Takler overhodet ikke å bli eldre!!!!

[AnonymBruker]

Er 35 nå. Jeg takler dette veldig dårlig og ikke bare meg selv ,men takler åsså dårlig at andre rundt meg (spesielt familie) eldres. Er alltid sentimental på bursdager og vil være i fred sånn egentlig men føler press på å feire litt uansett. 

Virker som alle argumenterer med at alternativet er å dø ( må sette pris på at man får oppleve å eldres) eller at jeg fortsatt er ung og bare vent til du blir 40,50 eller 60 sier dem. 
 

Eller så får jeg høre fra folk at andre syntes de ser yngre ut enn de egentlig er…foreksempel at de blir tatt for å være 10 år yngre eller blir spurt om legitimasjon på polet osv…Noe jeg selv ikke opplever da genene mine ikke er sånn veldig topp. 

Noen syntes det verste er helsa ( ikke utseende ) når de eldres. Altså redd for å ikke klare seg selv m.m. 

For meg handler det om ansiktet mitt og huden på kroppen generelt OG helsa. 

Håper ikke noen tenker at jeg er overfladisk!?
Jeg vil påstå jeg er dyp/jordet på mye og ikke er typisk overfladisk. Er heller ikke noe for Botox eller operasjoner å slikt. Mener ikke at de som opererer seg etc er overfladisk men vet at enkelte forbinder det med overfladiskhet. 

Jeg syntes ikke andre eldres som meg sjøl.
Eneste når folk er kommet i 50 åra ca ser jeg det ganske godt. Jeg er heller ikke sånnt menneske som er oppi meg sjøl hele tia fordi jeg har mye omsorg å gi til både barn,dyr og eldre og elsker å møte nye mennesker etc. 

Problemet er at jeg syntes man blir så ulik seg sjøl, selv om det mest bare er det ytre😔? 

Når jeg foreksempel ser artister eller skuespillere som jeg har digga gjennom ungdomstid og ung voksen tid, så blir jeg helt sånn trist inni meg over at de absolutt ikke er lik seg selv lengre.
Noen er litt lik seg selv såklart, men alikevel blitt en annen ?

Vanskelig å forklare dette med ord men største problemet rundt dette med aldring er at jeg blir så trist? Sånn skikkelig TRIST med store bokstaver. 
Jeg opplever tilogmed å bli på gråten noen ganger , men er frisk ellers altså 😂 siden det kan høres ut som jeg er alvorlig psykisk syk når jeg skriver dette?🤔

Noen ganger ser jeg på mamman min å tenker herregud hun som var en skjønnhet og så ung og sterk…Hun ser nå så anderledes ut og nærmer seg 60. 
Det er ikke at jeg mener noen er stygge heller , for det er mere den følelsen av å miste en del av seg selv og at foreksempel mamma ikke er den samme ( selv om jeg syntes hun er den samme i personlighet og har jo ikke forandra ansiktet helt ) 

Skal sies at jeg ser mange som er lykkelige med den alderen de er i så prøver ikke å legge mine følelser over på andre, men jeg føler en sånn slutt på epoker og har i grunnen alltid mislikt at livet er sånn. 
Svunnet tid og jeg forsmådd i hodet? Noe sånt tenker jeg nå…

Jeg ser meg i speilet på mårran å kjenner meg ikke igjen. Eller jeg kjenner meg sjøl igjen, men det er ikke sånn jeg husker meg! Ser ansiktet mitt som en 25 åring automatisk (ikke noe jeg styrer) og da er det jo kanskje ikke så rart at jeg ikke kan syntes det ser mye bra ut?
Kan virkelig ikke se for meg at jeg skal få enda mindre øyne ( de var så mye større før) , tynnere hår , enda flere rynker, smalere munn og enda større ‘’hamster poser’’ på sidene. Har en sånn munn som gjør at når jeg slapper av i mimikken ser så alvorlig ut så føler et konstant press på å måtte smile. Nesa vokste på meg det året jeg fylte 32. Er så mange forandringer jeg ikke liker i det hele tatt. 

Føler ikke den gleden over å sminke meg lengre …enda har jeg aldri brukt mye sminke heller, men mascara og litt foundation … å noe på leppene da! Men jeg finner ikke i nærheten av den gleden lengre som før fordi jeg ikke føler meg som meg selv. Føler ikke den wow følelsen mer ! og merker åsså at mye av klærne jeg likte å gå i, ikke passer til alderen min lengre. Før kunne jeg gå i joggebukse og hette genser og fortsatt føle meg fresh eller farger som rosa som kledde meg mye bedre. Føler åssså jeg hadde finere gange i høyhælte så jeg går bare i lave sko nå. 
Håret var tykkere det åsså og mer ‘’givende’’ og style!! 
 

Dette virker kanskje som jeg ikke har store problemene i livet men Tro meg når jeg sier at jeg ikke har hatt et enkelt liv og vært igjennom både tøff barndom og hele livet stort sett. Mistet mange av mine nærmeste og fått kjenne på livet. 
Men bare skulle ønske jeg slapp å føle meg så alene om å ha det sånn her. 

