Min mor mener det er verre å gå fra hverandre hvis man er gift. Jeg er ikke enig.

[AnonymBruker]

Et samlivsbrudd er jo like vondt selv om man ikke er ektefeller? Ekteskap er jo bare en juridisk pakt som ikke sier så mye om følelsene man har for hverandre. 

Jeg mener at det å være sammen i mange år og oppleve både gode og vonde dager, er det som knytter et par sammen, uavhengig av om man er gift, bor sammen eller er særboere.

Mange gifter seg fordi de vil ha en dag der de er pyntet i fin kjole og har flott selskap og gjøre det samme som venninnene, andre gifter seg fordi papirmøllen blir mindre når man får barn sammen, eller fordi man møtes i voksen alder og begge har barn fra før av som man vil sikre ved arv.

Hva mener dere?

Anonymkode: 30cd7...a96

[AnonymBruker]

Det er verst å gå fra hverandre med felles barn, uansett om man er gift eller ikke. Ekteskap sikrer at alle avtaler juridisk gjelder, dersom man skulle gå fra hverandre. Og er man samboere må slike avtaler tegnes for å sikre tilsvarende ryddighet ved brudd.

 

Anonymkode: 93739...6d7

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Et samlivsbrudd er jo like vondt selv om man ikke er ektefeller? Ekteskap er jo bare en juridisk pakt som ikke sier så mye om følelsene man har for hverandre. 

Jeg mener at det å være sammen i mange år og oppleve både gode og vonde dager, er det som knytter et par sammen, uavhengig av om man er gift, bor sammen eller er særboere.

Mange gifter seg fordi de vil ha en dag der de er pyntet i fin kjole og har flott selskap og gjøre det samme som venninnene, andre gifter seg fordi papirmøllen blir mindre når man får barn sammen, eller fordi man møtes i voksen alder og begge har barn fra før av som man vil sikre ved arv.

Hva mener dere?

Anonymkode: 30cd7...a96

Rent juridisk er kanskje skillsmisse mer styr? Er det det hun mener?

[Irak]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Et samlivsbrudd er jo like vondt selv om man ikke er ektefeller? Ekteskap er jo bare en juridisk pakt som ikke sier så mye om følelsene man har for hverandre. 

Jeg mener at det å være sammen i mange år og oppleve både gode og vonde dager, er det som knytter et par sammen, uavhengig av om man er gift, bor sammen eller er særboere.

Mange gifter seg fordi de vil ha en dag der de er pyntet i fin kjole og har flott selskap og gjøre det samme som venninnene, andre gifter seg fordi papirmøllen blir mindre når man får barn sammen, eller fordi man møtes i voksen alder og begge har barn fra før av som man vil sikre ved arv.

Hva mener dere?

Anonymkode: 30cd7...a96

I forhold til kjærlighet så mener jeg at det skal, og bør ikke ha noe å si. Ekteskap er en juridisk bindende avtale mellom to parter som har valgt å leve sammen. Det samme gjelder for samboerskap, bare at her må man gjøre mer papirarbeid for å sikre hverandre om det er enighet om det, spesielt i forhold til særkullsbarn. 

Samlivsbrudd er vondt uansett tenker jeg. Smerte er smerte. Det som ofte avgjør hvor vondt det blir er følelsene knyttet til hverandre, spesielt om den ene parten ikke ønsker et brudd. Det kan være veldig vanskelig for begge, og den som velger å initiere bruddet har det vondt også. Det er ikke bare den som blir forlatt, men også den som velger å forlate. Sorgen over det som ikke ble. Det er viktig å prosessere og bearbeide. 

Hva andre rundt mener burde være irrelevant. Er ikke de som skal leve sammen. Likevel så er det overraskende mange i familien som blander seg opp i slikt. 

 

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (4 timer siden):

Rent juridisk er kanskje skillsmisse mer styr? Er det det hun mener?

