Mann som bruker stygge ord når han blir sint

[AnonymBruker]

Når mannen min blir sint, bruker han et veldig stygt språk mot meg. Selv sier han at det er helt normalt å si sånne ting når man er sint, og at han sier det fordi han elsker meg og kan være seg selv sammen med meg.

Han snakker ikke sånn til noen andre, og blir heller ikke sånn rasende på andre. Begrunnelsen hans er igjen at han elsker meg og derfor er jeg den eneste han føler så sterk sinne mot (han sier det handler om at han bryr seg).

Jeg vil da heller at han skal bry seg mindre om meg enn å si sånne ting, men da sier han at man kan ikke diktere kjærlighet osv. Men for meg er det veldig ulogisk å kunne snakke sånn til noen man faktisk elsker. 

Jeg vil derfor høre deres mening. Jeg legger det i spoiler så kan dere evt droppe og lese for jeg synes det er så stygt. Tingene han sier er f.eks.:

Sitat

Spoiler

Fitte, fittekjerring, jævla drittkjerring, søplekjerring, jævla ødelagte hespetre, idiot, hjernedøde undermåler, faens forpulte evneveike drittkjerring osv. I tillegg ulike varianter av at ingen kan elske noen som er sånn som meg, at han forstår hvorfor ingen liker meg, at han ikke liker meg, at jeg burde ta livet av meg eller legge meg inn på psykiatrisk, at jeg ødelegger livet hans, at jeg må flytte det stygge trynet mitt, osv.  

 

Men altså når han ikke er sinna sier han at jeg er den fineste i verden, at han elsker meg, og at disse stygge tingene bare kommer i affekt og ikke betyr noe. Da kjøper han ting til meg, gjør ærend for meg osv. 

Jeg har bestemt meg for å avslutte forholdet pga dette (og annet), men min mor sier f.eks. at jeg er dum som skiller meg pga han er jo verdens snilleste person. Er mine grenser helt ute å kjøre eller hva?

Hilsen sliten

Anonymkode: 938e6...61f

[Irak]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Når mannen min blir sint, bruker han et veldig stygt språk mot meg. Selv sier han at det er helt normalt å si sånne ting når man er sint, og at han sier det fordi han elsker meg og kan være seg selv sammen med meg.

Han snakker ikke sånn til noen andre, og blir heller ikke sånn rasende på andre. Begrunnelsen hans er igjen at han elsker meg og derfor er jeg den eneste han føler så sterk sinne mot (han sier det handler om at han bryr seg).

Jeg vil da heller at han skal bry seg mindre om meg enn å si sånne ting, men da sier han at man kan ikke diktere kjærlighet osv. Men for meg er det veldig ulogisk å kunne snakke sånn til noen man faktisk elsker. 

Jeg vil derfor høre deres mening. Jeg legger det i spoiler så kan dere evt droppe og lese for jeg synes det er så stygt. Tingene han sier er f.eks.:

Men altså når han ikke er sinna sier han at jeg er den fineste i verden, at han elsker meg, og at disse stygge tingene bare kommer i affekt og ikke betyr noe. Da kjøper han ting til meg, gjør ærend for meg osv. 

Jeg har bestemt meg for å avslutte forholdet pga dette (og annet), men min mor sier f.eks. at jeg er dum som skiller meg pga han er jo verdens snilleste person. Er mine grenser helt ute å kjøre eller hva?

Hilsen sliten

Anonymkode: 938e6...61f

Han her må du bare se å komme deg vekk fra fortere enn svint. Har du ringt krisesenter? 

[AnonymBruker]

Kontakt krisesenteret og kom deg vekk.

Nei, man bruker ikke styggere ord mot partner enn andre.

Man brukte stygge ord mot foreldre da man var et lite barn og verden var ukjent, før man lærte seg å regulere følelser og tankegang.

Løp, kvinne!

Anonymkode: afc28...2f6

[exictence]

Jeg synes det er helt forferdelig og helt uakseptabelt av ham å si sånne ting.

Min xmann var også gale, og spesielt da han var sinna og hissig. Mine foreldre så ikke alt, men visste jo. Likevel sa mamma at jeg ikke skulle skille meg. Hun sa at ingenting er bare perfekt i forhold, det gått opptog ned.  Jeg hørte på henne lenge.

