Hvordan bevare lidenskapen i et langvarig forhold?

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har vært sammen i over 10 år. De siste årene har sexlivet vært veldig fraværende, og det er absolutt null lidenskap i forholdet. For min del er det nok såpass dødt at det er for sent for oss (går mot brudd), men lurer likevel på hvordan man bevarer lidenskapen i et langvarig forhold? Mannen føler på dette tidspunktet mer som en bror for meg. Han har sluttet å bry seg om hvordan han oppfører seg/tar seg ut rundt meg for lenge siden.. klør seg på ballene hele tiden, pilker seg i nesen, gjør seg til når han fiser/fiser høylytt osv. Jeg tenner bare ikke på han lenger.

De få gangene vi har hatt sex og kysset de siste årene, er det bare helt uten lidenskap. Han sier han fortsatt er tiltrukket av meg (han har alltid syntes at jeg har vært veldig vakker - får også en del bekreftelse på dette fra andre også), og at det sikkert bare er slik det blir etter mange år sammen. Da er man jo ikke forelsket på samme måte lenger. Men er det greia, tror jeg ikke langvarige forhold er noe for meg. Lidenskap er alt i et romantisk forhold, men hvordan opprettholder man dette når man har sett hverandre på sitt «verste»?

Anonymkode: 0c1e9...c10

[AnonymBruker]

Sikkert mange svar på dette.

Men for min del vil jeg si at når en prøver å gjøre seg behagelige for hverandre (kle seg, stelle seg, renslig) og spennende for hverandre (kontinuerlig jobbe med sexlivet, oppleve ting sammen), og tar gode avgjørelser uavhengig av parforholdet (kontroll på økonomien, hobby mm), så hjelper det mye på tiltrekning. Og våge å ta et skritt tilbake når ting begynner å murre. Si fra om ting man ikke liker eller vil ha mer av, og lytte til den andres innspill med ydmykhet. Oppsøke hjelp om man sliter med helsa fysisk eller psykisk. En ting er graden av forelskelse, men det er også tiltrekningskraft  humor, respekt og vennlighet. 

Nåværende kjæreste og jeg feks dusjer mye for hverandre. Vi kan gå litt soffne sammen med andre, men vi dusjer og tar på reint tøy når vi er sammen. Alltid. 

Nå for tida er han ganske fjern, men jeg vet ca. hvorfor og tar meg lite nær av det. Sier han noe dumt, får han høre det, men på en respektfull måte. Vi jobber mye med å skape trygghet og tillit nok til å dele mye. Da kommer også lidenskapen for oss.

 

Anonymkode: e5b13...e54

[exictence]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg og mannen har vært sammen i over 10 år. De siste årene har sexlivet vært veldig fraværende, og det er absolutt null lidenskap i forholdet. For min del er det nok såpass dødt at det er for sent for oss (går mot brudd), men lurer likevel på hvordan man bevarer lidenskapen i et langvarig forhold? Mannen føler på dette tidspunktet mer som en bror for meg. Han har sluttet å bry seg om hvordan han oppfører seg/tar seg ut rundt meg for lenge siden.. klør seg på ballene hele tiden, pilker seg i nesen, gjør seg til når han fiser/fiser høylytt osv. Jeg tenner bare ikke på han lenger.

De få gangene vi har hatt sex og kysset de siste årene, er det bare helt uten lidenskap. Han sier han fortsatt er tiltrukket av meg (han har alltid syntes at jeg har vært veldig vakker - får også en del bekreftelse på dette fra andre også), og at det sikkert bare er slik det blir etter mange år sammen. Da er man jo ikke forelsket på samme måte lenger. Men er det greia, tror jeg ikke langvarige forhold er noe for meg. Lidenskap er alt i et romantisk forhold, men hvordan opprettholder man dette når man har sett hverandre på sitt «verste»?

Anonymkode: 0c1e9...c10

Synes det er synd at forhold dør ut fordi sexlivet ikke fungerer så godt mere. For det er det du mener med lidenskap? Lidenskap kan være så mye mye annet og mer enn sex. Man kan føle lidenskap for noe som er vakkert, noe godhet, en deilig følelse, lykke, glede, fantastisk mat, utsikt, solnedgang, ja, mye. 