Nei hun mener følelsesmessig, altså at man elsker hverandre høyere når man gifter seg enn når man ikke er det.

ts

Anonymkode: 30cd7...a96

[AnonymBruker]

Irak skrev (1 time siden):

I forhold til kjærlighet så mener jeg at det skal, og bør ikke ha noe å si. Ekteskap er en juridisk bindende avtale mellom to parter som har valgt å leve sammen. Det samme gjelder for samboerskap, bare at her må man gjøre mer papirarbeid for å sikre hverandre om det er enighet om det, spesielt i forhold til særkullsbarn. 

Samlivsbrudd er vondt uansett tenker jeg. Smerte er smerte. Det som ofte avgjør hvor vondt det blir er følelsene knyttet til hverandre, spesielt om den ene parten ikke ønsker et brudd. Det kan være veldig vanskelig for begge, og den som velger å initiere bruddet har det vondt også. Det er ikke bare den som blir forlatt, men også den som velger å forlate. Sorgen over det som ikke ble. Det er viktig å prosessere og bearbeide. 

Hva andre rundt mener burde være irrelevant. Er ikke de som skal leve sammen. Likevel så er det overraskende mange i familien som blander seg opp i slikt. 

 

Helt enig med deg.

ts

Anonymkode: 30cd7...a96

[AnonymBruker]

Helt umulig å svare på, da det ikke er samme personer som er gifte og samboere, alle er unike. 

Noen samboere tar det tyngre enn noen som er gift. Noen tar det tyngre etter 7 måneder enn andre gjør etter 5 år, helt uavhengig av sivilstatus. 

Veldig rar påstand av din mor. 

Anonymkode: d3f95...151

[Daisy-love]

Hvordan det føles, er jo veldig individuelt, og kommer an på mye. Går en selv, og er klar til å gå er det for mange lettere enn om et brudd kommer som et sjokk. Da uavhengig om en er gift eller ei. Hvor lenge en har vært sammen, om en har barn, eier noe felles osv osv har masse å si. 

Det er ofte mer styr når det må en skilsmisse til, men jeg er ikke enig med din mor at det føles automatisk verres ut, «bare fordi en er gift». Begge deler er (oftest) tøft. 

Endret 18. februar av Daisy-love

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei hun mener følelsesmessig, altså at man elsker hverandre høyere når man gifter seg enn når man ikke er det.

ts

Anonymkode: 30cd7...a96

Det tror jeg ikke noe på.

Men kanskje det er litt flaut å ha invitert til bryllup og så noen år ikke takle å stå i det.

Anonymkode: 982ff...7e3

[AnonymBruker]

Man har vel kanskje forpliktet seg litt mer når man er gift, men om det ene er verre enn det andre er nok ikke så sikkert. Mulig man kjemper litt ekstra om man er gift. Kanskje er det det hun mener? 

Anonymkode: ed16b...ccb

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Nei hun mener følelsesmessig, altså at man elsker hverandre høyere når man gifter seg enn når man ikke er det.

ts

Anonymkode: 30cd7...a96

Det er tull da

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det tror jeg ikke noe på.

Men kanskje det er litt flaut å ha invitert til bryllup og så noen år ikke takle å stå i det.

Anonymkode: 982ff...7e3

Så mye skilsmisser det er så skjønner jeg ikke hvorfor det er flaut

[AnonymBruker]

Enig med moderen her

Anonymkode: b5213...5ff

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (Akkurat nå):

Så mye skilsmisser det er så skjønner jeg ikke hvorfor det er flaut

Enig. Jeg har ikke blitt skilt selv så vet ikke om det hadde vært flaut eller ikke. Men jeg tror det.

Men det som er flaut er de som er skilt og som absolutt skal gifte seg enda en gang. Det er bare patetisk.

Anonymkode: 982ff...7e3

[Uanonym bruker]

Det er selvfølgelig veldig individuelt, og mange forhold spiller inn, som lengden på forholdet, årsaken til bruddet, om det er begge som vil avslutte eller bare den ene osv.

Noe av det som kan være verre med å bli skilt enn med å "bare" gjøre det slutt med kjæreste eller samboer, er at det for nok for mange ses på som et nederlag å bli skilt. Det er jo også vanligere med brudd blant samboere enn ektefeller, noe som kan tyde på at de som gifter seg, generelt er mer dedikerte enn de som velger å være samboere.