Er dere noen andre der ute  som føler det jeg beskriver her på en litt vel overdrevent/sterk måte ? Hvordan takler dere det eller noen tips/råd for å se anderledes på det? 
 

Ville bare si det var en befriende følelse å få dette ut og bare få satt litt ord på det. 
Takk til den som gadd å lese alt😅 

Anonymkode: cea2f...7d5

[AnonymBruker]

Vet du hva, jeg er 38 og forstår deg så utrolig godt. Har det på samme måten selv. Og det er veldig tungt. Føler ikke det er helt akseptert å verken si eller føle heller så jeg har ingen å snakke om det med heller. Blir kjempe lei meg når jeg ser alderen min i tall… 38… føler meg som 28 fortsatt.. kan ikke helt bli komfortabel med at jeg er blitt så gammel 😭

Anonymkode: 17f48...0da

[AnonymBruker]

Og øynene mine var også mye større før!! Tar meg i å heve øyenbrynene for å føle meg litt mer som før 🙄

Anonymkode: 17f48...0da

[AnonymBruker]

Skjerp deg du er ikke 40 en gang,

Anonymkode: e6c5e...37b

[AnonymBruker]

Ofte handler en sorg eller frustrasjon over å bli eldre om en frykt for det ukjente og endring generelt, men det som virkelig gjør folk deppa er hvis man ikke er der man hadde forestilt seg i livet i den alderen. Er du der du trodde du skulle være?

Anonymkode: 500c4...985

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vet du hva, jeg er 38 og forstår deg så utrolig godt. Har det på samme måten selv. Og det er veldig tungt. Føler ikke det er helt akseptert å verken si eller føle heller så jeg har ingen å snakke om det med heller. Blir kjempe lei meg når jeg ser alderen min i tall… 38… føler meg som 28 fortsatt.. kan ikke helt bli komfortabel med at jeg er blitt så gammel 😭

Anonymkode: 17f48...0da

Ja akkurat som du skriver !
Regner med det er du som åsså har skrevet at øynene dine ikke er like store! Jeg syntes det var så fascinerende med mascara hvor store øyne jeg fikk og hvor lang vippene ble😅

Tusen takk for svar og hjelper bare å lese at noen andre føler det samme ..Selv om jeg ikke unner noen å ha sånne følelser! 💔 ❤️ 
ts

Anonymkode: cea2f...7d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja akkurat som du skriver !
Regner med det er du som åsså har skrevet at øynene dine ikke er like store! Jeg syntes det var så fascinerende med mascara hvor store øyne jeg fikk og hvor lang vippene ble😅

Tusen takk for svar og hjelper bare å lese at noen andre føler det samme ..Selv om jeg ikke unner noen å ha sånne følelser! 💔 ❤️ 
ts

Anonymkode: cea2f...7d5

Å som du skrev…Jeg var ‘’redd’’ bare for å skrive et innlegg om dette fordi det føles veldig tabu ut !! Siden ALLE blir eldre føler jeg ihvertfall at jeg ‘’spesiellgjør’’ meg selv med å klage. Ikke helt akseptabelt som du skrev… 

Anonymkode: cea2f...7d5

[AnonymBruker]

Slit du med forandring generelt? ❤️

 

Anonymkode: ccd7b...e4d

[AnonymBruker]

Jeg er 40 og har kjent mye på aldersangt i det siste. Årene går mye fortere enn før og jeg har blitt veldig klar over at livet ikke varer evig. 

Min største trøst (og boost) i livet nå er dem på 70-80 år som ler av oss på 40-50 år som mener vi selv er gamle. De på 80 er dobbelt så gamle, og mange av dem har god fysikk og deilige dager. Hjelper absolutt å slå av en prat med diverse pensjonister, for de setter ting i perspektiv. 

Anonymkode: a93ac...27c

[AnonymBruker]

Jeg føler ikke at hodet og personlighet følger kroppen min og ansiktet, jeg er i slutten av 30 årene, men føler ikke det i nærheten selv. Nesten så jeg må minne meg på at jeg er voksen, selv om jeg ikke gjør direkte dumme og umodne ting, men av og til tenker jeg "hvordan kan jeg være så gammel". 

Anonymkode: 03491...177

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg føler ikke at hodet og personlighet følger kroppen min og ansiktet, jeg er i slutten av 30 årene, men føler ikke det i nærheten selv. Nesten så jeg må minne meg på at jeg er voksen, selv om jeg ikke gjør direkte dumme og umodne ting, men av og til tenker jeg "hvordan kan jeg være så gammel". 

Anonymkode: 03491...177

Det er jo slik dei fleste har det. 

Vi er alle berre barn i voksenklær 😅

Anonymkode: ccd7b...e4d

[AnonymBruker]

Det skremmer meg å skulle bli f.eks. 80… det å vite at nå er det toppen bare 20 år igjen 😱😱😱😱😭😭

Anonymkode: 17f48...0da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er jo slik dei fleste har det. 

