Jeg får ikke være bestemor

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du må prøve å få et godt forhold til svigerdatteren din. Ta direkte kontakt med henne. Høres ut som det er hun som styrer, når hennes familie har mye med barna å gjøre. Da er veien å gå gjennom henne. Vær imøtekommende og vis at du ønsker et godt forhold

Anonymkode: cd8b3...ab1

Det høres immari slitsomt ut for svigerdatteren, synes jeg. Skal kvinner være ansvarlige for alle relasjonene til familien, liksom? La nå mannen ta ansvar selv. 

Anonymkode: 931fd...3db

[AnonymBruker]

Det å trekke deg unna er nok ikke den beste løsningen. Det er en veldig lite egnet og lite moden måte å håndtere ting på. Hva tenker du skal komme ut av det?

Du må heller snakke med ditt barn og gå i dialog, hvis du ønsker endring. 

Anonymkode: 56d73...b58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Var det nødvendig med å strø salt i såret da? 

Synes det var veldig trist TS, føler med deg. Like trist at det er liksom TS som "må snakke", "må fortelle", "må ta det opp og spørre". Har verken den andre bestemoren eller foreldre oppdaget at TS har trukket seg bort? Det gjør også vondt å ikke være savnet.

Anonymkode: d67e4...0a3

Det er ikke å strø salt i såret.  Her virker det som sønnen konsekvent begrenser kontakten og som han ikke ønsker hun skal ha mye kontakt med barnebarna. Det må det være en grunn for. Jeg mener de fleste voksne barn som begrenser kontakt gjør det for å beskytte seg selv. Nå kan det jo hende i dette tilfellet at hun faktisk blir urettferdig behandlet av sønnen sin, og derfor er det viktig at hun tar det opp med han. Jeg vet ikke hvilket forhold ts har hatt med sønnen sin, men om det var så nært som hun skal ha det til så er det rom for å snakke nærmere med han om det på tomannshånd. Og for all del unngå å trekke svigermor og svigerdatter inn i det, som bare fører til mer splittelse.

Anonymkode: 4e27d...862

[AnonymBruker]

Hvis det ikke ligger noen konflikter bak dette, så er det skikkelig dårlig gjort.

Leser tråder her om besteforeldre som ikke følger tusen regler foreldrene har satt for barna. Er det noe sånt?

Syns synd på deg TS, og skjønner at det er vondt. Jeg er bonusbestemor (gift med morfar), og blir veldig godt inkludert, nesten mer enn mormor. Så jeg er heldig 

Støtter andre her. Sett deg ned med barn/svigerbarn under rolige forhold og snakk om hvordan du føler det. Hadde du forresten et godt forhold til barnet ditt i oppveksten, eller ligger det noe gammelt grums der?

Anonymkode: 26673...249

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du må prøve å få et godt forhold til svigerdatteren din. Ta direkte kontakt med henne. Høres ut som det er hun som styrer, når hennes familie har mye med barna å gjøre. Da er veien å gå gjennom henne. Vær imøtekommende og vis at du ønsker et godt forhold

Anonymkode: cd8b3...ab1

Ærlig talt da, ikke rart jeg leser tråd på tråd her inne om at dere tar til takke med mannebabyer når dere velger livspartner.

Selvfølgelig har jeg god dialog og tone med sviger-siden. Men det er da virkelig min mann som primært følger opp sin side, alt fra logistikk, merkedager, til gaver. På samme måte som jeg følger opp min side. 

Om TS har et problem med relasjonen til sin sønns barn, så er hennes sønn stedet hun skal henvende seg. 

Anonymkode: 8a76b...6a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det er ikke å strø salt i såret.  Her virker det som sønnen konsekvent begrenser kontakten og som han ikke ønsker hun skal ha mye kontakt med barnebarna. Det må det være en grunn for. Jeg mener de fleste voksne barn som begrenser kontakt gjør det for å beskytte seg selv. Nå kan det jo hende i dette tilfellet at hun faktisk blir urettferdig behandlet av sønnen sin, og derfor er det viktig at hun tar det opp med han. Jeg vet ikke hvilket forhold ts har hatt med sønnen sin, men om det var så nært som hun skal ha det til så er det rom for å snakke nærmere med han om det på tomannshånd. Og for all del unngå å trekke svigermor og svigerdatter inn i det, som bare fører til mer splittelse.