Jeg vet ikke om dere har barn sammen? Lykke kan være en familiesamling, se barna utvikle seg, dra på turer sammen. Du føler t han er som en bror for deg. Er han en god bror? Ta vare på det du har.

Ja, jeg tror etter langvarig forhold så er ikke lidenskapen det samme. Men jeg tror og mange har den evnen til å se se og oppleve lidenskapen i forholdet på en annen måte. Se verdien dere har sammen. Dere har opplevd mye, sikkert på både godt og vondt.

Man opprettholder lidenskapen ved å lære seg å sette pris på alt det godt, at en selv elsker. Opplev noe fint sammen, en reise, noe med evt hele familien.

[AnonymBruker]

Man kan ikke slutte å ha sex. Altså man må ha sex hver uke, uansett. Etter barnefødsel overholde tid satt av lege men beholde klining og kyssing til man kan prøve igjen, og ikke slutte å ta på hverandre.

I det det har gått 2 uker bør alarmen gå og man må sette av tid til nærhet og kjærestetid, sånn at man får igang lysten.

Aldri ta pauser på mer enn 1-2 uke. Aldri

Anonymkode: c55dc...507

[AnonymBruker]

Fysisk nærhet er avgjørende. Klemmer, kyss, en armkrok. Holde hverandre litt om morgenen, før man står opp. 

Helgeturer og 'datenights", sett av tid til bare dere. Kjenner fortsatt kriblingen når vi har slike øyeblikk sammen (har vært sammen 22 år nå). Og vi forsvinner ofte i gode samtaler.

Middag, og litt vin om man drikker det, ved bordet. Ikke gå over til praktiske og raske løsninger, og i alle fall ikke skjerm. 

Ikke la forholdet gå over til å bli Familien.AS. Det er største tabben jeg ser venninner gjør. Og berører egentlig begge punkt over. Av de bruddene som har vært ble aldri par-tid prioritert (på grunn av barna), og man valgte separate soverom (på grunn av barna). 

Aksepter at det er litt flatt i perioder, ikke press på noe. Innlegget over om tvangssex er det dummeste rådet, og kommer nok fra en mann som aldri har fått det han vil ha på det området. Da vil man etterhvert oppleve forakt for den andre. Noe må komme naturlig, og når man er tilbake i rytmen er det mye mer enn hver 1-2 uke som gjelder. 

Anonymkode: b1ab1...979

[AnonymBruker]

exictence skrev (1 time siden):

Synes det er synd at forhold dør ut fordi sexlivet ikke fungerer så godt mere. For det er det du mener med lidenskap? Lidenskap kan være så mye mye annet og mer enn sex. Man kan føle lidenskap for noe som er vakkert, noe godhet, en deilig følelse, lykke, glede, fantastisk mat, utsikt, solnedgang, ja, mye. 

Jeg vet ikke om dere har barn sammen? Lykke kan være en familiesamling, se barna utvikle seg, dra på turer sammen. Du føler t han er som en bror for deg. Er han en god bror? Ta vare på det du har.

Ja, jeg tror etter langvarig forhold så er ikke lidenskapen det samme. Men jeg tror og mange har den evnen til å se se og oppleve lidenskapen i forholdet på en annen måte. Se verdien dere har sammen. Dere har opplevd mye, sikkert på både godt og vondt.

Man opprettholder lidenskapen ved å lære seg å sette pris på alt det godt, at en selv elsker. Opplev noe fint sammen, en reise, noe med evt hele familien.

Her er jeg også ganske uenig.

Selvfølgelig føler man mye kjærlighet gjennom barna, og det man har som familie. Men for å opprettholde lidenskap og et kjærlighetsforhold, så er det aller viktigste å kjenne på det man har sammen som par, uten at barna er en nødvendighet for å kjenne noe for den andre. Tid uten barna er så viktig, ro for lidenskap og nærhet er så viktig. 

Mange venninner som har levd slik du her beskriver, kun reiser på tur med familien, aldri helger alene, føler seg lykkelige. Helt til barna flytter ut. Og da står de igjen uten noe felles i hverdagen, og et parforhold som er ødelagt for mange år siden. 

Det at du ber TS vurdere om følelsen hun har er en "god bror", og at hun i så tilfelle bør ta vare på det, illustrerer i det hele tatt hvor feil dette er. 

