Gå til innhold

Takler overhodet ikke å bli eldre!!!!


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Kanskje på tide å la noe annet enn utseende være det viktigste? Er like gammel som deg og føler meg ung og sprek som aldri før.

Anonymkode: 12f68...674

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg blir også trist av å se andre er eldre, det var faktisk god trøst å lese at noen har det på samme måte.. Har lurt på om jeg var litt dum eller rar som reagerer sånn, igår for eksempel så jeg på bilder av Sarah Jessica Parker og hun er fortsatt flott men jeg ble så trist..!! Kanskje fordi det betyr at jeg snart er like gammel. 

Jeg blir 50 i år.. Irriterer meg voldsomt over hvor mye press vi kvinner utsettes for og hvor mye penger skjønnhetsbransjen tjener på oss. 

Mens mannfolk bare blir grå og mer sexy. 

Anonymkode: 16d29...17f

Sååå enig !!!😜 Kom over Parker i går jeg åsså å tenkte mitt…så kom du med akkurat den….Enda er jo jeg bare 35. 
Skulle ønske jeg var mann fordi jeg syntes de kler å bli eldre bare de tar vare på helsa og klesstil ++ 

I lige måde..følte selv trøst av det du skrev!❤️
å sant at de tjener enormt mye på kvinner!!! Å det blir jo bare verre og verre med årene/utviklinga! Ts

Anonymkode: cea2f...7d5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kanskje på tide å la noe annet enn utseende være det viktigste? Er like gammel som deg og føler meg ung og sprek som aldri før.

Anonymkode: 12f68...674

Jeg føler meg trent og grei sånn sett, men er bare en annen følelse rundt alt. 
men fint å høre at du føler det sånn!

håper det blir meg en dag!

ts

Anonymkode: cea2f...7d5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Det skremmer meg å skulle bli f.eks. 80… det å vite at nå er det toppen bare 20 år igjen 😱😱😱😱😭😭

Anonymkode: 17f48...0da

men du klarer det

Anonymkode: c3bcb...2c7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Ofte handler en sorg eller frustrasjon over å bli eldre om en frykt for det ukjente og endring generelt, men det som virkelig gjør folk deppa er hvis man ikke er der man hadde forestilt seg i livet i den alderen. Er du der du trodde du skulle være?

Anonymkode: 500c4...985

Tusen Takk for dine tanker. 
Jeg er jo ikke det på alt her i livet må jeg jo innrømme. Er blant annet ufrivillig barnløs. Kanskje det kan ha litt å si at man savner barn ofte i en verden hvor barn er mye fokus på.
Jule feiringer , bursdager, påske osv ! 

kanskje de med barn eldres bedre sånn psykisk sett! Å hvis de foreksempel har et barn som ligner seg selv på forskjellige vis ,så kanskje føler man at man får gjenoppleve faser man selv var i når man var yngre ? Å sånn sett uten at barnet / ungdommen nødvendigvis trenger å være veldig lik seg seg …bare det å ha barn!?
 

Anonymkode: cea2f...7d5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er 42 og føler veldig likt som deg TS, det som hjelper for min del er faktisk å trene, gå fine turer i fjell og natur, løpe og leke mye med barna. Jeg finner en trøst i at akkurat muskelmasse og mobilitet kan holdes ved like og man kan være i form så lenge man tar vare på kroppen. Jeg er i mitt livs toppform nå og det synes jeg er veldig kult. Men som du, så sliter jeg også med dette. Det høres så utrolig teit ut, men jeg er ikke klar for å ikke være babe lenger…jeg er ikke klar til å ikke få opp erksomhet fra menn. Og jeg føler at om noen få år så gjør jeg ikke det lenger..kunne gitt deg en hel haug med anbefalinger for hvordan man kan ta best mulig vare på huden, men det er kanskje ikke akkurat det du søker. 

 

 

 

Anonymkode: 1ff72...0cf

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg føler ikke at hodet og personlighet følger kroppen min og ansiktet, jeg er i slutten av 30 årene, men føler ikke det i nærheten selv. Nesten så jeg må minne meg på at jeg er voksen, selv om jeg ikke gjør direkte dumme og umodne ting, men av og til tenker jeg "hvordan kan jeg være så gammel". 

