Jeg får ikke være bestemor

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og jeg er annerledes. Her prioriterte vi å ikke gjøre forskjell. Jeg så det også som mitt ansvar at svigers skulle føle seg velkommen og gjorde mitt for at de også ble kjent med barna, slik som å la dem passe osv. Handler også endel om å stole på andre.Vi har hatt mest kontakt med svigerforeldre, da de er eldre, hadde bedre tid, og mine foreldre jobbet fulltid da barna var små, samt reiste mye. De passet også mye, men som mor og partner, ser jeg ikke kun på det som mannen sitt ansvar å pleie kontakt med sin side. Det har vært viktig for meg for både svigers sin del og barnas tilknytning til dem. Jeg synes også det er viktig for meg selv å bli ordentlig kjent med svigerfamilien min, og er veldig glad for det! For meg er det nå like naturlig å være med svigerfamilie som min egen familie. Det er også vanskeligere for mannen når ansvaret for kontakt med sin familie står og faller på ham. De fleste kvinner styrer og sjefer hjemme, og lar ofte ikke mannens mening komme frem. Har sett menn som sliter mellom kontakt med sine foreldre og ektefelle. Ektefelle sier at det er han som må ordne opp med sine foreldre, men når han prøver, så setter HUN foten ned uansett og finner noe galt og saboterer hans forsøk.. 

Anonymkode: 305b5...3c8

Hvis en ektefelle/samboer uavhengig av kjønn saboterer et sunt og godt forhold mellom ektefellen/samboeren og øvrig familie så er det psykisk og emosjonell vold og mishandling det er snakk om. Disse partnere er narsissister/psykopater eller lider av andre personlighetsforstyrrelser. Ektefellen/samboeren vil slite på mange områder i forholdet da. Normale oppegående mennesker har ingen interesse av å sabotere familieforhold. 

Og en sønn i likhet med en datter er selv ansvarlig for eventuelt forhold med egen familie og med seg selv og barn. Høres ut på enkelte at alle menn bare er tøfler uten meninger eller noe som helst. Sønnen til ts må jo lide av enorme samvittighetsproblemer om de har hatt et så godt forhold som ts skisserer. Da er det jo bare å ta det opp med han og få et svar på hvorfor tingene er som de er. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, nå må du f... meg gi deg! Svigerdatter har da for pokker valgt mannen, valgt å få barn med ham, også skal det være slitsomt å ha kontakt med svigermor! Vettu, dette er så lavmål å si! Jeg er sjeleglad for at min svigermor og jeg hadde et kjempegodt forhold. Snakket med henne hver dag, og sorgen var stor da hun døde. Blir så sint på sånne egoistisk kvinner som skal ha mann og barn, men driter i at han har en familie som kommer med på kjøpet - og spesielt når en velger å få barn! Det handler ikke om at svigerdatter skal ta alt ansvar, men se på både sin familie og svigerfamilie som endel av den utvidede familien, og det må kunne gå an å ha kontakt på tvers av dette. 

Anonymkode: 305b5...3c8

Vi vet ingenting om forholdet mellom svigerdatter og ts før hun fikk barn. Hadde de et så nært forhold at de ringte hverandre ellet tok kontakt ellers i hverdagen? Møttes flere ganger i uka? Det er så lavmål å alltid legge skyld på svigerdatter eller svigersønn. Det er eget barn som må stå for ansvaret hvor mye kontakt man har med barnebarn. Og om sønnen til ts er så tafatt som hun skal ha det til så er det i alle fall på plass å høre hva som skjer. Bare fortell sønnen "du jeg har tenkt lenge på noe, jeg føler meg litt urettferdig behandlet og lurer på hvorfor. Er det noe jeg har gjort som plager deg? Eller har du kanskje bare ikke tenkt på at jeg har falt litt utenfor? Jeg har veldig lyst å ha mer kontakt med barnebarna og dere". Ts får et svar og kanskje en forklaring. Men for all del ikke begynn med å trekke svigerdatter eller svigerfamilie inn i det. Det gjør bare at sønnen må gå i forsvarsmodus. 