Til slutt etter mange år klarte jeg ikke mer. Jeg skulle gått for lenge siden.

Gjør det DU føler er riktig.

[exictence]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

 

Men altså når han ikke er sinna sier han at jeg er den fineste i verden, at han elsker meg, og at disse stygge tingene bare kommer i affekt og ikke betyr noe. Da kjøper han ting til meg, gjør ærend for meg osv. 

Det gjør det så vanskelig å forstå. Derfor holdt jeg ut og håpet. Men gnisten forsvinner og det betyr ingenting med disse ord når han neste uke sier det motsatte.

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Er mine grenser helt ute å kjøre eller hva?

Hilsen sliten

Anonymkode: 938e6...61f

Det tenkte jeg og, men nei nei nei. Du tenker det riktige

[Hulderen]

Her er det moren din som er ute å kjøre, ikke du! Selvsagt skal du ikke være med en mann som sier sånt til deg. Min mann elsker meg og vi har vært gift over 20 år. Men han  har aldri sagt noe negativt til meg. Jeg tror ikke engang han har vært rasende på meg.  

Du har en sunn selvrespekt. Ikke undergrav den. 

[AnonymBruker]

Ta opp i smug hva han sier og kom deg bort. Hvis ingen tror deg har du bevis. ❤️

Anonymkode: 12b0e...661

[AnonymBruker]

Det er klart de fleste kan si noen ting de ikke helt mener hvis de blir tilstrekkelig sinte, og sånne flåsete hobbypsykolog-greier om at "da sier man bare det man egentlig mener" er også bare tull. Jada, noen kan også bli brutalt ærlige i enkelte vendinger, men en del sier også ting de egentlig ikke mener. At partner er jævlig irriterende eller alltid så sur eller noe sånt, sånn i forbifarten. Uten at jeg har sagt sånt siden jeg var tenåring.

Det du beskriver her, derimot, er langt forbi enhver grense for hva man skal riste av seg. Dette er totalt uakseptabelt på alle mulige måter, og dette er både skjellsord og det som verre er (som at du bør ta livet av deg) som ingen normalt regulert voksen lirer av seg samme hvor rasende man er.

Moren din bør du rett og slett ikke lytte til her. Dine grenser er ikke ute å kjøre, dine grenser er akkurat der de skal være. Du bør sørge for å bryte ut før grensene forskyves, særlig når en av dine aller nærmeste (din mor) forsøker å få deg til å bli værende i et forhold med en dynamikk som åpenbart vil skade deg. Du gjør helt rett i å komme deg unna.

Anonymkode: 5fa21...45c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Når mannen min blir sint, bruker han et veldig stygt språk mot meg. Selv sier han at det er helt normalt å si sånne ting når man er sint, og at han sier det fordi han elsker meg og kan være seg selv sammen med meg.

Han snakker ikke sånn til noen andre, og blir heller ikke sånn rasende på andre. Begrunnelsen hans er igjen at han elsker meg og derfor er jeg den eneste han føler så sterk sinne mot (han sier det handler om at han bryr seg).

Jeg vil da heller at han skal bry seg mindre om meg enn å si sånne ting, men da sier han at man kan ikke diktere kjærlighet osv. Men for meg er det veldig ulogisk å kunne snakke sånn til noen man faktisk elsker. 

Jeg vil derfor høre deres mening. Jeg legger det i spoiler så kan dere evt droppe og lese for jeg synes det er så stygt. Tingene han sier er f.eks.:

Men altså når han ikke er sinna sier han at jeg er den fineste i verden, at han elsker meg, og at disse stygge tingene bare kommer i affekt og ikke betyr noe. Da kjøper han ting til meg, gjør ærend for meg osv. 

Jeg har bestemt meg for å avslutte forholdet pga dette (og annet), men min mor sier f.eks. at jeg er dum som skiller meg pga han er jo verdens snilleste person. Er mine grenser helt ute å kjøre eller hva?

Hilsen sliten

Anonymkode: 938e6...61f

Overhode ikke akseptabelt og den unnskyldningen hans kan han stappe opp ett visst sted. Ikke hør på din mor -sett dine egen grenser om det så er å avslutte forholdet. Ingen fortjener å høre sånne ting. 

Anonymkode: e5d5a...549

[Nymerïa]

Vet moren din at han snakker sånn til deg? Hvis ja, finner hun seg i at folk snakker sånn til henne?

