Ta lett på utroskap?

[Gjest Tanita]

Noen her som tar "lett" på utroskap, altså ikke blir så sjokkert/såret hvis han var utro? Og tenker at jaja, menn er menn, slikt skjer, vi går videre, ikke verdens undergang osv?

[Gjest Bellatrix]

Nei. Er det noen grunn tal at jeg skulle det?

[Gjest Tanita]

Nei, men jeg lurer på om noen her tar lettere på det enn andre?

[Gjest Tanita]

Nei, men jeg lurer på om noen her tar lettere på det enn andre?

[Gjest Gjest]

Nei, jeg ville ikke gjort det i den situasjonen jeg er i nå; vi har "bare" vært sammen tre år, og vi har snakket mye om hva vi synes om utroskap, og at det er en uakseptabel ting.

Kanskje jeg hadde sett annerledes på det om jeg med åpne øyne hadde gått inn i et forhold hvor den andre parten ikke var villig til å prøve å være trofast? Eller om femten år når (?) vi er lei av hverandre, men ikke vil flytte fra hverandre?

[Titti72]

Nei det tar jeg ikke lett på, men jeg ser på klining i fylla som en tabbe, sex i fylla som jævlige greier men muligens ikke utilgivelig. Mens et forhold som man innleder/vanner i nyktertilstand som noe helt annet. Da tror jeg at jeg kunne drept!

Har ikke blitt bedratt, så jeg vet ikke hvordan jeg ville ha reagert når jeg var oppi situasjonen men dette er mine tanker om det.

[Gjest Piper]

Jeg kjenner noen som har blitt såret og skuffet med en gang, men som har unnskyld personen med at han er jo bare en mann og menn gjør slikt. Og "sex er bare seg, for det er jo sammen med meg han viser kjærlighet"

Lever man i et åpent forhold er det sikkert greit, men eller ser jeg på dette som veldig naivt av kvinnen. Men så er kvinner veldig flink til å unnskylde mennene sine, for jeg tror de er livredd for å bli alene. Da er det bedre å ha han, i stedet for å stå igjen alene.

[Gjest Gjest]

Jeg er overhodet ikke stolt av å si det, men jeg tror at om jeg var sammens med den ene som jeg er så svak for, da kunne jeg "tilgitt" men jeg hadde IKKE likt det, det hadde vært utrolig vondt.

Men jeg hadde ikke klart i det hele tatt å se lett på det!

Det er så enkelt for meg, at om jeg IKKE hadde brydd meg noe særlig om det, da hadde jeg heller ikke hatt noe i det forholdet å gjøre. Altså jeg hadde jo ikke hatt nok, eller de rette følelsene for ham.

MEN det er de menn som dessverre ser på det å ha seg med noen andre enn kjæreste/samboer er kun et hendig uhell. At det overhodet ikke kan love at noe sånt ikke kan komme til å skje og det er jo de jentene som havner opp med de og... Som tydligvis kan leve med det godt nok, til at de kan riste det av seg.

Ikke skjønner jeg hvordan de kan la mannen de skal være med kan være med andre.

[Gjest Bite me]

Jeg har unnskyldt utroskap, men ser ikke på det som riktig.

Jeg ser heller ikke det på som noen unnskyldning at en mann er en mann, men jeg har tenkt sånn med min tidligere kjæreste. Grunnen til at jeg tenkte sånn var at jeg for en lang periode hadde null sexlyst, og på den måten igjen så mente jeg den gang at han var unnskyldt.

Dette er selvfølgelig feil.

[Gjest Gjest]

Jeg tror jeg kunne tatt litt lettere på det enn hva en del andre gjør. Jeg har vel egentlig aldri følt sjalusi. Tror jeg kunne levd som en av flere koner som de gjør i enkelte samfunn. Forutsatt at mannen var seg sitt ansvar bevisst og ikke var årsak til "søskensjalusi" blant konene. Om noen forsto hva jeg mente med det? Sett fra mitt ståsted så mener jeg at kulturen vår har noe av skylden for de voldsomme reaksjonene når mannen er utro. Men jeg vet selvfølgelig at enkelte kvinner reagerer med en dyp og ekte sorg og avsky når de innser at mannen har vært utro. Samtidig, for meg ville det nok bety mer om våre venner skulle vite det, med alt det medfører. Medfølende venninner og stakkars deg holdninger. Eller nedvurdering av vettet mitt for at jeg fant meg i det. For folk skal jo ikke skille seg ut? Heller ikke når det gjelder holdninger, eller kanskje spesielt ikke da?

Min eks var utro. Det som gjorde vondt var at han gikk. Jeg klarte liksom ikke å få noe forhold til det at han hadde hatt sex med en annen kvinne. Det vedkom meg på en måte ikke. Hadde ikke noe med meg å gjøre. Forholdet vårt var forøvrig på kjærestebasis fordi som eventuelt måtte tenke at man med en sånn innstilling er praktisk og tenker økonomi. Det kunne jeg aldri gjøre.

Men ville jeg akseptert det som et medlem av det samfunnet jeg lever i i dag? Nei det ville jeg ikke. Men grunnen er kanskje feil? Jeg er for stolt til å klare å leve med folks medfølelse.