Anonymkode: 4e27d...862

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Du må prøve å få et godt forhold til svigerdatteren din. Ta direkte kontakt med henne. Høres ut som det er hun som styrer, når hennes familie har mye med barna å gjøre. Da er veien å gå gjennom henne. Vær imøtekommende og vis at du ønsker et godt forhold

Anonymkode: cd8b3...ab1

Det er ikke sikkert det BARE er svigerdatter nei. Mannen min vil heller være hos min familie, både i ferier, jul og hverdag. Fordi mine foreldre og søsken er mye mer avslappet i følge han. Mens hans familie er så formelle og overfladiske, det er ingen ekte samtaler der i gården. Mens hos min familie kan man snakke om det man vil, helt fritt. 
 

Pluss min mor har mye leker, det er noe nytt der hver uke. Så klart barna heller vil dit da. Samt hun leker med dem 6timer i strekk. Det gjør ikke mannens foreldre. Vi prøvde legge igjen noen bleier der en gang, fint å ha i tilfelle liksom… Men nei det var uaktuelt. 
 

Poenget mitt er at man må også tilrettelegge for at barn og barnebarn VIL VÆRE HOS DEG. 

Anonymkode: cded8...930

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er ikke å strø salt i såret.  Her virker det som sønnen konsekvent begrenser kontakten og som han ikke ønsker hun skal ha mye kontakt med barnebarna. Det må det være en grunn for. Jeg mener de fleste voksne barn som begrenser kontakt gjør det for å beskytte seg selv. Nå kan det jo hende i dette tilfellet at hun faktisk blir urettferdig behandlet av sønnen sin, og derfor er det viktig at hun tar det opp med han. Jeg vet ikke hvilket forhold ts har hatt med sønnen sin, men om det var så nært som hun skal ha det til så er det rom for å snakke nærmere med han om det på tomannshånd. Og for all del unngå å trekke svigermor og svigerdatter inn i det, som bare fører til mer splittelse.

Anonymkode: 4e27d...862

Selvsagt er det å strø salt i såret 

Anonymkode: 20b14...b67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det er jo en helt rar situasjon. Da barna var små og alle besteforeldrene levde, ville jo både jeg og mannen at barna skulle ha forhold til alle besteforeldre. 
At vi tok med barna til farmor så var jo kommentaren fra min mor, så koselig. 
Samme gikk andre veien. 

Hvilken interesse skulle jeg ha av å stenge ute farmor? Hvilken interesse skulle min mor ha i å stenge ute farmor? 

Det er svært unormalt å ha eiendoms følelse ovenfor barn. De hadde fått leke på rommet, med både farmor og mormor, men komme til bordet når det er mat. 

Alt her er dysfunksjonelt. Er jo bare å sette seg i bilen og stikke innom for en kopp kaffe, og leke i vei. 

Anonymkode: feb96...c3d

Men så fint for deg, det betyr ikke at andre er like eller ser nytten i at alle besteforeldre skal være involvert 

Anonymkode: 20b14...b67

[Lønnesirup01]

Så besteforeldrene på andre siden henter to ettermiddager i barnehagen og har overnatting med barnebarn HVER uke?

Det er jo veldig mye synes jeg. Min egen mor er mye på tilbudssiden, men så hyppig har det aldri vært. Så de er ekstremt privilegert på avlastning og trenger i realiteten ikke mer. Men det betyr jo ikke at ikke besteforeldre har rett til å se barnebarn etter eget ønske også.

Jeg regner med at din sønns svigerforeldre ikke har flere barnebarn enn disse? Hvis din svigerdatter er den eneste av barna med barn/førstemann så kan det kanskje forklare at de bruker såpass mye ressurser på disse barnebarna. Og kanskje tenker at det er mindre viktig for deg, dersom du har tre barn og flere barnebarn.