Anonymkode: b1ab1...979

[AnonymBruker]

Så blir det slutt og mannen tar seg sammen, klipper håret, trener, kjøper nye klær og dusjer. Fiffer seg opp og skal ut på date. Hvorfor ikke fiffe seg opp for sin egen partner og få forholdet til å fungere? 

Anonymkode: ef22c...5d5

[AnonymBruker]

Jeg mener det har ganske mye med både flaks og kjemi å gjøre. Samt innsats og vilje til å få både hverdagen, familielivet og kjærestegreiene til å funke. Begge to må ha lyst til å ha sex med hverandre for at sex skal være godt. Og man må kunne lese partners signaler for å møte hverandre på best mulig måte. 

For min del er det ingen jeg heller vil tilbringe en fredags kveld sammen med, enn mannen min. Vi ler mye sammen, tuller, flørter, tar på hverandre. Vi holder oss i form og er hver for oss like attraktive som når vi først møttes. 

Mye handler om å gi og ta, være raus og for guds skyld velge sine kamper og la enkelte ting ligge i fred. 

Han fiser og klør seg på ballene han og, som de fleste menn, men jeg synes ikke det er æsj. Han har jo oppdragelse nok til å holde det innenfor husets fire vegger. Han kan irritere meg grønn til tider og vi deler overhodet ikke samme politiske synspunkt, men det gode veier opp for det mindre gode. Osv. 

Når jeg ser på ham, så tenker jeg helt oppriktig at han er det vakreste mennesket jeg vet om, både på innsiden og utsiden. Og det har mye med hvordan han har takler våre opp- og nedturer og hvordan han møter verden og mennesker rundt seg. Og meg. 

13 år sammen. 

Anonymkode: a8dd9...789

[AnonymBruker]

exictence skrev (7 timer siden):

Synes det er synd at forhold dør ut fordi sexlivet ikke fungerer så godt mere. For det er det du mener med lidenskap? Lidenskap kan være så mye mye annet og mer enn sex. Man kan føle lidenskap for noe som er vakkert, noe godhet, en deilig følelse, lykke, glede, fantastisk mat, utsikt, solnedgang, ja, mye. 

Jeg vet ikke om dere har barn sammen? Lykke kan være en familiesamling, se barna utvikle seg, dra på turer sammen. Du føler t han er som en bror for deg. Er han en god bror? Ta vare på det du har.

Ja, jeg tror etter langvarig forhold så er ikke lidenskapen det samme. Men jeg tror og mange har den evnen til å se se og oppleve lidenskapen i forholdet på en annen måte. Se verdien dere har sammen. Dere har opplevd mye, sikkert på både godt og vondt.

Man opprettholder lidenskapen ved å lære seg å sette pris på alt det godt, at en selv elsker. Opplev noe fint sammen, en reise, noe med evt hele familien.

Nå er mangel på sex/lidenskap en av veldig mange grunner til at jeg vil ut av forholdet. Så det handler om mye mer enn det. 

Ts

Anonymkode: 0c1e9...c10

[Irak]

Oppdage hverandre på nytt, og på nytt på ulike måter. Være nysgjerrige på hverandre. Inspirere hverandre 💕 

[exictence]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Her er jeg også ganske uenig.

Selvfølgelig føler man mye kjærlighet gjennom barna, og det man har som familie. Men for å opprettholde lidenskap og et kjærlighetsforhold, så er det aller viktigste å kjenne på det man har sammen som par, uten at barna er en nødvendighet for å kjenne noe for den andre. Tid uten barna er så viktig, ro for lidenskap og nærhet er så viktig. 

Mange venninner som har levd slik du her beskriver, kun reiser på tur med familien, aldri helger alene, føler seg lykkelige. Helt til barna flytter ut. Og da står de igjen uten noe felles i hverdagen, og et parforhold som er ødelagt for mange år siden. 

Det at du ber TS vurdere om følelsen hun har er en "god bror", og at hun i så tilfelle bør ta vare på det, illustrerer i det hele tatt hvor feil dette er. 

Anonymkode: b1ab1...979

Jeg føler at jeg er enig med deg med at det er viktig å ha alenetid uten barna. Det med barna nevnte jeg faktisk bare som eksempler fordi jeg tenkte at det er en kvalitetstid å tilbringe tid sammen med dem også. 