 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at brudd er brudd og det er alltid verst når man har felles barn, uavhengig av om man er gift eller ikke.

Selv har jeg aldri ønsket ekteskap for jeg vil ikke måtte bli omtalt som skilt resten av livet. Få forhold som varer livet ut i dag.

Anonymkode: 4a0fc...7b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Et samlivsbrudd er jo like vondt selv om man ikke er ektefeller? Ekteskap er jo bare en juridisk pakt som ikke sier så mye om følelsene man har for hverandre. 

Jeg mener at det å være sammen i mange år og oppleve både gode og vonde dager, er det som knytter et par sammen, uavhengig av om man er gift, bor sammen eller er særboere.

Mange gifter seg fordi de vil ha en dag der de er pyntet i fin kjole og har flott selskap og gjøre det samme som venninnene, andre gifter seg fordi papirmøllen blir mindre når man får barn sammen, eller fordi man møtes i voksen alder og begge har barn fra før av som man vil sikre ved arv.

Hva mener dere?

Anonymkode: 30cd7...a96

Vanskeligere å gå om gift i forhold til alt papirarbeid osv. Men begge sitter ofte bedre i det. Samtidig er det like lett å gå gift eller ei, men verst om det er barn uavhenging av gift eller ei!

Alle må gjøre det de vil, går dere fra hverandre gjør dere det om dere er gift eller ei!

Anonymkode: e42b3...1b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Nei hun mener følelsesmessig, altså at man elsker hverandre høyere når man gifter seg enn når man ikke er det.

ts

Anonymkode: 30cd7...a96

Dette er jo beviselig feil. Men jeg antar din mor er godt voksen, så mulig hun har litt gammeldagse holdninger?

Ellers husker jeg at jeg leste denne kronikken https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/21Awev/samboer-gift-deg-tore-thallaug for noen år siden, og følte det ble "feil" som forfatteren mener, at det er smartere og bedre å ha vært gift (og skilt) flere ganger i løpet av livet, enn å ha hatt et langvarig samboerskap med kun en person. Så, dypt inni meg er nok jeg også farget av gammeldagse oppfatninger om at giftemål er noe du bestreber deg på å inngå kun én gang, hvis du er så heldig å finne "den rette", og jeg må innrømme for meg selv at jeg nok ville rygget tilbake for en potensiell partner dersom han hadde flere ekteskap bak seg..selv om han hadde argumentert med at han giftet seg av juridiske grunner. Din mor og hennes generasjon tenker vel kanskje enda mer i de baner, og at den du har lovet troskap til har du ekstra sterke følelser for og forpliktelser overfor, sånn at det blir "verre" å gå fra hverandre, men at samboere som aldri gifter seg ikke er så romantisk involvert som de ideelt sett burde vært, og derfor vil ha en "enkel" vei ut av samlivet? Vet ikke, men tror flere har en slik tankegang.

Anonymkode: 17cdf...197

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Enig. Jeg har ikke blitt skilt selv så vet ikke om det hadde vært flaut eller ikke. Men jeg tror det.

Men det som er flaut er de som er skilt og som absolutt skal gifte seg enda en gang. Det er bare patetisk.

Anonymkode: 982ff...7e3

Hvorfor det?

Jeg er gift for andre gang. Vi har begge vært gift før.

Jeg har bare hatt to parforhold i mitt liv (om du ikke teller med kjærester i skoletida), begge har jeg giftet meg med. Synes ikke det er "patetisk", men heller vitner om at jeg er seriøs og ansvarlig. Jeg kjenner flere som har hatt mange flere samboere enn jeg har hatt ektemenn, for å si det sånn. Hvorfor er det mindre patetisk?

Anonymkode: eca7a...f60

[AnonymBruker]

Kommer ann på personene som skiller seg.

Er de superkristne tipper jeg det er verre om de er gift, for eksempel.

Anonymkode: b2b1f...09e