For ikke så alt for lenge siden var det en historie som verserte i media, noe som ble en ganske så offentlig utroskapshistorie. Men da han valgte å bli hos sin familie, og hans kone tok ham tilbake. Da tenkte jeg: Wow det der er litt av en DAME! Samtidig som jeg ikke kunne unngå og sende noen medfølende tanker til dame nr.2.

Sikkert en sær og rar tankegang jeg har? Men så ville jeg da heller aldri dele disse tankene selv med en nær venninne. De ville rett og slett aldri forstå det.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Første gang han var utro og flyttet ut tok jeg han tilbake. Jeg tok ikke lett på det, tilga men glemte ikke. Nå andre gang har han valgt å flytte for godt. Jeg tar ikke lett på det nå heller, det er forferdelig vondt. Hjertet vil ha han tilbake men ikke hjernen.

Hvem kan ta lett på et sånt tillitsbrudd og svik?

[Gjest Gjest]

Min forrige mann bedro meg med venninnen min i lang tid. Jeg har ikke noe forhold til at de hadde sex som noen her sa. Rart med slik er det. Men sviket... fra begge. Ubeskrivelig.

Jeg er gift om igjen, og jeg tror ikke at jeg hadde skilt meg for en engangsgreie. Men gudhjelpe jeg synes synd i mannen om han gjør. Og det vet han.

[Gjest Bite me]

Jeg tar overhodet ikke lett på utroskap.

Vil han ha sex med andre, så værsågod- men da skal jeg informeres først slik at jeg rekker å pakke kofferten...

Var min nåværende manns elskerinne i flere år, så kjenner lusa på gangen

←

Hvorfor sier du at du ikke tar lett på utroskap når du har vært en elskerinne?

Får ikke det til å stemme jeg da... :klø:

Du har jo i allefall tatt lett på utroskap, men mulig du har forandret mening?

Og jo...du har også et ansvar så lenge du visste at mannen var opptatt.

Endret 8. mars 2006 av Chamán

[Gjest GreenSky]

Nei, jeg tar ikke lett på utroskap. Men vi måtte selvfølgelig ha tegnet opp hvilke grenser vi skal holde oss til på forhånd.

[Gjest Bite me]

En ikke-opptatt part har aldri det samme ansvar som den opptatte parten.

I dette tilfellet var det han som var utro, ikke jeg. Møtte denne mannen da jeg var 18 år. Han var 10 år eldre og separert.

Vil ikke legge ut for mye detaljer her, og det er heller ikke min tråd. Men vi er lykkelig gift i dag, og hans eks-kone har det også bra. Uansett, den dagen han for alvor har lyst på en annen kvinne, så vil jeg heller at han går enn å bli hos meg. Og den dagen jeg merker at jeg heller vil være sammen med en annen enn ham, skal jeg gå heller enn å bedra ham. Så ja, jeg er imot utroskap. Fremdeles rart?

-Nigo

←

Nei, jeg har aldri sagt at du har like mye ansvar, men moralskt sett så har du litt ansvar.

Ja...absolutt rart. Ikke min stil.

Endret 8. mars 2006 av Chamán

[Gjest Bite me]

Bra for deg, for det sparer deg for mye trøbbel

←

Ja.

[Gjest Gjest]

Det blir alt for mye styr hvis man ikke tilgir utroskap. Jeg ser det fint å ha noe "til gode" hvis jeg får lyst på en fyr.

[Gjest Gjest]

Det blir alt for mye styr hvis man ikke tilgir utroskap. Jeg ser det fint å ha noe "til gode" hvis jeg får lyst på en fyr.

←

:grine2: Sikkert en søt hevn å holde over hodet på ham?

[Gjest Piper]

Det blir alt for mye styr hvis man ikke tilgir utroskap. Jeg ser det fint å ha noe "til gode" hvis jeg får lyst på en fyr.

←

Utrolig flott forhold dere da har På den andre siden er det jo ikke sikkert partneren din tilgir deg, selv om du har "tilgitt" han. For egentlig ahr du jo ikke tilgitt han, for da hadde du ikke tenkt som du gjør.

[Gjest gjest1]

Noen her som tar "lett" på utroskap, altså ikke blir så sjokkert/såret hvis han var utro? Og tenker at jaja, menn er menn, slikt skjer, vi går videre, ikke verdens undergang osv?

←

Min utro ex fikk hjernevasket meg til å tro at 'menn er menn', menn klarer fra naturens side ikke å stå imot en vakker kvinne, menn trenger bekreftelse på at de er seksuelt attraktive (og da holder det ikke bare at partneren gir dem det), menn er jegere av natur, osv. Som singel jente har jeg ikke tall på gangene jeg har blitt sjekket opp av menn med giftering, eller menn jeg VET er i forhold.

Jeg har nærmest godtatt at det er slik.

Resultatet er bare at jeg har mistet respekten for menn (men som kollegaer og venner er de flotte), og innstiller meg på å leve alene!

Jeg håper jeg blir motbevist en gang.

Endret 9. mars 2006 av soleil~noir