Dere med barn som ikke ville "legge seg selv"

[AnonymBruker]

Vi har en straks 2-åring som ikke klarer å legge seg selv. Altså, hun må sovne i fanget til en av oss før hun bæres over i sprinkelsenga. Hun blir helt hysterisk om vi prøver å legge henne rett i senga. Tidligere måtte hun trilles i søvn hver kveld. Hver natt våkner hun og gråter og må flyttes over i senga sammen med en av oss. Er generelt veldig klengete. 

Hun får et søsken om noen mnd, og vi tenker å kjøre pottetrening i sommer. Så å ta noe kamp om å sovne selv i senga høres ganske slitsomt og umulig ut nå. 

Dere andre som hadde et barn som måtte sovne på fanget e.l rundt 2 års alder.. tok dere kampen til slutt, eller gikk det av seg selv? Hvilke erfaringer har dere? 

Anonymkode: 65f08...bd1

[AnonymBruker]

Vi kjøpte seng som er stor nok til barn og voksen og la oss ved siden av og koste for å legge. Ved våkning på natt så går en av oss inn på barnerommet og legger oss. De er bare små noen år.

Anonymkode: c0f4c...182

[AnonymBruker]

Har sovet sammen med barna når de har trengt det, ligget inntil så sovner de så kjapt så.
Bare koslig  Har to barn, 25 mnd mellom. Ja, en periode der var vi jo avhengige av å legge en hver. Sett tilbake angrer vi ikke på det. Nå KAN de legge seg selv. Men de synes fortsatt det er absolutt mest koslig å ha oss der når de sovner  Og det er helt fint! Ikke store nok til å være alene hjemme liksom, så kan like gjerne bruke tid på å legge dem   Noen må jo være her uansett.

Anonymkode: c0992...228

[Hactar]

Om hun uansett ikke sover natta gjennom i sprinkelseng, ville jeg benyttet muligheten nå før det nye barnet kommer til å få henne over i vanlig seng. I vanlig seng vil hun kunne komme inn til dere om hun våkner, og det vil nok totalt sett gi roligere stemning på natt om hun ikke trenger å gråte/rope på dere.

Det kan også bli lettere å lære å sovne i seng i stedet for på fanget om en av dere voksne kan ligge ved siden av henne. Ville uansett prioritert en soveplass for en voksen på hennes rom, så den som har babyen hos seg forstyrres minst mulig.

Vet ikke hvor hardt jeg ville trent på å sove natten gjennom akkurat nå. Det er store omveltninger i vente, så ville heller lagt best mulig til rette for at barna ikke vekker hverandre. 

[AnonymBruker]

Mitt barn er straks 4 år. Vi sitter i rommet med henne til hun sovner. Jeg ligger ofte i sengen med henne til hun sovner. Hun kommer inn til oss i løpet av natten hver natt.

Vi har ikke tenkt å gjøre noe med dette. Ser egentlig ikke problemet? Hun skal få den tryggheten hun trenger for å sove godt. Hun er veldig selvstendig på dagtid, så dette vil hun nok vokse fra seg helt naturlig.

Jeg syns selv at natten kan være ensom og litt skummel. Jeg sovner inntil min mann hver natt. Forventer ikke at min datter på bare 4 år, skal være selvstendig enn meg.

 

Anonymkode: ca264...75d

[AnonymBruker]

Jeg har en 6-åring som sovner ved siden av meg fortsatt 😅 Jeg har alltid vært der til han har sovnet, og han sover i senga mi sammen med meg. Kanskje dere kan kjøpe en større seng og ligge ved siden av henne til hun sovner? 

Anonymkode: 262fc...666

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi har en straks 2-åring som ikke klarer å legge seg selv. Altså, hun må sovne i fanget til en av oss før hun bæres over i sprinkelsenga. Hun blir helt hysterisk om vi prøver å legge henne rett i senga. Tidligere måtte hun trilles i søvn hver kveld. Hver natt våkner hun og gråter og må flyttes over i senga sammen med en av oss. Er generelt veldig klengete. 