Anonymkode: 03491...177

❤️🥰❤️ 

 

ts

Anonymkode: cea2f...7d5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tusen Takk for dine tanker. 
Jeg er jo ikke det på alt her i livet må jeg jo innrømme. Er blant annet ufrivillig barnløs. Kanskje det kan ha litt å si at man savner barn ofte i en verden hvor barn er mye fokus på.
Jule feiringer , bursdager, påske osv ! 

kanskje de med barn eldres bedre sånn psykisk sett! Å hvis de foreksempel har et barn som ligner seg selv på forskjellige vis ,så kanskje føler man at man får gjenoppleve faser man selv var i når man var yngre ? Å sånn sett uten at barnet / ungdommen nødvendigvis trenger å være veldig lik seg seg …bare det å ha barn!?
 

Anonymkode: cea2f...7d5

Jeg har flere barn, men sliter fortsatt med å bli eldre..

Anonymkode: 1ff72...0cf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg sliter mest med som 47 åring, er att alle andre rundt meg er så fryktelig voksne. 

Det er faktisk litt slitsomt, alt er på stell her, likavell så går jeg fremdeles å surrer føler jeg.  Jada, har hus, bil, unger, alt det der, har fader meg fått barnebarn også, men voksen føler jeg meg slett ikke. Sitter på desse rødvinsfestene og tygger på ekkel ost, ler litt og preiker om været og skjønner ingenting. 

Jeg er ikke umoden, bare barnslig, jeg er reflektert og mye roligere enn før, sluttet med mesteparten av festingen og lager lite støy, men voksen er jeg ikke, jeg glir absolutt ikke inn blant 20 åringene, de føler jeg er for fresh og tidvis for nye i gamet. Men glir like lite inn blant 50 åringene for de ønsker å vere freshere enn hva de i bunn og grunn er.  Har sprøyteskrekk så fillers sparer jeg ikke til. 

Jeg aner faktisk ikke på hva planet jeg har havnet på. 

Ikke gidder jeg pusse opp hus, ikke gidder jeg følge moter, men jeg er heller ikke alternativ med flagrende strikkeklær. Får fnatt av duftlys og tidløst interiør, merkeklær og statusbiler. Føler folk rundt meg bare går rundt å leker voksne, fordi det er påkrevd att vi skal vere i en mal. 

30 åra var bare kav, 40 åra ble bare snåle, nå nærmer jeg meg 50 og begynner å tenke att det er på tide å spare til interrail, men kroppen liker jo mye bedre myke hotellsenger nå. 

Faen altså. 

 

 

 

Anonymkode: 29505...1a7

  • Liker 2
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er 42 og føler veldig likt som deg TS, det som hjelper for min del er faktisk å trene, gå fine turer i fjell og natur, løpe og leke mye med barna. Jeg finner en trøst i at akkurat muskelmasse og mobilitet kan holdes ved like og man kan være i form så lenge man tar vare på kroppen. Jeg er i mitt livs toppform nå og det synes jeg er veldig kult. Men som du, så sliter jeg også med dette. Det høres så utrolig teit ut, men jeg er ikke klar for å ikke være babe lenger…jeg er ikke klar til å ikke få opp erksomhet fra menn. Og jeg føler at om noen få år så gjør jeg ikke det lenger..kunne gitt deg en hel haug med anbefalinger for hvordan man kan ta best mulig vare på huden, men det er kanskje ikke akkurat det du søker. 

 

 

 

Anonymkode: 1ff72...0cf

Håper du får være og føle deg som en babe i mange år til 😂 syntes det var en fin ting å skrive fordi mange kvinner ikke tør å innrømme at de faktisk liker å se bra ut og få komplimenter! Ikke alle er like og noen bryr seg lite, men det betyr jo ikke at man skal overskygge at mange har et behov for å føle seg ung og vakker! 

Å kjenner meg veldig igjen i det med hud produkter da jeg leser meg opp og ned på alt hva som kan hjelpe!😅 Eneste at jeg heldigvis har lite penger til alt jeg kunne funnet på å kjøpe? Har kanskje vært en redning at lommeboka er tynn =P 

Er samtidig dårlig på å opprettholde vann drikking, solfaktor ++++ alt som nå kan hjelpe …! 
 