[~white lady~]

Nei nei nei nei. 
Denne mannen bedriver grov psykisk vold mot deg! 
Her er det bare til å komme seg vekk. Denne mannen er ikke riktig frisk, og trenger terapeutisk behandling. 
Om du er redd for å gå, kan du kontakte ditt nærmeste krisesenter og få bistand og råd derfra.

Sånn til info, så jobber jeg innen feltet og har mye voldskompetanse. Det han driver med kan uten tvil klassifiseres som psykisk/emosjonell vold. Legg til latent vold i tillegg, da dette virker til å være noe som er gjentagende.

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Når mannen min blir sint, bruker han et veldig stygt språk mot meg. Selv sier han at det er helt normalt å si sånne ting når man er sint, og at han sier det fordi han elsker meg og kan være seg selv sammen med meg.

Han snakker ikke sånn til noen andre, og blir heller ikke sånn rasende på andre. Begrunnelsen hans er igjen at han elsker meg og derfor er jeg den eneste han føler så sterk sinne mot (han sier det handler om at han bryr seg).

Jeg vil da heller at han skal bry seg mindre om meg enn å si sånne ting, men da sier han at man kan ikke diktere kjærlighet osv. Men for meg er det veldig ulogisk å kunne snakke sånn til noen man faktisk elsker. 

Jeg vil derfor høre deres mening. Jeg legger det i spoiler så kan dere evt droppe og lese for jeg synes det er så stygt. Tingene han sier er f.eks.:

Men altså når han ikke er sinna sier han at jeg er den fineste i verden, at han elsker meg, og at disse stygge tingene bare kommer i affekt og ikke betyr noe. Da kjøper han ting til meg, gjør ærend for meg osv. 

Jeg har bestemt meg for å avslutte forholdet pga dette (og annet), men min mor sier f.eks. at jeg er dum som skiller meg pga han er jo verdens snilleste person. Er mine grenser helt ute å kjøre eller hva?

Hilsen sliten

Anonymkode: 938e6...61f

Ja. Gå du. Og se deg aldri tilbake. Han elsker deg ikke. Man sier ikke sånt til den man elsker. Punktum. Fullstendig utilgivelige ting han sier. At han er sint er ingen unnskyldning. Han mishandler deg. Er det han gjør

[AnonymBruker]

Nymerïa skrev (26 minutter siden):

Vet moren din at han snakker sånn til deg? Hvis ja, finner hun seg i at folk snakker sånn til henne?

Ja. Hun sier at «menn bare er sånn» og at han er jo så snill mot meg. Men samtidig har hun sagt at jeg ikke må fortelle det til pappa, så jeg antar en del av henne likevel skjønner at det er feil og at f.eks. pappa hadde reagert veldig om han fikk vite det. 

Anonymkode: 938e6...61f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Ta opp i smug hva han sier og kom deg bort. Hvis ingen tror deg har du bevis. ❤️

Anonymkode: 12b0e...661

Det virker som folk tror meg, men at de liksom ikke synes det er så farlig. Svigermor f.eks. sier at «alle menn på farens side har temperament» og er mest opptatt av at jeg ikke skal irritere han/terge han. Når han klikker på meg er hun mest oppttt av hva jeg sa eller gjorde først. 

Anonymkode: 938e6...61f

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Ja. Hun sier at «menn bare er sånn» og at han er jo så snill mot meg. Men samtidig har hun sagt at jeg ikke må fortelle det til pappa, så jeg antar en del av henne likevel skjønner at det er feil og at f.eks. pappa hadde reagert veldig om han fikk vite det. 

Anonymkode: 938e6...61f

Så faren din snakker ikke sånn til din mor, men hun synes likevel at du skal leve med det.

Det første du skal gjøre er å slutte å ta råd fra din mor. For hun tenker ikke på ditt beste. Ikke betro deg til henne heller. Ta en avgjørelse på hva du gjør uten å involvere henne.

Endret i går, 06:19 av Nymerïa

[Million]

Det er ikke moren din som bestemmer hvem du skal være gift/samboer med. Så glem henne, og gjør det som instinktet og magefølelsen din sier.Du vet at dette ikke er riktig og ikke "normal" måte å behandle en man angivelig elsker på. Jeg ville ikke en gang godtatt ETT av de kallenavnene i krangelens hete fra en partner, før jeg hadde satt ned foten. Aldri. Sånt sier man bare ikke til hverandre!

