Er gift, .men har nå funnet en sjelevenn..

[AnonymBruker]

Ja, jeg trodde han jeg er og har vært sammen med i 20 år var mannen i mitt liv, men de siste årene har jeg blitt kjent med en mann gjennom aktiviteter for barnet mitt. Jeg innser at jeg er med feil mann og det er hardt å innrømme. Den andre ser jeg svært sjelden, men de gangene det skjer er det kjemi og en spenning som er magisk. Vi ler, praten går i ett og vi deler syn på så og si alt, like verdier. Dype blikk og elektrisk stemning. Det er ikke blitt satt ord på mellom  oss og vi er sånn sett høflige og ordentlige. Vi føles rett . Ja, det er vanskelig. Flere som har møtt noen som egentlig føles som den rette, etter man er gift/ blitt samboer ? 🥺

Anonymkode: 1e136...d11

[Snok1]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Flere som har møtt noen som egentlig føles som den rette, etter man er gift/ blitt samboer ?

Ja.

[Meowmere]

Hvordan var det i starten av forholdet med mannen din?

[Trolltunge]

Å føle slikt betyr på ingen måte at det er slikt. Isåfall skulle jeg fremdeles levd med menn jeg hadde slik kjemi med. Det var slik før vi ble sammen og da vi ble sammen, men fungerte ikke i praksis over tid. 

Man kan ikke vite om noe blir fantastisk kun ut fra slikt. Det kan gå fullstendig til helvete om man skal være par. 

Så er det noe i det at gresset er grønt der man vanner det. Slutter du å ivareta forholdet til din mann på grunn av noe slikt går jo det forholdet rett vest, for en illusjon om at en annen er fantastisk. Det hadde blitt hverdag det også, og uvaner og frustrasjon. Ingen er perfekte. Du har en mann du har fungert med i 20 år, vs en illusjon om en som egentlig bare er ny og spennende, og antagelig ikke hadde vært større lykke. Med mindre du er ulykkelig der du er. Har du det godt der du er, slik egentlig, er det sikreste plen å vanne. 

(Er du virkelig ulykkelig i ditt forhold burde du gå uavhengig av ny mann.)

Endret 18. februar av Trolltunge

[AnonymBruker]

Jeg kommer egentlig fra et urolig hjem og visste egentlig ikke hva jeg kunne forvente i et forhold. Grep fatt i første som viste interesse, for å si det veldig kort. Vi har alltid vært veldig ulike, men har sånn sett er godt vennskap - er vel det det der egentlig alltid har vært. Ts.

Anonymkode: 1e136...d11

[AnonymBruker]

Det er lett å være sjelevenn mer upåklagelig kjemi når man ikke deler hverdag med skitne tallerkner og våte votter som må tørkes. Eller stebarn. 

Så tja. Jeg har mer troa på at dette kal være forelskelse og en foreløpig bekymringsfritt forhold 

 

Anonymkode: f2cc4...2ea

[AnonymBruker]

Det er jo bare en ny forelskelse.

Anonymkode: 6ec29...329

[AnonymBruker]

Høres ut som du bare kjeder deg. Lett å dyrke en liten uforpliktende flørt med en du knapt kjenner, men det er neppe mer enn som så.

Anonymkode: 4ee7b...f32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg kommer egentlig fra et urolig hjem og visste egentlig ikke hva jeg kunne forvente i et forhold. Grep fatt i første som viste interesse, for å si det veldig kort. Vi har alltid vært veldig ulike, men har sånn sett er godt vennskap - er vel det det der egentlig alltid har vært. Ts.

Anonymkode: 1e136...d11

Da er det enda mer usannsynlig at dette faktisk er ekte kjærlighet. Bare vær obs på det...

Anonymkode: ae2fb...7c1

[Irak]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Ja, jeg trodde han jeg er og har vært sammen med i 20 år var mannen i mitt liv, men de siste årene har jeg blitt kjent med en mann gjennom aktiviteter for barnet mitt. Jeg innser at jeg er med feil mann og det er hardt å innrømme. Den andre ser jeg svært sjelden, men de gangene det skjer er det kjemi og en spenning som er magisk. Vi ler, praten går i ett og vi deler syn på så og si alt, like verdier. Dype blikk og elektrisk stemning. Det er ikke blitt satt ord på mellom  oss og vi er sånn sett høflige og ordentlige. Vi føles rett . Ja, det er vanskelig. Flere som har møtt noen som egentlig føles som den rette, etter man er gift/ blitt samboer ? 🥺

Anonymkode: 1e136...d11

Om du har funnet din sjelevenn er det bare du som kan kjenne, og svare på. Er ingen i denne tråden som kan vite noe om det. Ikke vet vi så mye om ditt nåværende forhold kontra denne kjemien du beskriver. 