Som du skriver så hjelper det vel på å holde seg sterk i kroppen og da automatisk sterkere i psyka! Er jo en god følelse og være mer trent enn kanskje enkelte andre som kan være både 10 og 20 år yngre. Ser at det finnes mange som føler seg sterkere i kroppen som foreksempel 42 åring enn da de var 22 , så det er en god ide ❤️

Anonymkode: cea2f...7d5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Er 42 og føler veldig likt som deg TS, det som hjelper for min del er faktisk å trene, gå fine turer i fjell og natur, løpe og leke mye med barna. Jeg finner en trøst i at akkurat muskelmasse og mobilitet kan holdes ved like og man kan være i form så lenge man tar vare på kroppen. Jeg er i mitt livs toppform nå og det synes jeg er veldig kult. Men som du, så sliter jeg også med dette. Det høres så utrolig teit ut, men jeg er ikke klar for å ikke være babe lenger…jeg er ikke klar til å ikke få opp erksomhet fra menn. Og jeg føler at om noen få år så gjør jeg ikke det lenger..kunne gitt deg en hel haug med anbefalinger for hvordan man kan ta best mulig vare på huden, men det er kanskje ikke akkurat det du søker. 

 

Hvorfor henger endel kvinner opp sin eksistens på oppmerksomhet fra menn.

Det er jo veldig trist.

 

Anonymkode: 1ff72...0cf

 

Anonymkode: ef501...7cf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Å som du skrev…Jeg var ‘’redd’’ bare for å skrive et innlegg om dette fordi det føles veldig tabu ut !! Siden ALLE blir eldre føler jeg ihvertfall at jeg ‘’spesiellgjør’’ meg selv med å klage. Ikke helt akseptabelt som du skrev… 

Anonymkode: cea2f...7d5

Du kan jo trøste deg med at du ordlegger deg som om du var 14.

Anonymkode: 415f7...3a7

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du kan jo trøste deg med at du ordlegger deg som om du var 14.

Anonymkode: 415f7...3a7

Ja takk ! Den trøster jeg meg bra med …sånn helt ærlig 🤣 Har ikke behov for å prøve å skrive på en spesiell måte for å virke som jeg passer inn i en spesifikk  aldersgruppe 

Anonymkode: cea2f...7d5

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er vel litt sånn at det minner oss om døden. Når skal det sies at selv om man får litt aldringspanikk når de første tegnene slår inn, så vi du når du nærmer deg 50 ha opplevd å miste jevnaldrende kjenninger til sykdom/død, og det gjør merkelig nok at man setter mer pris på det man har, og den alderen man er.

35 er litt sånn overgang fra ung til ikke lenger ung, men voksen. Og det begynner å synes. Ikke så mange som må vise leg på polet lenger. Noen gjør alt de kan for å se yngre ut, eller i det minste bremse tegn på aldring. Men det er likevel livets gang. Og da er det viktig å reflektere og filosofere litt rundt det, og vektlegge hva som er bra med den tida man har der man er. Familien. Evt barn. Relasjoner.

Vemodig å se at folk eldes kanskje, men nettopp derfor minnes vi også om å ta vare på den tida vi har med de vi elsker og bryr oss om. Lage gode minner sammen😊

Anonymkode: 05bb1...817

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er 40 og har kjent mye på aldersangt i det siste. Årene går mye fortere enn før og jeg har blitt veldig klar over at livet ikke varer evig. 

Min største trøst (og boost) i livet nå er dem på 70-80 år som ler av oss på 40-50 år som mener vi selv er gamle. De på 80 er dobbelt så gamle, og mange av dem har god fysikk og deilige dager. Hjelper absolutt å slå av en prat med diverse pensjonister, for de setter ting i perspektiv. 

Anonymkode: a93ac...27c

Ts her

Jeg har åsså fått meg oppturer av å snakke med eldre 😀 Syntes det er rart at jeg sliter med disse følelsene siden jeg kommer så lett i kontakt med folk som er mange år eldre enn meg sjøl og har meg dager hvor jeg ikke føler meg gammel i det hele tatt…spesielt etter å ha snakka med dem som har levd litt, men så kommer den ekle triste følelsen snikende tilbake…

Kjenner meg igjen i at livet føles kortere ut for hvert år som går, og at man så godt man klarer må se det positive i både alderen sin og livet i seg selv☺️ 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: cea2f...7d5

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

 

Så enig med deg! Jeg tror det er mange som kjenner på det samme. Selv er jeg snart 60, men føler meg jo ikke som det.  Ser ok fremdeles «bra ut for alderen» (Og bruker da sannelig tid og penger på det. Jatakk til botox mm. Haha!) Forslitt klisje, men blir som regel tatt for å være yngre.  Men savner å være «hun flotte». Har ingen helsemessige plager, er tvert i mot bedre trent nå  enn da jeg var småbarnsmor.

