Når synes dere det er ok å reise fra baby?

[AnonymBruker]

Dette har vært tema i vennegjengen da det praktiseres så ulikt. De fleste ammer, men noen bruker også flaske for å kunne dra ut en kveld, sove borte en natt og liknende. Noen gjør dette fra barna er 1-2 mnd og andre ønsker ikke å tilvenne flaske med bakgrunn i dette, noen ønsker å være hjemme med baby hele tiden og noen har prinsipper om å ikke sove borte fra baby før den er over et år.

 

Jeg er nysgjerrig på andre sine perspektiver og erfaringer rundt dette, og tanker om hvordan man kan snakke om/forklare sine valg i sosiale settinger uten at det oppleves at man ser ned på de som velger noe annet.

Anonymkode: 2194f...600

[AnonymBruker]

Jeg tenker man kan være borte en kveld og tilogmed overnatte fra ganske tidlig av - så lenge barnet er sammen med den andre forelderen.

At begge foreldrene er borte et døgn - da må man vente til barnet er ett år.

Etter min mening.

Anonymkode: 6a846...4d1

[AnonymBruker]

Folk må jo bare innse at alle er forskjellige. Selv reiste jeg bort en helg da baby var 2 mnd gammel. Hun tok fint flaske da, selv om jeg ammet. Var litt styr med pumping. Babyen hadde det fint hjemme med pappaen. Ellers var jeg ikke noe særlig mer borte. Syns det ble for mye styr med pumping, og ikke er jeg så fryktelig sosial heller. 

Men folk gjør som de vil. Ikke noe jeg gidder å diskutere. 

Anonymkode: 473c5...0c3

[AnonymBruker]

Var første gang borte en natt fra mitt barn da han var rett under 19 mnd., han var fa sammen med faren. En uke etterpå var både jeg og far borte en natt mens han sov hos bestemoren. 
 

Folk gjør som de vil, jeg har lite behov for å dra bort i denne perioden og trives best hjemme.

Anonymkode: a1114...0cd

[AnonymBruker]

Jeg var borte fra baby for første gang når han var 5 måneder. Overnattet uten barnet når han var 2,5 år. 

Anonymkode: 0d4e1...34a

[AnonymBruker]

Babyer er forskjellige og foreldre er forskjellige. Det er ikke noen fasit på det, det kommer jo helt an på hva både babyen og foreldrene har behov for. For noen er det viktig å komme seg ut av babybobla litt for å ha det bra, og så lenge det fungerer for både baby, far og mor, kan jo det bidra til en bedre barseltid for alle.

Selv hadde jeg første kveld "ute" (dvs stakk ned på puben rundt hjørnet og tok en øl med et par venner) da babyen var ca. tre måneder. Da hadde vi en periode hvor babyen nokså forutsigbart sluknet i et par timer etter amming i sjutiden, så jeg kunne stikke ut mens far var hjemme med baby.

Første gang jeg var borte en natt var babyen sju måneder gammel. Da hadde hun selv som hovedregel vent seg av nattamming. 

Første gang hun lå over hos besteforeldre (som hun kjente godt og var trygg på), var hun ni måneder gammel. Da sov hun som hovedregel gjennom natta og var ikke avhengig av amming. 

Anonymkode: a2d4f...8df

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke mene annet enn at det får hvert foreldrepar avgjøre selv.

Gjør man noe som ikke er barnas beste på dette området, så gjør man nok ganske mye annet feil også.. 

Eneste jeg rynker litt på nesa over (for meg selv) er mødre som mener hun er alt som gjelder, og deretter anklager far for å ikke være nok involvert. Eller som hiver far ut av soverom, nekter å ta en datenight eller helgetur etterhvert, fordi alt ska handle om barnet. De sitter igjen med et ganske skakkjørt forhold etterhvert. 

Anonymkode: 39630...e2c

[AnonymBruker]

Første gang jeg var borte en natt fra barnet var det 2 år og 2 mnd og hadde avsluttet amming 2 uker tidligere. Var i jobbsammenheng. Ellers var jeg borte på noe sosialt et par ganger i løpet av det første året, men maks 6 timer. Måtte pumpe når jeg kom hjem da om barnet sov. Far har aldri vært borte en natt fra barnet vårt på 2.5 år. Jeg skjønner ikke de som ammer og klarer å reise bort flere netter, må jo være enormt styrete. 

Anonymkode: 91780...d2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg klarer ikke mene annet enn at det får hvert foreldrepar avgjøre selv.

Gjør man noe som ikke er barnas beste på dette området, så gjør man nok ganske mye annet feil også.. 

Eneste jeg rynker litt på nesa over (for meg selv) er mødre som mener hun er alt som gjelder, og deretter anklager far for å ikke være nok involvert. Eller som hiver far ut av soverom, nekter å ta en datenight eller helgetur etterhvert, fordi alt ska handle om barnet. De sitter igjen med et ganske skakkjørt forhold etterhvert. 

Anonymkode: 39630...e2c

For svært mange så er det bedre at far sovet på eget rom i starten da det gir best sovn for alle parter. Vil påstå det er lurere for forholdet enn å tviholde på at man skal sove sammen.