Hva mangler du i ditt nåværende forhold? 

Man kan i teorien bli forelsket i andre, mens man er i et forhold.

Er det attraksjon eller forelskelse? 

Hvor lenge har du kjent denne dragningen? 

De fleste som beskriver når de møtte den rette, beskriver det ofte som en magnetisme, de følte seg hjemme med den andre personen og de følte seg sett for første gang. 

Er dette noe du kjenner deg igjen i? 

Alle de spørsmålene jeg har stilt deg er viktig å tenke over. 

Og sist men ikke minst:

Kan du se for deg en felles framtid med denne personen? 

[AnonymBruker]

Min erfaring er at når det er mye flammer så brenner det også fort ut. Hvis du skjønner. 

Anonymkode: 1b63e...734

[AnonymBruker]

Du har lov å ønske ut, uten at det er en ny også. Om det er dette det handler om.

Anonymkode: fc564...206

[AnonymBruker]

Irak skrev (20 minutter siden):

Om du har funnet din sjelevenn er det bare du som kan kjenne, og svare på. Er ingen i denne tråden som kan vite noe om det. Ikke vet vi så mye om ditt nåværende forhold kontra denne kjemien du beskriver. 

Hva mangler du i ditt nåværende forhold? 

Man kan i teorien bli forelsket i andre, mens man er i et forhold.

Er det attraksjon eller forelskelse? 

Hvor lenge har du kjent denne dragningen? 

De fleste som beskriver når de møtte den rette, beskriver det ofte som en magnetisme, de følte seg hjemme med den andre personen og de følte seg sett for første gang. 

Er dette noe du kjenner deg igjen i? 

Alle de spørsmålene jeg har stilt deg er viktig å tenke over. 

Og sist men ikke minst:

Kan du se for deg en felles framtid med denne personen? 

Takk for fin tilbakemelding, meg og min mann har ikke seksuell kjemi. Nå har vi ikke sex i det hele tatt lenger. Vi har ulike hobbyer og syn på ting, men et godt vennskap hvor vi støtter hverandre og hjelper den andre, greie samtaler. Voksne barn. Denne andre har jeg kjent i ti år, du sa det på ordet : det er som å komme hjem . Han ser meg, spør interessert om meg og vi deler på godt og vondt. Disse små blaffene av tilhørighet , som ikke forandrer seg gjennom årene. Kan absolutt se meg selv sammen med han. Men vi er begge i forhold og godt innkjørte der vi er. Forelsket, ja det er jeg, men det føles som noe mye mer. Innbiller jeg meg ting? Ja da lurer hjernen, hjertet og magefølelsen meg noe skikkelig. Ts.

 

 

Anonymkode: 1e136...d11

[AnonymBruker]

Og så må jeg nevne at vi ble kjent gjennom aktiviteter gjennom barnet- som er voksen nå. Det var ti år siden, men vi bor ganske nærmt hverandre og treffes som sagt iblant, Ts.

Anonymkode: 1e136...d11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, jeg trodde han jeg er og har vært sammen med i 20 år var mannen i mitt liv, men de siste årene har jeg blitt kjent med en mann gjennom aktiviteter for barnet mitt. Jeg innser at jeg er med feil mann og det er hardt å innrømme. Den andre ser jeg svært sjelden, men de gangene det skjer er det kjemi og en spenning som er magisk. Vi ler, praten går i ett og vi deler syn på så og si alt, like verdier. Dype blikk og elektrisk stemning. Det er ikke blitt satt ord på mellom  oss og vi er sånn sett høflige og ordentlige. Vi føles rett . Ja, det er vanskelig. Flere som har møtt noen som egentlig føles som den rette, etter man er gift/ blitt samboer ? 🥺

Anonymkode: 1e136...d11

 

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Takk for fin tilbakemelding, meg og min mann har ikke seksuell kjemi. Nå har vi ikke sex i det hele tatt lenger. Vi har ulike hobbyer og syn på ting, men et godt vennskap hvor vi støtter hverandre og hjelper den andre, greie samtaler. Voksne barn. Denne andre har jeg kjent i ti år, du sa det på ordet : det er som å komme hjem . Han ser meg, spør interessert om meg og vi deler på godt og vondt. Disse små blaffene av tilhørighet , som ikke forandrer seg gjennom årene. Kan absolutt se meg selv sammen med han. Men vi er begge i forhold og godt innkjørte der vi er. Forelsket, ja det er jeg, men det føles som noe mye mer. Innbiller jeg meg ting? Ja da lurer hjernen, hjertet og magefølelsen meg noe skikkelig. Ts.