Hun får et søsken om noen mnd, og vi tenker å kjøre pottetrening i sommer. Så å ta noe kamp om å sovne selv i senga høres ganske slitsomt og umulig ut nå. 

Dere andre som hadde et barn som måtte sovne på fanget e.l rundt 2 års alder.. tok dere kampen til slutt, eller gikk det av seg selv? Hvilke erfaringer har dere? 

Anonymkode: 65f08...bd1

Vi har kjøpt voksenseng og tatt på korte bein slik at om barnet skulle falle ut er det liten sjans for å slå seg veldig. Ene barnet har dobbelt seng så bruker vi den til overnattingsgjester.  Slik kan vi ligge ved siden av til barnet sovner.

Anonymkode: f862f...bca

[AnonymBruker]

Begge våre var slik på den alderen, men det ble heldigvis bedre.

Vi hadde en 120-seng på rommet, så vi kunne sitte/ligge der til de sovnet. Etterhvert kunne vi gå når de var søvnige. Deretter begynte vi å si godnatt og gå når de var rolig, og eventuelt følge tilbake til sengen. 

Det virker også som om økt tidsforståelse har hjulpet. De har vært mer villige til å sovne omtrent samtidig som de begynte å skjønne at noe skal skje i morgen eller har skjedd i dag. Det virker som om det er lettere å akseptere å sovne hvis de kan se fram til å leke mer i morgen.

Begge har vært 2,5-3 når de lærte å sovne selv. 

Det kan også være nyttig å vurdere soving på dagtid. For det ene barnet var det nyttig å kutte ned soving. For det andre barnet var det derimot nødvendig at barnehagen fikk til ihvertfall en liten hvil, så han ikke sovnet på vei hjem.

Anonymkode: 84b78...7c2

[AnonymBruker]

Takk for svar. Vi kan ikke kjøpe noe særlig større seng. Rommet hennes er knøtt lite. Har tenkt å flytte til større hus en eller annen gang, men tidligst om et år. 

Men kan hende vi vurderer å legge en 90-madrass på rommet hennes, så kan en av oss legge seg der med henne og etterhvert flytte seg litt vekk. Vi har egentlig ikke noe imot at hun sovner på fanget. Men usikker på hva som er vanlig. 

Ts

Anonymkode: 65f08...bd1

[AnonymBruker]

Jeg har en som sov som en stein på eget rom fra han var 2, og en seksåring som fortsatt ligger i min seng.. hun kan sovne i egen seng, men våkner da 2-3 ganger på natta uten unntak og kommer inn til meg, så her gjør jeg det som gir best søvn for alle foreløpig.

Toåringer trenger uansett ofte den tryggheten

Anonymkode: 5a142...8fd

[ValarMorghulis]

Brukte vanlig 90x200-seng fra hun var året, sprinkelseng fungerte aldri. Hun ble bare helt krakilsk, da hun hadde et veldig stort behov for den nærheten ved å ligge inntil en av oss til hun sovnet. Det var litt kjedelig en stund fordi vi brukte svært mye tid på legging, men vi har fått skikkelig igjen for det i ettertid. Nå legger hun seg selv, og går aldri ut av senga etter leggetid. 

[AnonymBruker]

Mine flyttet ut av sprinkelseng når de var 15-16 måneder for da hadde de lært seg å klatre ut av sprinkelsengen og kom inn i vår seng på natta. Hadde 120 køyeseng. 

Så når yngste var 15 måneder flyttet søskenet som var 2 år og 4 måneder eldre opp i overkøya.  Ofte leste vi i underkøya for begge og så gikk eldste opp i overkøya. Med nærhet sovnet yngste fort helt fra baby og til minst 4 år, først da ok å sovne alene, men kunne fortsatt komme smygende inn i vår seng om natta. Hadde med egen dyne.   Eldste måtte vi i lengre tid bruke vogn eller bil på kvelden for hadde null ro i kroppen til å ligge stille. Så fungerte en stund å ligge helt tett inntil.  

