Hvordan støtte barnet mitt når livet blir vanskelig?

[AnonymBruker]

Jeg har et barn som av ulike grunner kan oppleve litt vonde ting på skolen innimellom, som utenforskap og slengbemerkninger. Det er ikke snakk om mobbing, men barnet har en tilstand som gjør at hen nok vil oppleve en del motgang gjennom hele livet. Jeg er så usikker på hvordan jeg kan hjelpe barnet mitt til å håndtere dette. Barnet er i tillegg ganske  sårbart og blir fort lei seg. Hva kan jeg si for å lære barnet mitt å håndtere dette og ikke bli altfor motløs?  Hva sier dere til barna deres når de opplever "vanlig", men vond, motgang i livet?

Anonymkode: 112a4...3f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har et barn som av ulike grunner kan oppleve litt vonde ting på skolen innimellom, som utenforskap og slengbemerkninger. Det er ikke snakk om mobbing, men barnet har en tilstand som gjør at hen nok vil oppleve en del motgang gjennom hele livet. Jeg er så usikker på hvordan jeg kan hjelpe barnet mitt til å håndtere dette. Barnet er i tillegg ganske  sårbart og blir fort lei seg. Hva kan jeg si for å lære barnet mitt å håndtere dette og ikke bli altfor motløs?  Hva sier dere til barna deres når de opplever "vanlig", men vond, motgang i livet?

Anonymkode: 112a4...3f3

Har ikke erfaring eller tips, men vil sende en klem til deg og barnet ditt ❤️

Anonymkode: 5e1e2...91b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Har ikke erfaring eller tips, men vil sende en klem til deg og barnet ditt ❤️

Anonymkode: 5e1e2...91b

Takk❤️

Anonymkode: 112a4...3f3

[AnonymBruker]

Snakk med Helsesykepleier om dette! Eventuelt barnevernet. Man kan ringe barnevernet helt anonymt for veiledning, du trenger ikke engang ringe ditt lokale barnevern. Det beste er å få veiledning av fagfolk som vet hva de snakker om! 🥰

Anonymkode: 844ac...ba4

[AnonymBruker]

Vi har et barn med høytfungerende autisme, og det gjør at han opplever det vanskelig på skolen og i sosiale settinger. Han reagerer litt annerledes enn vanlige barn og oppfører seg til tider «rart» som gjør at han får kommentarer fra andre elever. 
Det vi gjør er at han får snakke jevnlig med helsesykepleier, og hver dag snakker vi om dagen på sengekanten. Der får han lufte tanker og problemer, og sammen forsøker vi å finne løsninger som er gode for alle. Han opplever at vi er på lag med han, men ofte må vi også nøste i hendelser for å forstå alle sider av saken. Da kan det hende at det er en læringsarena istedet. Vi gir han mye kjærlighet her hjemme slik så han skal stå stødigere der ute. Og en luftekanal når han kommer hjem igjen slik så at han ikke skal gå alene med det han synes er vanskelig. Det krever mer oppfølging av han enn søsknene som er yngre, men jeg håper det vil betale seg i det lange løp. 

Anonymkode: c0ec0...5d0