Hvor mye om forholdet synes du det er greit at kjæresten din deler med vennene sine?

[AnonymBruker]

Jeg opplever noen ganger at noen av vennene til typen kan komme med en bemerkning eller synspunkt litt ut av det blå hvor jeg føler at kanskje har typen delt veldig private ting om oss. Ikke seksuelle ting, men mer andre problemstillinger. 
I et tilfelle var det ekstra ubehagelig fordi vennen hans liksom var litt pedantisk på noe han tydeligvis ikke vet alt om. Så jeg svarte veldig unnvikende til han.

Jeg har selvsagt tatt opp det her med kjæresten og han har som regel nektet for at han har sagt noe i det fleste tilfellene. Men han sa han hadde betrodd seg til vennen i det tilfellet jeg kom med tidligere i innlegget. Jeg tilga han det da jeg tenker han trengte et synspunkt. Han hadde ikke bedt vennen om å komme med en preken til meg, det sa han at han skulle ta med vennen slik at han ikke gjør det igjen. 

Det å kunne betro seg og se ting utenfra er jo viktig, men det burde være en balanse der. Hva tenker dere om hvor grensene burde gå her? Hvordan er det i ditt eget forhold?

Anonymkode: 2af44...85c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg opplever noen ganger at noen av vennene til typen kan komme med en bemerkning eller synspunkt litt ut av det blå hvor jeg føler at kanskje har typen delt veldig private ting om oss. Ikke seksuelle ting, men mer andre problemstillinger. 
I et tilfelle var det ekstra ubehagelig fordi vennen hans liksom var litt pedantisk på noe han tydeligvis ikke vet alt om. Så jeg svarte veldig unnvikende til han.

Jeg har selvsagt tatt opp det her med kjæresten og han har som regel nektet for at han har sagt noe i det fleste tilfellene. Men han sa han hadde betrodd seg til vennen i det tilfellet jeg kom med tidligere i innlegget. Jeg tilga han det da jeg tenker han trengte et synspunkt. Han hadde ikke bedt vennen om å komme med en preken til meg, det sa han at han skulle ta med vennen slik at han ikke gjør det igjen. 

Det å kunne betro seg og se ting utenfra er jo viktig, men det burde være en balanse der. Hva tenker dere om hvor grensene burde gå her? Hvordan er det i ditt eget forhold?

Anonymkode: 2af44...85c

Jeg forteller personlig alt til min beste vennine, er kvinne selv. Når jeg sier alt, mener jeg nesten absolutt alt.

sexliv, eventuelle problemstillinger og drama uansett hva det måtte gjelde og veldig intime detaljer. Men min beste vennine ville aldri vist noen tegn til å ha denne kunnskapen, og det ville ikke jeg heller motsatt. Da hun også forteller meg alt. 
Det kompisen har konfrontert deg meg, er sannsynligvis kun toppen av isberget. Vet ikke hvorfor han følte han kunne ta seg til rette til å konfrontere deg slik da, som selvsakt er upassende uten din partners velsignelse for dette. 
Tenker at hvis noe er så personlig at det er hemmelig nok til at jeg ikke kan fortelle min nermeste beste venn. Er jeg i forhold med feil person, som ikke kan være bra for min mentale helse. 

Anonymkode: 7fa23...24e

[AnonymBruker]

Jeg opplevde dette med eksen. Det var små kommentarer eller beskjeder fra vennene som gjorde at jeg firstod at de kun hadde hørt en brøkdel; og alltid kun hva enn jeg hadde gjort "feil". I alle tilfellene var mine "feil" en del av en reaksjon til respektløs oppførsel fra eksen, og løgner jeg ikke enda hadde avdukket helt.

Jeg var ekstremt naiv i lang tid, men etter det ble slutt fikk jeg høre mer nøyaktig de tingene han faktisk fortalte vennene. Han hadde klaget masse på meg og malt et skikkelig råttent bilde av meg. Når han da var utro, var disse vennene bare glad for at han traff andre for å kanskje "komme seg bort fra meg".

Gjennom terapi har jeg lært at dette rr en veldig, velfig vanlig fremgangsmåte for utro, og voldelige, partnere. De svartmaler den naive parten for å forsvarligjøre deres egen dårlig oppførsel som kanslje blir avdukket i vennegjengen. De gjør det også gradvis, slik at vennene fullstebdig tror på habs versjon, og aldri vil tro på den naive sin versjon, når vedkommende har fått nok og begynner å snakke om det. Forferdelig manipulativt

Anonymkode: c91b2...577

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg forteller personlig alt til min beste vennine, er kvinne selv. Når jeg sier alt, mener jeg nesten absolutt alt.

sexliv, eventuelle problemstillinger og drama uansett hva det måtte gjelde og veldig intime detaljer. Men min beste vennine ville aldri vist noen tegn til å ha denne kunnskapen, og det ville ikke jeg heller motsatt. Da hun også forteller meg alt. 
Det kompisen har konfrontert deg meg, er sannsynligvis kun toppen av isberget. Vet ikke hvorfor han følte han kunne ta seg til rette til å konfrontere deg slik da, som selvsakt er upassende uten din partners velsignelse for dette. 
Tenker at hvis noe er så personlig at det er hemmelig nok til at jeg ikke kan fortelle min nermeste beste venn. Er jeg i forhold med feil person, som ikke kan være bra for min mentale helse. 

Anonymkode: 7fa23...24e

Æsj.

Anonymkode: 8abdf...665

[Nymerïa]

Neste gang denne kompisen kommer med en sånn kommentar sier du "Hva? Nei, det har ikke skjedd. Hvorfor i all verden tror du det?" Da får du svar på om han har fått beskjed av kjæresten din om å holde dette for seg selv, han vil i så fall bli flau og si at han må ha misforstått. Eller så vil han insistere og eventuelt fra inn kjæresten din "Var det ikke det du sa?". 

Hvis det er det siste, så er du rett og slett en person som ikke har begreper om vanlige ting som diskresjon og du maå avgjøre om du kan leve med det eller skal gå videre. Er det det første så må du forklare han at folk lekker som ei sil og spørre han om hvordan dette hadde vært for han hvis rollene var snudd. Forhåpentligvis lærer han av det.

[Nuttery]

For min del så synes jeg det er helt i orden at han betror seg til sine nære venner. Han er generelt en fyr som ikke forteller så mye personlig, så jeg hadde heller tatt det positivt at han hadde delt om livets utfordringer og søkt råd blant sine venner.

Når det er sagt så har vi ingen store uenigheter eller problemer i forholdet, så det er ikke så mye «ille» han kunne fortalt dem. Det har kanskje litt å si.

[AnonymBruker]

Han gjør en god jobb med å få vennene hans til å mislike deg. 

Man skal selvfølgelig kunne betro og søke råd fra venner som har kapasitet til å forstå at forhold er kompliserte og at det man snakker om forblir mellom de og ikke skal farge ens syn eller oppførsel mot vennens partner.

Klaging er derimot noe helt annet. Å sitte og klage om kjæresten sin til vennene sine, er ikke greit. Da kan man heller ikke bli overrasket når vennene begynner å se deg i et negativt lys. Når man det punktet hvor man syter og klager over partneren, så bør man bare slå opp. 

Anonymkode: e5467...ecc