Han er ikke nordlending? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når mannen min blir sint, bruker han et veldig stygt språk mot meg. Selv sier han at det er helt normalt å si sånne ting når man er sint, og at han sier det fordi han elsker meg og kan være seg selv sammen med meg.

Han snakker ikke sånn til noen andre, og blir heller ikke sånn rasende på andre. Begrunnelsen hans er igjen at han elsker meg og derfor er jeg den eneste han føler så sterk sinne mot (han sier det handler om at han bryr seg).

Jeg vil da heller at han skal bry seg mindre om meg enn å si sånne ting, men da sier han at man kan ikke diktere kjærlighet osv. Men for meg er det veldig ulogisk å kunne snakke sånn til noen man faktisk elsker. 

Jeg vil derfor høre deres mening. Jeg legger det i spoiler så kan dere evt droppe og lese for jeg synes det er så stygt. Tingene han sier er f.eks.:

Men altså når han ikke er sinna sier han at jeg er den fineste i verden, at han elsker meg, og at disse stygge tingene bare kommer i affekt og ikke betyr noe. Da kjøper han ting til meg, gjør ærend for meg osv. 

Jeg har bestemt meg for å avslutte forholdet pga dette (og annet), men min mor sier f.eks. at jeg er dum som skiller meg pga han er jo verdens snilleste person. Er mine grenser helt ute å kjøre eller hva?

Hilsen sliten

Anonymkode: 938e6...61f

Det er ikke normalt. Kom deg unna. Har opplevd dette selv. Jeg fikk så mye dritt på meldinger. Legger ved et eksempel, men tør ikke sende de verste. 

Anonymkode: d985c...188

[AnonymBruker]

Million skrev (43 minutter siden):

Han er ikke nordlending? 

Nei 

Anonymkode: 938e6...61f

[Bålkaffe]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har bestemt meg for å avslutte forholdet pga dette (og annet), men min mor sier f.eks. at jeg er dum som skiller meg pga han er jo verdens snilleste person. Er mine grenser helt ute å kjøre eller hva?

Anonymkode: 938e6...61f

Avslutt det forholdet.

Hva gjelder din mor, så kan du jo liste opp alt han kaller deg og spørre om det er sånn "verdens snilleste person" kaller noen han sier at  han elsker.

[AnonymBruker]

Hei TS.

Jeg vil bare si at vi er flere som har vært i den situasjonen der. Min eks holdt på slik. Han unnskyldte seg med at han hadde hatt en tøff barndom og at han derfor utagerte slik. Han mente at det var min egen feil som ble såret, da jeg enkelt kunne hindret det ved å bare blokkere han når han hadde dårlige dager. (Vi bodde ikke sammen).

Eksen min var (og er sikkert) utrolig sjarmerende og flink med mennesker. Han kan bli venner med hvem som helst: de som står i kassa på butikken, servitøren, tanta til en bekjent av en kompis, you name it. Folk har en dragning mot han og ønsker å være i hans nærvær. Men som den som stod han nærmest var det grusomt å se teateret han spilte, hvor masken falt når det bare var oss to.

Jeg kom meg endelig ut etter at jeg over tid innså at han bedrev grov psykisk vold (og også materiell vold). Da brøt helvete løs for fullt - for det tålte han ikke. Å bli forlatt var ikke noe han kunne akseptere. Det ble så ille at jeg til slutt måtte gå til politiet pga trakasseringen og truslene hans.

Jeg blokkerte han på absolutt alle plattformer (inkl Vipps og Linkedin, fordi han trakasserte meg der også).
 

Etter noen uker fikk jeg en telefon fra hans mamma som ønsket å si at «X vil ikke ha kontakt med deg lenger og det må du respektere» og at «X opplyser at du skylder han masse penger» og «X fortjener bedre enn det du har utsatt han for». Til info: jeg skyldte ingen penger. Det var motsatt. Men pengene var det siste jeg tenkte på. 
 

Jeg er fortsatt ikke sikker, men tror han kvalifiserer til en eller annen diagnose. Selv om man skal være forsiktig med å slenge ut slikt.

Vær så snill og kom deg vekk. Og gjerne ta vare på alle skriftlige bevis.

Anonymkode: b2b4a...a7a