Selv har jeg ikke barn, så kanskje derfor tenker jeg mer automatisk på all tid med barna i familien som kvalitetstid og ser ikke behovet så sterkt for alenetid med kjæresten, for det har jo jeg hele tiden. Men du har absolutt rett i at det er viktig som kjærestepar å ta vare på.

Endret i går, 07:24 av exictence

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Fysisk nærhet er avgjørende. Klemmer, kyss, en armkrok. Holde hverandre litt om morgenen, før man står opp. 

Helgeturer og 'datenights", sett av tid til bare dere. Kjenner fortsatt kriblingen når vi har slike øyeblikk sammen (har vært sammen 22 år nå). Og vi forsvinner ofte i gode samtaler.

Middag, og litt vin om man drikker det, ved bordet. Ikke gå over til praktiske og raske løsninger, og i alle fall ikke skjerm. 

Ikke la forholdet gå over til å bli Familien.AS. Det er største tabben jeg ser venninner gjør. Og berører egentlig begge punkt over. Av de bruddene som har vært ble aldri par-tid prioritert (på grunn av barna), og man valgte separate soverom (på grunn av barna). 

Aksepter at det er litt flatt i perioder, ikke press på noe. Innlegget over om tvangssex er det dummeste rådet, og kommer nok fra en mann som aldri har fått det han vil ha på det området. Da vil man etterhvert oppleve forakt for den andre. Noe må komme naturlig, og når man er tilbake i rytmen er det mye mer enn hver 1-2 uke som gjelder. 

Anonymkode: b1ab1...979

Vel, her er mannen skjermavhengig, og «å forsvinne i gode samtaler» gjør vi aldri. Vi har lite å snakke om - utover «vær og vind», barn og logistikk.

Ts

Anonymkode: 0c1e9...c10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Når jeg ser på ham, så tenker jeg helt oppriktig at han er det vakreste mennesket jeg vet om, både på innsiden og utsiden. Og det har mye med hvordan han har takler våre opp- og nedturer og hvordan han møter verden og mennesker rundt seg. Og meg. 

Anonymkode: a8dd9...789

Takk for mange svar.

Ut i fra det dere skriver, ser jeg at vi mangler omtrent alt. Jeg ser ikke på han på den måten lenger, og jeg tenker ikke at vi er en god match (lenger). Jeg har ikke den respekten og kjærligheten for han som jeg burde ha. 

Det jeg siterer her, kan jeg dessverre ikke si meg enig i. Og jeg tror dette er mye av grunnen til at vi er der vi er i dag. 

Ts

Anonymkode: 0c1e9...c10

[AnonymBruker]

exictence skrev (3 timer siden):

Jeg føler at jeg er enig med deg med at det er viktig å ha alenetid uten barna. Det med barna nevnte jeg faktisk bare som eksempler fordi jeg tenkte at det er en kvalitetstid å tilbringe tid sammen med dem også. 

Selv har jeg ikke barn, så kanskje derfor tenker jeg mer automatisk på all tid med barna i familien som kvalitetstid og ser ikke behovet så sterkt for alenetid med kjæresten, for det har jo jeg hele tiden. Men du har absolutt rett i at det er viktig som kjærestepar å ta vare på.

Uten barna er vi som par ingenting. Vi kan ha egentid, men minner likevel veldig lite som kjærester.

Ts

Anonymkode: 0c1e9...c10

[AnonymBruker]

Forhold endrer seg over tid. Et langvarig forhold handler om tilknytning ikke lidenskap. Ønsker du kontinuerlig lidenskap så bytt partner hver 12-18mnd.

Anonymkode: 93484...43a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Så blir det slutt og mannen tar seg sammen, klipper håret, trener, kjøper nye klær og dusjer. Fiffer seg opp og skal ut på date. Hvorfor ikke fiffe seg opp for sin egen partner og få forholdet til å fungere? 

Anonymkode: ef22c...5d5

Så blir det slutt og kona tar seg sammen, pakket ned Instagram, strikketøyet og joggebuksene og finner ut at hun ikke var aseksuell likevel.

Hvorfor er det sånn i vår kultur at det er mannens skyld hvis dama mister interessen og mannens skyld hvis mannen mister interessen. Hvor mange forhold kunne ha vært berget om begge tok ansvar for at begge skulle ha det bra?

Anonymkode: a7751...8ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg har ikke den respekten og kjærligheten for han som jeg burde ha. 