Jeg har ikke andre råd enn å prate med sønnen din, egentlig. Og gjøre det på en veldig romslig måte, slik at du signaliserer at du er helt åpen for alle svar og ikke blir støtt eller lei deg. Tar utgangspunkt i at du selv er fleksibel og er interessert i å kjøre og hente og levere. Og da bør egentlig ikke noe stå i veien for det.

[AnonymBruker]

Mange merkelig mor-sønn forhold her på KG syns jeg. Forholdet mellom mor og sønn blir uansett ikke bedre av å skylde på svigerdatter og hennes foreldre. Ikke deres feil at relasjonen er dårlig mellom enkelte voksne sønner og deres foreldre.

Kanskje bruke tid på å bygge en nærere relasjon til sønnen din, ts? Det vil styrke forholdet til barnebarna på sikt. 

Min mann tar med seg barna til farmor og farfar minst én gang i uken. Han hadde bare sett dumt på meg om jeg sa noe på det. Jeg hadde aldri sagt noe mot det heller, da det er en selvfølge for oss. Både jeg og min mann er veldig nære våre foreldre. 

 

Anonymkode: 718df...28c

[AnonymBruker]

Hvis besteforeldrene henter flere ganger i uken og har barnet fast på overnatting ukentlig,er de jo nesten avlastningshjem?! Helt merkelig opplegg. Husk at små barnehagebarn vokser opp,får egne interesser og kanskje dere knytter nærmere bånd da. 

Anonymkode: 7b241...853

[AnonymBruker]

Du skriver at du har et tenåringsbarn boende hjemme; kan det ha noe med saken? At foreldrene til barnebarnet tenker at du enten har nok å styre med, eller at de ikke er helt komfortabel med at du må dele oppmerksomheten din, eller at det er noen form for søskensjalusi baki der..?

Uansett så skjønner jeg deg veldig godt at det er sårende, og som allerede nevnt er det nok lurt å ta en ordentlig samtale med den av foreldrene som du er mor til. Være ærlig og spørrende uten å anklage eller å spille for mye offer.

Håper det ordner seg for deg!

Anonymkode: 99410...470

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 18.2.2025 den 20.24):

De andre besteforeldrene bor i nærheten av barnebarna, jeg bor 30 min unna. Har alltid hatt et godt forhold til mitt barn som er forelder til barnebarna, men etter forholdet med den andre forelderen ble etablert, har kontaktet dalt.

De har alltid takket nei til invitasjon hit, skylder på reisevei, men kan dra til venner som bor lenger unna. Kan telle på en hånd de gangene jeg har fått passe barnebarna, og da alltid noen timer hjemme hos dem.  De andre besteforeldrene har hatt barna på overnatting fra de var et par mnd gamle.

Jeg er god nok å spørre når det gjelder andre tjenester, og jeg har aldri sagt nei til de. I helgen hadde de selskap med begge familier tilstede. Jeg lekte med det eldste barnebarnet på rommet, og jeg satt og leste for barnet da den andre bestemoren kom inn og løftet opp barnet og bar det ut. Hun mente barnet måtte leke i stuen med alle. Kunne ikke jeg fått den lille tiden det var snakk om ?

Jeg ble så lei meg, men fikk meg ikke til å si noe. Ute i stuen styrte bestemoren på med barna.  Jeg satt noen minutter til før jeg dro. Dette orker jeg ikke mer av, det er kun den andre familien som gjelder når det kommer til det meste.

Jeg har vært den som alltid har tatt kontakt, men nå gjør jeg ikke det mer. Jeg føler meg ikke som bestemor til disse barna, har ikke fått mulighet til å knytte bånd. Mine andre voksne barn reagerer også på dette, de blir også valgt vekk. 

Jeg akter ikke å være en statist i livet til mitt barn for at fasaden skal se bra ut.

Beklager langt innlegg, men måtte bare få det ut.

Anonymkode: d6635...422

Ta det opp med de det gjelder. Altså barn/svigerbarn.