Anonymkode: 4e27d...862

Enig i denne. Min mann har hatt en flott oppvekst, så selvfølgelig er han en sterk driver for kontakt med egen familie. Det er jo grunnen til at det automatisk blir ganske likt. Vi snakker om vinterferie, han ytrer ønske om besøk 'hjemme'. Vinn-vinn, da jeg må jobbe, og det er godt med ro i huset noen dager, og så kommer jeg etter i helgen. Så er det påske, jeg sier det er lenge siden vi har vært med min side, så da finner vi på noe med dem. 

Hadde jeg prøvd å overstyre og prioritere egne ville han gitt solid motstand. 

Anonymkode: 8a76b...6a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

De har alltid takket nei til invitasjon hit, skylder på reisevei, men kan dra til venner som bor lenger unna. Kan telle på en hånd de gangene jeg har fått passe barnebarna, og da alltid noen timer hjemme hos dem.  De andre besteforeldrene har hatt barna på overnatting fra de var et par mnd gamle.

Jeg er god nok å spørre når det gjelder andre tjenester, og jeg har aldri sagt nei til de

Kjenner meg igjen i dette, det er utrolig sårt å se at meg kan de ikke komme og besøke, men de kjører i mange timer for å møte andre folk, jeg er veldig god å ha når de trenger råd/støtte/noen å snakke med, men de morsomme og kjekke tingene er for alle andre. Jeg er ikke bestemor men annen familie, er lei meg for hvordan du blir tatt for gitt og behandlet, jeg også tok avstand med tiden, gadd ikke å bare være noe de tok ned av hylla når de trengte. Barna tok selv kontakt når de ble eldre og ville ha kontakt, det var hyggelig. 

Anonymkode: 7e950...0b5

[AnonymBruker]

Min søster som er farmor har det på samme måte❤️😢.  Hun snakker aldri om det. Men vi ser dette tærer på henne . Vi som er lengre ut av familie. Har møtt barna kun pr ganger på 7 år. Min nevø lar hennes familie bare holde på. Vi er gode nok når det er jul . Da sender de ønskelister . Det er vondt for oss alle. Min mor som er oldemor har aldri fått mulighet å bli kjent med oldebarna sine. Å vi bor i nærheten av hverandre alle sammen 😢

Anonymkode: d03f7...952

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Enig i denne. Min mann har hatt en flott oppvekst, så selvfølgelig er han en sterk driver for kontakt med egen familie. Det er jo grunnen til at det automatisk blir ganske likt. Vi snakker om vinterferie, han ytrer ønske om besøk 'hjemme'. Vinn-vinn, da jeg må jobbe, og det er godt med ro i huset noen dager, og så kommer jeg etter i helgen. Så er det påske, jeg sier det er lenge siden vi har vært med min side, så da finner vi på noe med dem. 

Hadde jeg prøvd å overstyre og prioritere egne ville han gitt solid motstand. 

Anonymkode: 8a76b...6a4

Du skal ikke kimse av makten en mor har, far kan ønske å besøke farmor alt han vil, så blir det ikke fordi mor bestemmer feks eller han ikke vil skape bråk med å stille med motstand, ikke alle har så sterk rygg. Det betyr ikke at det var en dårlig eller traumatisk oppvekst. Alt er ikke farmors feil. 

Anonymkode: 7e950...0b5

[AnonymBruker]

Vær på tilbudssiden uten å bli skuffet hvis det ikke passer 

Be på middag elelr lignende god tid i forveien

At de ikke besøker deg så ofte trenger ikke være deg

 

Anonymkode: a15d6...11d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du skal ikke kimse av makten en mor har, far kan ønske å besøke farmor alt han vil, så blir det ikke fordi mor bestemmer feks eller han ikke vil skape bråk med å stille med motstand, ikke alle har så sterk rygg. Det betyr ikke at det var en dårlig eller traumatisk oppvekst. Alt er ikke farmors feil. 

Anonymkode: 7e950...0b5

Vet du hva, hadde jeg opplevd noe slikt fra en partner, ville de ikke blitt en partner i utgangspunktet.

Og samme vet jeg gjelder min mann, han står temmelig støtt i enhver situasjon. Ja, jeg har vært urimelig når det er følelser og hormoner involvert. Men da tar vi en skikkelig og rolig prat, med mye omsorg, men også med ærlige beskjeder. 

