarbeid. Hun meldte aldri selv, for som du sier kan det gjøre vondt verre. Konflikten kunne blitt atskillig verre, og med det barnets hverdag. Far er i dag dømt for forholdet, så det er ingen tvil om at han var uegnet. Men det er lite vern for forelderen som velger å gå i kamp.

Det er absolutt ingen automatikk i at barnevernet går inn i en sak og nekter en forelder samvær, ikke en gang midlertidig. Saker med skilte foreldre er ofte mer komplisert enn når foreldre bor sammen, for barnevernet er ofte fornøyd så lenge en av foreldrene er oppegående. Jeg ville først og fremst forsøkt å nå inn til mor, og hjelpe henne, ofte får man gjort mye mer på den måten. Er dette en midlertidig krise pga. forholdet hun er i? Eller er mors omsorgsevner generelt svekket? Kanskje dere klarer, sammen med fvk, å overtale mor til 50/50 samvær og skolebytte. Det hjelper mye. Men det kan ta tid. Hun må først forstå hvordan dette er for barnet.

Hvis hun ikke finnes mottakelig kan dere se på andre løsninger. Det beste er faktisk om melding til barnevernet kommer fra andre, helst en offentlig instans. Kanskje får mor en vekker, og kommer seg ut av forholdet, og søker terapi for sine problemer. Kanskje tar hun i mot hjelpetiltak. Er det fortsatt ingen tegn til at mor tar tak, så er retten riktig instans. Det er siste utvei.

Uansett så ser jeg din rolle som en støtte for barn og far. Oppretthold tilliten mellom deg og barnet, utfordre og presse far litt, men la han stå for handling. La barnet komme til deg med sine bekymringer, la han blåse ut, og vis at du støtter han. Du er der alltid for han, og han kan stole på deg. Aldri omtal mor negativt, aldri konfronter mor selv og ikke bit på om hun prøver å skape en krangel med deg. Dokumenter det du kan dokumentere, i tilfelle det blir behov for det senere.

I en drømmeverden kan vi redde barn på dagen, men i den virkelige verden må vi tenke langsiktig og ta valg som sørger for de beste permanente løsningene. Det koster, både for barn og foreldre, men om det tar et år før det blir bra så er det relativt kort tid i et menneskes liv, så lenge man lever trygt og stabilt etterpå.

Kriger vinnes ofte av de som er smarte, ikke de som viser mest muskler.

Anonymkode: 50bca...db8

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (På 19.2.2025 den 10.57):

Ts her. 

Far prøver å få tak i mor på telefon for å høre om ståa. Men hun tar ikke tlf. Deretter vil han ringe familievernkontoret og få en time igjen der. 

Jeg er redd det vil gå mnd før de får hjelp pga lange ventetider. Om familievernkontoret hadde fått nyss om saken litt kjappere kunne de jo satt i gang fortest mulig istedenfor å dra det ut. 

Anonymkode: 69845...061

Familievernkontor setter ikke i gang noe som helst, i grunn.

[AnonymBruker]

Det er fredag ettermiddag nå. Ring BV nå med en gang. Ikke vent til etter helgen.

Om du virkelig vil være anonym så kan du legge dette frem som om du er en annen voksenperson f.eks. forelder til barnets bestevenn eller en nabo. Du forteller at det er flere barn i hjemmet, så du kan evt velge å si navnet til jenta før du sier guttens navn. Da er det ingen som finner ut at det er stemor som har meldt bekymring.

Vær tydelig når du ringer inn. Få med alt! At barna er redde for å dra hjem, at de står utenfor huset midtvinters og er redde, om krangling, om materiell vold, om magesmerter osv. Det er ikke din oppgave å vurdere alvorlighetsgrad, så ikke hold tilbake informasjon. Fortell dem alt de trenger å vite for å kunne gjøre en god vurdering.

 

Skal barna være i dette hjemmet i vinterferien? Dersom gutten skal til dere, hva med jenta? Har hun en mor dere kan kontakte og samarbeide med? 

Anonymkode: a0e7b...b3b

[Snublefot62]

"Jeg tenker nok at du skjønner det sjøl".

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (19 timer siden):

"Jeg tenker nok at du skjønner det sjøl".

😥

Anonymkode: a28ed...101

[AnonymBruker]

Dere er så feige. Barnet er modig og dere prøver bare å få dette videre i håp om at noen andre gjør noe så dere slipper. Gjør det selv. Du kan ringe barnevernet og drøfte helt anonymt. Da får du råd. Som mange skriver så er ikke familievernkontoret rett sted for dette, det er heller ikke helsesykepleier. Dette er ansvarsfraskrivelse fra deres side som voksne som vet.

 

Anonymkode: 0b210...1e6

[AnonymBruker]

Ts her. 

Far har kontaktet helsesøster og barnet har vært på samtale der. 

Far har også gitt beskjed til familievernkontoret om ståa. 

I går ble familien kalt inn på et møte på skolen. Da trodde jeg ting ble lagt på bordet.

Det de snakket om det var trivsel på skolen og ingenting annet. Foreldrene latet som ingenting. Helsesøster har visst taushetsplikt og lærere vet ikke hva gutten står i hjemme. Far hadde spurt barnet om han kunne si det han visste til læreren. Men barnet sa nei. Far mener det er viktig å ta det i barnets tempo nå som han først har begynt å åpne seg. Barnet skal på en samtale til til uka hos helsesøster for å høre om det har vært flere historier nå i det siste. (Det har det ikke vært nå i følge sønnen) 

Jeg forundrer meg over at offentlige kontorer ikke gjør noe med informasjon de får og at far vet om dette men ikke tar ansvar. Om gutten ikke vil så er vel far pliktig til å hjelpe? Jeg har sagt han kan miste foreldreretten om det kommer frem at han vet om tilstanden men velger å overse det. 

Jeg sitter med et anonymt bekymribgsbrev nå og vurderer å kontakte familievernkontoret og spørre hvorfor de ikke gjør jobben sin når de sitter på så alvorlig informasjon som de gjør, men ingenting skjer. Jeg som stemor burde ikke tatt dette på min kappe. 

Anonymkode: 69845...061