Vi er alle berre barn i voksenklær 😅

Anonymkode: ccd7b...e4d

Det tror jeg er helt sant.. husker en reklame for mange år siden, var en gjeng med babyer i penkler, dress og kjole, så ut som de jobba på kontoret, den gang lo jeg. Nå tenker jeg som det du sa, unger i voksenklær 😅

Anonymkode: 03491...177

[AnonymBruker]

Jeg blir også trist av å se andre er eldre, det var faktisk god trøst å lese at noen har det på samme måte.. Har lurt på om jeg var litt dum eller rar som reagerer sånn, igår for eksempel så jeg på bilder av Sarah Jessica Parker og hun er fortsatt flott men jeg ble så trist..!! Kanskje fordi det betyr at jeg snart er like gammel. 

Jeg blir 50 i år.. Irriterer meg voldsomt over hvor mye press vi kvinner utsettes for og hvor mye penger skjønnhetsbransjen tjener på oss. 

Mens mannfolk bare blir grå og mer sexy. 

Anonymkode: 16d29...17f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det skremmer meg å skulle bli f.eks. 80… det å vite at nå er det toppen bare 20 år igjen 😱😱😱😱😭😭

Anonymkode: 17f48...0da

Men på et tidspunkt vil jo kroppen begynne å svinne, og vondtene bil bli flere. Farmor døde rett før hun fylte 90, og da var hun veldig klar for det. Lei av å være syk (kreft) og svak. Frem til 88 var hun frisk som en fisk og hadde et ganske fint liv. Da hun først ble syk forsto hun at det var begynnelsen på slutten, og det var liksom greit på det tidspunktet.

Anonymkode: a93ac...27c

[AnonymBruker]

Jeg er 45, og kan bare si "du vet ikke hva du snakker om enda..." 😅

Men joda, skjønner deg godt! Jeg skulle ønske jeg var koblet slik at jeg kunne bære alle rynker og løshud med stor selvtillit - men jeg har heller lyst å krype ut av mitt eget skinn og aldri mer forlate huset i dagslys 🙈🤮🥺 

Anonymkode: ee32a...79b

[AnonymBruker]

Rett før jeg så dette innlegget tenkte jeg på hvor vanskelig det er at forfedrene mine blir eldre. Jeg er veldig glad i dem, og den prosessen med alderdom og sykdom er jeg veldig redd for på deres vegne.

Selv er jeg 35 og føler meg veldig ung - litt fordi jeg har hatt en alvorlig psykisk sykdom siden jeg var tenåring, og rett og slett begynner å bli frisk, etter veldig mye jobb og behandling. Så den lille bonusen er at dette er en slags ny ungdom for meg - jeg føler hvor sterk og frisk kroppen min er, det har jeg ikke kunnet kjenne på fordi jeg har vært så utmattet av angst og traumer osv. Jeg synes også at jeg fortsatt ser bra ut.

Men jeg vil jo bli eldre, og det med foreldrene mine synes jeg er særlig vanskelig. Jeg vet at det ikke er min skyld at jeg ble syk, men jeg vet også at det har kostet dem mye og påført dem mye smerte. Jeg håper å kunne bruke de neste årene på å gi litt tilbake til dem.

Det er helt normalt og veldig menneskelig det du føler. Vet ikke om jeg har noe annet fornuftig å si enn at du ikke er alene. 

 

 

Anonymkode: 194a5...f7d

[AnonymBruker]

Ja ja… jeg skjønner deg godt, på et tidspunkt begynner man å tenke over og legge merke til at dette. Det viktige er at det ikke blir en altoppslukende hobby og tidsfordriv, for det fører ikke noe bra med seg. Hver gang du tenker noe sånn, se om du kan finne noe positivt i motvekt av det du tenkte, og bytt ut første tanke med den. Og den kan få være hos deg. 
Jeg er vel ti år eldre enn deg, ts, og når jeg var på din alder hadde jeg fortsatt masse futt og hadde ikke tid til å dvele med slike tanker og har nok vært heldig stilt. Men det tok meg igjen senere. Tenker det er sunt å reflektere over det og erkjenne at sånn kjennes det nå. Livet har ulike overganger og ulike faser, og de er ikke like for alle heller. Hva kan du få ut av dette som kan gagne deg og omgivelsene dine på sikt? 

Anonymkode: cd08e...8e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Og øynene mine var også mye større før!! Tar meg i å heve øyenbrynene for å føle meg litt mer som før 🙄

Anonymkode: 17f48...0da

Hæ? Men da kommer rynkene i panna fortere enn du aner altså. Merk mine ord basert på konkret og svært synlig erfaring

Anonymkode: cd08e...8e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Slit du med forandring generelt? ❤️

 

Anonymkode: ccd7b...e4d

Ja litt kanskje…Men jeg har flytta hele barndommen min og hele mitt voksne liv , så på en måte burde jeg være mer vant med forandringer enn folk flest?  Ts

Anonymkode: cea2f...7d5