Jeg liker heller ikke å feire bursdager for andre enn barn. Jeg blir og lei meg når jeg ser «gamle» kjendiser. Mange er flotte og de bruker tid og penger på å holde seg flotte. Men de er mye finere på gamle bilder. Noen har gitt mer blaffen, blitt overvektige og sluttet å bry seg. Samme når man treffer gamle klassekamerater for eksempel.

Nei, det handler selvsagt ikke bare om utseendet, men utseendet er jo førsteinntrykket.

Det var mer gøy å sminke seg før. Men nå er det mer «nødvendig». Før var utseendet der bare og man tenkte ikke over det. Nå må man jobbe for det!

Det verste er forresten ikke huden i ansiktet, men på kroppen. Jeg elsket minimale bikinier, miniskjørt, frynsete jeansshortser, singletter. Alt passer den dag i dag, men tar man det på seg, får man høre at man er «ei desperat gammal kjerring som prøver å virke ung» og at det er helt misforstått.

(Unge med «ørten2 kilo for mye, kan godt gå i mage-topp. Da er det kult at de aksepterer den kroppen de har)

 

Anonymkode: 75f02...4d1

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker

smerten ved å miste noen er det som "plager" meg ved å bli eldre, det at de også eldes og er nermere slutten på livet er noe jeg må bevisst ikke tenke på for eksempel foreldre og tanken på at jeg skal forlate mine barn og barnebarn osv.. 

Anonymkode: a75b8...772

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det jeg sliter mest med som 47 åring, er att alle andre rundt meg er så fryktelig voksne. 

Det er faktisk litt slitsomt, alt er på stell her, likavell så går jeg fremdeles å surrer føler jeg.  Jada, har hus, bil, unger, alt det der, har fader meg fått barnebarn også, men voksen føler jeg meg slett ikke. Sitter på desse rødvinsfestene og tygger på ekkel ost, ler litt og preiker om været og skjønner ingenting. 

Jeg er ikke umoden, bare barnslig, jeg er reflektert og mye roligere enn før, sluttet med mesteparten av festingen og lager lite støy, men voksen er jeg ikke, jeg glir absolutt ikke inn blant 20 åringene, de føler jeg er for fresh og tidvis for nye i gamet. Men glir like lite inn blant 50 åringene for de ønsker å vere freshere enn hva de i bunn og grunn er.  Har sprøyteskrekk så fillers sparer jeg ikke til. 

Jeg aner faktisk ikke på hva planet jeg har havnet på. 

Ikke gidder jeg pusse opp hus, ikke gidder jeg følge moter, men jeg er heller ikke alternativ med flagrende strikkeklær. Får fnatt av duftlys og tidløst interiør, merkeklær og statusbiler. Føler folk rundt meg bare går rundt å leker voksne, fordi det er påkrevd att vi skal vere i en mal. 

30 åra var bare kav, 40 åra ble bare snåle, nå nærmer jeg meg 50 og begynner å tenke att det er på tide å spare til interrail, men kroppen liker jo mye bedre myke hotellsenger nå. 

Faen altså. 

 

 

 

Anonymkode: 29505...1a7

Haha, du beskriver så godt den følelsen jeg også har! Jeg er 44, og har liksom livet «på stell», men føler meg overhode ikke hjemme blant jevnaldrende. Vet ikke om jeg noen gang har gjort det, forresten. Liker kanskje best mennesker som er så gamle at de gir litt faen i hele dette skuespillet. 

Anonymkode: 82c39...725

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Rett før jeg så dette innlegget tenkte jeg på hvor vanskelig det er at forfedrene mine blir eldre. Jeg er veldig glad i dem, og den prosessen med alderdom og sykdom er jeg veldig redd for på deres vegne.