Hva er det med alle som skal undergrave og unnskylde menn her inne? 

Anonymkode: 8a76b...6a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vet du hva, hadde jeg opplevd noe slikt fra en partner, ville de ikke blitt en partner i utgangspunktet.

Og samme vet jeg gjelder min mann, han står temmelig støtt i enhver situasjon. Ja, jeg har vært urimelig når det er følelser og hormoner involvert. Men da tar vi en skikkelig og rolig prat, med mye omsorg, men også med ærlige beskjeder. 

Hva er det med alle som skal undergrave og unnskylde menn her inne? 

Anonymkode: 8a76b...6a4

Jeg unnskylder ikke og undergraver, det er sånn i blant, enkelte menn, OG kvinner for den del, havner i forhold med en partner som er sterkere og mer bestemt, dessverre. 

Det betyr ikke at farmor har skyld fordi hun ikke hat gjort ditt eller datt. 

Anonymkode: 7e950...0b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du må prøve å få et godt forhold til svigerdatteren din. Ta direkte kontakt med henne. Høres ut som det er hun som styrer, når hennes familie har mye med barna å gjøre. Da er veien å gå gjennom henne. Vær imøtekommende og vis at du ønsker et godt forhold

Anonymkode: cd8b3...ab1

Dette må han ta med sin sønn. 

Anonymkode: feb96...c3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Du skulle satt denne andre bestemoren skikkelig på plass. Spurt hvorfor hun tok vekk barnet når dere hadde en sånn fin stund. Hun skulle måttet stått til ansvar for det og svart på dette. Du må kreve din plass, sette deg i respekt. Ikke vær hun som alle bare kan kjøre over.

De trenger deg og du trenger dem. 

Anonymkode: 12276...128

Vet du hva. Jeg synes det er direkte ufint å kuppe et barnebarn og leke på eget rom, når det først er familieselskap, og i stua det skjer. Har noen slektninger som kan tendere til slikt selv. 

Hadde imidlertid hentet barnet selv, eller mannen hadde gjort det om han så situasjonen først. Og vi hadde først satt oss ned, lekt litt med, så sagt "nei, vi kan ikke sitte her hele dagen, la oss bruke tid med de andre". Ikke sendt mor, da vi hadde sett at situasjonen kunne være sår. 

Anonymkode: 8a76b...6a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg unnskylder ikke og undergraver, det er sånn i blant, enkelte menn, OG kvinner for den del, havner i forhold med en partner som er sterkere og mer bestemt, dessverre. 

Det betyr ikke at farmor har skyld fordi hun ikke hat gjort ditt eller datt. 

Anonymkode: 7e950...0b5

Sønnen har skyld. Enten har han et anstrengt forhold til mor. Ellers mangler han ryggrad i ekteskapet.

I begge tilfeller har oppdragelsen sviktet. 

Anonymkode: 8a76b...6a4

[AnonymBruker]

Hvis et av barna mine ble sammen med noen og reduserte kontakten(ikke bare fordi de var forelsket) og jeg trodde det var svigerbarnets skyld, så hadde jeg først og fremst vært bekymret for barnet. 

Anonymkode: 2c22d...3f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Sønnen har skyld. Enten har han et anstrengt forhold til mor. Ellers mangler han ryggrad i ekteskapet.

I begge tilfeller har oppdragelsen sviktet. 

Anonymkode: 8a76b...6a4

Ærlig talt, toppen av ansvarsfraskrivelse 

Anonymkode: 7e950...0b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg unnskylder ikke og undergraver, det er sånn i blant, enkelte menn, OG kvinner for den del, havner i forhold med en partner som er sterkere og mer bestemt, dessverre. 

Det betyr ikke at farmor har skyld fordi hun ikke hat gjort ditt eller datt. 

Anonymkode: 7e950...0b5

Her er det snakk om partnervold i såfall. Jeg personlig hadde aldri vært i et forhold med en person som skulle bestemme hvem jeg hadde kontakt med. Er ts bekymret for at sønnen er utsatt for vold i ekteskapet så må hun også ta opp de bekymringene med han. Jeg snakker bare av erfaring. Har en mor som er et "offer" men ser ikke hvilken rolle hun har hatt i at forholdet mellom oss gikk til helvete. I stedet for å ta ansvar for egen oppdørsel har hun lagt all skyld på mannen min. Helt siden jeg møtte han har hun sagt at han kontrollerer meg og bestemmer og er sjalu på henne. Det er absolutt null rot i virkeligheten. Så enkelte tar rett og slett ikke ansvar for egen oppførsel og legger all skyld over på andre. Ofte blir det svigersønn/svigerdatter. 