 

 

Anonymkode: 1e136...d11

 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Og så må jeg nevne at vi ble kjent gjennom aktiviteter gjennom barnet- som er voksen nå. Det var ti år siden, men vi bor ganske nærmt hverandre og treffes som sagt iblant, Ts.

Anonymkode: 1e136...d11

Syns ikke dette henger helt sammen.

Anonymkode: bbdd3...179

[AnonymBruker]

Det virker alltid mer spennende å tenke på den andre siden… 

Anonymkode: 4081c...d80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, jeg trodde han jeg er og har vært sammen med i 20 år var mannen i mitt liv, men de siste årene har jeg blitt kjent med en mann gjennom aktiviteter for barnet mitt. Jeg innser at jeg er med feil mann og det er hardt å innrømme. Den andre ser jeg svært sjelden, men de gangene det skjer er det kjemi og en spenning som er magisk. Vi ler, praten går i ett og vi deler syn på så og si alt, like verdier. Dype blikk og elektrisk stemning. Det er ikke blitt satt ord på mellom  oss og vi er sånn sett høflige og ordentlige. Vi føles rett . Ja, det er vanskelig. Flere som har møtt noen som egentlig føles som den rette, etter man er gift/ blitt samboer ? 🥺

Anonymkode: 1e136...d11

Hvorfor er han så keen på en gift dame? Ikke se bort fra at det er derfor han er så åpen og varm, fordi du er opptatt og det aldri trenger å bli noe skikkelig seriøst. 

Anonymkode: e75a3...821

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Min erfaring er at når det er mye flammer så brenner det også fort ut. Hvis du skjønner. 

Anonymkode: 1b63e...734

Ehm, så man skal helst velge en man er lite forelsket i, eller ikke forelsket i i det hele tatt da, for da varer det? Dummeste jeg har hørt. Jo mer forelsket man er i starten, jo lettere er det å huske på hvorfor man er sammen og valgte hverandre. 

Jeg har hatt to langvarig og seriøse forhold, hvor det også har blitt barn. Første mann var jeg ikke ekstremt forelsket i, men han var "trygg og stødig". Rolig og grei, ikke så attraktiv for andre damer osv. Han ble mer og mer tafatt og forholdet begynte å skrante og så møtte jeg man nr 2 før jeg var skilt. Der var det ekstrem kjemi og forelskelse. Vi prøvde å kjempe imot i flere år før vi til slutt måtte innse fakta. Vi har vært sammen i rundt 10 år nå og det er fortsatt lett å få sommerfugler i magen. Jeg husker hvordan det var i starten og han er fortsatt den samme personen.

Anonymkode: 847d7...81d

[Miss Foster]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, jeg trodde han jeg er og har vært sammen med i 20 år var mannen i mitt liv, men de siste årene har jeg blitt kjent med en mann gjennom aktiviteter for barnet mitt. Jeg innser at jeg er med feil mann og det er hardt å innrømme. Den andre ser jeg svært sjelden, men de gangene det skjer er det kjemi og en spenning som er magisk. Vi ler, praten går i ett og vi deler syn på så og si alt, like verdier. Dype blikk og elektrisk stemning. Det er ikke blitt satt ord på mellom  oss og vi er sånn sett høflige og ordentlige. Vi føles rett . Ja, det er vanskelig. Flere som har møtt noen som egentlig føles som den rette, etter man er gift/ blitt samboer ? 🥺

Anonymkode: 1e136...d11

Ja - og helt prikk likt også. Du og jeg burde ta oss en prat

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Og så må jeg nevne at vi ble kjent gjennom aktiviteter gjennom barnet- som er voksen nå. Det var ti år siden, men vi bor ganske nærmt hverandre og treffes som sagt iblant, Ts.

Anonymkode: 1e136...d11

Hvis du er ulykkelig og utilfreds i forholdet ditt , er det ingen som nekter deg å gjøre det slutt . Men du bør ikke gjøre det pga en annen mann . Ikke sikkert han forlater sin partner  . Se for  deg en ny start alene uten mann. Er det noe for deg, så hopp i det ☺️