Avlive hund med diabetes?

[AnonymBruker]

Noen med erfaring med hund med diabetes?

Jeg har time hos dyrlegen pga symptomer på dette, men jeg får helt hetta av tanken på å behandle med sprøyter og blodprøver.

Leser at dette er veldig viktig med daglig(e) insulinsprøyte(r) samt stikk for å måle blodsukkeret.

Jeg blir uvel og nesten skjelven bare av tanken. Og det å skulle gi hunden min daglige smerter i form av stikk uten at hun vet hvorfor jeg er så «slem» er forferdelig å tenke på💔

Leser også at mange velger avlivning. En del av meg tenker at jeg må prøve først, men likevel så er tanken på å gjøre henne vondt (sett i fra hennes ståsted) i lang tid før evt avlivning helt forferdelig.

Noen som har valgt å la hunden slippe?

Anonymkode: 6882d...d2d

[AnonymBruker]

Beklager at dette har skjedd.

Jeg har passet ei tispe med sukkersyke og satt sprøyter på henne. Nåla er så tynn at hun ikke reagerte på det i det heletatt. Ga henne en godbit og stakk mens hun var opptatt av den. Det var ei sprøyte om dagen og ikke noe måling av blodsukker i løpet av tidsrommet hun var hos meg. (Lengste opphold var tre uker) Hunden vil fort bli vant til det der, så det er mere om du takler det.

En ting som bør gjøres er å kastrere henne, for det er visst vanskelig å regulere sukkersyke under løpetiden. Denne tispa ble skikkelig dårlig da hun fikk løpetid, og det var litt  "touch and go" ei stund. Hun var 8 år da hun ble syk, og det er vanskelig å si om sykdommen forkortet livet noe. Hun levde med sukkersyke fra hun var 8 til 11 år, mellomstor rase med forventet levetid på 12 år. (Kastrert da hun var 9 år)

Anonymkode: 7c413...e90

[Arx]

Det varierer etter min erfaring fra hund til hund, naboen har sin 2 med diabetes nå. Første måtte få opptil 3 sprøyter om dagen, og hatet det. I tillegg førte diabetesen til at den ble blind, så ble avlivet en stund etter diagnosen.

Den hun har nå har levd med diagnosen over et år og det går OK, en sprøyte om dagen som går fint og ingen andre problemer. Samtidig var starten tøff, da den måtte ta blodprøver hver 2-3 uke mens de justerte dosen insulin, og hunden var så redd at den måtte dopes hver gang for å kunne ta blodprøver 

 

[Grüner]

Synes denne artikkelen var ganske god:

https://tamhund.no/avlivning-av-hund-med-diabetes/
 

Det vil være både medisinske og etiske avveielser for om dyret bør avlives. Hvis dyret har mye smerter, ikke kan gjøre vanlige hverdagsaktiviteter og har generelt veldig redusert livskvalitet, taler det for avliving. Men et ungt dyr med velregulert diabetes er det ingen grunn til å avlive selv om diabetesbehandlingen innebærer ekstra arbeid for eier. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker du bør vente å se. Kanskje lever hunden veldig godt med diabetes og én sprøyte om dagen er nok, og kanskje blir det mye opp og ned og dårlige hverdager. 

Ts, jeg forstår bekymringene dine. Det er også tydelig at du krisemaksimerer og ser for deg verst tenkelige utfall. Hunden har ikke engang blitt undersøkt for diabetes enda, og du sitter allerede og vurderer avlivning. Jeg har litt tendenser til å hoppe over flere steg selv når jeg blir urolig, men jeg tror det er best at du lukker alle fanene med søkeresultater om hund og diabetes, og setter bekymringene til side. Først må hunden utredes. Frem til da bør du unngå å tenke så mye på det. Når hunden er blitt utredet og OM den har diabetes, så vil det bli en periode hvor man prøver seg litt frem for å finne en god dose etc. Det kan bli en litt stressende periode, men det vil gå seg til, og først på slutten av den perioden kan man begynne å tenke på avlivning om det viser seg at hunden ikke lever godt.

Når det er sagt; sprøyter er ikke spesielt vonde. Vi mennesker får gjerne satt sprøyter i muskler eller rett i en blodåre, og det er noe vi absolutt kan kjenne på. Hunder får satt sprøyte i løst nakkeskin som ikke er spesielt sensitiv. Hunder kan ofte reagere i varierende grad på å få satt sprøyte hos veterinæren, men ikke nødvendigvis fordi det gjør direkte vondt. De fleste hunder føler seg litt nervøse og redde i dette miljøet (dyrlegeklinikken), og da har de langt lavere terskel for å hyle når de kjenner at den skumle veterinæren tar et godt tak i nakkeskinnet og gir de et lite stikk.

Hjemme i trygge omgivelser med en person de stoler på, er en helt annen situasjon. 

Du kan begynne å trene hunden på å få "sprøyte" allerede nå. Jeg legger ved en veldig enkel og fin video som viser hvordan man kan gjøre sprøyter om til noe positivt for hunden.

 

Det virker som om du selv synes det å skulle gi sprøyte er vanskelig. Dette er noe du vil bli vant til. Når en handling blir nødvendig for å sikre god helse og velvære for de under vår omsorg, så er vi kjempeflinke til å bare gjøre det: og jo mer vi gjør det, jo mer komfortabel blir vi med det.

Men igjen, ikke ta sorgene på forskudd.

Anonymkode: 608c5...541

[AnonymBruker]

Høres ut som du først og fremst tenker på deg selv og ditt ubehag rundt sprøyter. Om hunden faktisk ikke har det bra og lider er det en ting, ellers kan de leve helt normalt. Katten min får medisiner hver dag og det er neppe behagelig, men hun er neppe i stand til å se på meg som slem…. Det er en treningssak og hun bryr seg ikke lenger. Det er nok du som ønsker å slippe her.

Anonymkode: a17b0...40a

[AnonymBruker]

Jeg har katt med diabetes. Han er svært enkel og grei å stikke, så lenge han får mat er han fornøyd. Men insulin må settes på samme tid hver dag, mat må veies nøye. Min får aldri noe utenom maten sin, for da øker blodsukkeret. Hos oss er det svært vanskelig å få blodsukkeret lavt og stabilt. Må regne med ganske mange tusen hos veterinær. Spesielt siden de vi starte med lavest mulig dose, for så å øke gradvis. Dette tar tid. I tillegg blir jo ikke dyret bedre. Fort, eller sakte, går det nedover. De kan bli blinde, få organsvikt, stygg pels, min sliter med å holde oppe vekta, sår på tannkjøttet…I tillegg sliter de ofte med å holde på urin mtp at de gjerne drikker mer. Så regn med flere uhell inne. 

Anonymkode: 3c4a4...c12