Men igjen det finnes motsatte tilfeller, så ts må jo ta det opp med sønnen. Da får hun i alle fall svar hvorfor ting er som de er. Sønnen får en sjans til å gjøre endringer. Og er han utsatt for partnervold så trenger han kanskje hjelp å komme seg bort.

Anonymkode: 4e27d...862

[AnonymBruker]

Det er jo en helt rar situasjon. Da barna var små og alle besteforeldrene levde, ville jo både jeg og mannen at barna skulle ha forhold til alle besteforeldre. 
At vi tok med barna til farmor så var jo kommentaren fra min mor, så koselig. 
Samme gikk andre veien. 

Hvilken interesse skulle jeg ha av å stenge ute farmor? Hvilken interesse skulle min mor ha i å stenge ute farmor? 

Det er svært unormalt å ha eiendoms følelse ovenfor barn. De hadde fått leke på rommet, med både farmor og mormor, men komme til bordet når det er mat. 

Alt her er dysfunksjonelt. Er jo bare å sette seg i bilen og stikke innom for en kopp kaffe, og leke i vei. 

Anonymkode: feb96...c3d

[exictence]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

De andre besteforeldrene bor i nærheten av barnebarna, jeg bor 30 min unna. Har alltid hatt et godt forhold til mitt barn som er forelder til barnebarna, men etter forholdet med den andre forelderen ble etablert, har kontaktet dalt.

Det er trist at forholdet til ditt barn er blitt mindre. Samtidig er det jo også naturlig at forholdet til sin sønn/datter blir mindre etter at de har stiftet familie. Godt for barnet ditt at du savner det, for det får jeg inntrykk v at du gjør.

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

De har alltid takket nei til invitasjon hit, skylder på reisevei, men kan dra til venner som bor lenger unna. Kan telle på en hånd de gangene jeg har fått passe barnebarna, og da alltid noen timer hjemme hos dem.  De andre besteforeldrene har hatt barna på overnatting fra de var et par mnd gamle.

Forstår at det er sårt. Har de alltid takket nei til invitasjoner til deg? Høres trist ut, og synd for både dem og deg. Kanskje du kan gi tydeligere invitasjoner og si både tid og f.eks middag, og evt si at du vil lage det som barnebarnet skal aller helst ha

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

 I helgen hadde de selskap med begge familier tilstede. Jeg lekte med det eldste barnebarnet på rommet, og jeg satt og leste for barnet da den andre bestemoren kom inn og løftet opp barnet og bar det ut. Hun mente barnet måtte leke i stuen med alle. Kunne ikke jeg fått den lille tiden det var snakk om ?

Det var ubetenksomt eller i verste fall frekt gjort av denne andre bestemoren. Men kan det være at hun ikke tenkte på at dere koste dere og var midt opp i noe som dere godt hadde hatt godt av å fortsette med? Kunne du sagt, "Ja, vi vil komme til de andre i stua, men vi leser og har det så fint nå bare vi to sammen" Evt i tillegg: Vær snill å la oss fortsette

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

 

Jeg har vært den som alltid har tatt kontakt, men nå gjør jeg ikke det mer. Jeg føler meg ikke som bestemor til disse barna, har ikke fått mulighet til å knytte bånd. Mine andre voksne barn reagerer også på dette, de blir også valgt vekk. 

Forstår deg og dere. Men denne gangen var det i hvert fall barnets foreldre som tok initiativ. Men det var begge sidene. 

Jeg tror det er lurt av deg å lufte dine tanker til ditt barn. 

Du sa at den andre besteforelderen hentet to ganger i bhg, og at det var derfor ikke behov for mer. Da kunne jo du svart: Ja, da forstår jeg at det ikke er mer behov, så fint, men jeg har veldig stor lyst til det. Det hadde gledet meg. Jeg synes det er så koselig, og jeg føler at barnebarnet også koser seg og vi kan få et godt forhold sammen.