Selv er jeg 35 og føler meg veldig ung - litt fordi jeg har hatt en alvorlig psykisk sykdom siden jeg var tenåring, og rett og slett begynner å bli frisk, etter veldig mye jobb og behandling. Så den lille bonusen er at dette er en slags ny ungdom for meg - jeg føler hvor sterk og frisk kroppen min er, det har jeg ikke kunnet kjenne på fordi jeg har vært så utmattet av angst og traumer osv. Jeg synes også at jeg fortsatt ser bra ut.

Men jeg vil jo bli eldre, og det med foreldrene mine synes jeg er særlig vanskelig. Jeg vet at det ikke er min skyld at jeg ble syk, men jeg vet også at det har kostet dem mye og påført dem mye smerte. Jeg håper å kunne bruke de neste årene på å gi litt tilbake til dem.

Det er helt normalt og veldig menneskelig det du føler. Vet ikke om jeg har noe annet fornuftig å si enn at du ikke er alene. 

 

 

Anonymkode: 194a5...f7d

Ntåå❤️ Ble veldig rørt av det du skrev. Trist at du har vært så mye syk, beklager for det ! ❤️ Jeg tenker at du ikke skal bære noen form for dårlig samvittighet for foreldrene dine, for de elsker deg betingelsesløst og hadde utrolig nok sikkert gjennomgått det samme enda en gang til om de måtte ….men heldigvis er du på bedringens vei-gratulerer etter en lang kamp🎉💪🏻  tenker hvertfall at om man har gode foreldre så strekker den kjærligheten seg utrolig langt, men dette vet du selv så skulle ikke belære deg her😅 Eneste jeg håper du selv nyter dette i fremtiden og ikke blir gammel før tia fordi du skal gjøre alt for din mor og far i framtiden. Husk at dem neppe vil at du skal bekymre deg for dem fremover da mest sannsynlig er mest glad for å se deg stråle igjen ! 

Takk for at du menneskeliggjør det jeg skriver om, og føler såå på det samme som deg med foreldre. Jeg er utrolig bekymra for hvordan alderdommen skal bli og at ikke mamma (vokst opp med henne) skal få noe alvorlig eller noe som blir smertefullt eller altfor vanskelig å deale med. Jeg er jo veldig bekymra av natur da…skal sies, men er så himla godt å bare se at noen andre grubler på di samme ting. Skulle selvfølgelig ønske man kunne slippe så mange vanskelige tanker for det drenerer fort mye av ens energi. 

Ha en fin dag og satser på at dine foreldre holder deg frisk og rask!🥰

ts 

Anonymkode: cea2f...7d5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ntåå❤️ Ble veldig rørt av det du skrev. Trist at du har vært så mye syk, beklager for det ! ❤️ Jeg tenker at du ikke skal bære noen form for dårlig samvittighet for foreldrene dine, for de elsker deg betingelsesløst og hadde utrolig nok sikkert gjennomgått det samme enda en gang til om de måtte ….men heldigvis er du på bedringens vei-gratulerer etter en lang kamp🎉💪🏻  tenker hvertfall at om man har gode foreldre så strekker den kjærligheten seg utrolig langt, men dette vet du selv så skulle ikke belære deg her😅 Eneste jeg håper du selv nyter dette i fremtiden og ikke blir gammel før tia fordi du skal gjøre alt for din mor og far i framtiden. Husk at dem neppe vil at du skal bekymre deg for dem fremover da mest sannsynlig er mest glad for å se deg stråle igjen ! 

Takk for at du menneskeliggjør det jeg skriver om, og føler såå på det samme som deg med foreldre. Jeg er utrolig bekymra for hvordan alderdommen skal bli og at ikke mamma (vokst opp med henne) skal få noe alvorlig eller noe som blir smertefullt eller altfor vanskelig å deale med. Jeg er jo veldig bekymra av natur da…skal sies, men er så himla godt å bare se at noen andre grubler på di samme ting. Skulle selvfølgelig ønske man kunne slippe så mange vanskelige tanker for det drenerer fort mye av ens energi. 

Ha en fin dag og satser på at dine foreldre holder deg frisk og rask!🥰

ts 

Anonymkode: cea2f...7d5

Holder seg frisk og rask mente jeg 😅 

Anonymkode: cea2f...7d5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...