Vi syntes ikke det var noe vits med 1-2 hysteriske barn for at noen mente at de måtte sovne selv tidlig. Mine barn var kanskje ikke modne nok på DET området, men de var desto mer modne når det gjaldt fysisk aktivitet, noe barna til mange av barselmammaene ikke var.  De gjorde sitt for å rakke ned på meg som hver kveld prioriterte å legge de, (eller gå i vogna for soving), jeg tenkte mitt når jeg så deres ekstremt klønete barn som knapt kunne løfte beina.  

Du merker jo lett på barna hva de trenger, noen trenger mye nærhet, andre lite. Min toleranse for gråt var lav og tålmodighet med å gå ut og inn 30 ganger for å sovne selv var ikke der når de sovnet på kort stund om jeg var der. 

Anonymkode: 5d472...7e5

[AnonymBruker]

Som mange andre her har vi en seng på rommet der vi kan ligge inntil (lav 90x200). Den er ikke superbehagelig, men fint å bare kunne ligge inntil til han sovner både på kveld og nattestid. Han brukte aldri sprinkelseng, så sånn har det vært siden vi sluttet med samsoving rundt 15 måneder og frem til nå (2 år).

Anonymkode: e8afd...6ce

[AnonymBruker]

Min ble akkurat 3 og trenger fremdeles at vi er der for å sovne. Ligger ikke på fanget lenger men må holde i hånda eller ligge ved siden av barnet. Vi sluttet med sprinkelseng for lenge siden da så vi går bare ut når hun sovner. Vi må legge oss inn til henne eller hun kommer inn i vår seng 95% av nettene. 

Anonymkode: f6cb9...e45

[AnonymBruker]

Det går an å fortsette som dere gjør (basert på svarene generelt her, får jeg ofte en følelse av at mange tenker det beste er å "følge barnets behov" som kanskje mest betyr å ikke ta kamper hvor barnet protesterer med mye gråt).

Men om det ikke fungerer for dere, er det også greit å lære barnet å sovne i egen seng. Dere er ikke dårlige foreldre av den grunn! Og ja - barnet kommer nok til å gråte mye. Men dere kommer til å være der og passe på at hen ikke er redd. Det er helt normalt med mye gråt når man skal endre noen rutiner. Noen her vil kanskje si at barnet ikke virker"klar". Men i noen tilfeller vil aldri barnet bli "klart", men trenger å bli ledet og hjulpet inn i nye rutiner, som foreldre jo skal gjøre. 

Mitt barn har grått mye når vi har endret på sovesituasjon. Fra å slutte å amme i søvn til å bysse (ca 9 mnd), fra å slutte å bysse til å ligge tett inntil i senga (ca 1,5 år, ÅÅ så mye gråt, men ryggen min tolererte ikke mer byssing), og til å sovne i egen seng mens jeg holdt i hånda og sang (ca 2 år), til å ikke lenger trenge kroppskontakt ved innsovning (ca 3 år år). En liten regresjon nå pga smokkeslutt, sykdom og ny seng, så jeg vet at det blir mye gråt igjen når hun skal sovne alene i senga de første dagene (med meg inn og ut av rommet). 

Alle overgangene ville noen kanskje sagt "hun er ikke klar for det" fordi hun gråt så mye. Hun var heller ikke "klar" for smokkeslutt ved 3,5 års alder, men måtte pga tennene. Heller ikke "klar" for bleieslutt, men det gikk nå helt fint etter en stund. 

Poenget mitt er at dere må guide henne gjennom alle overganger gjennom å være trygge og ikke føle dere som dårlige foreldre fordi barnet gråter. Om dere blir usikre, blir barnet mer usikker. Men om dere står stødig, er i nærheten for å trøste, og formidler ro, kan dere få til å gjøre de endringene som er riktig for familien. 

Barnet mitt har brukt mellom 2-7 dager på å venne seg til disse overgangene. Første dagen har alltid vært mest gråt!

Anonymkode: 082bb...2c6