Anonymkode: 0c1e9...c10

Det er leit å høre. Da er det kanskje like greit å la ham prøve å finne noen som kan ha de respekten?

Anonymkode: a7751...8ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg og mannen har vært sammen i over 10 år. De siste årene har sexlivet vært veldig fraværende, og det er absolutt null lidenskap i forholdet. For min del er det nok såpass dødt at det er for sent for oss (går mot brudd), men lurer likevel på hvordan man bevarer lidenskapen i et langvarig forhold? Mannen føler på dette tidspunktet mer som en bror for meg. Han har sluttet å bry seg om hvordan han oppfører seg/tar seg ut rundt meg for lenge siden.. klør seg på ballene hele tiden, pilker seg i nesen, gjør seg til når han fiser/fiser høylytt osv. Jeg tenner bare ikke på han lenger.

De få gangene vi har hatt sex og kysset de siste årene, er det bare helt uten lidenskap. Han sier han fortsatt er tiltrukket av meg (han har alltid syntes at jeg har vært veldig vakker - får også en del bekreftelse på dette fra andre også), og at det sikkert bare er slik det blir etter mange år sammen. Da er man jo ikke forelsket på samme måte lenger. Men er det greia, tror jeg ikke langvarige forhold er noe for meg. Lidenskap er alt i et romantisk forhold, men hvordan opprettholder man dette når man har sett hverandre på sitt «verste»?

Anonymkode: 0c1e9...c10

Alle mennesker fiser. Driter gjør de også. Det er naturlig, men man kan ta hensyn og lage kjøreregler i en relasjon. Fortrinnsvis tidlig.

Det er en motsetning mellom usikkerhet og forpliktelse. Tidlig i en relasjon så vet man kanskje ikke sikkert om det blir dere to og man kaster seg uti ting. Hvis forholdet blir for trygt og vennskaplig så er det noen som mister piffen. Noen relasjoner er preget av flørting med andre eller utroskap og later til å ha mye pasjon. Andre er seriøse og forpliktende men later til å være døde.

En kvinne kan si til meg «jeg trenger at du kysser meg oftere» eller «jeg føler en avstand mellom oss når du klemmer meg så sjelden». Det er en helt naturlig ting å si, og (hvis jeg verdsetter forholdet) prøver jeg å gi henne mer av det hun trenger.

Som man kan jeg ikke si til en kvinne at sexlivet ikke er der jeg trenger at det skal være. (Nå må det sies at jeg bare har vært sammen med «reaktive» kvinner som viser seksuell interesse når jeg først tar initiativ). Men hvis jeg sier at jeg trenger at hun tenner på meg for å kunne være en god kjæreste så blir hun (ironisk nok) mindre tent på meg, for det blir å by henne på mer av det hun uansett opplever å ha overskudd på (prøv å selge sand i Sahara). Hvis jeg ikke sier noe så dør ting ut inntil jeg får nok og går.

 

Anonymkode: a7751...8ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Forhold endrer seg over tid. Et langvarig forhold handler om tilknytning ikke lidenskap. Ønsker du kontinuerlig lidenskap så bytt partner hver 12-18mnd.

Anonymkode: 93484...43a

Det var nytt for meg. For har opplevd lidenskap (litt av og på selvfølgelig) med samme mann i 22 år nå. 

Men ser at du med flere mener at man skal være fornøyd om det føles som en bror, men forholdet ellers er godt. Jeg synes det bare høres nitrist ut. 

Anonymkode: b1ab1...979

[AnonymBruker]

exictence skrev (6 timer siden):

Jeg føler at jeg er enig med deg med at det er viktig å ha alenetid uten barna. Det med barna nevnte jeg faktisk bare som eksempler fordi jeg tenkte at det er en kvalitetstid å tilbringe tid sammen med dem også. 

Selv har jeg ikke barn, så kanskje derfor tenker jeg mer automatisk på all tid med barna i familien som kvalitetstid og ser ikke behovet så sterkt for alenetid med kjæresten, for det har jo jeg hele tiden. Men du har absolutt rett i at det er viktig som kjærestepar å ta vare på.

Det er jo litt merkelig å argumentere på den måten du gjorde, når du ikke har erfaring med å være i et forhold med barn en gang? 

Anonymkode: b1ab1...979