Dessuten er det ikke alle som har mulighet til å dra på helgetur eller ha såkalte datenights fordi de ikke har avlastning. Brutalt å si at der skakkjører forhold, da realiteten for mange er at de må ta alt selv. 

Anonymkode: a1114...0cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Dette har vært tema i vennegjengen da det praktiseres så ulikt. De fleste ammer, men noen bruker også flaske for å kunne dra ut en kveld, sove borte en natt og liknende. Noen gjør dette fra barna er 1-2 mnd og andre ønsker ikke å tilvenne flaske med bakgrunn i dette, noen ønsker å være hjemme med baby hele tiden og noen har prinsipper om å ikke sove borte fra baby før den er over et år.

 

Jeg er nysgjerrig på andre sine perspektiver og erfaringer rundt dette, og tanker om hvordan man kan snakke om/forklare sine valg i sosiale settinger uten at det oppleves at man ser ned på de som velger noe annet.

Anonymkode: 2194f...600

Så lenge man omtaler det som baby, så tenker jeg at det ikke er greit i det hele tatt. Når vi begynner å bruke benevnelsen "barn" så kan man vurdere det. 

Anonymkode: 31afa...d92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg klarer ikke mene annet enn at det får hvert foreldrepar avgjøre selv.

Gjør man noe som ikke er barnas beste på dette området, så gjør man nok ganske mye annet feil også.. 

Eneste jeg rynker litt på nesa over (for meg selv) er mødre som mener hun er alt som gjelder, og deretter anklager far for å ikke være nok involvert. Eller som hiver far ut av soverom, nekter å ta en datenight eller helgetur etterhvert, fordi alt ska handle om barnet. De sitter igjen med et ganske skakkjørt forhold etterhvert. 

Anonymkode: 39630...e2c

Babyen min er helt avhengig av meg. Mannen min er ikke en baby så følelsene hans tåler fint å sove på eget rom

Det er ikke jeg som er alt som gjelder, men babyen er alt som gjelder. Det er heldigvis mannen min helt enig i, at babyens behov er viktigst av alle. Og han har uansett frivillig valgt å sove på eget rom for å fungere i jobb, da det fungerer dårlig for han å våkne minimum 5 ganger ila natten og ikke få noe dyp søvn. Han våkner hver gang jeg ammer og hver gang babyen klynker litt, så han kan rett og slett ikke sove med oss når han skal på jobb. Han er superinvolvert, men han er klar over at babyen akkurat nå trenger meg mest.

For å svare på TS sitt spørsmål har jeg tenkt å være borte en halv dag fra babyen vår når han er 9 måneder. Skal da ha et familiemedlem som kjenner han godt som skal passe, og jeg er bare 20 minutter unna i bil dersom det skulle være noe. 

For meg er det ikke viktig å dra ut uten babyen nå som babyen er liten, og jeg fungerer godt på lite søvn . Jeg sover stort sett 2 timer i strekk 2-3 ganger ila natten (så tilsammen 4-6 timer) og når jeg får det så kan jeg gå hele dagen uten å sove  

Anonymkode: 18b97...bb5

[solsolsol]

Jeg har reist fra en av mine da hun var 18 mnd. Vurderte lenge frem og tilbake før jeg bestemte meg, men utbyttet var veldig stort (viktig jobbgreie), så jeg endte med å dra. Var borte i to netter. Fortsatte å amme da jeg kom tilbake.

Kortere perioder har jeg vært borte mye tidligere, noen timer her og der, husker ikke helt når, men jeg har aldri hatt behov for å ha ungene hos meg 100% av tiden. De har både pappa, bestemor og tante/onkel de har vært veldig nære. Har aldri hatt barnevakt utenom de jeg nevnte på noen av dem. 

[AnonymBruker]

Vår var 1,5 år første gang jeg var borte fra henne over natta, og det var også første gang både jeg og far var borte samtidig.

Han hadde vært borte over natta før noen ganger. 4 netter på det lengste men da reagerte baby husker jeg, så synes kanskje det var litt lenge egentlig.

Jeg var ute på kvelden og han la baby første gang rundt 5 mnd. Kom da hjem på kvelden.. Begynte på jobb rundt 7 mnd så da var hun jo med pappa på dagtid.

3 år nå og jeg har vært borte maks 2 netter av gangen, noen få ganger.

Anonymkode: f8ba3...501

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke noe om flasker! Kun pupp på mine og da begrenser det seg selv hvor lenge man kan dra bort. Jeg har ikke vært borte fra mine på natt før tidligst 1-2 år. har vært borte fra dem i det antal timer de har kunnet unnvære puppen før det. 
Het nyfødte babyer bør være  nær mammaen sin hele tiden. Klart mamma kan ta en dusj mens noen andre holder, men ikke lengre en det. 
Jeg synes egentlig ikke mødre skal dra fra babyene sine. De er egentlig ikke helt klar når permisjonen er over heller. Men samfunnet er lagt opp til det og da blir det sånn. 

Anonymkode: 49039...d86

[AnonymBruker]

Jeg var borte én natt da barnet var 22 mnd. Kunne helt fint vært borte en natt fra ungen fra han var 15-16 mnd, men det var ikke noen naturlige anledninger som bød seg.
 

Vi begge foreldre var borte fra barnet én natt da han var to år. Da ble han passet av besteforeldrene hjemme i huset vårt. Vi var borte fra han mindre enn 24 timer. Jeg har også vært borte fra han to netter etter at han passerte to år, da var han hjemme med faren. Det var null problem verken for han eller meg. Jeg merker at jeg og mannen fint kunne vært borte to netter sammen nå, men jeg hadde villet være i rimelig kjøreavstand fra barnet. Vet at mine foreldre gjerne skulle passet ham alene i flere dager hjemme hos seg selv, men jeg synes det blir for langt borte med 8 timer med bil / eventuelt fly. 

Anonymkode: 70160...1ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg klarer ikke mene annet enn at det får hvert foreldrepar avgjøre selv.

Gjør man noe som ikke er barnas beste på dette området, så gjør man nok ganske mye annet feil også.. 

Eneste jeg rynker litt på nesa over (for meg selv) er mødre som mener hun er alt som gjelder, og deretter anklager far for å ikke være nok involvert. Eller som hiver far ut av soverom, nekter å ta en datenight eller helgetur etterhvert, fordi alt ska handle om barnet. De sitter igjen med et ganske skakkjørt forhold etterhvert. 

Anonymkode: 39630...e2c

Å nekte "datenight" og helgeturer når man har en BABY er ikke det samme som å skakkjøre forholdet. Man kan da fint være sammen  (og ha sex) når babyen sover på dagtid eller etter den har lagt seg hjemme. 
Klart skal far være involvert, men amming og gjerne da samsoving med baby må mor ta. Far kan skifte bleie, leke, trille, bysse, stelle, bade osv

Anonymkode: 49039...d86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg tenker man kan være borte en kveld og tilogmed overnatte fra ganske tidlig av - så lenge barnet er sammen med den andre forelderen.

At begge foreldrene er borte et døgn - da må man vente til barnet er ett år.

Etter min mening.

Anonymkode: 6a846...4d1

Jeg er enig, men tenker at det ikke nødvendigvis må være den ene forelderen. I vår familie er både svigermor, min mor og svigersøster hos oss daglig, så de kan like gjerne være med barnet. Fordel også fordi de er roligere enn mannen. Barnet lider ingen nød om begge foreldrene er borte et døgn….

Anonymkode: 334a0...f99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg tenker man kan være borte en kveld og tilogmed overnatte fra ganske tidlig av - så lenge barnet er sammen med den andre forelderen.

At begge foreldrene er borte et døgn - da må man vente til barnet er ett år.

Etter min mening.

Anonymkode: 6a846...4d1

Enig her. Vårt barn var borte fra begge foreldrene første gang når han bikket 1,5 år. Men kunstig 1 natt og hentet relativt tidlig

Anonymkode: a5d4f...1c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

For svært mange så er det bedre at far sovet på eget rom i starten da det gir best sovn for alle parter. Vil påstå det er lurere for forholdet enn å tviholde på at man skal sove sammen.

Dessuten er det ikke alle som har mulighet til å dra på helgetur eller ha såkalte datenights fordi de ikke har avlastning. Brutalt å si at der skakkjører forhold, da realiteten for mange er at de må ta alt selv. 

Anonymkode: a1114...0cd

Datenight og hvertfall helgeturer kan vente til barna er blitt større. 5-6 år

Anonymkode: a5d4f...1c9

[AnonymBruker]

Jeg tenker at man må gjøre det som passer seg så lenge barnet er ivaretatt. Synes det er litt merkelig tankegang der folk tror at den eneste som kan erstatte barnet er far…. Så lenge barnet er ivaretatt  spiller dette liten rolle! Folk er litt hysteriske der! Jeg selv lå på sykehus 2 mnd som baby pga akutt sykdom, og mine foreldre fikk ikke være der noe særlig unntatt noen timer på dagtid (70-tallet) Det har ikke hatt noen som helst innvirkning på mitt liv… Jeg måtte passe barnebarnet (2 mnd) mitt i 3 dager da datter ble innlagt på sykehus. I forkant av at jeg kom meg til hvor hun bor, passet svigermoren hennes og mannen hennes på barnet. Svigersønn brukte mye tid på sykehuset, samt var bortreist første dagene før han kom seg hjem. Barnebarnet vårt er nå 4 år og har ikke tatt skade av det. 
Selv valgte jeg aldri å være borte fra barna før de var 3-4 år, sett bort fra en og annen overnatting hos besteforeldre hvis vi skulle på fest. Men det var mitt valg, og hadde ingenting med bekymring for barna å gjøre. Folk må slutte å romantisere så voldsomt at babyer MÅ være med mamma og pappa, ellers får det ikke tilknytning til dem… Joda, de får det, og tar ikke skade av at foreldre skaffer barnepass! 

Anonymkode: 334a0...f99